RIO (Dagbladet): Han er altså 49 år gammel – men Runar har aldri vært i bedre form. I London tok han en bronsemedalje og under VM i fjor forbedret han egen personlig rekord til 50 meter.
- Det må være målet i år også. Ser at det er veldig kort opp til tredjeplass på rankingen (rundt 53 meter). Jeg er optimist, sier han til Dagbladet og bryter ut i en latter det er umulig å ikke bli smittet av.
Mistet beinet
Den positive holdningen varmer minst like mye som Rio-sola som steiker. Rett utenfor deltakerlandsbyen, forteller Steinstad om øyeblikket som forandret alt.
Øyeblikket som gjør han så positiv.
Runar fikk kreft i skjelettet da han var 14 år gammel. Den tragiske beskjeden var selvfølgelig vond å takle. Moren fikk ifølge Aftenposten beskjed om at det var liten sannsynlighet for at han skulle overleve. Det endte med at han måtte amputere det ene beinet.
Spydkasteren ble spart for å vite hvor alvorlig det var, men han husker godt hvilke følelser som gikk gjennom kroppen:
- Det kan jeg fortelle, men jeg vet ikke om jeg gidder nå. Det er bedre å fokusere på der jeg er nå.
- Men det var ikke greit, legger han raskt til.
- Kan du beskrive veien du har hatt fra det skjedde til i dag da? Har det vært noen milepæler?
- Det jeg husker best er den dagen jeg ble dratt med i øreflippen og fikk et spark bak for å bli med på et løpeseminar med noen amerikanere. De viste hvrdan det var å løpe med protese. Det var vendepunktet. Derfra har jeg aldri sett meg tilbake, det har bare vært framover.
- Da var jeg 29. Det gikk femten år før man kom seg opp av sofaen. De femten årene var greie de altså, men …
- Nei, det gidder vi ikke snakk om.
For nå handler alt om det positive
- Protesen har gitt meg muligheter. Det skal man ikke glemme. Man tenker det er mange dører som lukkes, men det er mange som åpnes også. Så må man se etter de da, og ikke gå etter de som er lukket igjen. Jeg tenker: “Er jeg handikappet bare fordi jeg mangler en fot? La meg nå prøve ut og se da. Så ser man at ting fungerer hvis man vil nok. Det er det nok flere som hadde hatt godt av og kjent litt på. Ikke sette seg ned fordi man har en skavank eller vond vilje.
I kjempeform
Tilbake til nåtiden.
Spydkasteren har lagt ned et vanvittig arbeid for å være i form denne uka:
- Helt super oppladning. Jeg har vært med i gamet lenge, vi trente sykt bra i hele år. For oss handler det om formtopper. Vi hadde en i juni (em), og har laget en igjen nå. De siste seks ukene før et mesterskap er låst, da har vi ett opplegg som vi vet fungerer og gir en formtopp, sier Runar. Det er tydelig at 49-åringen har troa, og han snakker varmt om godfølelsen han har.
- Det er bare å cruise inn nå. Nå skal kroppen få hvile.
- Hvordan påvirker egentlig alderen deg?
- Det er tøft. Det finnes idretter som er mer behagelig enn spydkast.Det slår veldig. Mye av treningen handler om å tåle juling. Jeg kjenner at kroppen begynner å si ifra. Men jeg har aldri vært bedre enn nå, så det er et paradoks. Det kommer til et punkt der nok er nok.
- Hva sier familie, kona og barn til at du fortsatt er så aktiv?
- De liker det fortsatt. Vi prøver å ha et familieliv rundt dette. Det blir sommerferie der det er stevner. Vi får se hva som skjer etter Rio. Kanskje det blir en gåtur i fjellet neste sommer? Vi er et team, hvis det ikke fungerer må man finne noe annet å gjøre.