bilindustrien

fra NOrsk tipping

(Dagbladet): De aller fleste flyselskap tillater passasjerene sine å ta med kun en håndbagasje om bord i flyet. Praksisen rundt om er en ganske annen. Flere og flere drasser med seg stadig større trillekofferter, vesker og taxfree-poser inn i kabinen.

Det er gjerne kamp om plassen i hattehyllene, og all håndbagasjen fører også til at ombordstigningen tar lang tid. Mer enn én gang har dette ført til forsinkelser.

Vil ta betalt

Amerikanske United Airlines, et av verdens største flyselskap, tar nå grep og har varslet at de i 2017 innfører nye restriksjoner på de rimeligste økonomi-billettene sine.

Selskapet, som i 2015 fraktet nesten 140 millioner passasjerer, vil med sin nye lavprisbillett innføre en avgift for bruk av bagasjeplassen over setene om du har kjøpt den billigste billetten, noe svært mange gjør.

Kun en liten (23x25x43 centimeter) personlig eiendel – så liten at den får plass under stolen foran deg – er lov.

Må passasjerene bruke hattehylla, må de også betale en ekstra avgift.

Boikott-trussel

Uniteds utspill har skapt harme i USA, og flere har oppfordret til boikott. Selv kongressrepresentanter har reagert.

- Hattehylla er en av de siste privilegiene flypassasjerer har. At United, og kanskje andre selskaper også, vil ta fra passasjerene retten til å bruke den uten å måtte betale ekstra for det er virkelig urovekkende. Flyselskapene virker umettelige i sin iver etter å tjene mer på passasjerene sine, sier New York-senator Chuck Schumer til The Telegraph.

Ikke i Norge

United er ikke det første selskapet som lufter ideen om å kreve betaling for plass i hattehylla.

Det ungarske lavpris-selskapet Wizz, tillater passasjerene håndbagasje om den ikke er større enn 25x32x42 centimeter. Er den det, og må plasseres i hattehylla, tilkommer det en avgift på omlag 150 kroner.

Uansett, det er ingen planer om tilsvarende regler i Norge, forsikrer både SAS og Norwegian.

- Hos oss kan du ta med deg ett kolli om bord uten ekstra kostnader. Du kan også ta med deg en liten ekstra eiendel, som for eksempel en liten veske med bærbar PC som får plass under setet foran. Hos oss kan håndbagasjen din veie maks 10 kilo, noe som er blant bransjens rauseste, sier kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i Norwegian til Dagbladet.

- Vi har ingen kampanjer rundt strengere håndtering av håndbagasjereglene, men forsøker å holde en servicevennlig linje som ivaretar alle aspektene ved dette, sier informasjonssjef i SAS, Knut Morten Johansen.

Kan forsinke avgangen

- Men det er slik at vi følger med om de reisende har for mye og for stor håndbagasje på hver flyvning. I en del tilfeller så er det mye håndbagasje i kabinen. Det skyldes nok både at passasjerer kanskje får med seg litt ekstra, men også det faktum at man ikke utnytter plassen under stolen foran.

- Man tenker kanskje ikke på det når man kommer inn i flyet med bagasjen at det også er ganske god plass på gulvet foran der man skal sitte, sier Johansen.

- For Norwegian er det viktig at flyene går på rute og at alle kan ta med tillatt håndbagasje om bord. Jo mer håndbagasje, jo større er sjansen for forsinkelser for da tar det lenger tid å finne plass til alt. Og hvis det ikke er plass, må det legges i lasterommet, sier Norwegians Sandaker-Nielsen.

- Dessuten ønsker vi å unngå situasjoner der du ikke får plass til den lille trillekofferten din fordi en medpassasjer har tatt med seg en trillekoffert, en stor veske og tre tax-freeposer. For å kunne gi alle samme service og for å redusere forsinkelser, gjennomfører vi stikkprøver på flyplassen.

- Hvis man har med for mye og for tung håndbagasje må denne da sjekkes inn mot en ekstra kostnad, sier Sandaker-Nielsen.

fra NOrsk tipping

(Dagbladet): – Tidligere i høst besøkte vi store Hollywood-studioer som Pinewood, Universal og Lionsgate i California. Alt i alt så vi nærmere på rundt 300 filmprosjekter, og 30 av dem kan være aktuelle for Norge, sier linjeprodusent i selskapet True North, Per Henry Borch til Dagbladet.

Han jobber for den norske avdelingen til det islandske filmselskapet Truenorth. De tilrettelegger blant annet for store Hollywood-innspillinger i Norge. I juli sørget han for at Lofoten-opptakene til storfilmen «Downsizing», med superstjerna Matt Damon i hovedrollen, kunne gå etter planen.

- Mister milliarder

- Budsjettrammene for de filmprosjektene vi så på, som deler av kan være aktuelle å spille inn i Norge, er totalt på 21 milliarder kroner. Grovt regnet kunne ti prosent av pengene, altså to milliarder, kommet det norske samfunnet til gode, men de går vi glipp av, hevder Borch.

Borch peker blant annet mot gigakonsepter som «Jason Bourne», «James Bond» og «Mission Impossible». Nye filmer skal lages, og linjeprodusenten mener at Norge går glipp av pengene prosjektene ville lagt igjen i Norge. MGM setter ikke James Bond på vent på grunn av en søknadsfrist, sier han.

Borchs sjekkliste

- Grunnen er at vi har en underutviklet og pinglete insentivordning for film som kanskje er den dårligste i Europa, sier Borch som mener at følgende må gjøres politisk:

• Insentivordningen (se faktaboks) må vekk fra kulturbudsjettet og legges under nærings- eller finansdepartementet.
• Taket på pengepotten må fjernes.
• Man må gå bort fra én årlig søknadsfrist, og gå for en løpende ordning hvor søknadene behandles kontinuerlig.

Britene håver inn

Kravene bygger han blant annet på en stor undersøkelse gjort av British Film Institute (BFI). Undersøkelsen slår fast at for hvert britiske pund Storbritannia refuserer til film- og tv-serieprosjekter, får de opptil 13 pund tilbake. Totalt estimerer britene at deres ordning har gitt samfunnet totale merverdier på hele seks milliarder pund (over 60 milliarder kroner).

Ifølge Norges filminstitutts (NFI) undersøkelser er tallene for Norge foreløpig en del mindre. For hver krone som refuseres får man to kroner tilbake i merverdier, får Dagbladet opplyst.

- Norge i et nøtteskall

Ifølge Den finske filmkommisjonen er også finnene i ferd med å vedta en ny og omfattende insentivordning. At Finland er i ferd med «å slå» Norge tar ikke Borch lett på.

–Det virker som politikerne våre tror det er for godt til å være sant. Sannheten er at jo mer penger vi bruker, jo mer penger tjener vi. Hvem fant på at vi skal begrense oss. Dette er Norge i et nøtteskall. Vi må følge med i timen. Jeg blir lynforbanna av at det må gå på ræva før vi våkner, sier Borch.

Vil ha storfisker

Han savner også politisk press fra den norske turistnæringen ved Innovasjon Norge (Visit Norway) og NHO Reiseliv. Bransjen må komme på banen og jobbe mer opp mot makthaverne på Stortinget, mener han.

Administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, kjenner seg ikke igjen i kritikken. NHO Reiseliv var en av de tydeligste pådriverne i få på plass en insentivordning, forteller hun.

- Underlig kritikk

- Vi har foreslått økte rammer og påfyll av midler i revidert statsbudsjett i både i fjor og i år. Å si at vi ikke legger nok press er dermed litt underlig. Jeg tror det er viktig at vi som ønsker høyere rammer jobber sammen, sier Devold til Dagbladet.

Innovasjon Norge bekrefter at det foreligger planer om å utnytte markeds- og turistpotensialet i «Snømannen» og «Downsizing». «Vi er i samtaler med studioene, men det er ikke tatt en beslutning om markedsføring», får Dagbladet opplyst. «Politisk press» ligger ikke i Innovasjon Norge mandat, sier de.

Ber om magemål fra bransjen

Kulturpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Arild Grande, ønsker at ordningen videreutvikles til å likne mer på Islands. Den har ikke et tak på refusjonsmidler og løpende søknadsfrist.

- Da blir den mer fleksibel. Å legge ordningen under Næringsdepartementet bør vurderes. Den må heller ikke bli en gjøkunge som spiser støtten til norsk film, sier Grande.

Statssekretær i kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen, forteller overfor Dagbladet at ordningen skal utvikles over tid.

- Borch gjentar sin kritikk av en ordning som nettopp er innført og ennå ikke evaluert. Ordningen har ikke eksistert tidligere, og neste år økes den med 11 millioner kroner. Dette er en ordning regjeringen satser på. Det er fristende å be om en smule magemål fra bransjens side, sier Folke Fredriksen og fortsetter:

NFI er enig

- Hvis det ikke er nok kvalifiserte prosjekter til å ta ut hele bevilgningen i første søknadsrunde i januar 2017, vil resterende midler bli tildelt seinere på året. Det betyr at produksjoner som ikke rekker fristen, kan søke seinere på året, sier Folke Fredriksen.

Ifølge direktør for Norges Filminstitutt (NFI), Sindre Guldvog, er en insentivordning uten et tak på refusjonsmidlene noe NFI ønsker.

- Det er en mye sterkere ordning, og noe vi ønsker rent filmpolitisk, men vi har forståelse at ting henger sammen og at pengesekken må prioriteres, sier han til Dagbladet.

Guldvog har følgende å si om kritikken fra Per Henry Borch.

- Ordningen bør styres i et filmfaglig miljø som NFI. Hvor pengene kommer fra er ikke like viktig.

fra NOrsk tipping

Nå er danskene likevel videre til hovedrunden i EM og kanskje også med full poengpott.

Da venter blant andre Norge på dem. Det får Danmark til å smågrøsse bare ved tanken. For det danske laget er milevis unna den kvaliteten som skremte alle i perioden 1994 (EM-gull) til 2005.

– Et av de helt store problemene er at Danmark ikke siden Kathrine Fruelund har hatt en ekstraordinær internasjonal stjerne. Det var henne som nesten alene skaffet Danmark OL-gull i 2004 med 14 mål i finalen mot Sør-Korea, sier TV-kommentator Thomas Kristensen i dansk TV 2.

Tre kjappe

Før det var Danmark velsignet med Anja Andersen og et lite hoff bak henne. Stjerneproduksjonen har nå tørket nesten helt opp.

Kristensen er det store mediale håndballnavnet i Danmark på snart 20. året. Han har sett topper og de siste årene dype daler.

Danskene vant OL og EM i 1996 og VM året etter. En trippel bare Norge har kopiert.

I 2000 kom en ny olympisk tittel. 2002 ga EM-gull på hjemmebane før OL-triumfen i 2004. Siden da har det vært tilnærmet bråstopp.

Mens Norge masseproduserer stjerner og vinner titler omtrent på bestilling, sliter danskene med annet enn å toppe internasjonale mesterskap opp til 20-årsklassen.

– Danmark har masse av talent og vunnet et utall av ungdomsmesterskap, men av en eller annen grunn så lykkes man ikke med å få den talentmassen over på A-landslaget med samme suksess, sier Kristensen.

Uro

Han peker på at Norges lag har «tre-fire» ganger mer penger å rutte med. Det gir rom for flere samlingsdøgn enn danskene.

Jakten på en spillefordeler av det helt store merket, er også omtrent som å lete etter riktig Twist-bit med bind for øyene.

– Følgende spillere har vært prøvd siden 2006 som playmaker: Trine Troelsen, Mette Sjøberg, Lærke Møller, Christina Krogshede, Lotte Grigel, Kristina Kristiansen og nå Stine Jørgensen, sukker Kristensen før han gir oss det siste punktet i skrekkoversikten.

– Og så har det vært altfor mye uro omkring landslagstrenerjobben i en snart femårig periode. Altfor mange konflikter og intriger mellom klubbene, spillerne og landslagsledelsen har heller ikke gjort Danmark godt.

(NTB)

fra NOrsk tipping

Et flertall i nasjonalforsamlingen i Sør-Korea har stemt for å stille president Park Geun-hye for riksrett, melder NTB.

234 av de folkevalgte stemte for opposisjonens forslag. 56 stemte imot. Forslaget måtte ha minst 200 stemmer for å bli vedtatt, ifølge nyhetsbyrået.

Vedtaket fredag innebærer at Parks oppgaver blir overført til statsministeren, i påvente av avgjørelse fra grunnlovsdomstolen om hvorvidt riksrett-vedtaket skal ratifiseres og dermed åpne for å fjerne Park fra presidentembetet, skriver nyhetsbyrået.

Venninneskandale

Avstemningen om å stille presidenten for riksrett kommer etter uker med til dels pikante avsløringer av president Park Geun-hyes nære forhold til venninnen Cho Soon-sil.

Den rike forretningskvinnen Choi, er datter av av den beryktede sektlederen Choi Tae-min, som i sin tid hadde nære bånd til president Parks far, diktator Park Chung-hee.

Avsløringene som startet med at en sørkoreansk TV-stasjon fant en gammel laptop som hadde tilhørt Choi, viste hvordan venninnen blant annet hadde hatt tilgang til graderte dokumenter og hadde fungert som en fortrolig rådgiver for presidenten uten å ha noen formell rolle eller sikkerhetsklarering.

Choi, som nå er fengslet og siktet for korrupsjon og maktmisbruk, anklages også for å ha utnyttet sine nære forbindelser til presidenten for å tvinge gjennom store pengebidrag til to veldedige stiftelser. I realiteten er det mye som tyder på at disse pengene til K-sport og Mir er blitt kanalisert videre til Choi og selskaper hun kontrollerer.

Pikante avsløringer

I rekken av avsløringer kom det også fram at presidentpalasset hadde bestilt 364 potenspiller og svært kostbare helsekostmidler.

Presidentens talsmann har forklart at potenspillene skulle benyttes mot høydesyke i forbindelse med en rundreise i Afrika, og at helsekostmidlene var kjøpt inn av ansatte.

De mange avsløringene rundt president Park har ført til jevnlige massedemonstrasjoner i gatene av hovedstaden Seoul

fra NOrsk tipping

(Dagbladet): Politiet ble tidlig fredag morgen varslet om at en mann var funnet skadet utenfor en boligblokk i Ålesund sentrum.

Politiet opplyser til Dagbladet at mannen ble erklært død da lege kom til stedet.

De undersøker nå hva som har skjedd, men mistenker foreløpig ikke at det har skjedd noe kriminelt.

Saken ble varslet til politiet klokka 06.49 fredag morgen.

fra NOrsk tipping

(Dagbladet): Med snart 50 millioner følgere, er Felix «PewDiePie» Kjellberg (27) utvilsomt en av Youtubes største stjerner.

Ifølge det amerikanske økonomimagasinet Forbes klarte svensken å dra inn 100 millioner kroner på sine videoer i 2015, noe som også sikrer ham en førsteplass på lista over verdens rikeste Youtube-stjerner.

Det var derfor mange som fikk seg en real overraskelse da Kjellberg forrige uke varslet at han kom til å slette profilen sin så fort den nådde 50 millioner følgere. Det tallet ble nådd torsdag kveld, og kort tid seinere bekreftet han på Twitter at kontoen vil bli slettet fredag klokka 17.00.

- Ikke tull

Avgjørelsen skyldes misnøye med at YouTube skal ha endret sine algoritmer. Den svenske superstjernen hevder at de påståtte endringene har gjort at videoene han laster opp ikke havner i visningsfeltet til mottakerne. Dermed skal han angivelig ha mistet millioner av seertall.

- Youtube forsøker å ta knekken på kanalen min, hevder Kjellberg i en ti minutter lang video, og fortsetter:

- Dere tror sikkert at jeg tuller nå, men jeg har bestemt meg for å slette profilen min. Det er den eneste måten jeg kan forhindre at kanalen min svinner hen.

Svensken, som er den mest populære Youtube-profilen, spøkte også med at problemet kanskje var at han var hvit og at Youtube ønsket å løfte noen andre til toppen i sitt internettunivers, skriver NTB.

Ifølge Independent forklarer en talsperson for Youtube at de har fått flere henvendelser fra Youtube-brukere, som mener de nye endringene har hatt en negativ effekt hva gjelder seertall og antall abonnenter.

- Etter en omfattende gjennomgang, finner vi ikke noen uvanlig årsak til at brukerne har opplevd et fall i seertall og abonnenter. Vanligvis opplever kanalene et fall når seerne velger å slutte å abonnere på en profil, eller når Youtube selv fjerner spam-profiler. Sistnevnte eksempel er for å sikre at alle abonnent-tall er korrekte.

Forsvinner ikke for godt

Det er likevel lite som tyder på at svensken, som har flere følgere enn noen andre Youtube-brukere, kommer til å forsvinne fra nettet for godt. Han har nemlig selv varslet at han vil komme tilbake med en helt ny kanal.

- Det vil være en milepæl. Det er aldri blitt gjort før. Det blir gøy å starte på nytt, sier han.

Videoklippene, som legges ut under pseudonymet «PewDiePie», har sikret Kjellberg en enorm oppsvin i økonomien de siste årene. I 2013 skal han ha tjent 29 millioner kroner på å lage videoklipp. Expressen har tidligere meldt at denne summen i 2014 økte til 63 millioner svenske kroner. Mens han i fjor altså nådde den svimlende summen på 100 millioner kroner – riktignok før skatt.

Klippene er stort sett av svensken selv, som spiller dataspill mens han kommenterer underveis – i tillegg til videoblogginnlegg hvor han snakker sammen med kjæresten eller gjør andre hverdagslige ting.

Inntektene kommer hovedsakelig fra annonsører, som betaler store summer for at «PewDiePie» skal vise fram deres produkter i videoene – som hovedsakelig er rettet mot barn og unge.

fra NOrsk tipping

(Dagbladet): Situasjonen i Syria har fått sjefen for den britiske etterretningstjenesten, Alex Younger, til å uttale seg.

I en tale av de sjeldne forteller Younger at Russlands kamper i Syria kan føre til massive ødeleggelser.

- I Aleppo, Russland og regimet i Syria forsøker de å lage en ørken – og de kaller det fred. Den menneskelige tragendien er hjerteskjærende, sa han ifølge CNN.

MI6

Tidligere i dag sa den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov at de syriske regjeringsstyrkene stanser angrepene på Aleppo for å la sivile evakuere. Det meldte russiske nyhetsbyråer, ifølge NTB.

Den britiske etterretningstjenesten, bedre kjent som MI6, er kjent for å operere i skyggen og dette er første gang Younger uttaler seg offentlig etter han begynte i stillingen i 2014.

Alex Younger leder Storbritannias kamp mot terrorisme verden over – og konfliktene i Irak og Syria er blant disse.

- Vi blir ikke trygge fra truslene som stammer fra det landet hvis ikke borgerkrigen der tar slutt, fortale MI6-sjefen i sin tale.

To viktige endringer

Alex Younger sa også i talen at han er bekymret for Europas sikkerhet når Storbritannia forlater EU og USAs neste president er Donald Trump.

- Jeg blir ofte spurt om hva de største politiske endringene i 2016 har vært, og det er Brexit og USAs valgresultat, sa han.

- Mitt svar er at jeg vil satse på, og forventet kontinuitet. Disse endringene er langvarige, og de personlige båndene mellom oss (Storbritannia og USA) er sterke, sa han.

Trussel

Younger snakket også om hybrid krigføring. Russlands ble beskyldt for å påvirke den amerikanske valgkampen og for å spre falske nyheter.

- Tilgjengeligheten som er kjernen i globaliseringen, kan bli utnyttet av stater med fiendtlige hensikter til å fremme sin sak, sa Younger.

Han sier at MI6 skal gjøre det de kan for å avdekke disse eventuelle aktivitetene og hjelpe den britiske regjeringen og deres allierte ved å beskytte seg mot hybrid krigføring.

- Risikoen som står på spill er stor, og representerer en grunnleggende trussel mot vår suverenitet, og det bør være en bekymring for alle som deler demokratiske verdier, sa Young ifølge The Guardian.

fra NOrsk tipping

Ifølge innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) har Norge en avtale med Russland om retur av personer med multivisum, men den russiske ambassaden benekter at det er enighet mellom landene, melder TV 2.

Ifølge TV 2 skal Frp-statsråden siden mars har vært kjent med at russerne bare tar imot personer med permanent oppholdstillatelse, men i svar både til pressen og Stortinget har Listhaug likevel holdt fast ved at det er oppnådd enighet om retur av asylsøkere med multivisum – et visum som tillater flere innreiser – og at hun er i dialog med russerne om tilbakesendelse.

Presseattaché Maxim Gurov ved den russiske ambassaden i Oslo skriver på sin side i en epost til TV 2 at Russland aldri har akseptert å ta asylsøkerne tilbake, fordi de skal ha kommet med uriktige opplysninger til russiske myndigheter.

- Vi har ikke kjennskap til noen nye offisielle henvendelser fra norsk side om tolkning av «Avtale mellom Russland og Norge om tilbaketaking», skriver Gurov.

Etter å ha blitt kjent med svaret fra presseattacheen bekrefter Justisdepartementet for første gang at Russland nå har trukket seg fra avtalen.

«Senere har russiske myndigheter gått tilbake på dette, og opplyst at slike returer likevel ikke vil bli akseptert,», skriver statssekretær Vidar Brein-Karlsen i en epost til TV 2.

(NTB)