(Dagbladet): Fra mandag ettermiddag til tirsdag kveld hadde politiet ingen siktede i drapssaken som nå ryster Kristiansand.
Så tilsto en 15 år gammel gutt som var innkalt som vitne til slutt at han hadde tatt livet av både Tone Ilebekk (48) og 14 år gamle Jakob Abdullahi Hassan.
Advokat Marius Dietrichson, som leder forsvarergruppa i Advokatforeningen, har også sådd tvil om hvorvidt avhøret kan brukes i etterforskningen og kaller det en åpenbar saksbehandlingsfeil.
Svarer på kritikken
Nå svarer politiet på kritikken for første gang , og mener det ikke er gjort feilvurderinger i forbindelse med det første avhøret.
- Vi har overholdt straffeprosesslovens regler. Siktede ønsket selv å forklare seg om hva som var skjedd. Vi foretok vurderinger om det var forsvarlig å avhøre ham på måten han fremstod overfor politiet, og gutten og verge var kjent med at han ikke hadde plikt til å forklare seg og at han hadde rett på forsvarer, sier sjef for felles kriminalenhet i Agder politidistrikt, Terje Kaddeberg Skaar, i en pressemelding.
Det er tidligere blitt kjent at gutten ble kalt inn som vitne, og skiftet status til siktet i løpet av avhøret.
- Politiet redegjorde for omstendighetene rundt avhøret med siktede i rettsmøtet i går. Der ble det også redegjort rundt statusskifte fra vitne til siktede, uten at det kom noen anmerkninger fra forsvarer, understreker Kaddeberg Skaar i pressemeldinga, hvor politiet også påpeker at avhøret er tatt opp på film.
- Burde avbrutt
Dietrichson i Advokatforeningen er uenig i vurderingen politiet har gjort.
Tidligere i dag sa han til NTB at politiet burde ha avbrutt avhøret og sørget for at gutten kom i kontakt med forsvarer da politiet skjønte at det var grunnlag for å sikte gutten for forholdet.
- Er han skyldig i alle detaljer som han har forklart seg om nå, og er det bra at tilståelsen kom så raskt? Han hadde også tilstått med en forsvarer til stede. Det vi nå vet, er at han har vært innelukket i et rom med flere voksne trente avhørere og har tilstått en forferdelig forbrytelse. Det skaper tvil om tilståelsen. Jeg reiser spørsmålet om avhøret er lovlig og kan brukes i ettertid, både under etterforskningen og i rettssaken, sa Dietrichson til NTB.
MINNES OFRENE: Bildet viser lys ved Wilds minne barneskole, der Tone Ilebekk og Jakob Abdullahi ble drept. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
BI-professor Petter Gottschalk har lenge vært kritisk til Telenor-sjef Sigve Brekke. Når det nå meldes om mistillit mellom Brekke og styreleder Gunn Wærsted, mener han det er Brekke som vil trekke det korteste strået.
– Jeg vil tro Wærsted får styret med seg etter hvert, for hun har såpass sterk støtte fra den største eieren, sier Gottschalk til NTB.
Det er staten som har flest aksjer i Telenor.
- Lurere å gå selv
Gottschalk, som er professor ved institutt for ledelse og organisasjon, påpeker at Wærsted har fått et sterkt mandat til å rydde opp i Telenor etter korrupsjonssaken i Vimpelcom.
– Det er alltid lurere å gå selv, enn å bli båret ut, sier Gottschalk.
Han mener imidlertid næringsminister Monica Mæland (H) bør «holde kjeft» inntil generalforsamlingen i Telenor i april, der det eventuelt kan bli byttet ut flere styremedlemmer.
– Et selskap kan fint leve med usikkerhet og uenighet i styret i noen måneder, sier han.
Wærsted skal overfor Brekke ha gitt uttrykk for at hun mangler tillit til ham, men fikk ikke med seg styret, ifølge kilder Dagens Næringsliv har snakket med.
Tirsdag 28. oktober 2014 ble Anna Kristin Gillbo Backlund drept på barnevernsinstitusjonen Små Enheter i Vollen i Asker.
Hun ble kvalt og deretter knivstukket 21 ganger til hun døde.
Samme natt ble en 15 år gammel jente som bodde på institusjonen pågrepet og siktet for drapet. Senere ble hun også tiltalt for drapet.
Erkjente ikke straffskyld
Jentas anke gjaldt både saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffeutmålingen, der det altså ble idømt forvaring. Høyesterett har besluttet at kun anken over forvaringsstraffen tillates fremmet for landets høyeste domstol.
Statsadvokat Erik Førde la i Borgarting lagmannsrett ned påstand om ti års forvaring og med samme minstetid, men lagmannsretten falt altså ned på samme straffeutmåling som Asker og Bærum tingrett gjorde i fjor sommer.
17-åringen er det første barnet i norsk rettshistorie som er dømt til forvaring. .
Lagmannsretten begrunnet forvaringen slik tingretten gjorde. Retten vektla jentas psykiske problemer og tiden det er grunn til å anta at det vil ta før man eventuelt kan se noen vesentlig bedring hos henne.
I retten mente jentas forsvarer, advokat Cecilie Nakstad, at FNs barnekonvensjon tilsier at det ikke kan idømmes forvaringsstraff. Retten mente imidlertid at bestemmelsen det vises til, retter seg mot «livsvarig fengsel uten mulighet for løslatelse»
I en lang samtale med det katolske, belgiske uketidsskriftet Tertio, som for det meste dreier seg om teologiske spørsmål, ungdommens forhold til den katolske kirka og forholdet mellom de kristne kirkene, uttaler pave Frans seg også om hva han betegner som «dritt» i massemediene og folks ønske om å fordøye det.
Det kan lyde nokså «upapalsk». Men den argentinske paven, Jorge Mario Bergoglio, snakker et ganske folkelig språk ispedd kirkelig latin.
Her følger utskrift av et spørsmål og svaret fra paven til Tertio, ordrett som det er gjengitt av pressekontoret i Vatikanet.
«Et siste spørsmål, Hellige Far, synet på kommunikasjonsmediene …»
«Kommunikasjonsmediene har et veldig stort ansvar. I våre dager har de i sine hender muligheten og evnen til å forme meninger. De kan forme gode og dårlige meninger. Kommunikasjonsmediene er byggere av et samfunn. I og for seg er de skapt for å bygge, for å utveksle, for å forbrødre, for å få oss til å tenke, for å utdanne. I seg sjøl er de positive. Det er opplagt at, gitt at vi alle er syndere, kan også media – vi som bruker media, jeg bruker et medium her – falle for å gjøre skade. Og kommunikasjonsmedia har sine fristelser. De kan bli fristet til å baktale, og derfor bli brukt til å sverte folk, særlig i den politiske verdenen. De kan bli brukt som et middel til å ærekrenke. Hver person har krav på et godt omdømme, men kanskje i sitt tidligere liv, eller i sitt tilbakelagte liv, eller ti år tidligere, hadde vedkommende et problem med rettsvesenet, eller et problem i familien, derfor å bringe dette fram i lyset er alvorlig og skadelig. Det kan tilintetgjøre en person. Med bakvaskelse forteller en ei løgn om en person. Med ærekrenkelse henter man fram ei mappe – som vi sier i Argentina; «se hace un carpetazo» – og henter fram noe som er sant, men som er tilbakelagt. Og kanskje betalte personen med fengsel eller med ei bot eller med hva det kan være dette lovbruddet. Dette er synd og gjør skade. Og en ting som kan gjøre mye skade i kommunikasjonsmedia er desinformasjon. Det vil si, stilt framfor noe, fortelle en del av sannheta og ikke resten. Nei! Dette er å desinformere. For deg, for fjernsynsseeren, gis halvparten av det sanne. Og derfor kan du ikke felle en rettferdig dom over hele sannheta. Desinformasjon er trolig den verste skaden som et medium kan gjøre, fordi det rettleder folkets mening i ei retning og fjerner den andre delen av sannheten. Og til sist, jeg mener mediene må være veldig reinhårige, veldig reinhårige og veldig åpne. De må ikke falle – vær så snill å unnskylde uttrykket – i sjukdommen koprofili, at de alltid leiter etter å formidle skandale, formidle stygge ting, uansett om det er sant. Og ettersom folk har en uvane med koprofagi, kan det gjøre mye skade. Sånn vil jeg om disse fire fristelsene. Men de er byggere av folkets meninger og de kan utdanne og gjøre umåtelig godt, umåtelig.»
Koprofili er en seksuell fascinasjon for avføring. Koprofagi er en lyst hos dyr eller mennesker til å spise avføring .
For en pave med latin som arbeidsspråk i Vatikanet faller nok ikke dette vokabularet så eiendommelig. Men det pave Frans, som ellers er veldig folkelig argentinsk i sitt språk, egentlig snakker om er hva vi ville kalle «dritt». Han advarer aviser og kringkasting mot å formidle dritt. Og han advarer lesere, lyttere og seere mot å fordøye den dritten de får servert. Og ved å ty til latin slipper han å bruke altfor “upapale” ord.
Siden har paret måttet tåle å få bruddet brettet utover verdens forsider, hvor fokuset har vært spesielt stort på diskusjonen rundt hvem av de to som skal få beholde omsorgsretten for de seks barna.
BRUDD: Brad Pitt og Angelina Jolie gikk hver til sitt i september, etter ti år sammen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Paret har i løpet av skilsmisseprosessen gitt sterkt uttrykk for at de ønsker å verne om sine barn.
Ifølge Sky News har Brad Pitt denne uka søkt om å få unnta samtlige dokumenter fra offentligheten hva gjelder behandling av skilsmissen og omsorgsretten.
- Uopprettelig skade
Som begrunnelse for å hemmeligholde dokumentene, har Pitt opplyst at barnas rett til privatliv bør bli ivaretatt, spesielt med tanke på at samtlige er mindreårige.
- Jeg blir ekstremt bekymret dersom dokumentene rundt omsorgsretten ikke blir unndratt offentligheten. Informasjonen kan skape uopprettelig skade for våre barns personvernrettigheter, har skuespilleren skrevet til retten.
Både Pitt og Jolies advokater var til stede under en høring onsdag morgen. Dommeren i saken, Richard Burdge Jr, besluttet å avslå saken, men ville likevel vurdere forespørsler om å nekte offentlig innsyn i spesifikke dokumenter.
Selv om Pitt oppgir barnas rett til privatliv som hovedmål, mener Jolies advokat at det hele er «et tynt forsøk på å beskytte seg selv fra offentligheten».
Skuespillerens advokat ønsket ikke å kommentere saken overfor pressen onsdag.
Seksbarnsforeldre
Pitt og Jolie, populært kalt «Brangelina», møtte hverandre under filminnspillingen av «Mr. & Mrs. Smith» i 2005, og forlovet seg i 2012.
To år seinere ga de hverandre sitt ja i en svært privat bryllup, som fant sted i et lite kapell i vinslottet Chateau Miraval i Sør-Frankrike.
I 2006 fikk paret sitt første biologiske barn, og siden har de adoptert flere. De to filmstjernene har i dag seks barn sammen: Maddox (15), Pax (13), Zahara (11) og Shiloh (10), samt tvillingene Knox og Vivienne på åtte år.
Da skilsmissen ble gjort kjent skal seksbarnsmoren ikke ha bedt Pitt om økonomisk støtte, og oppga standardfrasen «uforenelige forskjeller» som grunn i skilsmissepapirene.
En 66 år gammel mann er i Bergen tingrett dømt til åtte års fengsel for en rekke overgrep mot barn i Norge og på Filippinene, melder NRK.
Mannen, som tidligere er dømt til fengsel i ti måneder for forhold knyttet til overgrep, var tiltalt for nettovergrep mot 42 norske og 20 filippinske barn.
I tiltalen mente aktor at mannen instruerte filippinske barn under 14 år til å ha seksuell omgang med hverandre.
Mannen erkjente delvis straffskyld da saken startet i retten 31. oktober i år. Dommen var i tråd med aktors påstand, skriver NTB.
Overførte penger
Den uføretrygdede mannen skal ha overført penger til en familie på Filippinene, som sendte ham overgrepsmateriale i retur.
I tiltalen ble det understreket at lovbruddet er grovt fordi barna som ble filmet var særlig sårbare og avhengig av pengene filmingen førte med seg.en,
De øvrige 42 fornærmede skal være barn mannen har kommet i kontakt med gjennom chattetjenester på internett. Han skal ifølge tiltalen ha utgitt seg for selv å være mindreårig og sånn vunnet tilstrekkelig tillit til at han kunne presse barna til å utvise seksuell atferd.
Mannens forsvarer Gisle Didriksen vil ikke kommentere saken.
– Jeg har nettopp fått dommen og ikke lest den enda, sier Didriksen til NRK.
(Dagbladet): Trefoldighetskirken i svenske Kristianstad ser seg nødt til å kalle inn vakter på dagtid. Grunnen er besøkende som onanerer på kirkebenken, tisser og bæsjer på gulvet, klatrer i kirkeorgelet og forsøker å ta barn fra presten under dåp(!).
Kirka holder åpent 11-17 hver dag. Den sentrale beliggenheten tiltrekker folk fra alle samfunnsgrupper, og noen oppfører seg mye verre enn andre. Kirka blir for mange brukt som varmestue.
Det er alt fra skrikende personer som kaster spritflasker, til folk som finne det for godt til å gå på do inne i kirka. Andre går så langt at de onanerer i full offentlighet.
- Det var en som lå og dro seg i «snoppen». Han stoppet ikke selv om en kvinnelig betjent ba ham om å gjøre det, sier forvaltningsjef Bengt Alvland ifølge svenske Aftonbladet, som siterer Kristianstadbladet.
Det skal også ha skjedd at noen forsøkte å stjele sølv fra bygget, og orgelet har blitt låst inn fordi folk hele tiden spilte på det i tide og utide. Prester har til og med opplevd at barn har blitt snappet ut av hendene deres under dåp.
Derfor har kirka nå kalt inn sikkerhetsvakter for å kunne gjennomføre bryllup og dåp. De ansatte har også bedt politiet om at ordensvakter skal begynne å patruljere utenfor kirka.
(Dagbladet): Kampen mot Den islamske staten pågår fremdels for fullt. De siste meldingene fra Irak er at ekstremistgruppen skal ha gått til kraftige motangrep i Mosul, og har påført de irakiske regjeringsstyrkene store tap.
Overrasket av IS
Og nå innrømmer USAs snart avtroppende president Barack Obama at IS’ vekst overrasket ham og amerikansk etterretning.
- IS’ evne til å virke ikke bare i Syria, men også å igangsette store landoffensiver og ta for eksempel Mosul, det stod ikke på min etterretningsradar, sier Obama til CNN.
I programmet «The Legacy of Barack Obama» tar CNN for seg Obamas triumfer og kamper gjennom sine åtte år i sjefsstolen, og da er naturlig nok terrororganisasjonens fremmarsj i Midtøsten et viktig tema.
Flere hundretusener har mistet livet i Syria-krigen, den har ført til en flyktningkrise og har bidratt til Den islamske statens vekst.
Det plager Obama, men han mener avgjørelsene som er tatt av ham og hans administrasjon var det beste man kunne få til i et land der det ikke finnes noen gode avgjørelser.
Å unngå en konflikt i stor skala på bakken i Syria «er den smarteste avgjørelsen fra en meny der det bare er dårlig valgmuligheter tilgjengelige for oss», sier Obama.
Kunne ikke stoppe framveksten
Da Obama kjempet for å bli USAs president lovet han å trappe USAs rolle i Irak og Afghanistan kraftig ned.
Tilbaketrekningen fra Irak ble fremskyndet i 2008 da Obamas adrministrasjon ikke lyktes i å bli enige med den irakiske regjeringen om en avtale som ville holdt en gruppe amerikanske soldater i landet. Den irakiske regjeringen nektet å godta Obama-administrasjonens premisser.
Men amerikanske soldater i Irak ville ikke klart å hundre IS i å vokse, mener Obama.
- Å ha amerikanske soldater der på det tidspunktet ville ikke reversert de kreftene som bidro til IS’ frammarsj: en regjering i Bagdad som fulgte en sekterisk agenda, en brutal diktator i Syria som mistet kontrollen over store deler av landet, sosiale medier som nådde ut til rekrutter over hele verden og en uthuling av Iraks sikkerhetsstyrker, sier Obama.
Hvorvidt Obama har rett i at det ikke ville gjort noen forskjell, vil det for ettertiden være nær umulig å gi et sikkert svar på.
Så brøt krigen i Syria ut. Da var Obama skeptisk til om opposisjonen i Syria var stor og sterk nok til å utfordre president Bashar al-Assads regjeringsstyrker, selv om hans rådgivere anbefalte å bevæpne de moderate opprørerne.
Det var ikke før Assad tok i bruk kjemiske våpen, at Obama for alvor ba militæret om å klargjøre seg for å slå til i Syria.
Men USA gikk aldri til angrep på Assad, og Obama argumenterer for at det var smartere å posisjonere seg på en måte som gjorde at man kunne framforhandle en avtale som gjorde at Assad kvittet seg med sine kjemiske våpen.
- Ikke feilfrie
Krigen i Syria pågår uansett for full styrke fremdeles, og spesielt i Aleppo raser kampene. I løpet av den siste uken har syriske styrker tatt kontroll over 80 prosent av Øst-Aleppo, som har vært kontrollert av opprørsstyrker siden 2012, skriver NTB.
President Assad sier i et intervju med den syriske avisen Al-Watan at en seier i Aleppo ikke nødvendigvis betyr en slutt på borgerkrigen.
- Men det vil være et stort skritt mot en slutt på krigen, sier han.
Obama på sin side tror ikke noen president kunne gjort en særlig forskjell, men innrømmer at politikken til hans administrasjon ikke har vært feilfri i regionen.
- Men jeg tror ikke det er mulig å være feilfri når det gjelder utenrikspolitikk eller i det å være president, i alle fall ikke når det er vanlig dødelige som meg ved roret. Men har vi tatt de beste beslutningene som var tilgjengelige for oss? Svaret er ja, sier Obama.
(Dagbladet): Privatlaget Team LeasePlan, som består av fire utøvere som satser allroud og seks som satser langløp, har ambisjoner om å bli verdens beste privatlag. Eier og manager Thomas Alsgaard er mannen bak laget, med trenerhjelp fra Hans Kristian Stadheim.
Alsgaards egen satsing er nedprioritert. Nå vil han hjelpe sultne og lovende gutter til å nå sine mål. For det er bare gutter Alsgaard har ønsket å ha på laget sitt. Så møtte han Lina Korsgren fra Sverige.
- Jeg er ikke skeptisk til jenter. Jeg har tre av dem hjemme. Men i langløp var jeg litt skeptisk. Det har vært et press fra samarbeidspartnerne de siste årene. De beste resultatene fra to beste herrer og kvinner teller. Det har ikke betydd så mye for meg, men det har vært et press å hevde seg sammenlagt, forteller Alsgaard.
- Hvorfor har du vært skeptisk?
VERDENS STERKESTE: Lina Korsgren beskrives som verdens sterkeste langrennsjente av Thomas Alsgaard. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
- Vi har ikke sett noen jenter som har hatt rett guts og holdninger til å være på dette laget. De som har vært ledige, har ikke hatt det jeg mener skal til når man ser hvor mange herrer som ofrer liv og hemninger for det. Derfor bestemte jeg meg for bare å ha herrer på laget, forteller 44-åringen.
Møtet som endret alt
Men så fikk langrennslegenden en anbefaling av den svenske langrennstreneren Johanna Ojala, som tidligere jobbet sammen med Alsgaard i Team LeasePlan. Meldingen var klar: «Du må i hvert fall prate med henne, Thomas.»
Alsgaard ble bergtatt. Korsgren, som aldri har lykkes på det svenske langrennslandslaget, tok skiesset med storm.
- Linda er den sterkeste langrennsjenta i verden. Da heisene i Åre stengte, brukte hun disse alpinbakkene til å trene på staking. Det er ingen andre jenter som tenker slik. Da er hun en tiger, sier Alsgaard.
- Da er du gæren
I den nasjonale åpningen på Beitostølen var hun den eneste som staket.
- Når du trener staking oppover i en alpinpakke, da er du gæren. Det er ingen jenter som er like sterke som henne til å stake. Ingen av de norske langrennsjentene vil ha hengt med henne i staking i for eksempel i Vasaloppet.
Korsgren skjønte at Alsgaard var skeptisk før de møttes.
VAR SKEPTISK: Manager Thomas Alsgaard ville i utgangspunktet ikke ha jenter på laget. Så møtte han Lina Korsgren. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
- Hvordan klarte du å snu Alsgaards holdning?
- Thomas var litt skeptisk til meg først, men Ojala anbefalte meg. og jeg fikk sjansen til å prøve å selge meg inn. Jeg snakket bra for meg og viste engasjement og holdninger. Det falt i smak, forteller Korsgren til Dagbladet.
- Målet er å vinne langløpscupen sammenlagt. Jeg slet mye med skader i fjor, men har hatt en god oppkjøring nå og tror jeg kan ta nye steg. Jeg er ung sammenlignet med mange andre i langløp og tror jeg kan overgå fjorårets 3. plass fra Vasaloppet blant annet.
- Litt mye pils-snakk
Alsgaard hyller Team LeasePlans eneste jente.
- Linda viste gode holdninger, drive og vilje. Jeg er ikke interessert i store kjente profiler. De klarer seg selv. Men det er så mange typer der som har mye på plass, men kanskje ikke resultater, mener han.
- De som har viljen, gløden og personligheten vil vi hjelpe til å få det siste faglige på plass. Vilje og glød kan man ikke gjøre noe med, så det må være på plass.
Mens guttene på laget ser på Alsgaard som en helgepappa, i hvert fall ifølge Alsgaard selv, gjør ikke akkurat Korsgren det.
- Nei, det gjør jeg ikke. Det er vel mer guttene som har det behovet. De får ikke med seg alt, mens jeg har kontrollen.
- Hvordan er det å være den eneste jenta på laget?
- I blant blir det litt mye pils-snakk, men da er det bare å koble ut, forteller den svenske jenta og smiler.
(Dagbladet): Fredag skrev Dagbladet at Arbeidstilsynet har avslørt det de kaller for «omfattende og betydelige» lovbrudd hos stjernerestauranten Maaemo.
Sist fredag ga Arbeidstilsynet restauranten fem pålegg, og Maaemo fikk frist til 13 februar 2017 til å rydde opp i de ulovlige forholdene.
Nektet innsyn
Maaemo ligger i Bjørvika, Oslos nye finanssentrum, og ble verdenskjent da den i 2012 fikk to stjerner i Michelin-guiden, som eneste spisested i Norge. Det var første gang i Norden en restaurant debuterte i guiden med to hele stjerner.
I februar i år nådde Maaemo en ny milepæl: Da ble restauranten som første norske restaurant noensinne belønnet med matverdenens høyeste utmerkelse: tre stjerner i Michelin-guiden. I dag er kjøkkensjef Esben Holmboe Bang en av Europas heteste kokker.
21 oktober sendte Arbeidstilsynet en tilsynsrapport til Maaemo med varsel om pålegg, etter at tilsynet avdekket en rekke lovbrudd hos den verdenskjente restauranten.
Men da Dagbladet ba om å få innsyn i lovbruddene hos Maaemo sa Arbeidstilsynet nei.
VILLE IKKE GI INNSYN: Da Dagbladet ba om å få innsyn i lovbruddene hos Maaemo sa Arbeidstilsynet i Oslo nei, her ved regiondirektør Ørnulf Halmrast (forrest). Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet Vis mer
«I denne saken mener vi at hensynet til vern veier tyngre enn hensynet til offentlig innsyn», skrev Arbeidstilsynet i avslaget til til Dagbladet, datert 31 oktober.
- Graverende brudd
Dagbladet klagde på vedtaket, men Arbeidstilsynet sto på sitt:
«Vi mener at behovet for vern på dette stadiet veier tyngre enn samfunnets behov for opplysning», skrev Arbeidstilsynet til Dagbladet 11. november.
Arbeidstilsynet skrev også at pålegget «omhandler forholdsvis graverende brudd på arbeidsmiljøloven».
21 november klagde Dagbladet enda en gang på avslaget. Denne gangen ble klagen sendt et hakk høyere opp, til Direktoratet for Arbeidstilsynet:
«Vi vil argumentere at ved å nekte Dagbladet/offentligheten innsyn er dette en graverende forskjellsbehandling av en ressurssterk restaurant, så lenge man har gitt innsyn i en rekke tilsynsrapporter med varsler tidligere. Flere av dem har inneholdt langt grovere lovbrudd enn hva som her omtales».
Hvis avslaget innebar en ny praksis, ba Dagbladet «om at den nye praksisen bør klargjøres. Og man bør også svare på hvorfor en slik forskjellsbehandling er nødvendig».
Ga Dagbladet medhold
30 november ga Direktoratet for Arbeidstilsynet Dagbladet fullt medhold i klagen, og avfeide begrunnelsen for de tidligere avslagene, og påpekte at det ikke forelå et saklig behov for å nekte Dagbladet innsyn:
«Direktoratet anser derfor ikke at de hensyn som begrunner unntaksbestemmelsen gjør seg sterkt gjeldende for dette dokumentet, og finner heller ikke at dokumentet for øvrig inneholder opplysninger som skulle tilsi at utsatt innsyn er nødvendig. Det foreligger ved dette ikke et reelt og saklig behov for å nekte innsyn i dokumentet, og hensynet til en åpen og gjennomsiktig forvaltning tillegges således avgjørende vekt», skrev direktoratet til Dagbladet.
- Ikke Maaemos ønske
- Hva synes du om at avslaget og din begrunnelse ble blankt avvist av direktoratet?
«Jeg tar til etterretning at direktoratet for Arbeidstilsynet konkluderte med at det ikke var grunnlag for utsatt offentliggjøring i denne saken», skriver regiondirektør for Arbeidstilsynet Oslo, Ørnulf Halmrast, til Dagbladet.
På spørsmål fra Dagbladet skriver han videre: «Det har ikke på noe tidspunkt vært dialog mellom Arbeidstilsynet og virksomheten om dette spørsmålet».
Halmrast har ikke svart Dagbladet på hvorfor Maaemo fikk en annen behandling enn andre bedrifter som Arbeidstilsynet har undersøkt.
Regiondirektøren avviser at de ønsket å holde rapporten hemmelig, men at de bare ville utsette offentliggjøringen til de hadde konkludert i saken.
BA IKKE OM HEMMELIGHOLD: «At Arbeidstilsynet har holdt noe hemmelig vet jeg selvsagt ingenting om. De sa til oss at alt var offentlig», skriver Maaemo-sjef Esben Holmboe Bang i en sms til Dagbladet. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer
«Dette er en kompleks sak, med blant annet mange og detaljerte timelister. Derfor ville vi gi virksomheten mulighet til å kommentere eventuelle feil i våre varsel om pålegg før offentliggjøring. Alle dokumenter ville selvfølgelig ha vært offentlig tilgjengelige når endelig vedtak hadde vært fattet», skriver Halmrast til Dagbladet.
Daglig leder for Maaemo, Esben Holmboe Bang, sier til Dagbladet at de allerede har ryddet opp i ulovlighetene som ble avslørt ved luksusrestauranten.
«At Arbeidstilsynet har holdt noe hemmelig vet jeg selvsagt ingenting om. De sa til oss at alt var offentlig», skriver Bang til Dagbladet i en sms.
