bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Den kjente islamkritikeren og Frp-politikeren Trond Ellingsen ble sist fredag utnevnt som medlem av Utlendingsnemnda (UNE).

UNE er en norsk statlig domstollignende nemnd hvor blant annet flyktninger og innvandrere kan klage på avslag hos Utlendingsdirektoratet. Nemnda skal sikre flyktninger og innvandreres rettsikkerhet i Norge.

Sist fredag ble det i kongen i statsråd oppnevnt i overkant av 300 nemndmedlemmer for perioden 2017 og 2020.

Her kan man se alle medlemmene som er oppnevnt.

- Det blir ikke vakkert

Blant de nye medlemmene er Trond Ellingsen, som blant annet er leder for Asker Frp og styreleder for det islamkritiske nettstedet document.no.

Etter terrorangrepet i Nice i Frankrike, delte Ellingsen en tekst pÃ¥ Facebook hvor tidligere Høyre-politiker og forfatter Hallgrim Berg skrev: «Europa er inne i en revolusjon, sakte men sikkert pÃ¥ vei bort fra det demokratiske, trygge og frie samfunnet (…) Samfunnet har virkelig lite Ã¥ stille opp mot forkjempere for radikal islam, som med stø kurs og tÃ¥lmodighet er i gang med Ã¥ underlegge seg Europa, nabolag for nabolag».

Ellingsen skrev selv over teksten:

«Dialog nytter ikke, det har vært forsøkt. Jeg ser bare for meg adskillig mer kontante virkemidler, og det blir ikke vakkert».

- Migranter og lykkejegere

Ellingsen har flere ganger tatt til ordet mot innvandring. Blant annet skrev han november 2015 om at det er viktig å ta vare på vår egen arv:

«Vi er derfor ikke forpliktet til å åpne grensene for migranter og lykkejegere som har mislykkes i å bygge opp sine egne land. Og vi skylder de som kom før oss å ikke gjøre det».

Ellingsen har tidligere sagt til avisa Budstikka at han ikke har noe i mot muslimer:

«De som oppfører seg fint og har lovlig opphold her av en eller annen grunn, skal selvsagt få bo her. Jeg har ingenting imot muslimer. Det som kan kritiseres, med god grunn, er ideologien islam», sa Ellingsen til Budstikka.

- Synkende skip

Dagbladet har gjentatte ganger forsøkt å få Ellingsen til å forklare sitt syn, og søndag ettermiddag stilte Dagbladet Ellingsen en rekke spørsmål, blant annet spurte Dagbladet Ellingsen om at han trodde hans politiske syn ville påvirke hans egne avgjørelser?

Ellingsen sier han ikke vil snakke med Dagbladet, og sendte følgende tekstmelding:

«Jeg har svært lite til overs for den avisen du jobber i og håper at nedgangen i avisens opplagstall fortsetter. Det kan egentlig ikke gå fort nok. For 20-30 år siden var Dagbladet en respektert kulturavis som jeg ofte kjøpte. I dag er det en slags Se og Hør i avisformat. Mitt råd til deg er at du forlater det synkende skip mens det ennå er tid».

- Interesse for innvandring

Medlemmene til Utlendingsnemnda er oppnevnt etter forslag fra fylkesmennene, Utenriksdepartementet, Norges Juristforbund og humanitære organisasjoner. Det er Human Right Service (HRS) som har foreslått Trond Ellingsen.

I begrunnelsen til HRS for å utnevne Trond Ellingsen skriver de på sine egne nettsider at det er på grunn av hans: «juridiske kompetanse og interesse for innvandring/integrering».

HRS foreslo ti navn, og på fredag meldte daglig leder for HRS, Rita Karlsen, at alle de ti foreslåtte personene hadde blitt utnevnt.

- Er dette en seier for HRS?

«Det er vel knapt noen organisasjon innen dette feltet som har fått til flere politiske endringer enn oss. Men vi er mer opptatt av nettopp politiske endringer enn å fortelle mediene om våre bidrag», skriver Karlsen til Dagbladet.

Dagbladet har også spurt Karlsen og HRS om Ellingsen kontroversielle uttalelser. De har ikke så langt svart på spørsmålene.

Dagbladet har vært i kontakt med Utlendingsnemnda, men de ber Dagbladet om å ta kontakt med Justisdepartementet siden det er de som står bak utnevnelsen.

Justisdepartementet skriver til Dagbladet at de ikke har muligheten for å svare på Dagbladets henvendelse søndag kveld.

fra norsk tipping

KONSERT: Nobelkonserten har de siste årene forsøkt å reetablere seg som et mer tidsriktig og kontemporært show. Et av grepene har vært å flytte den ut av de institusjonelle Oslo Spektrum-rammene til Telenor Arena, megagymsalen på Fornebu.

Det andre, og kanskje det viktigste, har vært å sette sammen et mer fokusert og, i hovedsak, yngre artistprogram. Hamskiftet har i stor grad vært vellykket. Produksjonen er hakket løsere i snippen og artistporteføljen bære mindre preg av å være et gallashow som skal behage i alle retninger.

Svenske Icona Pop er først ute og blåser sine to største hiter, «All Night» og «I Love It», i kjapp rekkefølge. Kringkastingsorkesteret har NRK holdt fast ved. I dette tilfellet, tar de litt av luven av den ellers så krasse elektropopen duoen representerer. De dramatiske låtene til det amerikanske stjerneskuddet Halsey har mer å hente på paringen.

Komiker Conan O’Brien er kveldens programvert og det tar ham nøyaktig 20 sekunder før han har fyrt av den første Trump-vitsen. Og slik fortsetter det annenhver setning. Han er gjennomgående spiss og timingen er ikke overraskende upåklagelig hele veien.

Highasakite bruker sin tilmålte tid konstruktivt. «Golden Ticket» er den låten med størst internasjonalt potensiale, mens «Lover Where Do You Live» er utvilsomt de fineste minuttene med musikk bandet har skrevet. Norges lettest omsettelige musikalske fenomen om dagen, Marcus & Martinus, har byttet ut konfetti og sirkus med ballader og fredsappell, avlevert med ro og treffsikkerhet. Musikken deres i sin reneste form er hakket for naiv og pregløs, men det er ingen tvil om duoen kan ta en scene og komme gjennom TV-ruta.

Juanes er en gjenganger i Nobel-sammenheng. Den colombianske artisten vokste opp i Medellin når narkokrigene raste som verst og er en selvskreven gjest når Juan Manuel Santos skal hylles for sitt arbeid for å få slutt på borgerkrigen i landet. Det er også liten tvil om hvem som får publikum av stolene.

Sting gjør jobben sin som kveldens «voksenalibi» med forventet presisjon og rutine. Han avslutter et konsertprogram som i hovedsak er mer solid enn stjernespekket.

I sum har man lykkes med å lage en mer kompakt og fokusert Nobelkonsert som viser at den er tjent med lavere skuldre. Selv om den til tider fremstår som litt for temperaturfattig for sitt eget beste.

fra norsk tipping

• Danmark – Norge 20-22

HELSINGBORG (Dagbladet): Norge vant toppkampen mot Danmark i hovedrunden i håndball-EM.

Slik vurderer Dagbladet innsatsen til de norske spillerne fra 1 (dårligst) til 10 (best):

Kari Aalvik Grimsbø 8

Åpner glimrende! Holdt nullen i 9 (!) minutter. Tre superredninger før det. Men så kommer en svak norsk periode og hun får lite hjelp. Redningsprosent på 40 til pause.

Silje Solberg 6

Kommer inn i 2. omgang. Klarer ikke følge opp spillet til Grimsbø, men danskene hever seg også utover i kampen.

Nora Mørk 7

Er god fra start, men faller litt i prestasjonen. Unøyaktig og litt for mange tekniske feil. Fem mål!

Silje Waade 7

God i forsvar. Fortsetter som stødig forsvarsmur. Ett mål.

Veronica Kristiansen 7

Gjør noen rare feil i 1. omgang, men scorer også fantastiske mål. Svinger voldsomt, fra det geniale til det rufsete. Fire mål!

Stine Bredal Oftedal 8

God start, men blir så tatt av banen og hvilt. Kommer inn i 2. omg. og herjer. Scorer, skaffer straffer og spiller medspillerne gode. Tre mål.

Marit Malm Frafjord 7

Som vanlig solid, men litt usynlig offensivt. To mål.

Amanda Kurtovic 7

Fin innsats. Scorer og gjør få feil. To mål.

Marta Tomac 8

FÃ¥r spille 20 minutter pÃ¥ bekostning av Oftedal. Tar virkelig vare pÃ¥ sjansen! Storspiller til tider med scoringer og mÃ¥lgivende pasninger. Tomac’ beste landskamp pÃ¥ lenge! Tre scoringer.

Camilla Herrem 6

Setter noen fine mål. Litt anonym! Kan bedre enn. To mål.

Emilie Hegh Arntzen 5

Sliter med å komme inn i kampen. Ingen store feil, men heller ingen store høydepunkter.

Vilde Mortensen Ingstad -

Ikke nok spilletid til å bli vurdert.

Malin Aune -

Ikke nok spilletid til å bli vurdert.

Sanna Solberg -

Ikke nok spilletid til å bli vurdert.

Kjerstin Boge Solås -

fra norsk tipping

• Danmark – Norge 20-22 (9-14)

HELSINGBORG (Dagbladet): Norge vant den viktige toppkampen mot Danmark i hovedrunden og seiler mot en semifinaleplass. Norge topper gruppa med seks poeng.

- Det er godt å vinne på en middels dag, sier Marit Malm Frafjord, som satte spikeren i kista med 22-20-scoringen.

Men det holdt bare så vidt. Norge ledet med fem til pause, men rotet i 2. omgang.

- Det ble litt hektisk og panisk. Vi slipper danskene inn på oss og det stresser oss. Vi møter en type forsvar som er uvant å møte. Vi bruker mye krefter på dem. Det er veldig mye bra innimellom, men vi blir litt for hete. Jeg vil se litt på det, for det er noe vi kan løfte og forbedre, men vi ror oss i land. Vi har en jobb å gjøre framover, sier landslagsjef Thorir Hergeirsson til TV3.

Landslagssjefen var godt fornøyd med Marta Tomac, som spilte en stor kamp i kveld.

- Det var unødvendig. Det var surt, men vi tar med oss seieren og det var viktig, sier Tomac om den dramatiske avslutningen på kampen.

- Det er alltid viktig å slå Danmark, så det var veldig bra, sier hun videre.

Nora Mørk ble norsk toppscorer med fem mål. Hun vil i likhet med lagvenninnene ikke ta en semifinale for gitt riktig ennå.

- Det er klart at vi lukter en semifinale. Det ser ganske bra ut, det må vi være ærlige å si. Så skal vi søren meg ta poeng mot Ungarn også, og da snakker vi semifinale, sier Nora Mørk til TV 3.

Ni uten baklengs

Norge åpnet friskt og Nora Mørk satte inn kampens to første mål. Etter 3 minutter var stillingen 0-2.

Camilla Herrem og Stine Bredal Oftedal fulgte opp og plutselig sto det 0-4. Samtidig storspilte Kari Aalvik Grimsbø i mål med flere kanonredninger.

Og det ble mer.

To fine scoringer av Amanda Kurtovic og Mørk fikset 0-6.

Danmark første scoring kom etter ni (!) minutter.

Men så våknet danskene og satte tre raske. Dermed sto det 4-6 og våre naboer var tilbake i kampen.

Danmark satte faktisk fem på rad og svarte den norske pangåpningen. 5-6 var stillingen etter 14 minutter.

Så var det Norges tur til å ha en god periode. 5-6 ble til 6-11.

Til pause gikk Norge med en femm̴lsledelse Р9-14.

Norge hadde føringen gjennom hele 2. omgang, men kvikke dansker kjempet seg tilbake i kampen. Likevel viste de norske håndballjentene seg fram og dro i land seieren.

Leder med to

Norge og Danmark er historiske rivaler på håndballbanen og siden den første landskampen i 1947 (norsk 1-3-tap) har laget møtt hverandre 152 ganger.

Og statistikken er ekstremt jevn.

Før den viktige EM-kampen ledet Norge med 69 seirer mot danskenes 68. 14 kamper har endt uavgjort.

I går benyttet laget sjansen til et lite rykk i statistikken.

Danmark er også den nasjonen som Norge har møtt flest ganger.

15 strake tap

Norge tapte faktisk de 15 første landskampene mot danskene – mange tap var også av den brutale sorten.

Fra 1947 til 1964 var danskene en marerittmotstander.

Den første seieren kom 30. juni 1964. Norge vant 8–4. Men fra de 15 strake tapene har Norge kjempet seg tilbake og tatt over tronen fra lillesøster i sør.

Den spilleren som har både spilt mest mot danskene er Susann Goksør Bjerkrheim. Hun står med 35 kamper. Flest mål har Kjersti Grini med 127 (på 26 kamper).

Av spillerne i dagens tropp har Marit Malm Frafjord spilt 20 kamper.

Landslagssjef Thorir Hergeirsson er imponert over progresjonen til danskene – som misset OL i sommer.

- Danmark er bedre enn de har vært tidligere i høst. De har mer trykk, bedre i alt. De har funnet spillet sitt og er skarpere enn før, sier Hergeirsson.

Norge	3	3	0	0	68	-	62	6
Romania	3	2	0	1	72	-	61	4
Danmark	3	2	0	1	76	-	70	4
Russland	3	1	0	2	64	-	69	2
Tsjekkia	3	1	0	2	80	-	81	2
Ungarn	3	0	0	3	62	-	79	0

fra norsk tipping

Danmark – Norge 20-22 (9-14) slutt (resultatet oppdateres fortløpende)

HELSINGBORG/OSLO (Dagbladet): Norge leder bare med ett mål etter 59 minutter. Det går mot en skikkelig thrilleravslutning i Sverige.

- Dramaet fortsetter, sier TV 3-kommentator Daniel Høglund.

Norge øker ledelsen med to mål 30 sekunder før slutt. Da skal det være gjort vel?

Andre omgang:

Pangstart på omgangen for Norge etter scoring av Bredal Oftedal etter noen sekunder.

Silje Solberg står mellom stengene for Norge nå. Hun har kommet godt i gang.

Norge klarer ikke å riste av seg Danmark i denne kampen. Det er fortsatt ikke mer enn fire mål som skiller lagene etter 38 spilte minutter.

Norge tabbet seg ut med byttene etter 40 minutter. Med en spiller mer på banen ble straffen en ekstra utvisning.

Nora Mørk har bommet en del etter den gode starten, og misset nylig på en sjumeter. Hun scoret sitt fjerde for kvelden noen minutter etterpå.

På stillingen 17-19 tar Danmark timeout. Thorir har nok noen viktige beskjeder til spillerne sine også. Like etterpå er det Danmark som reduserer.

Marta Tomac har levert i kveld. Hun ga Norge pusterom med en viktig scoring like etterpå.

Med tre minutter igjen å spille leder Norge med to mål.

Første omgang:

Norge ledet hele 6-0 tidlig, men etter kort tid var forspranget nesten spist opp, og det sto plutselig 6-5 på måltavla. Etter den danske opphentingen våknet Norge, som har en komfortabel femålsledelse til pause. Nora Møk pådro seg en smell i første omgang, og det er usikkert hvor alvorlig det er.

Nora Mørk scoret på Norges første avslutning. Hun satte også inn 2-0 fra sjumeteren. Hun sleit til tider mot Russland, men har fått en lovende start i kveld.

Mot Russland lå Norge under 0-4 tidlig. I kveld er håndballjentene skikkelig med fra start. Danmark tok derfor timeout allerede etter seks minutter.

- Alt går inn for Norge, mener TV 3-kommentator Daniel Høglund.

I målet har også Kari Aalvik Grimsbø kommet godt igang. Først etter ni minutter scoret Danmark kveldens første. Men etter å ha ledet 6-0, har Danmark slått tilbake med fem scoringer.

Den danske keeperen Sandra Toft spiller til daglig i Larvik, og kjenner derfor flere av de norske spillerne godt. Hun har kommet mer med i kampen nå.

Etter den danske opphentingen har Norge igjen økt ledelsen. Herrem og Kristiansen har blant annet scoret to mål hver.

Marta Tomac har også imponert med to scoringer.

- Hun er i ferd med å levere tidenes kamp på landslaget, sier Høglund om Tomac.

Fyrte opp stemningen

De norske håndballjentene møter Danmark til toppkamp i EM-mellomspillet i kveld. Begge lagene har fire poeng før kampen.

I går fyrte Nora Mørk opp stemningen ved å si at «Danmark snakker for mye». Noe som fikk danske stjerner til å reagere.

- Danskene snakker alltid. I 2014 skulle de ta gull. Nå er en 12.-plass målet. Vi ler litt av dem på grunn av det, sier Mørk til NTB.

I kveld får vi svar på om våre danske naboer vil bruke stikket som motivasjon. Norge har vunnet alle sine tre kamper mot Romania, Kroatia og Russland fram til nå i mesterskapet.

Danmark har også tre strake seire og seierskvinnene i Helsingborg Arena i kveld har minst én fot i semifinalen som spilles fredag.

Kampen oppdateres i denne artikkelen.

fra norsk tipping

(Dagbladet): – Jeg skulle ønske folk heller snakket til meg enn Ã¥ stirre som om jeg var en sirkusattraksjon. Det gjør meg veldig ukomfortabel, forteller Libby Huffer.

Huffer kommer fra Indiana, USA, og fikk diagnosen nevrofibromatose type 1 da hun var fem år gammel. Men, det var i tenårene at ting virkelig ble vanskelig. Da dukket hundrevis av svulster opp på kroppen. Da hun ble gravid i 1994, gjorde hormonene det slik at svulstene vokste fra hundrevis til tusenvis.

NÃ¥ dekker nesten seks tusen svulster store deler av kroppen.

Mobbet

Libbys liv er preget av lange blikk og uønsket oppmerksomhet, på grunn av sykdommen.

- Jeg har blitt mobbet hele livet, på grunn av utseendet mitt. Jeg har pleid å dekke meg til med klær, men nylig har jeg prøvd å være mer modig ved å vise mer av huden. Jeg prøver å ikke la diagnosen stoppe meg, uttaler hun til Caters News.

Se videoen øverst i saken.

Til Dagbladet forteller hun om sykdommen som bare blir verre og verre, og som det ikke finnes en kur mot:

- Det er ingen håp om bedring, da det er en progressiv nevrologisk lidelse. Ettersom jeg blir eldre, kommer jeg til å få enda flere svulster på kroppen min, både utenpå og inni.

Store variasjoner

Torun Vatne er psykolog ved Frambu kompetansesenter for sjeldne lidelser. Hun har møtt mange med den samme diagnosen, og forteller om store, individuelle variasjoner.

- NF er en diagnose hvor noen er mildt rammet, mens andre ser veldig annerledes ut. Dette skyldes fibromer [svulster] som sitter utenpå kroppen, og som man kan se. Det som er skummelt med diagnosen er at når du søker det opp på nettet så ser du de som ser veldig annerledes ut. Men det er langt fra alle som har det sånn, forteller hun til Dagbladet.

Vatne forteller om andre utfordringer i hverdagen, som lærevansker, men også med sosiale relasjoner.

MÃ¥ forklare seg for legene

Libby arvet sykdommen av sin mor, bestemor og oldemor.

- Det har vært veldig vanskelig å leve med, da mange ikke vet hva det er. Ofte må jeg også forklare det til legene, sier hun til Dagbladet.

Dette er en problemstilling Vatne har sett gå igjen. Hun forteller at veldig mange med sjeldne diagnoser opplever å måtte være eksperter på sin egen situasjon.

- Sjeldne diagnoser gir en utfordring med det å ha tillit til apparatet. Noen opplever at fagfolk ikke kan nok om akkurat den diagnosen til at de føler seg trygge.

Kan være livsfarlig

Libby har gjennomgått ti operasjoner for å bli kvitt svulstene, uten hell. Nå er hennes siste håp en spesialistbehandling.

Hun har laget en innsamlingsaksjon for å få råd til en operasjon som fjerner hundrevis av svulstene. Men selv med denne, har hun ingen garanti om bedring.

- Man kan fjerne fibromene, men de vokser ut igjen. Det finnes ingen kur for dette. Det å ha denne diagnosen kan bety at man må være mye ut og inn av sykehus, forteller psykolog Vatne til Dagbladet.

Vatne sier også at svulstene ikke bare er et problem av estetiske årsaker:

- Man kan få svulster som vokser på steder som utgjør en livsfare. Da utvikler man svulster i sentralnervesystemet, selv om det ikke er kreft men en annen type svulst, kan det være vanskelig å operere.

Glad for oppmerksomheten

Selv om Libby har fått mye uønsket oppmerksomhet og blikk i løpet av livet, er hun nå glad for å kunne spre ordet om sykdommen sin.

- Mine håp for framtida er å gjøre en forskjell ved å vise at det trengs mer medisinsk behandling, og helst en kur for NF. Om vi ikke blir sett, blir vi heller ikke hørt, og jeg tror at om vi kan vise til hvor mange som lider av denne sykdommen, vil vi få flere behandlingsmuligheter, avslutter hun.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Både forskere, miljøaktivister og politikere har vært bekymret for at påtroppende president Donald Trump vil reversere Barack Obamas innsats for å stanse menneskeskapt global oppvarming.

Trump blir av mange beskrevet som en «klimaskeptiker», og i 2012 skrev han på Twitter at kineserne har funnet på global oppvarming for å ramme USAs økonomi.

Trump har også kalt klimaforskningen «svindel» og «bullshit». Han har lovet å stanse all støtte til FNs arbeid mot global oppvarming, og vil i tillegg forsøke å skrote Parisavtalen.

Kontroversiell spørreundersøkelse

Mens Trump og hans medarbeidere forbereder seg til sin inntreden i Det hvite hus, har det kommet nye indikasjoner på hvordan den nyvalgte presidenten vil håndtere klimaspørsmålet.

Denne uka avslørte blant annet Bloomberg og New York Times at Donald Trump har sendt ut en spørreundersøkelse til ansatte i Energidepartementet, hvor de blant annet blir bedt om å oppgi navnene til alle de som har jobbet med spørsmål knyttet til global oppvarming.

Dette skal være et ledd i en kartlegging for å finne ut hvem som hjalp Barack Obama med hans arbeid for å sette klimaet på agendaen, og vekker nå sterke reaksjoner i USA:

- Det å straffe offentlige ansatte for deres arbeid under tidligere administrasjoner vil være det samme som en ulovlig, politisk heksejakt, sier den demokratiske senatoren Edward J. Markey til Washington Post.

Detaljert kartlegging

I undersøkelsen bes det også om navn på alle som i løpet av de siste fem årene har deltatt på FN-møter om klimaendringene, og de som har jobbet med å utarbeide en modell for å beregne de sosiale kostnadene ved karbonutslipp.

Leder av vaktbikkje-organisasjonen Public Citizen, Robert Weissman, er også svært kritisk:

- Dette tyder på at Trump planlegger en heksejakt på offentlige tjenestemenn, kun fordi de har gjort jobben sin, sier han i en uttalelse ifølge New York Times.

Klimaskeptiker som sjef

Trump har også fått skarp kritikk for utnevnelsen av klimaskeptikeren Scott Pruitt til å lede det amerikanske miljødirektoratet EPA.

Pruitt, som kommer fra jobben som riksadvokat i Oklahoma, har jobbet tett med olje- og gasselskapene som er en viktig del av delstatens økonomi.

EPA-sjefen har en stor innvirkning på USAs kamp mot klimaendringer. Direktoratet avgjør både hvilke internasjonale forpliktelser landet kan inngå, og har ansvaret for å sette dem ut i livet.

fra norsk tipping

KRISTIANSAND (Dagbladet): Den svartkledde tenåringsjenta står på huk med en blomsterbukett i den ene hånda si. Den andre holder hun foran øynene sine. Hånda forsøker å skjule tårene, men hikstingen som har tatt kontroll over kroppen hennes klarer hun ikke å skjule. Sorgen er synlig, den er brutal, men den lindres ørlite grann i ei venninnes omfavnelse.

Ikke kjent for politiet

Foran de to jentene, ved innkjørselen til Wilde Minne skole, er det et lite hav med blomster, lys og kort. Siste hilsener til dem som ble påført dødelige knivstikk noen meter bortenfor mandag ettermiddag: Jakob Abdullahi Hassan (14) og Tone Ilebekk (48).

Gjerningspersonen var en 15 år gammel etnisk norsk gutt. Ilebekk gikk tur med familiehunden Oskar da hun kom over synet av de to guttene sammen. Den 48 år gamle barnehagearbeideren skal så ha forsøkt å hjelpe Jakob, men ble drept i forsøket.

Den drapssiktede 15-åringen, som har tilstått ugjerningen, tilhørte samme omgangskrets som 14 år gamle Jakob, men var ikke kjent av politiet fra før. Ungdomsmiljøet i byen beskrives imidlertid i røffe ordelag, og som et miljø hvor narkotikabruk og -salg spiller en sentral rolle. Det framgår av en felles politi- og kommunerapport.

Trusler og narko

2015-versjonen av rapporten slår fast følgende:

• 170 ungdommer har stÃ¥tt bak i alt 260 lovbrudd, hvorav 100 av lovbruddene narkotikarelatert. Det dreier seg hovedsaklig om cannabis, men kommunen er bekymret for amfetain-bruken som vokser.
• Elever avtaler slÃ¥sskamper, filmer dem og legger det ut pÃ¥ sosiale medier. Ungdommene kaller det selv «Fight Club».
• Terskelen for mobbing, trusler og trakassering pÃ¥ sosiale medier er lav.
• Bruker trusler og vold for Ã¥ innkreve narkogjeld. Trusler og vold brukes ogsÃ¥ for Ã¥ hindre at man varsler politiet.
• De aller fleste lovbruddene skjer i Kristiansand sentrum.

Rapporten deler inn ungdomsmiljøet i tre deler: Vågsbygd, Kristiansand sentrum og Randesund, men slår også fast at det er lite som tilsier at det er utpreget gjengvirksomhet i de ulike bydelene.

- Det er flere miljøer i hvert område og de er veldig mobile, sier oppvekstdirektør Arild Rekve i Kristiansand kommune.

Det er også grunnen til at det er registrert desidert flest lovbrudd i Kristiansand sentrum, mener oppvekstdirektøren.

Geografi kan være én ting som bringer ungdommen sammen, men miljøene er ikke skilt etter etnisitet, forteller Rekve.

- Hva binder dem sammen?

- Det er et godt spørsmål, men det kan være rus. Det er et veldig komplisert og flytende miljø, sier Rekve.

Mer narkokriminalitet

Hvis det er rus som binder ungdomsmiljøene sammen, kan det være en forklaring på hvorfor de eneste lovbruddene som øker i antall i Kristiansand, er narkotikarelatert. Fra 2014 til 2015 var det en økning i antall narkosaker, fra 85 til 100.

Alle andre type lovbrudd, som skadeverk, vold og vinningskriminalitet, gikk ned. Det samme gjorde antallet «gjengangere», ungdom som har stÃ¥tt bak fem eller flere kriminelle forhold. I 2015 var det seks slike ungdommer i Kristiansand, i 2014 var det 15. Det var 115 gutter og 55 jenter som sto bak de 260 lovbruddene i 2015. Av totalt 170 personer, var 64 personer 17 Ã¥r gamle – den største andelen. 14 lovbrudd ble begÃ¥tt av ungdom som var 13 Ã¥r eller yngre.

På åtte år har den totale ungdomskriminaliteten i Kristiansand mer enn halvert seg. Det er en større nedgang enn ellers i landet, forteller politistasjonssjef i Kristiansand, Ole Hortemo, som også er øverste leder for politiets forebyggende enhet. Hortemo mener imidlertid at økningen i antall narkosaker ikke er et uttrykk for mer rus og narkotikakriminalitet, men heller en større innsats mot problematikken fra politiets side.

- I sum er det også registrert langt færre narkosaker nå enn for åtte år siden. Når vi går målrettet etter narkotikakriminaliteten, får vi også et hopp på statistikken, sier Hortemo.

Bruker brutale midler

Selv om kriminalitetsstatistikken er bedre, er det likevel bekymringsfulle trender i ungdomsmiljøet, mener politistasjonssjef Hortemo.

- Maktmidler som tidligere var forbeholdt harde kriminelle miljøer for å drive pengeinnkreving eller gjøre represalier, har nå spredt seg til lavere aldersgrupper. Det å reagere med brutale, voldelige midler for forholdsvis små forhold, er mitt inntrykk av at det har blitt mer av, sier politistasjonssjefen, som samarbeider nært med kommunen om det forebyggende arbeidet i ungdomsmiljøet.

Kommunens og politiets forebyggende ansatte er samlokalisert på politihuset i Kristiansand. Der sitter det tre personer fra kommunen og seks fra politiet. I tillegg har kommunen flere ansatte som jobber i felt med ungdom, og representanter som jobber forebyggende på hver eneste ungdomsskole i kommunen.

Rapporten utarbeider politiet og kommunen sammen, og er i seg selv et bevis på at de har god kontroll på ungdomsmiljøet, mener Svein Ove Ueland, virksomhetsleder for kommunenes barne- og familietjenester.

- Men den nye virkeligheten er kanskje mindre oversiktlig. Mye foregår på nett, og akkurat nå er vi kanskje mer bekymret for ungdommers psykiske helse og problemer knyttet til det, enn den fysiske, ekstroverte kriminaliteten i ungdomsmiljøet, sier Ueland.

- Vanskeligere

Karin Berthelsen er én av dem i Kristiansand kommune som daglig møter ungdommene det er snakk om. Hennes inntrykk av situasjonen i felt, stemmer overens med rapporten kommunen og politiet har gitt ut.

- Det er noen få ungdommer i hver bydel vi er bekymret for, sier Berthelsen.

Til gjengjeld er kommunen veldig bekymret for disse ungdommene.

- Det er færre av dem, men de har vanskeligere, mer sammensatte og mer komplekse problemer nå enn før. Det er tyngre, og i flere tilfeller er det en kombinasjon av rus og psykisk helse, sier hun.

Selv om miljøet kan virke tøft utenfra, er hennes inntrykk at ungdommene i miljøet er nettopp det: ungdommer.

- Når vi treffer dem én og én er de små, og føler seg redde, men det skjer et eller annet når man kommer inn i en gruppedynamikk. Det budskapet de forteller om når de er alene, forsvinner i en gruppe. Det som skjer når de kommer sammen, gjør både oss, foreldrene og dem selv skremt

fra norsk tipping

Jeg tror ikke det finnes noe offisielt verdensmesterskap i relativisering, men om det var tilfellet er det mye som tyder på at redaktøren i Utrop ville ligget godt an til en pallplassering.

I den siste lederartikkelen til det flerkulturelle magasinet Utrop ser tydeligvis redaktør Majoran Vivekananthan på det som sin oppgave å forklare oss at muslimer som mener homofile bør steines strengt tatt ikke spesielt ekstreme. Faktisk tar han det enda lenger og sier at en stor del av den norske befolkningen er langt mer ekstreme enn de som vil steine homofile.

Det hele begrunner han med å vise til nordmenns holdning til pedofili. Ja, du leste riktig. Pedofili.

Resonnementet er noe slikt som at mange har tatt til orde for dødsstraff mot pedofili i Norge. Dette sidestilles med å ville steine homofile og siden det trolig er slik at det er en større andel nordmenn som ønsker dødsstraff for pedofili enn det er muslimer som vil steine homofile så vinner førstnevnte en slags ekstremismekonkurranse.

Det er vanskelig å forstå hvordan en slik villfarelse kan finne sted hos en mann som faktisk er redaktør i en avis, men det virker på sin plass å oppklare noe helt grunnleggende.

Homofili er en legning som har og bør ha samme rettigheter som alle andre. Et samfunn som legger seg opp i og forsøker å hindre eller straffe kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn er et kaldt, intolerant og fordømmende samfunn. Å ville straffe noen fordi de elsker noen av samme kjønn er ekstremt. Å ville høyne med steining er direkte menneskefiendtlig og frihetshatende.

Pedofili er derimot per definisjon et overgrep mot barn hver eneste gang det praktiseres. Det blir straffet og det skal straffes. Jeg er personlig uenig i at det skal straffes med dødsstraff, men det er heller ikke poenget her.

Sammenligningen til Utrops redaktør gir bare mening dersom man kjøper et fundamentalistisk verdensbilde der både pedofili og homofili i utgangspunktet er galt. Dersom man anerkjenner homofile som likeverdige mennesker finnes det ikke mening igjen i sammenligningen.

Teksten er for øvrig også et klassisk eksempel på et sett med lave forventninger som muslimer bør bli ekstremt fornærmet over. Når Vivekananthan mener at «etniske nordmenn» som vil ha dødsstraff for pedofili er like ekstreme som muslimer som vil steine homofile opererer han med to sett med helt ulike forventinger der utgangspunktet er at muslimer er såpass hatefulle at de må måles etter helt andre standarder enn det redaktøren kaller etniske nordmenn. Dermed ender han opp med å gjøre en ganske stor bjørnetjeneste mot en del av befolkningen jeg antar at han egentlig ønsker å støtte opp om.

Behovet for å relativisere bort hatefulle holdninger til homofile er det vanskelig å forstå. Metoden er usmakelig, relativiserende og i verste fall ekstrem. Jeg håper virkelig teksten i Utrop egentlig er en rekke ugjennomtenkte formuleringer fremfor en gjennomtenkt linje. I så fall bør redaktøren begynne å dele ut unnskyldninger allerede nå.

fra norsk tipping

Flere pakker folk har lagt under juletreet på Domkirkeplassen i Stavanger, er blitt stjålet. Gavene skulle samles inn av Frelsesarmeen og gis videre.

En vekter meldte fra om tyveriet søndag ettermiddag, skriver Stavanger Aftenblad.

Ifølge vekteren stoppet en utenlandsk varebil på stedet, og gavene ble lesset inn i bilen, før den forsvant.

– Vektere vil ha økt på fokus på dette framover, skriver politiet i Stavanger på Twitter.

Det er Frelsesarmeen som samler inn pakkene som legges under treet. Julegavene gis så til barn i fattige familier.

(NTB)