I skyggen av en tilsynelatende fastlåst strid om framtida for Rygge flyplass, har en tilspisset konflikt utviklet seg mellom Rygge Sivile Lufthavn (RSL) og Forsvarsbygg.
25. november sendte Forsvarsbygg et krav til RSL på 43 millioner kroner, som gjelder hele forsvarssektoren. Dette inkluderer både forfalte krav, og framtidige krav som RSL ikke ser seg i stand til å betale.
- Når Forsvarsbygg kommer med den type krav, som eneste kreditor, synes vi det er helt urimelig, sier daglig leder Pål Tandberg i RSL.
RSL har bedt om gjeldsettergivelse, men har så langt kommet til kort i forhandlingene.
Kan framtvinge konkurs
Tandberg forteller at forhandlingene pågår med Forsvarsbygg og Forsvarsdepartementet, med ukentlige møter, etter at RSL har fått til avtaler med sine øvrige kreditorer.
I et brev fra advokatene i Forsvarsbygg står det at RSL, «slik det gjentatte ganger er opplyst under forhandlingene i realiteten er insolvent, dvs. både illikvid og insuffisient». Tandberg frykter at Forsvarsbyggs krav snart vil få alvorlige følger.
- Dette kan i verste fall framtvinge en konkurs, som alle taper på, sier han til Dagbladet.
- Hvor raskt kan det skje?
- Det er vel utpå nyåret en gang, sier Tandberg.
Trues med inkasso
For tre dager siden sendte Forsvarsbygg ut en purring til RSL. Da gjensto 2,6 millioner kroner av tidligere ubetalte krav, og en halv million i nye forfalte/fakturerte krav.
«Inndriving av kravene vil skje uten ytterligere varsel hvis ikke restbeløpet på leieavtalen og de øvrige forfalte krav ikke blir betalt innen 14 dager fra i dag», står det i purringen.
«Vedrørende inndrivelse av kravene så vil det bli inndrevet med standard inkassoprosess ved uteblivelse», skriver eiendomssjef Frode Hansen i Forsvarsbygg til Dagbladet.
Flere krav
I tida som kommer vil det renne på med krav, hvis ikke RSL begynner å betale krav for tida etter at flyplassdriften ble avviklet.
Nå signaliserer Pål Tandberg at RSL kan komme til å reise et motkrav.
- Vi har gjort opp fram til 1. november, da vi avviklet virksomheten, og så har vi krav mot Forsvaret som vi opplever er like store som det de har mot oss, sier han til Dagbladet.
- Vi er klar over at de har et annet syn enn det vi har, sier Frode Hansen.
I tillegg til forfalte krav, inkluderer kravlista på tilsammen 43 millioner kroner per 25. november blant annet «vesentlig (i realiteten totalt) mislighold av samarbeidsavtalen om kompaktbase», noe som påfører Forsvaret beregnede tap ved dekningskjøp på rundt ti millioner for 2017-2019.
Et «antesipert» mislighold av leieavtalen for rullebanen med tilhørende arealer for 2017 er en annen stor post, med 12 millioner kroner.
- Tar ikke hensyn
Tandberg sier dette om hva som skjedde da flyplassen ble etablert for cirka ti år siden:
- De private eierne i RSL investerte cirka 300 millioner i Forsvarets anlegg for å få til flyplassen. Det er penger vi ikke har rett til å få tilbake, men det var en dugnad for å få til arbeidsplasser, sier Tandberg til Dagbladet.
Da synes han det er «veldig spesielt» at Forsvarsbygg ikke er mer imøtekommende.
Vil ha gjeldsettergivelse
- Forsvarsbygg kjører et løp og tar ikke hensyn til noe av historien. Det synes vi er helt urimelig, sier Pål Tandberg til Dagbladet.
- Den henstillingen der må han ta med dem som er over oss. Vi har ikke lov til å ettergi krav. Vi har et regelverk å forholde oss til, og et oppdrag fra departementet, sier Frode Hansen i Forsvarsbygg.
I flere måneder allerede har RSL forsøkt å få Forsvarsbygg til å ettergi sine krav, helt eller delvis, men har så langt oppnådd lite.
- Vi har avviklingsavtaler med samtlige kreditorer, og det er bare Forsvarsbygg vi ikke er i mål med, sier Tandberg til Dagbladet.
(Dagbladet): En ny edderkoppart, oppdaget i India, blir nå oppkalt etter et Harry Potter-vesen.
Årsaken er edderkoppens utsteende. Forskerne mener nemlig at den likner bemerkelsesverdig mye på «valghatten», eller «The Sorting Hat», om du vil.
Ifølge CNN har edderkopparten nå fått navnet «Eriovixia gryffindori», som peker på det huset Harry Potter selv ble plassert i da han ble ikledd valghatten.
«Den unikt formede edderkoppen får navnet sitt fra den fantastiske, sansende og magiske gjenstanden valghatten, som eies av den fiktive og middelalderlige trollmannen Godric Gryffindor, en av de fire grunnleggerne av Hogwarts School of Witchcraft and Wizardry, ført i pennen ved hjelp av J.K. Rowlings fantasi, en ekstraordinær forfatter, som blir presentert i den høyt elskede bokserien som omhandler vår alles favorittrollmann, Harry Potter», står det i forskningsrapporten publisert hos Indian Journal of Arachnology.
Javed Ahmed, en av forskerne som har vært med på å studere og gi navn til edderkoppen, sier til Washington Post at de etter kort tid ble klar over at de hadde funnet en ny edderkoppart.
- Da jeg først leste bøkene (Harry Potter journ. anm.), ante jeg ikke at jeg en dag skulle ende opp med å kalle opp en art etter en så interessant, morsom og vimsete karakter, og bli gratulert av Rowling selv, sier Ahmed.
Den nylig oppdagede edderkopparten hører hjemme i hjulspinnerfamilien. Karakteristisk for dem er at de spinner såkalte hjulnett – best kjent som edderkoppnett.
Norsk idrett, kultur og frivillighet har vunnet slaget mot de utenlandske spillselskapene og fått Regjeringen til å legge vekk planene om å gi dem tilgang til det norske markedet.
Den norske spillmodellen beskytter både sårbare spillere og sørger for penger til gode formål over hele landet. Men kampen er langt fra over.
Regjeringen la i dag fram sin stortingsmelding om spillpolitikk. I tre år har de jobbet for å skape tilslutning til sitt ønske om å invitere utenlandske spillselskaper inn i det norske markedet. De har latt spillselskapene boltre seg i reklamepausene på tv, og de har bestilt den ene rapporten etter den andre for å få støtte til ideen om å gi de kommersielle spillselskapene lisenser.
Men få har kjøpt historien om at dette er riktig vei å gå.
Grunnen er enkel: Modellen vi har, funker. Vi vet at mange blir avhengige av gambling, så avhengige at spillingen kan ødelegge både deres eget og andres liv. Derfor ble Norsk Tipping oppretta, for å begrense de sosiale utfordringene som kan følge av spill. Norsk Tipping har klare grenser for hvor mye vi kan spille for, og de følger opp spillere de ser står i fare for å utvikle et problem. Som en bonus ved denne såkalte enerettsmodellen går 60 øre av hver overskuddskrone til gode formål: til fotballbaner og friidrettsanlegg, til instrumenter, turstier og ideelle organisasjoner. Over fem milliarder kroner ble fordelt slik i fjor, og i hver krik og krok av Norge er det spor etter spilloverskuddet.
Derfor advarte regjeringens eget idrettsutvalg i år tydelig mot å innføre lisenser, det samme gjorde et samlet Organisasjons-Norge i brevs form til Stortinget i fjor. Og konklusjonen i rapportene regjeringen bestilte, oppsummerte tidligere kulturminister Thorhild Widvey godt selv, da hun i 2015 sa at «de økonomiske konsekvensene er så klare at jeg ser at det vil være nesten umulig å gå videre med det. Det vil få store konsekvenser for dem som er spilleavhengige.»
Et år senere har nåværende kulturminister tatt til vettet og skrinlagt ideen om en omfattende liberalisering. Likevel er det ikke grunn til å senke skuldrene helt. For en ideologidrevet regjering som setter liberalisering høyere enn fellesskap, klarte selvsagt ikke å legge fram en melding som beskytter spillmodellen og de sårbare spillerne godt nok.
Regjeringen tar skuffende nok ingen skikkelige grep for å stanse den aggerssive markedsføringen fra de utenlandske spillselskapene. Fortsatt skal de enkelt kunne kapre norske kunder – selv om de altså egentlig ikke har lov til å drive eller reklamere i Norge. Gjennom hele sin periode har regjeringen latt døra stå på gløtt for disse selskapene. Og selv om denne meldinga ikke legger opp til å åpne den døra helt, blir den heller ikke stengt. Med kulturministeren som passiv tilskuer har de utenlandske spillselskapene gjennom flere år drevet en grenseflyttende praksis og oppnådd at det knapt er noen som hever et øyenbryn når de ser norske kjendiser i tv-reklamer for utenlandske spill.
Ikke så rart kanskje, når det hver eneste dag blir vist 1500 reklamer for utenlandske pengespillselskap på norske tv-kanaler. BlåKors melder at de har stadig flere spillavhengige i behandling. Og majoriteten av dem som ringer Hjelpelinjen (for spillavhengige), har problemer med utenlandske kasinospill. Dette skjer selv om det altså er ulovlig for utenlandske spillselskaper å drive i Norge. De har heller ikke lov til å drive markedsføring her. På gjentatte spørsmål om hvorfor kulturministeren ikke gjør noe med problemet, har hun vist til at hun jobbet med en stortingsmelding om saken. Det arbeidet har åpenbart ikke vært veldig produktivt. Det eneste grepet hun kommer med er at tiltak for å hindre markedsføring på TV skal utredes. Det samme sa hennes forgjenger Widvey. Den jobben kunne vært gjort, og tiltak burde nå vært gjennomført!
Helleland burde videre tatt en titt på alle de forslag Arbeiderpartiet har lagt på bordet de siste årene for å begrense de utenlandske spillselskapenes aggressive atferd overfor norske spillere. Vi kommer til å foreslå tiltakene igjen. For uten at selskapene blir stanset, klarer vi ikke å bevare spillmodellen og å sikre en ansvarlig spillpolitikk. Regjeringen tar ikke grep, og velger i stedet å la spillet om spillmodellen fortsette.
Altfor mange ser bare på lønnsslippen ved jobbskifte. De glemmer at pensjon med rette ofte omtales som det mest verdifulle, men minst synlige godet utover lønn, sier Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsrådgiver i Gabler, Steenberg & Plahte.
Mens tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor i all hovedsak er like, er det stor forskjell på tjenestepensjonsordningenes sammensetning og verdi i privat sektor.
–Tjenestepensjon gjennom jobben er riktignok ikke noe man kan forhandle om, ettersom kollektive ordninger må være lik for alle. Det betyr ikke at overgang til en dårligere pensjonsordning ikke kan kompenseres gjennom høyere lønn, sier hun.
Aldersgruppa 50 + bør være ekstra oppmerksomme på den økonomiske verdien som ligger i AFP.
Særlig gjelder dette AFP i privat sektor som er en livsvarig ytelse uten avkortning for annen inntekt. For mange utgjør AFP-en et langt større årlig beløp enn tjenestepensjonsordningen.
–Tidligere sammenliknet man normalt bare lønn og tjenestepensjon i forbindelse med jobbskifte – nå er AFP definitivt også et viktig element i den enkeltes vurdering av «totalpakka» hos potensiell ny arbeidsgiver. Særlig gjelder dette for aldersgruppen 50 + i privat sektor, sier Plahte.
For mange representerer AFP-en en nåverdi på langt over en million kroner. Da sier det seg selv at det kan koste dyrt å bytte jobb dersom det medfører at man mister AFP.
Regelverket for AFP er «brutalt» – enten fyller man vilkårene eller ei.
–Dette medfører utfordringer både for rekruttering og mobiliteten i arbeidsmarkedet – særlig for aldersgruppa 55 år og eldre, sier Plahte.
Mange i privat sektor som nærmer seg AFP-alder, vil kvie seg for å skifte jobb – med mindre ny arbeidsgiver enten har AFP eller kompenserer på annen måte, tror hun.
–Motsatt vil de som ikke er omfattet av AFP i dag, være avhengig av jobbskifte før fylte 55 år dersom de skal ha mulighet til å få AFP i privat sektor.
Lag et regnskap
–Ikke la være å takke ja til en jobb fordi du er redd for å miste AFP, sier Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren.
–Et jobbskifte kan få konsekvenser for pensjonen. Men hvis drømmejobben dukker opp, vil det være dumt ikke å ta den. Kanskje får du til og med bedre tjenestepensjon og bedre lønn i den nye jobben. Lag deg et kost-nytte-regnskap over hva de økonomiske konsekvensene betyr i kroner og øre. Vurder alternativene opp mot hverandre, det er viktig å ha et realistisk bilde av hva et jobbytte betyr, råder hun.
Bortsett fra at man i noen tilfeller kan tape pensjon, er det ingen ulemper ved å bytte jobb etter 50, påpeker hun.
–Det er ikke flust av jobber til dem over 50, og mange arbeidsgivere vil nok dessverre se på oss som utgått på dato, sier Bergo.
Det er viktigere å ha det gøy på jobb den tida man er yrkesaktiv enn å tenke at man skal holde ut så lenge som mulig, mener hun.
–Det snakkes hele tida om at vi må jobbe stadig lenger for å få samme pensjon som dem før oss fikk ved 67 år. Men hvilken rolle spiller det for meg hva andre før meg fikk i pensjon? Det eneste som betyr noe er om jeg klarer meg med den pensjonen jeg får. Da må man gjøre seg opp en mening om hvor mye som skal til for å kunne leve det livet man ønsker, sier Bergo.
Rundt 35 prosent av de sysselsatte 20-åringene skifter jobb hvert år. Færre skifter jobb med stigende alder: ca 15 prosent av dem som er rundt 35 år og under 5 prosent av dem som er omtrent 60 år gamle.
Det viser en fersk rapport utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo har utarbeidet på oppdrag for Senter for seniorpolitikk.
Etter fylte 60 år øker andelen jobbskifter igjen.
–Innlåsingsmekanismer i pensjonsreglene – for eksempel faren for å miste retten til AFP og opptjeningsreglene for offentlig tjenestepensjon – kan gjøre det ulønnsomt å bytte jobb for ansatte i offentlig sektor og i private AFP-virksomheter, sier Ole Christian Lien, pensjonsekspert i Nav.
En analyse fra Nav i 2014 viste at andelen seniorer som bytter jobb er lavest i offentlig sektor. Rapporten fra Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse viser også at det er høyere mobilitet i privat enn i offentlig sektor. Av dem som bytter mellom privat og offentlig sektor, er det flere seniorer som går fra offentlig til privat næringsliv.
–Mange usikre
–Vi har ikke klart å dokumentere at AFP i privat sektor har den negative virkningen på andelen som bytter jobb som vi skulle forvente, sier Lien.
Seniorarbeidsstyrken, det vil si både sysselsatte og arbeidsledige, i alderen 50–74 år omfatter i alt 830000 personer. Disse utgjør 30 prosent av landets samlede arbeidsstyrke i tredje kvartal 2015. Både for seniorer i aldersgruppene 50–66 år og 67–74 har mobiliteten gått noe ned siden 2000-tallet.
–Det er vanskelig å si hvorfor det generelt er lav mobilitet blant arbeidstakere over 50. Men mange er nok usikre på om pensjonsreglene slår ut negativt hvis de skifter jobb i denne alderen, sier Ole Christian Lien.
Han synes det er bekymringsfullt at ikke flere skifter jobb etter 50 års alder.
–Manglende muligheter til mobilitet blant folk over 50 vil kunne gjøre det vanskeligere å opprettholde den høye yrkesaktiviteten. Blant annet kan det medføre at enkelte slutter tidligere i arbeid enn de ellers ville gjort. I tillegg kan det bidra til å forsterke mangelen på arbeidskraft i noen bransjer og føre til overskudd på arbeidskraft i andre.
–Tøft etter 50
–Det er et tøft arbeidsmarked i dag, mange sliter med å få jobb etter 50, sier Mette Manus, karriererådgiver i Manus Motivation.
–Hvis du er i jobb i dag og bare ønsker forandring, lønner det seg derfor å finne nytt arbeid før du sier opp. Og du må regne med at det tar lengre tid enn da du var yngre, sier hun.
I privat sektor er det langt tøffere å skifte jobb etter 50, mener Manus.
–Privat næringsliv preges mange steder av unge arbeidsmiljøer. Unge ledere kan ofte være redde for å ansette medarbeidere som har mer erfaring enn de selv har. I offentlig sektor synes det å være en større raushet og forståelse for kompetanse og erfaring, og det er ofte en mer variert alderssammensetning, sier hun.
Mer stabil
Vær bevisst på at du er kvalifisert for den nye jobben før du tar skrittet fullt ut, råder Mette Manus.
–Tenk ut noen gode argumenter for at de skal velge nettopp deg. For det første er du over den verste småbarnsfasen, og er mer stabil. I tillegg har du mye arbeidserfaring. Etter min mening kan en 50-åring på mange måter tilby den beste arbeidskraften.
Men på grunn av et usikkert arbeidsmarked, er mange mer trygghetssøkende enn før, tror Manus.
–På den annen side er det i denne alderen mange vurderer å starte opp egen gründervirksomhet eller satse på en lederkarriere. Det er gjerne god timing, fordi man har opparbeidet seg både erfaring og kapital, sier hun.
Karriereendring i 50-årene kan være svært positivt for mange, mener Manus.
–Du får brukt nye sider ved deg selv, og du får skjerpet deg. Du lærer noe nytt og blir vital igjen. Et jobbskifte kan bidra til å forebygge utbrenhet.
De som er utsatt for nedbemanning, bør se dette som en positiv mulighet, påpeker Manus.
–Mange stagnerer i jobbene sine når de blir der for lenge. Med ny jobb får du sjansen til å utvikle deg videre, sier hun.
Verst for ledere
Det er vanskeligst for ledere å skifte jobb etter 50, mener karriereekspert Thorleif Solstad i Solstad Gruppen.
–Strukturelle endringer, oppkjøp og fusjoner gjør at lederjobbene i stigende grad forsvinner ut av Norge, sier han.
–Jeg snakket med en 58-årig leder som var vital som en sjøløve, men svært nedstemt etter å ha vært i kontakt med et rekrutteringsfirma. Han ble fortalt at de hadde en policy om at alle søknader til lederjobber fra kandidater over 50, ble lagt vekk.
For vanlige arbeidstakere er det lettere å skifte jobb i 50-års alderen, tror Solstad.
–Det er enklere å finne ny stilling hvis det er mange av samme slag som deg. I mange yrker er det knapphet på arbeidskraft i enkelte segment, og det er særlig mangel på den litt gammeldagse innstillingen om at man stiller på jobb uansett om man er litt forkjølet. Likevel bør du bytte jobb nærmere 50 enn 55 eller 60, råder han.
Vær egoistisk
Noen er så grundig lei av sjefen eller arbeidsmiljøet på jobben at de ikke bør bli sittende der de er i dag, mener Solstad.
–Vurder hvor lystbetont det er å gå på jobb. Noen tror det bare er arbeidsoppgavene som betyr noe, men min erfaring er at relasjonene til kolleger og sjefer er viktigst. Hvis du bare leverer, men ikke er tilstede mentalt, er det ingen vits i å bli værende. Du har tross alt 15–20 år igjen av yrkeskarrieren. Det er bare selvpining å håpe på at sjefen skal slutte.
Alle bør også ta innover seg at det kollektive innstillingen er borte, mener Solstad.
–I de fleste virksomheter i dag har det gått fra et WE til et ME-perspektiv, altså at det gjelder å ta vare på seg selv og være litt egoistisk. Ikke bli værende et sted av lojalitet til bedriften eller ledelsen.
(Dagbladet): Det er mer enn bare Ronny Deilas kommende byggverk som skal løftes, reises og ferdigstilles i 2017. Det samme gjelder Vålerengas nye storstue med en tilskuerkapasitet på 17 834 sitte- og ståplasser.
Den opprinnelige planen var at stadion skulle åpnes 1. august. Dernest ble åpningen utsatt til 1. september. Den første kampdatoen som kommer etter dette, er 9. september. Da skal Vålerengas nye arena åpnes.
Spørsmålet er hvem som skal spille den første kampen: Hvem får den stolte æren? Blir det herre- eller kvinnelaget?
Selv om ingen av leirene frykter en tilsvarende saga som da Bjørn Einar Romøren kuppet Anette Sagens historiske førstehopp i Holmenkollen, er det en intern uenighet om hvem som får det første sparket på ballen.
- Ingen slåsskamp internt
Blir det kvinnene først?
- Det er ingen slåsskamp internt, men det er en diskusjon om hvem som skal spille den første kampen. Det stemmer, sier daglig leder i Vålerenga Fotball, Morten Grødahl, til Dagbladet.
VIL HA ÅPNINGSFEST: Vålerengas fotballherrer vil gjerne spille den første kampen på Vålerengas nye arena. Det samme ønsker kvinnene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix Vis mer
- Vi vurderer å ha en felles åpningshelg hvor begge lag spiller samme dag og et stort opplegg rundt dette. Å åpne en ny arena, er bare noe vi får gjøre én gang i livet. Da må det gjøres skikkelig.
NFF avgjør
Daglig leder Vålerenga Fotball Elite, Erik Espeseth, jobber for at herrene skal spille hovedrollen under åpningsfesten.
- Terminlisten kommer mandag, så får vi se om vi får ønsket vårt oppfylt om å spille 9. september. Forhåpentligvis blir det en festhelg, sier Espeseth til Dagbladet.
Terminlisten i Eliteserien offentliggjøres mandag 19. desember kl. 20.00. Toppseriens terminliste lanseres dagen etter.
- Det er selvfølgelig et ønske blant begge lag om å spille først. Vi håper at begge kan spille samme dag. Vi har bedt om hjemmekamp for begge lag denne dagen, sier Grødahl.
Frykter ikke Romøren-Sagen-drama
Norges Fotballforbund kan avgjøre den interne diskusjonen i Vålerenga om det er herre- eller kvinnelaget som skal spille først kamp på Vålerengas nye storstue.
Svaret får vi i begynnelsen av neste uke, så fremt ingen av lagene planlegger et stunt om de ikke får det som de vil?
- Jeg tror ikke det blir noe nytt Romøren-Sagen-drama. Romøren tok en spansk en, men jeg kan ikke skjønne hvordan noe lignende kan gjentas her, sier Grødahl.
- Dette er noe vi må diskutere. Det vil overraske meg om vi får se en ny Romøren-Sagen-situasjon, supplerer Espeseth.
Russlands president Vladimir Putin sier at han og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan forsøker å få i stand landsomfattende våpenhvile i Syria.
– Vi jobber med å tilrettelegge for en ny runde med fredsforhandlinger mellom den syriske regjeringen og opposisjonen i Kasakhstan, sier den russiske presidenten under en pressekonferanse i Japan fredag.
Putin sier at hans tyrkiske motpart har spilt en viktig rolle i å forhandle fram den pågående evakueringen av Øst-Aleppo.
– Vi er i samtaler med medlemmer av den væpnede opposisjonen, med mekling av Tyrkia.
Russland gikk aktivt inn i konflikten i Syria på regimets side i fjor høst og har siden ført en voldsom luftkrig mot Bashar al-Assads fiender. Tyrkia har på sin side støttet opprørsgrupper.
Anerkjente New Yorks museum for moderne kunst stiller ut 176 originale emoji-tegn.
Enten du irriterer eller gleder deg over smilefjes, vokser kommunikasjon med emojier raskt.
Digital tegnspråk
De rundt 1800 emojitegnene dekker alt fra følelser til mat, og er en integrert del av smarttelefonkulturen.
Museum for moderne kunst i New York, som er hjem til verker av Andy Warhol og Pablo Picasso, stiller ut 176 originale emojier som la grunnlaget for det digitale tegnspråket.
Shigetaka Kurita, mannen bak tegnene, er fortsatt overrasket over suksessen, men mener at han har dekket et åpenbart behov.
KUNST: kommunikasjonssymbolene vi bruker på telefonen er blitt kunst på Museum of Modern. Vis mer
- Det var ikke bare japanere som følte at det manglet noe når de utvekslet tekstmeldinger, sier han til nyhetsbyrået AFP.
Info og symboler
Kurita forteller han var inspirert av Japans populære tegneserier og landets skriftsystem som bruker to sett fonetiske bokstaver blandet med kinesiske tegn.
Han eksperimenterte med hvordan han kunne gjøre informasjon, som værmeldinger, mer tilgjengelig på små skjermer ved å bruke symboler som sol og paraply.
Kurita laget sin første versjon av smilefjeset i 1999, som fortsatt er populær, men den mest brukte er emojien som viser et ansikt med gledestårer. Den ble kåret til årets ord av Oxford-ordboka i 2015.
Det er estimert at 92 prosent av dem som lever et nettliv benytter seg av emojier, ifølge en rapport om emojier i 2015 utgitt av en digitalt markedsføringsfirma.
- Med et hjerte kan ikke teksten være negativ, uansett hva teksten sier, mener Kurita.
Siste uka i november måtte Roger Jensen, en av Forsvarets største kunder av brukt materiell, møte i Kongsberg tingrett for å forsvare seg mot PSTs og statsadvokatens påstander om at han ulovlig forsynte det eritreiske regimet med militære kjøretøy. Dette mener de er i strid med både norske lover om våpeneksport og FNs embargo mot det brutale regimet i Eritrea.
Tingretten har nå gitt aktoratet medhold, og dømt Jensen til bot og inndragning på til sammen 1,5 millioner kroner.
- Den dommen vil bli anket, sier forsvarer Morten Wexels til Dagbladet.
Han mener retten misforstår hva som kan regnes som militært materiell, og som dermed faller inn under det strenge forbudet mot salg til Eritrea.
- UD misforsto
I 2012 søkte Jensen UD om lisens for å føre ut lastebilene – og fikk «nei». Likevel gikk han videre med eksporten, og sendte 58 lastebiler til Eritrea via Dubai. Kongsberg-mannen mener at UD misforsto saken, at lastebilene ikke er militære, og dermed ikke er omfattet av embargoen.
- Dette er et ukjent farvann. Det er viktig å få avklart om brudd mot et vedtak fra UD kan straffelegges, når vedtaket ikke er korrekt, sier Wexels.
I RETTEN: Statsadvokat Marit Bakkevig (t.v.) og Jensens forsvarer Morten Vexels i Kongsberg tingrett. Foto: Tore Bergsaker Vis mer
Han viser til at Forsvaret solgte disse bilene som sivile biler.
Panserplatene var skrudd av, men festene for disse var intakte, kom det fram i retten.
- Vi kan ikke forstå at sivilt materiell blir militært bare ved at det skal eksporteres, sier han.
I dommen vises det til at Jensen omgikk UDs klare «nei» til eksport.
«Hva tiltalte selv har ment om kjøretøyene må være uten betydning i denne sammenheng», skriver dommeren.
BEVIS: Disse lastebilene kom fra det norske og det danske Forsvaret, og ble eksportert til Eritrea. Handelen ble overvåket av FNs våpeninspektører. Lastebilene ble malt gule for at de skulle ha et mindre militært preg. Foto: FN Vis mer
Mer omfattende
I mai i fjor avslørte Dagbladet hvordan Forsvaret fortsatte å handle med Kongsberg-mannen Roger Jensen, til tross for at FNs våpeninspektører hadde avslørt at Jensen er sentral i å forsyne militærregimet i Eritrea med lastebiler og andre militære kjøretøy. Det var Forsvarsdepartementet som nektet Forsvaret å stryke Jensen fra sin kundeliste.
Basert på dokumentasjon FNs inspektører hadde framskaffet kunne vi da fortelle om 17 lastebiler som ble sendt fra Drammen til oberst Wedlu Gheresus i den eritreiske hæren.
Saken ble tatt opp i Stortingets kontroll og konstitusjonskomité da de i flere runder behandlet salg og eksport av brukt militært utstyr fra Norge.
Men i Kongsberg tingrett kom det fram at handelen med Eritrea er langt mer omfattende enn tidligere kjent.
En eritreisk tidligere kompanjong av Jensen fortalte retten at de to har sendt til sammen rundt 160 lastebiler til Eritrea. Bankutskrifter viser at Jensen har mottatt 28,7 millioner kroner for disse kjøretøyene.
Jensen ble bare tiltalt for det som ble eksportert etter at UD satte ned foten.
Slaver
Eritrea er et gjennom-militarisert regime der store deler av befolkningen nærmest holdes som slaver i sitt eget militær-vesen. I tillegg har det eritreiske forsvaret, i følge FNs inspektører, bidratt til å destabilisere andre land i regionen. Blant annet har Eritrea aktivt støttet opp under den islamistiske terror-bevegelsen Al Shabab i Somalia, skriver inspektørene. FNs sikkerhetsråd innførte forbud mot alt salg av militært utstyr til Eritrea i 2009.
I 13 år har Wayne Rooney (31) spilt for Manchester United. Så hva er vel mer naturlig enn at sønnen Kai (7) har begynt å trene med … ehh … Manchester City?
Det er Daily Mail som bringer denne saken til torgs i dag.
Avisa skriver at Kai trente med de yngre rekker i Manchester United fram til oktober. Men så dukket han opp i fotballakademiet til erkerivalen Manchester City og har vært der siden.
Overrasket
Blant tilskuerne på sidelinja har vært pappa Wayne og bestefar Wayne Rooney senior. Andre foreldre skal ha blitt overrasket over å se Rooney i hovedkvarteret til fienden City.
- På dette nivået prøver spillerne seg i forskjellige posisjoner. Flesteparten ønsker seg drakt nummer ni. Men først og fremst handler det om å ha det moro med fotball, forteller en trener til Daily Mail.
- Du ser ikke etter om de er en potensiell midtspiss eller en tilbaketrukket midtbanespiller. Du ser mer om de kan bruke hodet. Kan de bruke begge beina? Hvordan er pasningene? Kan de lytte og lære?
Videre:
- Hvis en ung gutt viser et eksepsjonelt talent, er det ikke unaturlig at han prøver seg i to eller tre klubber. Klubben kan finne ut av gutten – og gutten kan finne ut av klubben.
Flere spillere
Nyheten blir kjent samtidig som Rooney jager Sir Bobby Charltons United-rekord på 249 scoringer. Han er ett mål unna å tangere rekorden til klubbens kanskje største ikon.
Kai Rooney har flere ganger sparket ball med sin meritterte far etter kamper på Old Trafford. Han har vært maskot for det engelske landslaget.
Også Robin van Persie, Darren Fletcher og Phil Neville er United-profiler som hatt sønner som har prøvd seg i City-akademiet.
«Kongens nei» er ett skritt nærmere en Oscar-nominasjon i kategorien beste utenlandske film.
Regissør Erik Poppes «Kongens nei» er havnet på en kortliste på ni kandidater.
De øvrige utenlandske filmene som fortsatt er med i kampen, er den danske «Under sanden», den svenske «En mann ved navn Ove», «Tanna» fra Australia, «It’s Only the End of the World» fra Canada, «Min pappa Toni Erdmann» fra Tyskland, «The Salesman» fra Iran, den russiske «Paradise» og den sveitsisk-franske familiefilmen «Løvetannbarn».
KONGEN: Jesper Christiansen spiller kong Haakon. Vis mer
Den endelige nominasjonslisten – med fem filmnavn – blir presentert sammen med de andre Oscar-nominasjonene 24. januar. Selve Oscar-gallaen går av stabelen 6. februar.
Ifølge en måling fra november har nærmere 669 000 mennesker sett «Kongens nei» på norske kinoer.
