Før revolusjonen startet i Syria, våren 2011, levde Karam al-Masri, ifølge seg sjøl, et enkelt liv. Han var 19 år, enebarn og studerte juss ved Aleppo-universitetet. Han bodde sammen med foreldrene sine, forteller han til AFPs Beirut-kollega. Så startet demonstrasjonene mot Bashar al-Assad og hans regime over hele landet. al-Masri ble arrestert av regimets etterretningstjeneste.
- Det var forferdelig, men jeg ble løslatt etter et amnesti samme år. I starten var opprøret var det fredelige demonstrasjoner og ingen bombing. Det var ikke noe å være redd for, annet enn fengsling og snikskyttere i gatene, forteller han. Hans sterke historie er nå publisert på AFPs korrespondentblogg.
Konstant på flukt
For som resten av Syrias innbyggere, er al-Masris forferdelige opplevelser de siste fem årene nesten umulig å forestille seg for folk utenfor den syriske krigssonen.
- Siden starten av bombingen av Aleppo har livet mitt handlet om å holde meg i live. Det er som å leve i en jungel, og hvor jeg gjør alt for å overleve. Når flyene kommer, forsøker jeg å komme meg til en tryggere bygning. Når det skytes, går jeg til etasjer lenger nede. Jeg er på konstant flukt, forteller al-Masri.
25-åringen vokste opp i det som var Syrias største by, Aleppo. Før krigen var Aleppo en myldrende handelsby og Syrias viktigste økonomiske sentrum. Men i 2012 ble byen delt, da opprørsgrupper tok kontroll over den østlige delen av byen. Her bor et sted mellom 200 000 og 275 000 mennesker, mens det i det regimekontrollerte vest i dag bor 1,5 millioner mennesker.
Kidnappet av IS
I november 2013 ble al-Masri kidnappet av terrorgruppa IS, sammen med to venner, en ambulansesjÃ¥før og en fotograf. Først seks mÃ¥neder etter ble al-Masri og fotografvennen løslatt. AmbulansesjÃ¥føren ble holdt igjen – og halshugget. Det groteske drapet ble filmet og vist: «Se pÃ¥ vennen din. Det er hva som vil skje deg», var IS’ beskjed til al-Masri og vennen.
Mens al-Masri og vennene var i IS-fangenskap, ble foreldrene hans drept da en bombe traff huset til familien.
- Jeg fikk først vite det etter løslatelsen. Det jeg savner mest, er familien min. Min mor og min far. Spesielt henne. Jeg tenker på henne hver dag og ser henne i mine drømmer. (..) Nå bor jeg alene, og jeg har ingen. De fleste vennene mine er borte, enten døde eller i eksil, forteller han i korrespondentbloggen, som har tittelen «Å dekke Syria gjennom sult og frykt».
Enorme ødeleggelser
Al-Masri valgte å bli fotograf fordi han ønsker å dokumentere og vise verden hva som skjer i Syria. Så objektivt som mulig, ifølge ham sjøl. Dagbladet har de siste årene publisert en rekke av al-Masris bilder.
De blir voldsommere og voldsommere. Den siste uka sa han følgende til AFP-kollegene:
- Hvor kan jeg gå? Ingen steder. Vi venter på døden. Det er første gang jeg ser så mye ødeleggelser. Hva som skjer nå (den siste uka, journ.anm), er like voldsomt som bombingen vi har opplevd i løpet av de tre siste årene, forteller al-Masri til kollega Rana Moussaoui, som befinner seg i Beirut, og som er den som skrev korrespondent-brevet.
Kampen om Aleppo i gang
I helga fortalte Jan Egeland at russerne og det syriske Assad-regimet nÃ¥ fører samme taktikk i Øst-Aleppo, som de førte i Daraya og Homs: Langvarig beleiring og bombing av opprørskontrollerte omrÃ¥der – med det formÃ¥l at innbyggerne sulter og lider sÃ¥ voldsomt, at opprørerne til sist ikke ser annen løsning enn Ã¥ bli evakuert.
- Samarbeidet og tilliten mellom russerne og amerikanerne brøt sammen, og da gikk den syrisk-russiske siden i gang med det de mener kan bli sluttoppgjøret om kontrollen av Aleppo. Der er de tydelig villige til å bruke ethvert middel, sa Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen og spesialrådgiver til FNs sjefmegler for Syria til Dagbladet i helga.
Siden fredag har minst 185 personer blitt drept og langt flere lemlestet for livet.
- Bombingen i helga var verre enn noensinne, og folk ligger såret på gulvene på de sju provisoriske sykehusene. De under 35 legene gjør hva de kan, men er overarbeidet, sier Elizabeth Hoff, WHO-sjef i Syria, på telefon fra Aleppo til Dagbladet.