bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Et russisk fly skal ha styrtet i Svartehavet. Flyet forsvant fra radaren få minutter etter avgang i Sotsji i natt, melder det russiske nyhetsbyrået Tass.

Regionale myndigheter bekrefter overfor Tass at et fly er forsvunnet, og en kilde i den russiske regjeringen melder at det savnede flyet er av typen Tu-154.

Like før klokka 08.30 bekrefter det russiske forsvarsdepartementet at en person er funnet omkommet etter flyulykken. Forsvarsdepartementet opplyste tidligere søndag morgen at flyet har styrtet i Svartehavet. Det skal også være funnet vrakrester omtrent 1,5 kilometer unna flyplassen hvor flyet lettet.

- Kroppen til en person som omkom i flykrasjet ble funnet seks kilometer utenfor kysten av Sotsji, og ble tatt om bord i et redningsskip, sier departementstalsmann Igor Konasjenkov til russiske nyhetsbyråer, ifølge NTB. Det er så langt ikke meldt om overlevende.

Flyet tilhører det russiske forsvarsdepartementet, og var på vei til Latakia i Syria.

Vrakrester

Nyhetsbyrået Interfax forteller videre at flyet forsvant fra radaren omtrent 20 minutter etter avgang klokken 01.20 norsk tid.

Årsaken til styrten er foreløpig uklar, men de tidligste spekulasjonene er rettet inn mot teknisk svikt.

- Rester av Tu-154-flyet til det russiske forsvarsdepartementet ble funnet på 50 til 70 meters dybde, rundt 1,5 kilometer utenfor Svartehavskysten til byen Sotsji, sier det russiske forsvarsdepartementet ifølge NTB.

Det ble først meldt at flyet hadde 91 personer om bord, men dette tallet er senere oppjustert til 92 av det russiske forsvarsdepartementet, ifølge Russia Today.

Utelukker terror

Regjeringstalsmann Dimitrij Peskov sier at president Vladimir Putin blir løpende oppdatert om situasjonen.

- Det er for tidlig å si noe. Presidenten avventer til situasjonen er mer oversiktlig, sier han.

Sjef for forsvarskomiteen i det russiske parlamentet, Viktor Oserov, utelukker terror siden flyet ble operert av forsvaret. Han sier til nyhetsbyrået RIA Novosti at de trolige årsakene til ulykken var problemer med flyet eller menneskelige feil, ifølge AP.

Fly med dårlig rykte

Ifølge Tass er det primært musikere fra det verdenskjente Alexandrov-ensemblet, som er koret til Russlands væpnede styrker, og ni journalister om bord på flyet.

En passasjerliste er utgitt av russiske myndigheter, og blant dem som var om bord var dirigent Valery Khalilov og Elizaveta «dokor Liza» Glinka, leder av hjelpeorganisasjonen Spravedlivaja Pomostji, ifølge NTB.

Koret ble grunnlagt i 1928, og fikk sitt navn etter dets første dirigent – Alexander Alexandrov – som ogsÃ¥ er kjent for Ã¥ ha skrevet melodien til Sovietunionens nasjonalsang.

Flyet var på vei til en russisk militærbase i Latakia-provinsen i Syria, ifølge nyhetsbyrået AP.

Flytypen det skal være snakk om her, Tu-154, er den samme som styrtet i Smolensk, vest i Russland, i 2010. Da omkom 96 mennesker, deriblant den polske presidenten Lech Kaczynski.

I oktober 2001 ble et fly av samme typen Рp̴ vei fra Tel Aviv til Novosibirsk i Russland Рskutt ned over Svartehavet. Alle 78 om bord mistet livet.

Flyet er produsert av det sovjetiske – og senere russiske – selskapet Tupolev siden 1968.

Dagbladet følger saken.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Vesna Vulovic kom i Guinness rekordbok da hun overlevde et fall på 10 000 meter i 1972.

Julaften melder serbiske at Vulovic nå er gått bort. Hun ble funnet død i sin leilighet i Beograd av venner, skriver The Guardian, som ikke oppgir noen dødsårsak.

Det var under en flyvning fra Stockholm til Zagreb at en eksplosjon ombord på Yugoslav Airlines DC 9-fly medførte at flyet styrtet fra 10 kilometers høyde over gamle Tsjekkoslovakia. 23 passasjerer og mannskapet på fem ble drept. Kun én overlevde.

Mirakuløst nok ble flyvertinnen Vesna Vulovic funnet i live og hun ble følgelig et kjent ansikt i hjemlandet.

Å overleve et slikt fall skal selvsagt være umulig, og Vulovic lå atpåtil innesperret i flyets hale mens det stupte fra luften. Da flyet nærmet seg bakken skal grantrær og snø ha dempet fallet såpass at Vulovic overlevde der hun lå innepakket i halepartiet.

Vulovic ble reddet av en skogsarbeider som raskt kom til stedet, og lÃ¥ hele 16 mÃ¥neder pÃ¥ sykehus før hun ble skrevet ut. Hun var først lam fra livet og ned, men ble etterhvert kvitt mesteparten av de fysiske plagene etter flystyrten og vendte til og med tilbake til jobben – riktignok pÃ¥ flyselskapets hovedkontor, ikke som flyvertinne.

Hun brukte aktivt berømmelsen fra flystyrten til å fremme sin politiske agenda, og var en høylytt motstander av Slobodan Milosevic.

En kroatisk opprørsgruppe fikk skylden for eksplosjonen, og det ble antatt at en bombe ble smuglet ombord på flyet under en mellomlanding i København, skriver The Guardian.

I 2009 kom derimot en teori pÃ¥ banen som sÃ¥r tvil om Vulovic’ plass i rekordbøkene. To undersøkende journalister i Praha hevdet at det var myndighetene i Tsjekkoslovakia som hadde skutt ned flyet Vulovic jobbet pÃ¥. Dette ville i sÃ¥ fall ha medført at flyet styrtet pÃ¥ en mye lavere høyde enn først antatt, ble det hevdet.

Vulovic husket selv ingenting fra flystyrten eller tiden like etterpå. Hun ble 66 år gammel.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Vesna Vulovic kom i Guinness rekordbok da hun overlevde et fall på 10 000 meter i 1972.

Julaften melder serbiske at Vulovic nå er gått bort. Hun ble funnet død i sin leilighet i Beograd av venner, skriver The Guardian, som ikke oppgir noen dødsårsak.

Det var under en flyvning fra Stockholm til Zagreb at en eksplosjon ombord på Yugoslav Airlines DC 9-fly medførte at flyet styrtet fra 10 kilometers høyde over gamle Tsjekkoslovakia. 23 passasjerer og mannskapet på fem ble drept. Kun én overlevde.

Mirakuløst nok ble flyvertinnen Vesna Vulovic funnet i live og hun ble følgelig et kjent ansikt i hjemlandet.

Å overleve et slikt fall skal selvsagt være umulig, og Vulovic lå atpåtil innesperret i flyets hale mens det stupte fra luften. Da flyet nærmet seg bakken skal grantrær og snø ha dempet fallet såpass at Vulovic overlevde der hun lå innepakket i halepartiet.

Vulovic ble reddet av en skogsarbeider som raskt kom til stedet, og lÃ¥ hele 16 mÃ¥neder pÃ¥ sykehus før hun ble skrevet ut. Hun var først lam fra livet og ned, men ble etterhvert kvitt mesteparten av de fysiske plagene etter flystyrten og vendte til og med tilbake til jobben – riktignok pÃ¥ flyselskapets hovedkontor, ikke som flyvertinne.

Hun brukte aktivt berømmelsen fra flystyrten til å fremme sin politiske agenda, og var en høylytt motstander av Slobodan Milosevic.

En kroatisk opprørsgruppe fikk skylden for eksplosjonen, og det ble antatt at en bombe ble smuglet ombord på flyet under en mellomlanding i København, skriver The Guardian.

I 2009 kom derimot en teori pÃ¥ banen som sÃ¥r tvil om Vulovic’ plass i rekordbøkene. To undersøkende journalister i Praha hevdet at det var myndighetene i Tsjekkoslovakia som hadde skutt ned flyet Vulovic jobbet pÃ¥. Dette ville i sÃ¥ fall ha medført at flyet styrtet pÃ¥ en mye lavere høyde enn først antatt, ble det hevdet.

Vulovic husket selv ingenting fra flystyrten eller tiden like etterpå. Hun ble 66 år gammel.

fra norsk tipping

(Dagbladet): USAs påtroppende president Donald Trump lover julaften å legge ned sin veldedige stiftelse.

Trump oppgir ikke når dette skal skje, men sier hans advokater nå er igang med arbeidet.

The Donald J. Trump Foundation er under etterforskning grunnet mistanke om ulovlig pengeinnsamling, og har flere ganger vært under krass kritikk. Selv sier Trump at han legger ned stiftelsen fordi han ikke ønsker noen interesserkonflikter så lenge han innehar Det hvite hus.

- Gjort mye godt arbeid

Trump er også i ferd med å overføre store deler av sine forretningssysler til sine barn av nettopp samme grunn.

- Stiftelsen har gjort mye godt arbeid over årene og bidratt med millioner av dollar til utallige verdige grupper, inkludert støtte til krigsveteraner, politi og barn, sier Trump i en uttalelse ifølge The Washington Post.

Det var en rekke avsløringer i nevnte avis som rettet søkelyset mot The Donald J. Trump Foundation. Blant annet ble det hevdet at Trump brukte 2,1 millioner kroner fra stiftelsen til å dekke utgifter i forbindelse med søksmål knyttet til hans kommersielle drift. Ved minst to anledninger skal Trump ha brukt stiftelsens midler til å dekke forlik Trumps selskaper har inngått.

Maleribråk

Det ble også hevdet at Trump kjøpte et to meter høyt maleri av seg selv med pengene til sin veldedige organisasjon. Prislappen var på snaue 164 000 norske kroner. The Washington Post avdekket også at mesteparten av pengene i stiftelsen ikke kommer fra Trump selv, og at stiftelsen kjøpte en hjelm signert av amerikansk fotball-stjerna Tim Tebow, etter at Trump selv hadde vært på en auksjon hos en brystkreft-organisasjon.

I høst ble det også kjent at stiftelsen ga 25 000 dollar til gjenvalgskampanjen til Florida-statsadvokat Pamela Bondi, noe som førte til at de måtte betale en bot. Stiftelser som The Donald J. Trump Foundation kan ikke gi politiske pengegaver.

Pengene skal ha blitt gitt få dager etter det ble kjent at Florida vurderte søksmål mot Trump University, et søksmål det aldri ble noe av. Enkelte hevdet pengeoverføringen fra Trump-stiftelsen var årsaken til det. Både Trump og Bondi har avvist denne koblingen.

I oktober i år varslet justisministeren i delstaten New York, Eric Schneiderman, at Trumps stiftelse brøt med delstatens lovgivning. Bakgrunnen var at presidentkandidaten skal ha samlet inn penger uten riktig sertifisering fra staten.

Krever gjennomgang

Dem som har kritisert Trumps veldedige stiftelse virker ikke til å bli stilnet av lørdagens nyhet om nedleggelse.

- Det at Trump-stiftelsen skal stenges er et nødvendig første skritt for den kommende administrasjonen for å unngå enorme etiske problemer, men det er ikke slutten av denne fortellingen, sier Noah Bookbinder ved Citizens for Responsibility and Ethics in Washington, en organisasjon som ofte knyttes opp mot Hillary Clinton.

I en uttalelse julaften krever Bookbinder at hele Trumps stiftelse gjennomgår en grundig granskning selv om den nå altså skal legges ned.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Da den russiske ambassadøren, Andrej Karlov, ble skutt og drept i Tyrkia sist mandag fryktet flere kommentatorer at drapet skulle eskalere konflikten mellom Russland og Nato. Noen sammenlignet det til og med med drapet på Franz Ferdinand i Sarajevo i 1914, som startet første verdenskrig.

I stedet ser det ut som drapet har styrket forholdet mellom Russland og Tyrkia, men på vei inn i 2017 er det flere grunner til å være bekymret.

17. desember lagde det amerikanske tidsskriftet The National Interest en liste over de fem stedene en verdenskrig kan starte i 2017.

Stedene de ramset opp var: Syria, Korea, Cyberspace, Sør-Asia og Østersjøen.

Er det noen grunn til å være redd for en tredje verdenskrig? Flere og flere argumenterer for det. Noen mener til og med at krigen allerede har startet.

- Det har begynt

Krigen i Syria, internasjonal terror, og Russland og andre autoritære lands framferd har satt i gang «en destruktiv prosess som ingen av stormaktene har kontroll over».

Det er konklusjonen til den kjente svenske historikeren, Wilhelm Agrell. Han er professor i etterretningsanalyse ved Universitetet i Lund i Sverige.

I et intervju med den danske avisa Weekendavisen blir professoren spurt:

«Mener du at Den tredje verdenskrigen allerede har begynt, eller at den vil komme?»

«Den har begynt. Vi er hvert fall nådd så langt i denne prosessen, at vi ikke lenger kan regne med at det ikke blir krig. »

- Lister seg innpå

Agrell er en av Sveriges mest kjente forskere innenfor fred- og konflikthistorie, og tidligere i år ga han ut boka «Det säkra landet?», hvor han analysere Sveriges forsvarsevne.

«Den tredje verdenskrigen annonseres ikke ved at kirkeklokkene ringer, som den gjorde i august 1914. Den lister seg innpå oss», sier Agrell, som omtaler Syria-krigen som «en liten verdenskrig i miniatyr».

Fredens illusjoner

I boka «Det säkra landet?» skildrer han en utvikling han kaller for «fredens illusjoner», en tro på en permanent fredsperiode.

«Jeg ville beskrive en periode, som man nå kan kalle for en mellomkrigstid, en lykkelig tid, som begynner med Berlinmurens fall i 1989, og slutter vinteren 2014 med Russlands annektering av Krim», sier Agrell til Weekendavisen.

Verdenskriger starter ofte som mindre regionale konflikter, argumentere Agrell.

Slik som Hitlers Tyskland, Mussolinis Italia og Stalins Sovjetunionen førte en stedfortrederkrig i Spania på 30-tallet, fører Saudi-Arabia, Iran og Russland en stedfortrederkrig i Syria.

EU og USA står maktesløse utenfor og ser på, forteller professoren. Han peker på at flere av de vesteuropeiske landene som Sverige, Danmark og andre EU-land er dårlig rustet til å forsvare seg i en ny storkonflikt.

«Vi er på vei inn i den perioden som følger etter mellomkrigstiden. Vi vet bare ikke helt ennå hva det er for en slags krig vi kommer til å oppleve».

Men…

Er det ingen lysepunkter for det nye året?

«2016 var det første året på lenge hvor ingen nye kriger eller væpnede konflikter brøt ut», skriver nyhetsbyrået NTB i dag.

Dagen etter at intervjuet med Agrell ble publisert i Danmark, lanserte Universitetet i Hamburg en ny studie som gir grunn til håp. Undersøkelse viser at ingen nye kriger startet i 2016. Forskerne kan også melde at flere konflikter ble trappet ned i løpet av året som har gått.

Wilhelm Agrell har ikke svart på Dagbladet henvendelser.