Cristiano Ronaldo takker nei til å forlate Real Madrid til fordel for spill i Kina.
Ifølge hans agent Jorge Mendes ble portugiseren tilbudt 100 millioner euro i året for å gå til kinesisk fotball, mens Real Madrid skal ha blitt tilbudt 300 millioner euro for overgangen.
- Penger er ikke alt. Real Madrid er hans liv. Cristiano trives i Real Madrid og det er umulig for han å gå til Kina, sa Mendes til Sky Italia.
Den siste tiden har flere toppspillere valgt å gå til kinesisk fotball hvor de tjener store summer som de færreste andre klubber i verden kan måle seg med.
Nylig skrev Carlos Tevez under for Shanghai Shenhua, mens tidligere Chelsea-spiller Oscar gikk til Shanghai SIPG.
- Det kinesiske markedet er et nytt marked. De kan kjøpe mange spillere, men igjen, det er umulig å få tak i Cristiano, sa Mendes.
Mats Zuccarello bidro med en assist da New York Rangers vant 6-3 på bortebane mot Arizona Coyotes.
Rangers holdt ledelsen nesten hele kampen og med to mål med ti sekunders mellomrom i kampens siste spilleminutt av henholdsvis J.T. Miller og Matt Puempel var seieren sikret.
Zuccarello var på isen i nesten 20 minutter og prøvde seg på tre skudd på mål, hvorav ett gikk i tverrliggeren.
Matt Puempel ble kveldens store spiller for Rangers og scoret til sammen tre mål, ett av dem i første periode og to i siste periode. For øvrig scoret Nick Holden, Chris Kreider og J.T. Miller for bortelaget fra New York. Mats Zuccarello bidro med en assist da Kreider satte inn satte inn sitt mål i begynnelsen av første omgang.
Christian Dvorak, Anthony Duclair og Tobias Rieder sto for Coyotes scoringer.
I media er det for tiden mye fokus på asylpolitikk, integrering og flyktningstrømmer. Dette er store temaer som kan gjøre de fleste av oss litt svimle. Kritikken hagler og frontene er steile. Så hva kan du gjøre, du som er lei av de hatske ordene og at mennesker blir stemplet som en byrde for samfunnet? Du som mangler tid eller overskudd til å bli med i en frivillig organisasjon eller engasjere deg i samfunnsdebatten? Det er egentlig veldig enkelt.
Oslo Røde Kors er den største frivillige aktøren innenfor integreringsfeltet i hovedstaden. Hver dag står våre frivillige på for sine medmennesker. Vi møter ingeniøren på asylmottak som vil bli bedre i norsk, den unge gutten som skal starte et nytt liv alene i et ukjent land og foreldrene som så inderlig ønsker et godt liv for de små barna sine. Og mange andre.
Det alle har til felles er behovet for å møte et annet menneske og bli sett som et helt individ. Og det er her også du kan gjøre en forskjell. Et varmere samfunn begynner nemlig med små skritt, tatt av deg og meg.
1. Ta en titt rundt deg: De som har flyktet til Norge og fått innvilbget opphold skal alle bosettes i kommuner. Det betyr at mange av oss får nye naboer. Du vet det nok, om noen har flyttet til bygda eller inn i blokken. Kanskje har du tenkt at noen andre sikkert tar kontakt. Eller at de får nok oppfølging fra kommunen. Tenk igjen. Døgnet har mange timer som skal fylles. Og det offentlige tilbudet er nettopp det – offentlig. Alle som noen gang har følt seg ensom eller hatt andre problemer vet at det offentlige ikke kan erstatte et medmenneske.
I våre aktiviteter får vi veldig ofte tilbakemeldinger på hvor positivt det er for eksempelvis flyktninger å møte våre frivillige. De frivillige gjør en innsats fordi de har lyst, de tjener ikke noe på det og de kan møte flyktningen med et mer likeverdig utgangspunkt enn det ansatte i det offentlige kan gjøre. Det er nettopp dette som gjør det veldig betydningsfullt om også du tar initiativ.
2. Smil og si «hei!»: Et gjennomgående tema i våre integreringsaktiviteter er språk. Vi møter mange mennesker som, til tross for kanskje hundrevis av timer med norskundervisning, ikke kan kommunisere godt på norsk. Og det handler som regel om én ting – mangel på praktisering. For å lære et nytt språk må man ha noen å snakke det med.
Når man snakker med andre, lærer man samtidig sosiale koder, som også er viktig for å bli en del av samfunnet. Så smil og si «hei!». Kanskje gjør akkurat det smilet at den du smiler til får en litt bedre dag.
3. Invitere på en kopp kaffe: Om du har litt ekstra kapasitet er det mye du kan gjøre for at de flyktningene du møter skal få det bedre. Har dere barn i samme klasse kan du spørre om de vil bli med på foreldremøte. Eller kanskje barnet vil bli med på fotballaget eller i korpset? Det er ofte slik at barna raskere kommer inn i, og forstår, et nytt samfunn enn det foreldrene klarer. Kanskje du kan være den personen som hjelper foreldrene til å henge med i alt det nye.
Etter å ha smilt og sagt hei noen ganger blir det også enklere å snakke litt sammen, uavhengig av om det er barn involvert. Og når man først har hatt en liten samtale, kan veien til en kopp kaffe eller te være kort.
Hva er det som stopper deg?
Det er ikke alltid så enkelt for oss nordmenn å begynne å prate med folk vi ikke kjenner. Kanskje er vi redde for å bli avvist. Eller for å bli for involvert. Men er det egentlig så farlig?
En avvisning vil de fleste takle. Om du er redd for å bli for involvert kan du sette noen grenser for deg selv i forkant.
Frykten for at man mangler et felles språk kan være en annen barriere mot å ta kontakt. Men mange av de flyktningene som blir bosatt i dag snakker engelsk, eller har begynt å lære seg norsk. Selv med språkutfordringer er det utrolig hva man kan kommunisere.
De som er frivillige flyktningguider forteller at det viktigste er å skape felles opplevelser og tåle at man ikke alltid forstår hverandre. Et menneskemøte kan være ekstra betydningsfylt for noen som ikke forstår språket. Og det er fascinerende hvor raskt man kan lære seg nye ord, når man har noen å snakke med.
En tredje barriere kan være at det kan sitte ekstra langt inne å ta kontakt med en enslig mann, som mange av de nybosatte flyktningene er. Disse har ikke noe mindre behov for kontakt med andre enn det familier og enslige kvinner har. Tvert imot kan det være vanskeligere for en enslig mann å bli en del av det norske samfunnet, blant annet fordi det er mangel på inkluderende møteplasser for menn. Det blir gjerne stilt spørsmål ved alle de unge mennene som har kommet hit alene. Men kanskje har din nye nabo flyktet fra tvangsrekruttering til en hær eller opprørsgruppe. Kanskje har han nå et massivt press på seg for å få resten av familien til Norge. Eller kanskje har han en helt annen, legitim grunn for å ha kommet hit. Uansett vil han nok sette stor pris på å bli kjent med nye mennesker.
Flere av de frivillige i våre integreringsaktiviteter sier at de gjennom å bli kjent med asylsøkere og flyktninger har fått en helt ny innsikt. De har fått et lite innblikk i hvordan det er å måtte forlate alt det kjente og kjære, for så å starte et nytt liv i en ukjent verden.
Vi kan naturligvis aldri helt forstå eller ta innover oss hvordan det er. Men kanskje kan et bekjentskap med et menneske som har vært på flukt minne oss på at bak de store tallene skjuler det seg enkeltindivider som alle har sin historie. Og at vi, til tross for våre ulike erfaringer, til sjuende og sist kanskje ikke er så forskjellige likevel.
Alt det som står over her visste du nok allerede.
Men innimellom trenger vi kanskje en dytt for å faktisk gjøre det som vi vet vi burde gjøre, spesielt hvis det føles litt ubehagelig å ta det første skrittet.
CD:Losen Records, drevet av veterandistributør Odd Gjelsnes, har vokst seg til å bli en av de viktigste kanalene for nyere norsk jazz. Egenproduksjoner kommer på løpende bånd fra et selskap som drives av bransjekunnskap, sikker teft og stor entusiasme. To betydelige norske utgivelser markerer overgangen til det nye året.
STERK PIANIST: Dag Arnesen har en serie flotte soloalbum bak seg. På sitt nye album dyrker han det krevende trioformatet med stor briljans. Foto: Leif Stang/Dagbladet Vis mer
For kort tid siden kom Knut Riisnæs’ album «2nd Thoughts», en milepæl i karrieren til denne sentrale norske saksofonisten. Riisnæs har vært sentral helt siden 1960-tallet og ble fra starten ofte sammenlignet med John Coltrane. Hans tenorsax-spill på den nye plata har både kraft, poesi og medrivende rytmikk.
Riisnæs opererer i en bopinfluert, melodiøs stil, sammen med sterke musikere som Anders Aarum på piano, Jens Fossum på bass og Tom Olstad på trommer. Soloene kveiler seg kjælent rundt temaene. Et meget vakkert og stilsikkert album, som blant annet inkluderer «Liten vals» av bergenseren Dag Arnesen.
6. januar sender Losen ut «Pentagon Tapes» med Dag Arnesen Trio, en ny, rødglødende triumf for den sterke pianisten. Sammen med Ole Marius Sandberg på bass og Ivar Thormodsæter på trommer rendyrker Arnesen det klangfulle, lyriske trioformatet som få andre, enten han spiller «Love Me Tender» eller «Lille måltrost». Musikken veksler fra det eksplosive til det finstemt poetiske. En fyrverkeri-åpning på musikkåret. Godt nytt år!
Sterkt album med veteranen Knut Riisnæs. Vis mer
Dag Arnesens nye album kommer 6. januar. Vis mer
2016 har vært et oppvåkningsår for norske ledere i forhold til EU. Brexit og Trump har skapt mørke skyer over handelspolitikken, og nå håper mange at EU skal redde oss fra proteksjonismen.
For 20 år siden var det også en EU-optimisme, men da var det medlemskap det gjaldt; nå er det en ny generasjon ledere som tenker praktisk samarbeid. De synes ikke det er så viktig om Norge er med i EU, bare vi har et ryddig og godt forhold til unionen.
Den utgående ledergenerasjonen satset alt på medlemskap. Gjennom EØS-avtalen ble Norge integrert i EUs indre marked, og høsten 1994 skulle Norge ta skrittet fra skapmedlem til fullt medlem av EU. I noen måneder etter at forhandlingene med EU var over og fram til folkeavstemningen 28. november, var Norge prøvemedlem av EU. Men brått var EU-eventyret over, da 52,2 prosent stemte nei til medlemskap.
«Noxit» var et faktum, den norske EU-drømmen var knust. Medlemslandet Norge ble utenforlandet, en lobbyaktør på utsiden av beslutningene i EU.
Etter dette falt EU-interessen som en sten. Vi fikk regjeringer som så på EU som et tabu. Det begynte med Kjell Magne Bondeviks første regjering i 1997, med nei-dronning Anne Enger Lahnstein som stedfortredende statsminister.
Siden da har Senterpartiet holdt fast i EU-bremsen. Den rødgrønne regjeringen utstyrte seg med en selvmordsparagraf; ble EU-medlemskap aktuelt, skulle regjeringen takke for seg. EU ble et politisk fyord. Man stolte på at EØS-avtalen og byråkratene tok vare på de norske interessene i EU. Slik pågikk likegyldigheten i to tiår.
Men så, i løpet av de siste årene har interessen for EU tatt seg opp i takt med et generasjonsskifte blant norske ledere.
Generasjonen som opplevde euforien og skuffelsen ved nei-et i 1994 er skiftet ut med 30–40 åringer som ikke har et svart/hvitt-syn på EU. De nye lederne har ikke EU-angsten fra -94 i bagasjen. De er vokst opp i et europeisert Norge og har en praktisk tilnærming til Brussel. De ser at EU-samarbeidet påvirker Norge og vil være til stede. Dette er «ERASMUS-generasjonen» – den første som har hatt et år eller to i utlandet som selvfølgelige innslag i sine utdanninger.
Også det politiske Norge har våknet. Statsråder valfarter til Brussel, det siste året har det vært over 60 møter på toppnivå mellom Norge og EU. I en næringslivsundersøkelse tidligere i år svarer 70 prosent at EUs regelverk påvirker norske bedrifter. Men bare 30 prosent synes at norske myndigheter ivaretar deres interesser i EU.
Derfor må de selv til Brussel og ordne opp. 85 prosent av norsk eksport går til det europeiske markedet, som med sine 500 millioner innbyggere er helt avgjørende for hvordan det går i Norge. De har sovet lenge nok i EU-timen.
Noxit satte Norge på EUs venterom. Paradoksalt nok har Brexit skapt ny dynamikk på venterommet. Døra er på gløtt for Storbritannia.
Gunnar Mathisen er partner i Geelmuyden Kiese og har 25 års fartstid fra departementene.
Korrupsjonstiltalte Eirik Jensen mistenker politiet for å ha «kjøpslått» med den medtiltalte hasjbaronen Gjermund Cappelen for å få ham til å lyve om han. Morsomt, sier Cappelens forsvarer.
