bilindustrien

fra norsk tipping

Antigua og Barbuda faller elleve plasser på årets siste FIFA-ranking. Det gjør at Norge går inn i 2017 med en 83.-plass.

Totalen er imidlertid ikke like god. Per-Mathias Høgmo og hans gutter gikk inn i 2016 på 54.-plass. På det høyeste var landslaget oppe på 49.-plass, men fra september har fallet vært bratt. Fra september til november gikk Høgmo og co. fra 50.- til 84.-plass. 16. november gikk Høgmo av som landslagstrener.

Ved årsskiftet kommer Norge til å være ranket som det 83. beste landet i fotballverden. Grunnen til det lille hoppet i årets siste måned er Antigua og Barbudas nedtur.

På de ti første plassene er det uendret. Argentina avslutter året på topp foran Brasil, Tyskland, Chile og Belgia.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): I etterforskningen av dødsfallet til Anne Linell Sundt (39), møtte politiet flere utfordringer. Blant annet at de ikke kunne finne avdøde kvinnens telefon. Den var forsvunnet.

Men etter ett av mange avhør av den 57 år gamle legen som er siktet for å ha drept Sundt, leverte han plutselig telefonen til politiet.

Telefon-bevis

57-åringen, som også er siktet for dokumentforfalskning, grovt bedrageri og en rekke forhold etter helsepersonelloven, hadde fram til i sommer ikke hatt innsyn i sakens dokumenter.

Men under et avhør i sommer ble han gjort oppmerksom på at politiet, selv om de ikke hadde funnet telefonen til avdøde Sundt, hadde klart å gjenopprette store deler av innholdet på telefonen gjennom en nettsky.

Ifølge politiadvokat Sturla Henriksbø ble 57-åringen, som nekter straffskyld for drapet, spurt flere ganger om telefonen, men det var ikke før etter avhøret hvor han ble gjort oppmerksom på nettskyen at telefonen dukket opp like etter.

- 57-åringen kom da til politiet med telefonen via sin forsvarer. Hans forklaring er at han hadde disponert telefonen etter Sundts død og kikket på den, men at han hadde lagt den et lurt sted og at han etter avhøret tilfeldigvis fant den, sier politiadvokat Henriksbø, som setter spørsmålstegn ved denne forklaringen.

- Det hadde vært en relevant opplysning å nevne for politiet at Sundts telefon var under hans rådighet, sier Henriksbø, som på spørsmål svarer at det ikke framstår som om mannen har forsøkt å slette innhold.

- Vi stiller spørsmål ved forklaringen hans på at han hadde glemt at han hadde telefonen i sin besittelse, når det er en såpass sentral gjenstand for etterforskningen og også for ham, sier Henriksbø.

Bilder fra natta

Politiet hadde allerede hentet store deler av innholdet på telefonen fra nettskyen, siden de ikke hadde klart å finne selve telefonen. Men helt nye bilder lå kun på selve telefonen.

- På telefonen lå det bilder som hun selv har tatt den natta, like før hun døde. Bildene er relevante for saken, men ikke avgjørende for tiltalespørsmålet, sier Henriksbø, som ikke ønsker å gå i detalj på hva Sundt tok bilder av den kvelden.

Etterforskningen av saken er nå ferdigstilt og sendt til statsadvokaten. Politiet mener at det samlede bevisbildet peker en vei:

- Det framstår ikke som at avdøde hadde noen selvmordsplaner den natta, sier Henriksbø.

Tviler på forklaringen

Det var bare to personer tilstede i huset hvor Sundt ble funnet død, henne selv og 57-åringen. Det har dermed vært utfordrende for politiet å etablere hendelsesforløpet og ei tidslinje natt til 12. desember 2014.

Sundt skal ha dødd av overdose mellom klokka 03 og 10 på formiddagen. Politiet setter flere spørsmålstegn ved 57-åringens forklaring om hvor han befant seg.

Sundt døde som følge av overdose av legemidler og en en injeksjon av stoffet Petidin var utslagsgivende for dødsfallet, ifølge politiet.

Politiet mener at stedene på kroppen hvor medikamentene er injisert gjør at Sundt neppe kan ha tatt overdosen alene.

Flere forhold

Dagbladet skrev mandag at Oslo politidistrikt innstiller på å tiltale den 57 år gamle Oslo-legen som i fjor høst ble siktet for å ha drept sin samboer Anne Linell Sundt (39) desember 2014.

- Etterforskningen er nå avsluttet og jeg har sendt politiets innstilling på tiltale til statsadvokaten, sier Henriksbø, som opplyser at det er opp til Riksadvokaten om det blir tiltale på drap. Riksadvokaten vil nå avgjøre om mannen skal tiltales for drapet, om saken må etterforskes ytterligere eller om den skal henlegges.

57-åringen har ikke bare vært siktet for drap, men også dokumentforfalskning, grovt bedrageri og en rekke forhold etter helsepersonelloven.

Henriksbø vil ikke kommentere hvilke av forholdene det er forslått å ta ut tiltale på, og altså da heller ikke om politiet vil tiltale 57-åringen for drapet. Det er opp til Riksadvokaten å avgjøre om det blir tatt ut drapstiltale, eller om politiet bør etterforske mer eller om saken skal henlegges.

Det har ikke lyktes Dagbladet å komme i kontakt med 57-åringens forsvarer, Arild Holden.

fra norsk tipping

-Jeg har vært veganer i sju år, men aldri opplevd en interesse som dette. Akkurat nå virker det som om alle vil lære å lage vegansk julemat.

Jane Johansen står bak matbloggen Veganmisjonen. Sammen med «Veganmannen» Thomas Olsen har hun siste måneden holdt julematkurs en rekke steder. De kunne fylt langt flere kurs, men kapasiteten er sprengt.

- De ringer fra hele landet, også folk som spiser kjøtt. Mange er nysgjerrige. De vil spise plantebasert oftere, forteller Thomas Olsen.

Hans første rÃ¥d til nysgjerrige er Ã¥ la være Ã¥ se for seg en tradisjonell tallerken med mat – og ta vekk kjøttet.

- Det vi lærer bort er å gjøre grønnsakene til stjerna i forestillingen, sier han.

Mer vanlig

Begge tror veganoppsvinget henger sammen med større miljøbevissthet og interesse for å spise mindre kjøtt for helsas skyld.

- Jeg merker stor forskjell i folks holdninger. Veganere blir ikke lenger sett på som rare og sære, sier Olsen.

Hvor mange som legger om til vegankosthold, finnes ingen eksakte tall på. Dersom trafikken på matblogger og antall kokebøker er barometer, er det mange, mener Jane Johansen som snart utgir sin tredje vegankokebok på et av de store forlagene.

- Bare dét viser at interessen er stor. Ellers ville ikke forlagene satset, sier hun.

Sterk trend i Sverige

Lena Ilkjaer, redaktør i den nordiske restaurantguiden The White Guide bekrefter at vegantrenden er sterk i våre naboland, ikke minst i Sverige, der landets første veganrestaurantkjede The Plant blant annet har fått stor oppmerksomhet.

Annechen Bugge, forsker på mat- og spisevaner i SIFO (Statens institutt for forbruksforskning), mener det er lett å tro at omfanget er større enn det er. Hun oppgir antall vegetarianere til tre prosent og veganere til færre.

- Vi har faktisk aldri spist mer kjøtt enn nå, sier hun.

Samtidig viser undersøkelser at folk ønsker mer frukt og grønnsaker, rene produkter, grove brød og kornprodukter.

- Det er særlig innen frukt og grønt at folk ønsker å øke inntaket, sier hun.

- Fleksitarianerbølgen blir nok sterk fremover.

Veganribbe og vegisterkaker

Thomas Olsen spiser soyabasert «veganribbe» julaften. Soyaribben består at 60-70 prosent protein og har nesten ikke fett. Den gode smaken kommer av en egen marinade med blant annet soyasaus og røykaroma.

- Veganribben er crispy utenpå og myk inni. Folk blir overrasket over hvor mye godt man kan lage av bare krydder og grønnsaker, sier han.

Jane Johansen lager gjerne nøttestek, linsestek eller «vegisterkaker» i jula, og retter som moussaka og rødbetburgere ellers.

Det var hun som lanserte begrepet vegisterkaker i 2011. Siden er kakene hennes blitt et fast innslag på bordet hos mange norske familier.

- Det beste med vegansk julemat er at den kan serveres med vanlig norsk tilbehør som rødkål, tyttebær, brun saus og poteter. Det åpner for at familien kan spise både likt og ulikt, sier Thomas Olsen.

Desserten han selv vil spise julaften, er en pepperkakeiskrem laget av banan og julekrydder, komponert av ham selv. Alle oppskriftene finner du i artikkelen.

Mer vegan i butikk og kiosk

Supermarkedene og kioskmarkedet følger etter.

- Det kommer mye nytt, for eksempel grønnsakpasta, sier Olsen, som også handler en del veganmat på nettet.

Tidligere i høst var de to bloggerne konsulenter da pølseprodusenten Leiv ‘Vidar skulle velge veganpølser til Narvesens nye satsing. Her deltok ogsÃ¥ Hilde Valbjørn Hagelin, som driver bloggen Vegetarløperen og satsingen Grønn og Gira. Hennes innfallsvinkel er kosthold og trening.

- Interessen for grønn mat øker helt klart. Mange søker på trening og vegetar, sier hun.

Selv ble hun vegetarianer i 2008 og veganer i 2014. Hun opplever at folk i større grad hopper rett på veganmat nå (se faktaboks).

- De ser at fullkorn og belgvekster gir nok protein. Da kan de spise vegansk og trene hardt, sier hun.

Paleo og shots

Narvesen introduserer nå en rekke produkter rettet mot kunder som ønsker sunnere alternativer.

De siste ukene er det solgt et tusentalls «ingefærshots» og 500 såkalte «flu shots» med ingefær, gurkemeie, appelsin og cayennepepper, ikke drikke man vanligvis forbinder med Narvesen og 7-Eleven.

Chiapudding er også på fremmarsj i kioskene. På nyåret introduseres ytterligere en produktserie kalt Paleo. Produktene som er uten tilsatt sukker, stivelse, gluten, laktose eller konserveringsmiddel, har hatt suksess i Danmark.

- Kundene er åpne for nye produkter og har lyst til å teste ut noe nytt. Mange velger også vegetar eller vegan iblant av hensyn til miljøet, skriver Reitan Convenience, selskapet bak Narvesen og 7-Eleven i et notat til Dagbladet.

Kjøttfrie restauranter

Dagbladet skrev nylig om økningen i kjøttfrie restauranter. Thomas Olsen er blant dem som synes det er blitt lettere å gå ut og spise kjøttfritt.

Han viser til at det på appen Vegan Norway nå er over 500 spisesteder med veganske matalternativer. i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim

Les også:

fra norsk tipping

Det pågår for tiden norgesmesterskap i diskreditering av klimaforskere. Interessant nok avholdes det innenfor samme parti, mellom den comeback-insisterende Carl I. Hagen og den noe befippet forfremmede justisminster Per-Willy Amundsen. Hagen har sagt at forskerne som mener klimaendringene er menneskeskapte, er «kjøpt og betalt». Amundsen har lekt teflon når han blir konfrontert med sine tidligere kontroversielle uttalelser, som inkluderer en fra 2012: «Man bruker klimaet for å gjennomføre sosialistisk politikk. Karl Marx er død, de trengte en erstatning».

Begge tillegger klimaforskere dulgte, om enn litt paradoksale motiver. Amundsen mener klimasaken er en brekkstang for å innføre sosialismen, Hagen hevder forskerne er motivert av penger. De er altså enten ideologer som ofrer alt for saka eller opportunister som er opptatt av å tjene den som lønner dem. Ingen av argumentene er saklige. Begge bærer preg av hersketeknikker.

Påstanden om at klimaforskerne er «kjøpt og betalt» er nærmest innholdsløs, all den tid forskning ikke er gratis, og de fleste liker å få betalt for å jobbe. Hvis det at forskning er finansiert, gjør den verdiløs, er arbeidet vi alle gjør besudlet av samme verdiløshet. Hvis målet for forskerkarrieren var å leve fett, ville det være mer å hente for forskerne ved å tilby sin ekspertise til et stort oljeselskap enn til statlige institusjoner. For smartinger med gode hoder for realfag finnes det mer lukrative livsveier enn klimaforskning.

Samvittighetsfull forskning må tåle kritikk og gravende spørsmål. Det er slik den beveger seg videre. Men motargumentene må selv være basert på konkrete funn og etterprøvbare metoder, ikke gjetninger og påstander. Det finnes svak forskning og det finnes uetisk forskning. Det finnes arbeid som via krokete omveier kommer frem til nettopp resultatene oppdragsgiveren ønsker seg. Det finnes tegn som bør vekke mistanke. Hvis forskningen bryter med det som det meste av forskning på annet hold har kommet frem til, men ligger påfallende tett på interessene til den som betaler, er det grunn til å være på vakt. Tilfeldigvis er det motsatte sant for klimaforskningen: Der er enigheten på tvers av landegrensene uhyre sterk. De som mener dette tyder på en konspirasjon snarere enn at forskjellige fagfolk observerer de samme hendelsene, kan godt tenke seg om én gang til. Dette belyser det andre argumentet, om at klimaforskningen er et verktøy for å innføre sosialisme.

Klimaforskere var en gang skolebarn som oppdaget at de syntes det var mest spennende med fagene som prøvde å kartlegge prosessene i naturen — og at dette var noe de var flinke i. Deretter har de fortsatt og fortsatt, med å undersøke og utvikle metodene for å forstå hva som skjer med jordkloden, på stadig høyere nivå. De har, som alle andre, et samfunnssyn som kan prege dem i livet. De stemmer antagelig ved valg. Men tanken om at tusenvis av erfarne realister skulle inngå i en slags sammensvergelse for å skyve verden politisk til venstre, og at dette vil være styrende for hvordan et flertall av dem opptrer i jobben og anvender de vitenskapelige metodene de har lært seg gjennom mange år, synes ikke å rime rent psykologisk. I motsetning til andre som har vært gjennom lange, realfagsbaserte utdanninger, som leger og ingeniører, opplever klimaforskerne ofte at ekspertisen de har med seg, fører til mindre snarere enn mer tillit, og at de som ikke har samme utdannelse og erfaring, uten videre føler de har grunnlag for å avfeie informasjonen de kommer med.

De som taler klimaforskernes sak, kan oppleve å bli anklaget for å være venstrevridde, fordi de som er fiendtlig innstilt til klimaforskningen, ofte hører hjemme et godt stykke ut på høyresiden.

For tilhengerne av de samme politikerne er det fristende å avfeie kritikken som politisk styrt. Men i visse spesifikke stridsspørsmål som er aktuelle akkurat nå, er det ytre høyre som er mest i strid med slik forskning, og som markedsfører seg hardest gjennom denne motstanden.

Høyresiden kjemper tradisjonelt for at krefter i næringslivet skal få operere så fritt som mulig. Det er et legitimt ståsted. Men når forskere verden over er enige om at selskaper som er bygget på henting, produksjon og salg av klimafiendtlige stoffer, må reguleres, er det en konklusjon som gjør at de som egentlig vil at statene skal legge seg så lite som mulig oppi private selskapers gjøren og laden, bør justere ståstedet sitt. Den banale årsaken er at alt tyder på at frislipp i denne bestemte saken er en dårlig idé. Funnene krever at en høyreorientert person må fire på prinsippene i større grad enn en som har hjertet lenger til venstre. Det har også mange av dem gjort: Pragmatiske, faktaorienterte høyrepolitikere mener at klimaendringene er farlige og menneskeskapte, og at det må politiske tiltak til for å begrense skadene. Men for de som er mer populistisk anlagt blir denne saken en plattform for det evige opprøret mot de som vagt kan defineres som en elite. Når det er snakk om så langsomme skift som klimaendringene, som ikke lar seg observere direkte hvis du ikke har det som jobb, blir oppgaven til de som vil undergrave forskerne, desto enklere.

Resultatet er at diskusjonen, som burde dreid seg om hvordan utfordringene skal takles, i for stor grad handler om hvorvidt de finnes i første omgang. I stedet for å snakke om tiltak, snakkes det om posisjoner, mens verden blir våtere.

fra norsk tipping

(FourFourTwo) En gang ble det sagt at han var det svake leddet i «MSN». Nå er det utsagnet helt absurd. Luis Suarez har utviklet seg til å bli det mest produktive medlemmet av fotballhistoriens beste angrepstrio.

Han har blitt den beste spissen i verden og har tatt målscoringen til et fenomenalt nivå. Forrige sesong satt Suarez sin signatur på 40 scoringer, og vant det prestisjefylte Pichichi-troféet som ligaens toppscorer. Kampen om troféet var ikke lenger bare mellom Lionel Messi og Cristiano Ronaldo – det er nye tider. I tillegg sikret uruguayaneren seg den europeiske gullstøvelen, og nøyaktig som med Pichichi var han den første spilleren som vant den utenom de to spillerne.

Utvikling

På de siste fem kampene av fjorårets sesong scoret han utrolige 15 mål, og klarte samtidig å komme opp på samme antall målgivende pasninger som Messi. Det bygde på en imponerende debutsesong for spilleren, i en klubb flere tvilte på at ville passe inn. Suarez passet inn fra første stund og med Messi og Neymar ved sin side han har forbedret seg som spiller og konkurrerer på et høyere nivå. Ved å spille med så gode spillere så har uruguayaneren utviklet seg, noe som er imponerende med tanke på hvordan han spilte i Premier League.

Bevegelsene og instinktet til Suarez har vært en stor del av hans suksess i Barca. Hans til å plassere seg i nøkkelposisjoner i boksen og være en trussel utenfor boksen har ikke bare fått ham til å score selv, men også hjulpet med å skape rom for lagkameratene. Ydmyk, uselvisk og hardt arbeidende – Suarez har blitt en populær fyr på Camp Nou og en som folk ser til for å inspirere lagkameratene i kamp.

PÃ¥litelig spiller

Det er åpenbart at Neymar fortsatt utvikler seg og Messi kan ikke gjør alt på egenhånd. Her kommer Suarez inn. 29-åringen skuffer sjeldent de gangene han får ansvar – i stedet snur han presset til noe positivt og får jobben gjort. Privatlivet hans er rolig og på banen lar han prestasjonene tale for seg. I laget er han en beskjeden type, men ingen glemmer at han også kan være den farligste.

Siden dagene i Liverpool har han forbedret avslutningene sine og nå har han hevet nivået sitt såpass mye at han innser at bomskudd ikke aksepteres. Det siste året er det bare Copa America som har vært en negativ opplevelse for Suarez. Han ble tatt ut i laget, men fikk aldri spilletid da Uruguay fort ble sendt ut av turneringen.

Etter å ha avskaffet Messi og Ronaldo-monopolet er Suarez nå på høyden av sin karriere. Opprettholder han dette over noen år skal man ikke se bort ifra at han danker en av de andre av toppen på lista.

fra norsk tipping

(Dagladet): Rotevatn er en av flere stortingsrepresentanter som reagerer på statsråd Jan Tore Sanners tette samarbeid og vennskap med Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen.

- Det er på ingen måte betryggende at det pågår så tett kontakt mellom toppene i hoffet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, uten at det journalføres og gjøres kjent for offentligheten. Særlig når kommunikasjonen handler om en type pengebruk som Stortinget så tydelig har sagt fra om at man ikke vil ha, sier stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) til Dagbladet.

En rekke e-poster Dagbladet omtalte i dag, viser at hoffet har hatt en sentral rolle når kritiske spørsmål om kongehusets pengebruk ble besvart det siste året.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet lot være å journalføre et omfattende samarbeid med Slottets kommunikasjonssjef.

Det utløste kritikk fra Sivilombudsmannen.

Heller ikke tekstmeldinger mellom ansvarlig statsråd Jan Tore Sanner (H) og Slottets kommunikasjonssjef. Temaet var håndteringen av kritiske spørsmål om kongehusets pengebruk fra Dagbladet.

- Jan Tore Sanner og jeg har vært nære venner i 35 år, bekreftet Hagen på spørsmål fra Dagbladet.

- Latt vennskapet overstyre

Saksordfører for bevilgninger til kongehuset, Per Olaf Lundteigen (Sp) er reagerer på det som har kommet fram.

- Nå skal jeg formulere meg nøkternt, sier Lundteigen.

- Sanner og Hagen har vel latt det langvarige personlige vennskapet overstyre de formelle kravene som følger av deres jobber og ansvarsområder, sier Lundteigen, og fortsetter.

- Statsråd Jan Tore Sanners troverdighet er nå kraftig svekket etter måten han har håndtert denne saken på, sier Lundteigen.

Lundteigen har lest store deler av korrespondansen mellom Hagen, Sanner og hans medarbeidere i departement det siste året.

Krever habilitetsvurdering

- Også departementet forøvrig har gått over streken. Dette er en kultur som må ryddes opp i, sier Lundteigen.

- Kommunikasjonen viser at Sanners departement har behandlet hoffet som en del av departementet. Og i praksis har behandlet hoffansatte som interne saksbehandlere. Slik skal det ikke være, sier Lundteigen.

- Hvilke grep mener du må tas?

- Det må nå vurderes om han er habil til å realisere det som er Stortingets vilje, nemlig ryddige forhold i kongehusets økonomi, sier Lundteigen.

Han får følge av Venstre. Rotevatn vil at det skal granskes hvorvidt Sanner og Hagens vennskap har vært problematisk i det siste årets samarbeid.

- Lovavdelingen i Justisdepartementet bør ta en vurdering av Sanners habilitet i behandlingen av pressehenvendelsene det siste året og Slottets budsjetter, sier Rotevatn til Dagbladet.

Både Sanner og Hagen har svart klart «nei» på spørsmål fra Dagbladet om deres vennskap har hatt betydning for hvordan de har håndtert arbeidet sitt.

Dagbladet har spurt Sanner om han har fått sin habilitet vurdert i arbeidet med denne saken. Og hvordan han st seg til krav fra flere politikere om at han bør gjøre det.

Kommunaldepartementet opplyser til Dagbladet at Sanner selv reiste spørsmål om sin habilitet i forhold til Hagen og det kongelige hoff da han tiltrådte som statsråd i 2013. Vurderingen ble tatt av departementet, som Sanner nå leder. Konklusjonen var at Sanner ikke er inhabil i behandlingen av budsjettforslaget for kongehuset.

Flere stortingsrepresentanter krever nå Sanner legger kortene på bordet raskt.

- Vis dokumentene

12. desember konkluderte Sivilombudsmannen med at deler av dokumentene som Dagbladet klagde inn, skulle vært journalført av Sanners departement.

Sivilombudsmannen trakk også fram fem konkrete eksempler på dokumenter som skulle vært journalført.

Alle fem var e-poster sendt fra Sanners nære venn, Marianne Hagen på Slottet, til departmentets kommunikasjonstopper i sommer.

Da Dagbladet sjekket departementets postjournal i dag, var fremdeles ingen av e-postene å finne der.

Dette er for øvrig andre gangen i år at Sanner får kritikk av Sivilombudsmannen for å skjule dokumenter om kongehuset for offentligheten.

Etter den ferske smekken fra Sivilombudsmannen ber Arbeiderpartet nå statsråd Sanner ta grep.

- Er det e-poster som i henhold til loven skal journalføres, men som ikke er journalført, må Sanner sørge for at det skjer. Og det må skje nå, sier leder av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Martin Kolberg til Dagbladet.

Kolberg sier han forventer at Sanner følger Offentlighetslovens bestemmelser i all sin embedsutøvelse.

- Også når det gjelder i relasjon til kongehuset.

Han får følge av Lundteigen, som ber Sanner vise åpenhet om hva som har skjedd.

- All korrespondanse mellom Slottet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har gått fram og tilbake det siste året, må journalføres nå med en gang, slik at de viser fram hvilke dokumenter som finnes, sier Lundteigen.

- Offentliggjør dokumentene

Departementet har unntatt en rekke eposter med Hagen og Slottet offentlighet, med henvisning til at det er innhenting av råd for intern saksbehandling.

Venstre oppfordrer Sanner til å gi innsyn i materialet.

- Sanner bør vise åpenhet og gi innsyn i all korrespondansen med Slottet. Også de dokumentene som depratementet tidligere har unntatt offentlighet. Det er nødvendig dersom vi skal kunne ha tillitt til at Sanner faktisk ivaretar det Stortinget har bedt ham gjøre, sier Rotevatn.

Rotevatn sier han er overrasket over Sanners håndtering av saken.

- Sanner og Hagen jo begge vedgår at de kjenner hverandre godt privat. Det gir en ekstra grunn til å være etterrettelig og nøye med hvordan man kommuniserer og har kontakt, nettopp for at det ikke skal være grunn til å mistenke at man opptrer på en måte som gjør en innhabil. At han likevel har opptrådt slik, overrasker meg, sier Rotevatn.

Avviser inhabilitet

I Høyre avviser man at inhabilitet har vært noe problem for statsråd Jan Tore Sanner (H), som til daglig er nestleder i partiet.

- Jeg kan ikke se at saken inneholder et fnugg av problematikken inhabilitet, sier Michael Tetzschner (H) i Kontroll- og konstitusjonskomiteen til Dagbladet.

- Når det gjelder kritikken Kommunaldepartementet har fått om feil bruk av Offentlighetsloven, så ser jeg de kan ha gått for langt i å unta dokumenter fra journalføring. Jeg regner med at de retter seg inn etter de rådene de har fått fra Sivilombudsmannen, sier Tetzschner.

fra norsk tipping

I en VG-kronikk tar leder i Tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen, et sjablonaktig og innholdsfattig «oppgjør» med kvinnebevegelsen, som hun anklager for å ha sveket minoritetskvinner.

Ikke bare tar hun feil, men angrepet er egnet til å skade det gode arbeidet som titusenvis av kvinner engasjerer seg i hver dag. I tillegg tilslører Gerhardsen hvem som virkelig utgjør et svik mot minoritetskvinner, nemlig antifeministene. Eller sagt på en annen måte: De som mener feminismen i det store og det hele har utspilt sin rolle, de som mener at den ikke har mer å tilby kvinner, visstnok fordi vi har oppnådd likestilling på alle de «viktige» arenaene.

Antifeminismens måte å tenke på gjør frihet til et individuelt spørsmål. Dersom du er kvinne og opplever at du ikke får den lederjobben du søkte på, eller at du får dårligere betalt enn dine mannlige kolleger, så er hinderet deg selv. Du har antakeligvis ikke gjort nok for å nå ditt mål. Strukturer som motarbeider kvinner eller etniske minoriteter finnes ikke.

Kjente navn blant antifeministene er Sylvi Listhaug, Kjetil Rolness, Asle Toje og Hanne Nabintu Herland. Samtlige har erklært at feminismen har utspilt sin rolle. De får følge av en bråte kommentarfeltskrigere, selvsagt.

Hver gang kvinnebevegelsen eller feminismen kritiseres for feil eller mangler, kryper det fram fra alle hjørner mange menn og kvinner som «liker» kritikken. Dette er mennesker som ellers aldri deltar i progressivt likestillingsarbeid, som aldri ytrer seg i kampen for likestilling, men som er på pletten straks det sies noe negativt om kvinnebevegelsen.

Det er sant at den norske kvinnebevegelsens første bølge ikke hadde minoritetsperspektivet veldig høyt oppe – vi levde tross alt i et temmelig etnisk homogent samfunn på den tiden. Den første bølgens viktigste seier kom i 1913, da fikk vi stemmerett for kvinner, på tvers av etnisitet. Bølge nummer to kom på 70-tallet, og fokuserte på likelønn og retten til å bestemme over egen kropp, med abortsaken som fanesak. Kampen var ikke forbeholdt hvite kvinners rettigheter. Kjønnslemlestelse sto på agendaen, et grasrotarbeid som ble oversett av mediene. Krisesenterbevegelsen oppsto i den samme perioden, og har siden den gang i det stille tatt seg av tusenvis av minoritetskvinner og deres barn som trengte beskyttelse, til sammen i over 40 år.

Dagens feminisme er opptatt av å løfte fram minoritetsperspektivet gjennom det som kalles interseksjonalitet, det vil si hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår. Antirasisme er dermed en svært viktig bestanddel i samtidens og framtidas feminisme.

Bare det siste året har vi sett en liten bølge av nye, unge minoritetskvinner som tar ordet i offentligheten. «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå», skriver Aftenposten-spaltist Nancy Herz. Hun er talerør for kvinner som lever i krysspress, og som må forholde seg til undertrykkende krefter innad i egen gruppe, men også fra storsamfunnet. Skampåførere har ingen etnisitet, ettersom de finnes i alle sosiale og kulturelle sjikt.

Disse unge kvinnene fører en felles kamp med den etablerte kvinnebevegelsen, mot sexisme og undertrykking og for frihet. Er det noe kvinnebevegelsen har fått erfare, så er det at kampen for frihet først og fremst må komme innenifra. Når det er sagt, en del av den kampen er å kreve støtte fra storsamfunnet. For uansett hvordan du vrir og vender på det, så er det et faktum at frigjøringsarbeid ikke bare kan føres av kvinnene alene. Uten hele samfunnets støtte vil likestilling aldri bli mer enn en prikk i horisonten.

Det er mye arbeid som gjenstår. Kvinner er særskilt utsatt for partnervold og seksuelle krenkelser. Hvert år begås mellom 8000 og 16.000 voldtekter og voldtektsforsøk. I 2014 var det bare 1138 som anmeldte. Så få som 125 voldtekter ble pådømt. Voldtatte kvinner står nærmest uten rettssikkerhet, mens de fleste voldtektsmenn går fri.

Ser vi til næringslivet møtes vi av et sørgelig syn. Så få som 13 prosent av toppledere i næringslivet er kvinner. I 2015 skrev Dagens Næringsliv at bare fem av 181 bedrifter på Oslo Børs var ledet av kvinner. Hvor mange av disse kvinnene igjen er minoritetskvinner? Lønnsgapet mellom menn og kvinner har stått stille i nesten 20 år. Hvor mange av de kvinnene som jobber ufrivillig deltid er minoritetskvinner? Kvinner, og særlig minoritetskvinner, er lavt representert i mediene. Det gjelder både som deltakere i det offentlige ordskiftet så vel som i reportasjer og som kilder i nyhetssaker. Den lave representasjonen er et demokratisk problem. Amal Aden er et eksempel på en minoritetskvinne som står i kryssilden mellom kampen for kjønnslikestilling og seksuelle minoriteters rettigheter i tillegg til at hun har vært en modig fanebærer for kritikk av innvandrermiljøer. I år mottok hun Gina Krog-prisen av Norsk Kvinnesaksforening.

Minoritetskvinnenes, og mennenes, virkelige svikere er de som forsøker å avskilte feminismen, som mener at kollektive kvinnerettighetsbevegelser er overflødige, og som gjør sitt beste for å snakke ned feminismen, uten å ha noe reelt å tilby som erstatning. Et påtrengende spørsmål er hva disse antifeministene har bidratt med selv, utover å angripe kvinnebevegelsen. Svaret er veldig lite, om noe i det hele tatt.

Hovedparolen i årets 8. mars-tog var «Støtte til alle kvinner på flukt». Hvor mange av antifeministene gikk bak denne parolen? Antakeligvis ingen.

En positiv bivirkning av antifeminismens frammarsj er at det mobiliserer til motstand – feminismen har knapt noen gang i historien vært så aktiv som nå. Antallet mannlige feminister vokser for hver uke. I 2015 fikk Norge et nytt blokkuavhengig, feministisk parti med navnet Feministisk Initiativ. Partiet vil kjempe for likestilling og antirasisme på alle plan, fordi det fremdeles trengs.

Så her er det bare å fortsette det gode arbeidet, folkens.

WE CAN DO IT!

fra norsk tipping

Flytt deg! Unna vei! Folk skvetter til siden idet du sklir sidelengs ned bakken og snubler over inngangen til kjøpesenteret.

Nok en gang sent ute. Du har ikke kjøpt en eneste gave. Rett og slett nedslående er det. Du blir ikke bedre stemt av køene som møter deg denne søndagen. Og hvor i all verden ble det av november? Hoppa vi over den i år, og hvem bestemte det? Regjeringen og deres regjeringskamerater? Ok, den var for drøy. Vet det.

Men de brukte tiden sin, og vel så det, for å få i havn statsbudsjettet. På NRKs nettsider kan vi lese følgende: «Om du har tenkt å kjøpe deg en ny el-varebil, tar mye kollektivt i en storby, er gravid og gavmild, og i tillegg har tenkt å holde ettåringen din unna barnehagen, er du en budsjettvinner.»

Ja ha, ja. Har man en god slump penger, bor i storby og tenker at integrering og tidlig innsats ikke er viktig for at barna våre skal lykkes? At det er greit at regjeringen bruker langt mer penger enn de får inn? Ja, da kan man rope god jul i stua.

Vel, tilbake til de viktige tingene. Gjøre unna julegavehandelen, ordne førjulskosen og få julematen i hus! Men er det ribbe igjen i butikkene? Husker jo den store smørkrisa for en tid tilbake, kan vi risikere å bli ribbefri også? En gryende migrene melder seg.

Skulle du ønske at du hadde handla inn julegavene en dag i juli? Tar du deg i å lure på om det finnes noen som har slått seg opp som julegaveinnkjøpere, finnes det ikke konsulenter til slikt i dag? Tenker du at det kanskje hadde vært noe å leie inn en konsulent midlertidig uten vilkår. Fleksibelt og flott?

Da ber jeg deg om å huske dette: De ansatte i varehandelen står ekstra på alle søndagene sine før jul. Til glede for de mange som stresser inn og ut av kjøpesentrene i siste time, som er kronisk sent ute hvert år.

Ja, så rekker du det i år også, reddet av smilende ansatte som hjelper deg ut av knipa. Reddende engler som fortjener tusen takk for det. Som fortjener mer enn tusen takk.

Åpent de tre siste søndagene før jul. Det holder, det. Enda godt at regjeringens forslag om frislipp av søndagsåpne butikker ble skrinlagt. Bra at vi, på tross av å ha den blåeste regjeringen noensinne, faktisk fikk beholde den rødeste dagen. Enn så lenge.

Ja, vi har fortsatt en annerledes dag i uken, i alle fall fram til høsten 2017.

fra norsk tipping

Før vinteren setter inn for alvor når klimaskeptikeren Donald Trump overtar presidentembetet 20. januar, har Barack Obama bestemt seg for å verne sårbare arktiske områder mot offshore oljeboring.

Det dreier seg om olje- og gassvirksomhet både langs store områder på USAs østkyst fra Virginia og til Maine, og langs Alaskas kyst. Han bruker en litt obskur lovhjemmel fra 1953, og vedtaket vil utvilsomt bli utfordret juridisk.

Tiltaket må leses som et forsøk på å legge hindringer i veien for sin etterfølgers varslede tilbakerulling av klimatiltak som den avgående presidenten har stått for. Trump har vært litt uklar om Paris-avtalen virkelig skal skrotes, men den politiske kursen han staker ut er det vanskelig å misforstå. Til overgangsteamet sitt valgte Trump en profilert klimafornekter, Myron Ebell, til å ta hånd om Environmental Protection Agency (EPA).

Sammen har de lykkes med å finne det som må være den verst tenkelige kandidaten til å gå inn som leder for EPA når Trump tar over: statsadvokat Scott Pruitt fra oljerike Oklahoma. Han har gått i front mot klimatiltak og reguleringer. Han er med andre ord perfekt skikket til å gå inn i EPA for på sikt, med jussen som verktøy, demontere prosjektet som byrået egentlig skal jobbe med – å bevare og sikre miljø og klima.

På NRKs «Politisk kvarter» i går ble vår nye olje- og energiminister, Terje Søviknes (Frp), utfordret på Obamas arktiske vern. Hans respons var at forholdene er annerledes i Norge, blant annet på grunn av Golfstrømmen. Denne regjeringen har åpnet for oljeleting lenger nord, med begrunnelse i at iskanten har flyttet seg. Søviknes sa i går at hans mål er å arbeide for åpning av flere områder, og skape mer ny aktivitet blant annet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Oljenæringen er viktig i Norge, og kommer til å være det i mange år framover. Det er likevel oppsiktsvekkende at en regjering som har undertegnet Paris-avtalen ikke ser ut til å ha noen planer eller tanker om hvordan nyåpning av områder og ny letevirksomhet vil påvirkes av klimaavtalen. Under sin halvårlige pressekonferanse i forrige uke, kommenterte statsminister Erna Solberg formuleringen i statsbudsjettet om at regjeringen i perspektivmeldingen til våren skal «drøfte hvilke konsekvenser et nytt globalt klimamål om å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader C kan ha på innretningen av norsk petroleumspolitikk.» I sitt svar vektla hun utelukkende oljeselskapenes egen økonomiske risiko, og nevnte ikke myndighetenes ansvar med et ord.

Imens rykker iskanten stadig lenger nordover.

fra norsk tipping

Men det skjer, gang på gang, ikke minst på vårt vakre og funksjonelle operahus i Bjørvika – hver gang de skal bytte ut toppstillingen, administrerende direktør.

Den har faktisk blitt sett og omtalt mange nok ganger nå til at enhver som flytter inn på toppen må regne med å møte den, for ikke å si støte på den.

På Den Norske Opera & Ballett har de nemlig ikke bare en toppsjef som er administrerende direktør, uten spesielle krav til kunstnerisk kompetanse.

På det neste ledernivået finner vi seks ledere: Teknisk direktør, kommunikasjons-direktør, administrasjons- og økonomidirektør, musikksjef, ballettsjef og operasjef. Vel og merke likestilte ledere.

Denne særnorske ledelsesmodellen har gått skeis, gang på gang, og den har blitt påtalt, sist fra den faglige tunge Deutsche Opernkonferenz som påpeker at modellen står i veien for en kunstnerisk ledelse av vårt operahus. Noe som viste seg i den svake søkerlisten da operasjefstillingen ble utlyst etter Per Boye Hansen.

Nasjonalballetten blomstrer under ballettsjef Ingrid Lorentzen, heldigvis! Den nye musikksjefen, Karl Heinz Steffens, synes å være gull verd (gå og hør ham i Così!), og operaen har aldri oppnådd bedre resultater enn under Per Boye Hansen.

Aberet er bare at direktør Nils Are Karstad Lyse plutselig nektet å fornye Boye Hansens åremål, ut fra hva han oppfattet som et arbeidsmiljøproblem, men som kjennere av operahus kunne ha fortalt ham var høyst vanlige, interne konflikter.

Det var som beretningen om et varslet mord, Lysøs fatale feilgrep, om enn med en parodisk hale, idet Lysø fant ut at han likte seg bedre i næringslivet og derfor vender tilbake dit – vel og merke uten å ha løst en av sine viktigste oppgaver som direktør: problemene med Nasjonaloperaens enorme pensjonsutgifter.

Hele tiden med styreleder Anne Carine Tanum som passiv bisitter, i stedet for som aktiv styreleder. Da blir andre offentlig instanser, som for eksempel Kulturdepartementet, avskåret fra å handle. Kanskje Linda Hofstad Helleland skulle ta seg en liten idrettspause, og se nærmere på styrearbeidet i Den Norske Opera & Ballett?

For det ser ut til å fortsette som før. En ordknapp Tanum har hentet Høyskoledirektør Geir Bergkastet inn som ny administrerende direktør, en person hun kjenner fra styret i DNB, der hun fortsatt er styreleder.

Og Bergkastet selv, hvordan går han sin nye jobb i møte? –Jeg har foreløpig ikke studert veldig nøye hva som står foran meg, uttaler han bramfritt på Aftenpostens forside.

Kanskje han ikke en gang har hørt om elefanten i rommet?