I Iran er angsten for hva en president Trump betyr stor, i Ukraina er den eksistensiell. For Iran dreier det seg om atomavtalen fra i fjor, som hevet de tyngende økonomiske sanksjonene mot landet, og som Trump har lovet å rive i filler. For Ukraina dreier det seg om Trumps flørtende forhold til Putins Russland, og frykt for at amerikansk støtte til å stå imot russisk press skal forsvinne. I Teheran og i Kiev skjelver de politiske klassene når de tenker på president Donald Trump.
Atomavtalen med Iran er den store utenrikspolitiske triumfen til president Barack Obama. Sammen med EU og Russland forhandlet USA fram en avtale med Iran som legger begrensninger for landets atomproduksjon. Avtalen begrenser graden av sentrifugering av uran, og åpner for inspeksjon av atomanleggene, for å hindre Iran i å utvikle kjernefysisk materiale som kan brukes i atomvåpen. Avtalen er formelt inngått med FNs sikkerhetsråd, og er dermed en avtale som USA ikke umiddelbart kan si opp på egen hånd.
Avtalen er en torn i øyet på mange republikanere i USA. Men Trump trumfet politikken også her, og i mars sa han at å rive i stykker atomavtalen med Iran var «prioritet nummer 1». I Israel har diskusjonen i fullt alvor gått om man skal bombe de iranske atomanleggene på egen hånd for å bli kvitt frykten for iranske atomvåpen en gang for alle. Den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu var en av få utenlandske ledere Trump møtte på sin vei til Det hvite hus. De to har allerede snakket sammen etter at valget var klart, og Netanyahu har en stående invitasjon til Det hvite hus, «ved første anledning». Der en kjemien i orden, i motsetning til hva den er mellom Obama og Netanyahu, som nærmest har utviklet et gjensidig hat-forhold.
Den iranske presidenten Hassan Rouhani var derfor raskt ute på iransk TV, umiddelbart etter at det var klart at Trump var blitt USAs nye president. Han ville forsikre seg om at atomavtalens status:
- Irans forståelse av atomavtalen var at det var en overenskomst som ikke var inngått med ett land, eller en regjering, men at den var støttet av en resolusjon i FNs sikkerhetsråd. Det er ingen mulighet for at den kan bli endret av en regjering alene, sa Rouhani. Trump har siden prøvd å klatre ned fra sin posisjon, og sagt at det kanskje ikke vil være så lett å rive i stykker en avtale støttet av en FN-resolusjon likevel. Han kan være inne på noe der.
I Kiev gikk mobiltelefonene varme blant de politiske elitene da det mandag morgen ble klart at Donald Trump blir USAs neste president. «Fortell meg at jeg sover, og at dette er et fryktelig mareritt», skrev Daria Kaleniuk på Facebook, da hun skjønte av Trump var valgt. Hun er leder av den ukrainske NGO-en Aksjonssenter mot korrupsjon.
For Ukraina er USA den fremste politiske allierte for å forsvare seg mot et sikkerhetspolitisk utfordrende Russland. Frykten er at Vesten skal stanse de økonomiske sanksjonene mot Russland på grunn av annekteringen av Krim, og støtten til krigen i Øst-Ukraina. Eller enda verre, anerkjenne annekteringen, og glemme krigen. Ukraina frykter at uten amerikansk og vestlig press mot Russland kan president Vladimir Putin gjøre hva han vil i Ukraina.
Trumps forhold til Putin er et tema etter en rekke forunderlige hendelser under den amerikanske valgkampen. Den alvorligste sett fra Kiev var da Trump under det republikanske konventet i sommer strøk kritikk av Russland fra Det republikanske partiets program.
Den nye amerikanske presidentens forhold til Putin aner man i Kiev i også en annen tildragelse i høst. Under FNs generalforsamling i september i New York ba den ukrainske presidenten Petro Porosjenko om et møte med Trump, som jo bor bare noen steinkast fra FN-bygningen. Trump tok seg ikke engang bryet med å besvare Porosjenkos henvendelse. Var det Putin som allerede kastet skygger over forholdet?
Donald Trump har etterlatt seg mange spørsmål etter en på alle måter rasende valgkamp. Overalt venter man på svar, ikke minst i Teheran og Kiev.