(Dagbladet): Henrik Christiansen er ambassadør for årets utgave av Klubben i mitt hjerte, en årlig kampanje i regi av Norges idrettsforbund, Nordea, Dagbladet og P4.
Hver dag deles det ut dagpremier på 10 000 kroner. I tillegg er det en hovedpremie på 100 000 kroner til det idrettslaget som klarer å senke flest stemmer i løpet av perioden.
- Skjetten Svømmeklubb er klubben i mitt hjerte. Utenom en liten periode i Lørenskog er det Skjetten jeg har vært i. Det er den klubben som alltid har vært «hjemme» for meg. Når jeg kommer inn i Skjettenhallen, så er det litt som å komme hjem. Det er der jeg har gjort stort sett alt arbeidet som har tatt meg dit jeg er i dag, sier Christiansen til Dagbladet.
- Når jeg har vært i utlandet og kommer hjem til Skjettenhallen, kommer de andre klubbsvømmerne bort og sier at de har savnet meg og sånn. Det er koselig, sier Christiansen.
Blant de dårligste
Christiansen prøvde også fotball, teater og breakdancing som liten, men fant ut at svømming var hans greie. Selv om han ifølge seg selv var «blant de dårligste i svømming som 12-åring i 2008». Fotball synes han var «kjedelig, i tillegg gikk det dritdårlig». Teater holdt han på med til han var 14, mens breakdancing-karrieren kun varte i ett år.
- Hva var målet ditt da du begynte med svømming?
- Jeg var seks år, så det husker jeg ikke så mye av. Det er ingen 6-åringer som begynner på en idrett og sier «jeg vil ta OL-gull». Eller, det var aldri sånn for meg, hvert fall, sier Christiansen.
Tidenes yngste
Men tidligere i år hadde han muligheten til å ta OL-gull i Rio. Christiansen røk ut i 200- og 400-meteren, men ble tidenes yngste norske svømmer i en OL-finale da han kvalifiserte seg for 1500-meteren.
- Jeg fikk ødelagt opplevelsen litt siden jeg lå med 40 grader i feber rett før. Men det gikk ikke helt som jeg hadde håpet, så jeg sitter igjen med en bitter ettersmak etter OL, forteller Christiansen.
- Så du var ikke fornøyd med å komme til OL-finale som 20-åring?
- Nei… Det er ikke nødvendigvis finalen som har så mye å si, men det å sette personlig rekord. Jeg hater å svømme dårlig. Det føles så unødvendig. Etter OL-finalen hatet jeg alt. Jeg ville bare hjem. Det må være lov å være misfornøyd med en OL-finale også, sier Christiansen.
- Har du sett løpet etterpå?
- Ja, jeg har det. Heldigvis filmer de meg ikke så mye. Vinneren Gregorio Paltrinieri fra Italia stakk jo av fra oss andre i starten, så de filmer nesten bare han. Det var like greit, smiler Skjetten-gutten.
Lite russetid
Ved siden av å drive med svømming får han ikke tid til å drive med så mye annet. Han har begynt å lese litt bilteori, og skulle egentlig hatt kjøretime da Dagbladet møtte han.
I fjor var han russ, men russetiden tilbrakte han et annet sted enn på Tryvann, Stavanger og i Lillehammer slik andre jevnaldrende russ gjør.
- Jeg var faktisk på høydeleir i Spania fra 24. april til 16. mai i fjor. Så det ble ikke så mye russetid. Jeg var på et russetreff 16. mai, men var hjemme cirka klokken tolv. Men det er ikke sånn at jeg angrer på at jeg har fokusert på idrett. Når jeg sitter her, og har vært med i OL ett år etter videregående, så er det kulere enn russetiden, mener Christiansen.
Trives med oppmerksomhet
Med fremgangen han har hatt de siste årene har han også fått mer og mer oppmerksomhet fra media. Det trives han med.
- Mye av det er gøy. Jeg får være med på mye diverse. For eksempel sammen med Nicolay Ramm fra NRK. Jeg har jo drevet med teater, og liker å være med på sånne ting. Men det kan også bli litt mye. Før OL måtte jeg takke nei til Senkveld, blant annet, forteller svømmeren.
Nå ser Christiansen frem mot neste mål: kortbane-VM i Canada, som begynner 7. desember.
- Målet mitt er alltid å sette personlig rekord. I mesterskap skal det være formtopp, sier Christiansen.