bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): En av de mest katastrofale hendelsene som kan ramme jorda, er at en stor asteroide eller komet treffer planeten. Er romobjektet stort nok, kan alt liv på planeten bli utryddet.

Et slikt scenario er behørig framstilt i filmer som «Armageddon» og «Deep Impact» (begge 1998). I begge filmene klarer spesialteam utstyrt med atombomber å avverge den totale kataklysme.

En slik redning er imidlertid urealistisk, ifølge Nasa-forsker Joseph Nuth. Med vårt nåværende kriseapparat vil vi ikke rekke å reagere før kollisjonen, skriver The Guardian.

- Det største problemet er i bunn og grunn at det ikke er mye vi kan gjøre med det slik det er nå, sa Nuth under et foredrag i American Geophysical Union.

Nuth understreker at det er langt mellom asteroider og kometer som kan gjøre skade, men minner om at et enormt objekt på 10 km i diameter for 65 millioner år siden slo ned på Yucatán-halvøya i Mellom-Amerika. Klimaendringene etter nedslaget tok anslagsvis livet av 75 prosent av alt liv på jorda, inkludert dinosaurene.

- For kort tid

I 2014 passerte en komet «innen kosmisk spytteavstand fra Mars». Den ble oppdaget bare 22 måneder i forveien – dette er altfor kort tid til å reagere, fordi det i dag tar fem års planlegging for å skyte opp et romfartøy av tilfredsstillende standard, sier Nuth.

Nasa har nylig opprettet en egen avdeling for forsvar av planeten, og Nuth har anbefalt at organisasjonen bygger en avskjæringsrakett som skal stå i beredskap, samt et romfartøy som skal brukes til observasjon.

Forskeren har også uttalt at Nasa kan halvere den fem år lange klargjøringstida, men at selv en reduksjon til en fjerdedel av tida til sjuende og sist vil være å stole på flaksen; klargjøringstida må ned i ett år eller mindre.

- Det kan minske risikoen for at en lumsk asteroide kommer mot oss fra et sted som er vanskelig å observere, som sola, sier han.

Veien fram til et effektivt sikkerhetsnett er lang; før Nuths tiltak kan settes ut i livet, må ledelsen ved Nasa gi sin støtte, i tillegg til at Kongressen må godkjenne prosjektet.

Store ødeleggelser

Hvert år kommer tusenvis av meteorider – små og store romsteiner – inn i jordatmosfæren. Ifølge Space.com brenner mellom 90 og 95 prosent helt opp før de treffer overflata som meteoritter; de som klarer seg, lander oftest i havet eller i ubebodde landområder.

Men av og til kommer større steiner igjennom, og forårsaker stor skade på grunn av den kombinerte massen og høye farten. I 2013 eksploderte en asteroide på 18 meter i diameter over den russiske byen Tsjeljabinsk. 1700 personer ble skadd, og vinduer ble knust i et område på flere mils lengde.

I 1908 slo en romgjenstand på mellom 50 om 100 meter i omkrets ned ved Tunguskaelva i Sibir. Den forårsaket en eksplosjon som var 185 ganger kraftigere enn atombomba over Hiroshima, ifølge Nasa. Fordi den slo ned i et grisgrendt område, er det ikke rapportert om drepte, men flere fikk brannskader.

I oktober i år gjennomførte Nasa og det amerikanske beredskapsdirektoratet en simulering av hva som ville skje dersom en asteroide på 100 meter i diameter slo ned i det sørlige California. Forsøket viste at byer ville blitt jevnet med jorda, og tusenvis ville omkommet, ifølge New York Times

Gigantisk kanonkule

Ifølge Cathy Plesko, forsker ved Los Alamos National Laboratory, fins det to måter å unngå en asteroide på kollisjonskurs: en kjernefysisk sprengladning eller en «kinetisk påvirker» – ei gigantisk kanonkule.

- Kanonkuleteknologi er faktisk veldig bra; å avskjære et objekt i høy hastighet er mer effektivt enn sprengstoff, sier hun til The Guardian.

Bakdelen ved ei kjempekanonkule er at utregningene vil ta lengre tid enn for ei atombombe. Men metoden er fremdeles å foretrekke.

- Å sprenge den i filler vil ha farlige bivirkninger, som partikler fra eksplosjonen, sier forskeren.

Nasa regner med at de har oppdaget 90 prosent av objekter nær jorda som er større enn en kilometer i diameter – i størrelsesordenen som ville hatt katastrofale følger for livet på planeten. I tillegg har de kontroll på 874 asteroider som er en kilometer store blant 1748 «potensielt farlige asteroider».

fra norsk tipping

(Dagbladet): Det er moro å stå på ski, og mange gjør det. Men transport, heiskort, overnatting og ikke minst mat og drikke kan gjøre betydelige innhogg i lommeboka.

I alle fall i den vestlige verden. Reiser du østøver derimot, kan du få en langt rimeligere opplevelse i bakken.

Forex Bank har nylig offentliggjort sin ski-indeks der de har sett på prisene på heiskort, mat og overnatting, og kommet fram til at det rimeligste skistedet finnes sør i Kosovo, mot grensen til Makedonia, og heter Brezovica.

Brezovica ligger i Sar-fjellene og har vært en alpin-destinasjon i over 50 år. Før krigshandlingene på Balkan valfartet skiglade jugoslaver til stedet.

Var OL-reserve

De siste årene har anleggene forfalt og ikke blitt vedlikeholdt i spesielt stor grad, men bakkene har holdt åpent, og heisene har funger, nesten hver eneste dag.

I 1984, da Sarajevo arrangerte OL, var Brezovia reservested for alpin-øvelsene.

Nå har franske investorer kastet seg over stedet, og vil sette i gang en storslått utbygging og modernisering av anlegget. Men det er fortsatt ikke for sent å kjøre på ski eller brett i Brezovica, som byr på noe som av flere karakteriseres som Europas beste frikjøringsbakker.

- Vi åpner etter planen 22. desember, om vi får nok snø. I første omgang vil to store, og en mindre heis være åpen, Vi ønsker alle velkommen hit til flotte skiopplevelser i flott natur, skriver Brezovica Ski Resort i en epost til Dagbladet.

Brezovica ligger halvannen times biltur fra enten Skopje eller Pristina.

Øst-Europa billigst

Forex Bank sin undersøkelse er neppe vitenskapelig, men gir en pekepinn om prisnivået skiturister verden over må ut med for å kose seg på ski eller brett i bakkene.

De åtte rimeligste stedene ligger i Øst-Europa. Først på niende plass kommer Andorra på grensen mellom Spania og Frankrike.

I Norge er kun Hemsedal undersøkt, og plasserer seg slett ikke som noen versting, men legger seg omtrent midt på lista, litt dyrere enn svenske Sälen,

USA og alpene dyrest

Desidert dyrest er det å være skiturist i fasjonable Aspen i Colorado, USA. Nest dyrest ifølge undersøkelsen er det i Jackson Hole, også det i USA.

Så følger velkjente alpe-destinasjoner på rekke og rad.

Til gjengjeld er fasilitetene der langt bedre enn de du for øyeblikket finner i Kosovo.

Men er det gleden ved å stå på ski som er det viktigste, er Vas-fjellene på grensen mellom Kosovo og Makedonia bra nok?

Eller som den amerikanske ski-journalisten Tim Neville skriver i New York Times etter å ha besøkt Brezovica:

- Brezovica føltes perfekt. Vi har så mange polerte destinasjoner allerede, men så få som denne, som kan by på skikjøring på sitt mest autentiske uten noe som helst jåleri.

fra norsk tipping

(Dagbladet): – De som ikke har snø nå, får nok neppe snø til jul, sier vakthavende meteorolog hos Storm, Olav Krogsæter, til Dagbladet.

Ni dager før julaften er det vanskelig å si nøyaktig hvordan juleværet blir, men én prognose synes han virker klar:

- Det ser ut som det kan bli en vindfull julaften i Sør-Norge, for det ser ut som det kan komme et kraftig lavtrykk inn den dagen. Vi er i er inne i et jevnt lavtrykk fra Atlanterhavet med mildvær – og trenden ser ut til å fortsette hele neste uke.

Tre mulige utfall

Hos Meteorologisk institutt mener de at juleværet kan få tre mulige utfall:

1: At lavtrykk over norskehavet gir kuling og nedbør i Sør-Norge, og oppholdsvær i Nord.

2: At lavtrykk gir kraftig vind på Vestlandet, nedbør i Sør-Norge og seinere i nord.

3: At lavtrykk ved Island dominerer. Det vil gi minst vind av de tre alternativene, men nedbør i store deler av landet.

- Vi krysser fingrene for det siste alternativet – minst mulig vind, sier meteorolog Ine-Therese Pedersen.

Hun forklarer prognosene – som illustreres med bilder med sterke farger for vind, regn og snø – slik:

- Flere alternativer

- Vi prøver å illustrere at det finnes flere alternativer – men tendensen er at Sørlandet og Vestlandet kan få regn og snø i fjellet, mens Østlandet vil få opphold. De fleste løsningene tilsier det at det kommer mye vind mellom Sør- og Østlandet, sier Pedersen.

Det er jo enda en stund til, men vi er i en situasjon der lavtrykket kommer inn med jevne mellomrom, så været er ganske ustabilt, sier Pedersen ved Meteorologisk institutt.

Og selv om det da er lite håp om en hvit jul for de som ikke allerede har sett snøen, er det gode sjanser der snøen allerede har kommet. Der kan hvit jul så godt som garanteres.

Så mye snø er det

- Den forsvinner ikke der den allerede har kommet, sier hun.

Men ifølge værtjenesten Yr.no er det få steder som er dekket av snø. To centimeter snø – som på Åsnes i Hedmark og én centimeter i Skjåk i Oppland, er ikke mye å skryte av i førjulstida.

Det er bedre litt lenger opp i høyden, for eksempel Sjufjellet i Bålsfjord i Troms (89 centimeter), Lyngen i Gjerdvassbu (83 centimeter) og på Røros (86 centimeter).

- Man har størst sjanse for å få snø i fjellet på Vestlandet og i Nord-Norge. Det blir opphold i alle fall i Finnmark. Det kan komme snø på kysten og i ytre strøk av Nordland og Troms, sier Ine-Therese Pedersen.

- En nøtt

- Kommer man seg litt opp i høyden, for eksempel til Trysil, så er det litt snø, og der vil det holde seg slik. Vi er ikke så pessimistiske med tanke på juleværet – men det er mange som ikke får snø.

Som Bergen.

- De ligger ikke så godt an, sier hun.

Hun kaller værprognosen en nøtt.

- De er vanskelige å analysere. Det skal bare en liten forstyrrelse til i atmosfæren før den endrer seg. Lavtrykkene er heller ikke dannet ennå, så da kan man ikke evaluere dem helt ennå. Tre, fire dager før jul vet vi mer.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Mandag 5. desember møter en 26 år gammel mann opp i Rødovre Skytteforening i Danmark. Timer senere blir et tyveri politianmeldt. En pistol er forsvunnet.

Dagen etter er politiassistent Jesper Jul (43) på jobb. Han blir skutt i hodet på en meters avstand. Den 26 år gamle mannen blir pågrepet tre kvarter seinere.

Onsdag 7. desember klokka 14.18 blir 43-åringen erklært død.

26-åringen ble dagen etter varetektsfengslet i fire uker.

Ikke rett på erstatning

De siste dagene har danske medier fulgt utviklingen i saken tett. Jesper Jul var hundefører og etterlot seg blant annet kjæresten Zandra.

Zandra og Jesper var forlovet, og skulle etter planen gifte seg til sommeren. Nå står hun igjen alene, uten kjæresten.

Ifølge danske Ekstra Bladet hadde paret kjøpt et hus sammen i Havdrup. Etter drapet på Jul, står imidlertid kjæresten igjen i en vanskelig økonomisk situasjon.

Det blir ikke lettere av at hun ikke har rett på erstatning.

Den danske tjenestemannloven sier nemlig at man er nødt til å være gift for at ulykker eller død skal utløse erstatning for den andre parten.

- Endring må skje på politisk nivå

- Mange unge kan ikke skjønne at det skal være et krav at man skal være gift, men det er sånn tjenestemannloven er. Man kan si at den kanskje ikke følger samtida, men hvis den skal endres må det skje på politisk nivå, sier Finn Moseholm i det danske Politiforbundet til avisa.

Det åpnes imidlertid for at samboere og kjærester kan motta erstatning, men bare hvis tjenestemannen har tegnet Politiforbundets kollektive ulykkesforsikring. Det hadde ikke Jesper Jul.

Ekstra Bladet skriver at dersom Zandra og Jesper hadde vært gift, ville hun ha mottatt hans fulle lønn i et år etter dødsfallet. Samtidig ville hun mottatt en enkepensjon tilsvarende 71 prosent av pensjonen Jesper Jul ville fått.

Omfattes av arveloven i Norge

I Norge gjelder arveloven for alle norske borgere.

- Det er ingenting i politiloven eller i politiinstruksen som sier noe om det. De som er medlem av Politiets Fellesforbund har ulykkesforskring og livsforsikring inkludert, forteller Per Erik Ommundsen, generalsekretær i Politiets Fellesforbund.

Advokat Randi Birgitte Bull, er ekspert på arverett. Hun forteller at det kun er samboere som har, har hatt eller venter barn med avdøde som omfattes av den norske arveloven.

- Dersom man ikke har eller venter barn sammen, omfattes man ikke av arveretten. Det er veldig spesielt. Samboere ble omfattet av loven for noen år siden, men kun om man har felles barn. Tidligere gjaldt det bare ved ekteskap.

Bull sier at samboere som har eller venter barn med avdøde har rett på fire ganger grunnbeløp.

- Det er omtrent 370 000 kroner totalt. Så kan du som samboer med felles barn, sitte i uskiftet bo. Da kan du ha rett på felles bolig med innbo og fritidsbolig med innbo. Det er for å sikre samboeren et eksistensminimum. Men bankinnskudd omfattes ikke av den bestemmelsen.

- Det er en grunn til at vi oppfordrer til å opprette testament

Hvis man derimot er samboere uten barn, vil arv først gå opp til foreldre. Dersom foreldre er døde, går det videre til søsken. Er man enebarn, går det videre til tante eller onkel, før det eventuelt kan gå til fettere og kusiner.

- Men dette er bare dersom man ikke har opprettet et testament. Vi er veldig opptatt av å oppfordre samboere til det, og det er en grunn til det. Det finnes mange triste eksempler der ute, sier Randi Birgitte Bull.

Som samboer uten barn kan du også ha rett til forsikringsutbetalinger.

- De fleste forsikringsavtaler sier at det er ektefelle eller samboer som har hatt felles adresse i over to år før avdøde døde, som har rett på arv. Det samme gjelder samboer med felles adresse i over to år før sykdom inntreffer, dersom avdøde dør som følge av sykdom.

fra norsk tipping

Det kom som julekvelden på kjerringa. De to stortingsmeldingene, den ene om fremtidig finansiering av NRK og den andre om kommersiell allmennkringkaster, skulle egentlig ikke presenteres før i morgen. Men så oppsto en lekkasje – og i hui og hast holdt plutselig kulturminister Linda Hofstad Helleland pressekonferanse om planene hun hadde om framtida til NRK og TV 2.

(Og her må jeg nesten skyte inn: For å være helt korrekt snakker vi ikke nødvendigvis om TV 2. Vi snakker om vår framtidige kommersielle allmennkringkaster. Men Helleland lurer ingen når hun sier at hvem som helst kan søke når avtalen igjen utlyses en gang på vårparten. Den er skreddersydd for TV 2.)

For jula kom tidlig for TV 2-sjef Olav T. Sandnes i år. Og han får nesten alt han ønsker seg.

Norge har levd godt med at TV 2 har vært vår formidlingspliktige kommersielle allmennkringkaster siden 1992. Den opprinnelige avtalen var: For å få den ettertraktede posisjonen som eneste riksdekkende reklamekanal, skulle TV 2 blant annet ha hovedsete i Bergen, og levere innhold til barn, unge og den samiske befolkningen.

Men i løpet av årene har både fordelene og forpliktelsene ved den gamle avtalen forvitret. Da det ble kulturminister Hellands tur til å utlyse «åremålet» som kommersiell allmennkringkaster, var alle forpliktelsene, bortsett fra daglige nyhetssendinger fra Bergen, fjernet.

Da TV2 avsto fra å søke, kokte det ned til to punkter;

1) De ville ha statsstøtte, eller kompensasjon, for å utføre allmennkringkasterpliktene sine.

Og:

2) De ville ha ordentlige forpliktelser, for sytten!

Sandnes vil ikke lage pingle-tv uten ansvar. Han vil ikke ha en tom tittel. Han vil ha hele pakka! Han vil at kanalen skal være en mediebauta, en nasjonsbygger, han vil lage neste «Skam»!

Det blir det all mulighet for nå. Den nye avtalen kommer til å inneholde en del av de samme kravene som i gode gamle dager. Nyhetssendinger fra Bergen, programmer for barn og unge, finansiering av norsk filmproduksjon.

Og kompensasjonen ligger an til å bli 135 millioner kroner i året.

Det er riktignok noen hundre millioner mindre enn det som sto på ønskelista, men pytt, Sandnes får glede seg så lenge det varer. For når sjokket er lagt seg, kommer de kritiske spørsmålene rennende som smånisser nedover akebakken.

Som hvordan skal disse millionene egentlig finansieres, hvordan skal man sørge for den nødvendige avstanden mellom politikerfinansiering og redaksjon, og hvordan i huleste skal kulturdepartementet unngå at denne kompensasjonen ikke blir ekstremt konkurransevridende overfor de andre som driver med nyheter, de andre som driver med underholdning.

Dét er en julenøtt å knekke.

fra norsk tipping

(Dagbladet): En Statoil-ansatt og en leder i et leverandørselskap er siktet for grov korrupsjon, melder Aftenbladet. De to nekter straffskyld.

De skal ha blitt pågrepet i to ulike aksjoner onsdag i forrige uke, og etter henholdsvis én og to dager i arresten skal begge nå være sluppet ut. Politiet har ransaket både hjemmene og arbeidsplassene til de to.

- Jeg var selv med i tre avhør i forrige uke, og min oppfatning er at dette ikke er i nærheten av å ligne på korrupsjon, sier advokat Tor Inge Borgersen til avisa.

fra norsk tipping

Fansen har for lengst lagt sin elsk på Hollywood-stjerna Jennifer Lawrence (26), som til stadighet kommer med hysteriske uttalelser.

Nylig skapte hun blant annet storm med sin rumpetabbe-avsløring.

Da hun mandag gjestet talkshowet «Jimmy Kimmel Live!» holdt «Hunger Games»-skuespilleren heller ikke tilbake på hemmeligheter om seg selv.

- Jeg er en stor hypokonder. Jeg elsker medisin, jeg elsker å google, jeg elsker å være alarmerende og jeg elsker å gi folk panikk, avslørte hun til publikum, ifølge Contactmusic.com.

Videre fortalte skuespilleren at hun selv manifesterer sykdommer og skader.

- En gang hadde jeg skikkelig mageproblemer på ordentlig og det var veldig smertefull, men alle sa til meg: «Det er ikke noe galt med magen din». Det som hadde skjedd var at jeg hadde stresset meg selv så mye at tarmen min begynte å blø. Jeg kan gjøre det på egenhånd bare ved hjelp av tankene mine, forklarte hun.

Reagerte på venns føflekk

Sammen med Chris Pratt (37) har Jennifer reist verden rundt for å promotere deres nyeste film «Passengers».

Neste stopp er Kina, og 26-åringen er allerede bombesikker på at noe fælt vil skje med helsen hennes mens hun er i landet.

- Jeg har en urealistisk frykt om at jeg får blindtarmbetennelse når jeg drar om noen få dager. Jeg har allerede overbevist meg selv om at det kommer til å skje. I går kveld da jeg holdt på å sovne, spratt plutselig øynene mine opp mens jeg gispet: «Å nei!». Jeg klarer ikke la være å tenke på det.

Skuespilleren gjør heller ikke ting lettere for seg selv. Så fort hun får litt ledig tid googler hun nemlig bilder av ulike bakterier.

Men en gang var faktisk hennes medisinske instinkt riktig.

Da en venninnes føflekk gjorde henne engstelig, ga hun tydelig beskjed.

- Føflekken plaget meg og jeg sa: «Den føflekken er dårlige nyheter», men personen svarte bare: «Du mener alt er dårlige nyheter du fordi du er gal». Jeg sa meg enig i det, men holdt fast ved at det var noe galt med den.

- Denne personen fortalte meg ikke at hun gikk til legen og fikk den sjekket fordi jeg var så gal. Men legen sa til henne at jeg hadde reddet livet hennes. At jeg hadde rett har bare gjort meg enda verre med slike ting, innrømmet Lawrence.

fra norsk tipping

(FourFourTwo) Da en kneskade satt Kevin De Bruyne på sidelinja i februar og mars i 2015/16-sesongen, innså nok ikke Manchester City hvor mye de kom til å savne belgieren.

Det viste seg å være avgjørende for sesongen: Playmakeren gikk glipp av sju kamper. Laget vant den første mot Sunderland, men tapte mot Leicester (1-3), Tottenham (1-2) Liverpool (0-3) og Manchester (0-1). Den sjuende kampen mot Norweich endte uavgjort.

Hvert tap var ødeleggende: Til å begynne med lå City bare tre poeng bak Leicester, men etter de sju kampene hadde de rast ned til sjette plass og lå 14 minutter bak. De Bruyne scoret i første kamp tilbake fra skade. Det var et av 17 mål i en lovende første sesong på Etihad Stadium, men det var for sent.

Innflytelsesrik angrepsspiller

Åtte måneder senere viser De Bruyne hvorfor City investerte 55 millioner pund i ham. Han hadde allerede imponert i sin første sesong, men skaden kom på verst tenkelige tid. Nå i 2016/17-sesongen har han startet slik han avsluttet i mai.

Etter 12 kamper var spilt hadde De Bryune to målgivende pasninger mer enn noen andre spillere (7 assist), og selv etter at han hadde vært borte en uke på grunn av en hamstringskade. Han hadde også scoret to mål, deriblant en perle på Old Trafford i Manchester-derbyet.

Han startet scoringen med å dra seg forbi Daley Blind og sette ballen kaldt bak David De Gea. Før det andre målet traff han stolpen og Kelechi Iheanacho satt returen. City sprudlet den dagen og 25-åringen oste av selvtillit fra start.

«Game changer»

De Bruyne er fullstendig klar over at han har en majestetisk evne som kan utgjøre en forskjell i store kamper. Han vet han utgjør en forskjell for laget. Da de slo Barcelona 3-1 på Etihad var det den belgiske playmakeren som scoret 2-1 målet på frispark.

Man kan diskutere om han eller Agüero er Premier Leagues beste spiller. For Guardiola spiller det ingen rolle, han har to stjerner som spiller godt sammen. Det er som en slags moderne Summerbee-Law versjon.

Det er lett å se tilbake nå og undre på hvorfor José Mourinho aldri ga De Bruyne noen sjanse i Chelsea. Det handlet rett og slett om at midtbanespilleren var på feil sted til feil tid. Han trengte den tiden i Tyskland for å etablere seg selv som den stjernen han er i dag.

fra norsk tipping

Trump har imidlertid blitt noe mer populær enn hva han var rett etter presidentvalget i november, ifølge nettsiden Real Clear Politics, som har regnet ut gjennomsnittet på flere ferske målinger.

45 prosent svarer at de har et positivt syn på den påtroppende republikanske presidenten, mens 50 prosent svarer at de har et negativt syn på ham.

På valgdagen sa hele 58 prosent av de spurte at de var negativt innstilt til Trump.

Over en tredel av velgerne tror samtidig at han vil bli en dårlig president

Kun 7 prosent sa det samme om Barack Obama i desember 2008, få uker etter at han ble valgt til president for første gang.

14 prosent mente at George W. Bush ville bli en dårlig president etter at han vant valget i november 2000.

Målingene viser også at 48 prosent mener Trump håndterer overgangsperioden godt, mens like mange mener han håndterer den dårlig.

Når det gjelder Obama mente tre firedeler av velgerne at han håndterte overgangsperioden på en god måte.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Det opplyste kulturminister Linda Hofstad Helleland smilende under en pressekonferanse i dag.

Ifølge Helleland skal ikke fremtidens finansieringsmodell av NRK fungere slik som i dag.

- Den skal ikke være knyttet til bestemte apparater slik lisensordningen er i dag. En ny modell er nødvendig. Vi jobber videre med å utrede øremerket medieavgift som skal innkreves per person eller per husstand, sa Helleland.

Samtidig opplyste hun at regjeringen vil gi kompensasjon for merkostnadene til en kommersiell almennkringkaster.

Konkurrent til NRK

- Det er viktig å sikre en reell konkurrent til NRK. Det er viktig for mediemangfoldet få andre til å strekke seg og levere bedre. For å sikre innhold og meningsproduksjon av høy kvalitet er det viktig å ha en aktør som sørger for medieproduksjon utenfor Oslo, sa Helleland.

Staten vil kompensere for merkostnadene til en kommersiell almennkringkaster med inntil 15 milloner euro i året.

Stiller krav
Kravet er at hovedkontoret skal ligge utenfor Oslo og blant annet kjøre daglige nyhetssendinger.

Tidligere i høst ble det kjent at TV 2 ikke ville søke på regjeringens avtale for kommersielle almennkringkastere.

Kanalen har ved flere anledninger signalisert at de ønsker økonomisk kompensasjon for å videreføre avtalen.

Avviser gavepakke

Til Dagbladet avviser Helleland at den varslede støtten blir en gavepakke til TV 2.

- Det er åpent for alle å søke.

- Men skjønner du at mange stiller spørsmål om dette?

- Vi har innrettet det slik at det skal være mulig for mange å søke og det håper jeg mange vil gjøre, svarer Helleland.

TV 2 har ment at merkostnadene som følger almennkringkastingsoppdraget fortsatt må dekkes. De ber ikke om statsstøtte, men om en finansieringsmodell som gjør det mulig å skille kostnadene til de daglige nyhetssendingene og hovedkontoret i Bergen fra kanalens øvrige kostnader.

Kan bli avgjørende for TV 2

- Stortingets beslutning om innhold og kompensasjon i en eventuell avtale blir avgjørende, sier TV 2-sjef Olav T. Sandnes til TV 2.

For TV 2 sin del har det hastet med en avklaring i spørsmålet. Ifølge TV 2 avventer kanalen Stortingets behandling.

– I en eventuell avtale må forpliktelsene følges av en motytelse – slik det har vært siden 1992. Hvis det kommer en utlysning vil vi vurdere hvorvidt dette er noe TV 2 kan søke på. Det vet vi først når det kommer en utlysning, sier Sandnes.