bilindustrien

fra telenor

(Dagbladet): En gigantisk skulptur av den britiske bilprogramlederen Jeremy Clarksons hode har fått amerikanske bilister til å sperre opp øynene. Hodet, som er rundt 2,4 meter høyt, er spent fast på en lastebil og fraktet rundt på veiene staten Washington, skriver The Independant.

Årsaken er uklar, men ifølge avisen kan det dreie seg om et reklamestunt.

Flere brukere på nettsamfunnet Reddit har også pekt på at Amazon Prime, som viser bilprogrammet «The Grand Tour», ligger i Seattle, som dermed kanskje kan være gigahodets endestasjon.

Nylig hadde Jeremy Clarkson, James May og Richard Hammond premiere på det nye bilshowet «The Grand Tour». Bilentusiastene er også kjent for programmet «Top Gear», som var programledere for fra 2002 til 2015.

En rekke Twitter-brukere har nå tatt til nettsamfunnet for å dele det spesielle synet, og diskusjonen går varmt.

«Kjører gjennom Washington. WTF? Er det Jeremy Clarkson som ser på meg?», skriver en, mens en annen kommenterer «Ser ut som suksessen til «Grand Tour» har gått til hodet på Jeremy Clarkson».

Mulighet for flere hoder

Programskaperne ser ut til å ha hatt det gøy med alle hode-spekulasjonene, og har svart med å videre-tvitre to av tvittermeldingene med beskjedene «Dette kommer til å gi arr i sjelen til turister som reiser gjennom Seattle», og «Advarsel: Pass på øynene. Fant enda et, og denne gangen er det et nærbilde».

«The Grand Tour»-teamet legger også ut et bilde av noe som ser ut til å være en like stor skulptur av hodet til James May, og hinter dermed om at også de to andre også vil få sine versjoner.

Fikk sparken

I mars i fjor ble det kjent at Jeremy Clarkson hadde fått sparken fra BBC-programmet «To Gear», etter at han gikk fysisk til angreppå en produsent.

En måned senere ble det kjent at hans to makkere, James May og Richard Hammon, også forlot BBC og «Top Gear».

Ifølge The Telegraph skal «The Grand Tour» ha en del likheter med formatet til «Top Gear». Også produsent Andy Wilman fulgte etter trioen til Amazon, for å jobbe med det nye programmet.

fra telenor

(Dagbladet): I et større intervju med magasinet Complex går Sofia Richie (18) hardt ut mot rasisme.

Som datter av den verdenskjente artisten Lionel Richie (67) og hans ekskone Diane Alexander, forklarer 18-åringen at hun i likhet med millioner av mennesker har opplevd rasisme tett på kroppen.

- Jeg har vært i situasjoner hvor folk har slengt fra seg rasistiske bemerkninger. Når jeg har stått opp mot dette, så får jeg til svar om at «Ja, men, du er jo lyshudet», sier Sofia Richie, ifølge New York Daily News.

Dette gjør imidlertid ikke kommentarene mindre støtende, forklarer hun.

- Jeg er veldig lys, så folk vet egentlig ikke at jeg er mørkhudet.

- Ble sjikanert

Lionel Richie uttalte selv i fjor hvordan han har opplevd fremmedfrykt og rasisme tett på kroppen. Den første hendelsen skjedde allerede som niåring.

- Jeg og min far var i Montgomery, og på dette tidspunktet kunne jeg ikke lese. Da jeg løp bort til en fontene, hvor det hang et skilt med «Bare for hvite personer», ble min far sjikanert av fire hvite menn, sa han, ifølge Mirror og fortsatte:

- Han hadde den beste replikken til meg i ettertid. Han sa at «Jeg hadde et valg den dagen, om å enten være en mann, eller din far. Jeg visste at dersom jeg hadde slått tilbake, så ville de drept meg. Jeg valgte derfor å være din far».

Til tross for å få sitt pass påskrevet når hun har stått opp mot rasisme, frykter ikke Sofia Richie konsekvensene.

- Vi er i 2016. Folk må skjerpe seg, ellers får de med meg å gjøre.

Koblet til Bieber

18-åringen, som for øvrig er lillesøsteren til Nicole Richie (35), har de siste åra markert seg sterkt i underholdningsbransjen.

Allerede som 15-åring gjorde hun som sine berømte familiemedlemmer, og tok steget ut i rampelyset, da som bikinimodell.

I fjor ble hun utnevnt til frontfigur for Madonnas klesmerke Material Girl, og i mars omtalte ES Magazine henne som Hollywoods «nye tenåringsdronning».

Hun er også blitt koblet til superstjerne Justin Bieber.

fra telenor

(Dagbladet): En siktet 22-åring har erkjent de faktiske forholdene etter at Frode Mellemseter Sanni (42) ble drept i en Maxbo-butikk på Notodden lørdag ettermiddag.

42-åringen ble brutalt drept, og skal ha blitt halshogd av 22-åringen, som jobbet på byggevarebutikken.

Politiet etterforsker imidlertid for fullt hva som kan ha vært bakgrunnen for det bestialske drapet, der det ble brukt både kniv, øks og et tredje våpen.

Grove voldsvideoer

Et av de viktigste spørsmålene for politiet, er hvilket motiv gjerningsmannen har hatt. 22-åringen har i avhør forklart at Sanni skal ha skyldt ham noe penger for en jobb, men dette avvises i stor grad av politiet som hovedårsak til at 42-åringen ble drept. Sanni var fast kunde hos trevareforretningen, og kjente den siktede.

Dagbladet vet at ett spørsmål er sentralt i etterforskningen. Ifølge Dagbladets opplysninger, skal 22-åringen ha vært opptatt av voldelige videoer som viser blant annet henrettelser og bestialske drap på internett.

22-åringen skal ha blitt konfrontert med dette av drepte Sanni, som skal ha vist avsky over at siktede så på slike videoer. Dette skal blant annet ha ført stil inne hos 22-åringen, som har erkjent å ha drept Sanni.

- Jeg ønsker ikke å kommentere de opplysningene. Vi har gjort beslag av siktedes mobil og elektroniske utstyr. Vi har avhørt et titalls vitner, og vil etter hvert avhøre siktede på nytt. Det er ennå ikke bestemt når de avhørene blir, sier politiadvokat Kjell Ove Ljosåk til Dagbladet.

Undersøkt av psykiater

- Offeret syntes ikke noe om disse filmene, og sa klart fra at han ikke kunne vise sånne filmer, sier en bekjent av både offeret og den siktede 22-åringen til Dagbladet.

På bakgrunn av omstendighetene rundt drapet har en psykiater gjennomført prejudisiell undersøkelse av den siktede 22-åringen. Etter hvert skal det tas stilling til om mannen skal utredes videre, blant annet for å avgjøre tilregnelighet.

- Jeg ønsker ikke å kommentere opplysninger om saken eller min klient, sier mannens forsvarer, advokat Borgar Veiding.

- Parallelt med etterforskningen er den psykiatriske delen. Vi venter en konklusjon på den i løpet av uka. Politiet vil avgjøre hvordan det løpet går videre, sier Veiding.

Folk som kjente til 22-åringen beskriver ham som stille og sjenert. De siste åra skal han ha vært opptatt av styrketrening.

Offer var ildsjel og helt

42 år gamle Sanni var kjent som en engasjert ildsjel i lokalmiljøet. Snekkeren drev eget tømrerfirma og var aktiv i motocrossmiljøet. Han var selv også aktiv som utøver i enduro-klassen, der han konkurrerte i norgescup i år. Han var en svært erfaren håndverker, som blant annet har stått for profilerte og betrodde hytteprosjekter i lokalmiljøet.

Sanni er også blitt tildelt en heltemedalje tidligere. I 2006 reddet han trolig livet til ei 35 år gammel trebarnsmor som ble overfalt med kniv av sin mann.

Sanni hørte skrik fra nabohuset og så en mann som sto over en kvinne og slo. Så hentet snekkeren en stige og klatret opp på verandaen.

Han beskrev overfor Varden hvordan han tok grep om mannens hals og klemte til han fikk ham til å overgi seg. Han fikk låst mannen inn på et rom, og reddet kvinnen.

- Jeg skal ikke framstille meg selv som en helt. Men jeg er redd kvinnen hadde blitt drept om noen ikke hadde grepet inn, sa han den gang.

Ti år seinere ble han drept i det bestialske drapet på Maxbo.

- Det er helt forferdelig. For familien og for oss som omgikk ham er jo dette en katastrofe, sa vennen John Seljord til Dagbladet tidligere.

I affekt

Både politi og forsvarer har tidligere forklart at drapet trolig skjedde i affekt. Sanni skal ha blitt knivstukket med en kniv som ansatte på butikken bærer til vanlig.

I det første avhøret natt til søndag fikk den siktede 22-åringen forklare seg fritt om hva han mener skjedde under drapet lørdag ettermiddag. Der forklarte han seg detaljert om det bestialske drapet.

Politiet har ikke fulgt opp med nye avhør eller utspørring av 22-åringen.

- Nå konsentrerer vi oss om hva som skjedde den dagen og jobber oss derfra. Det blir aktuelt med avhør av familie og siktede videre for å undersøke mer om bakgrunn, sier politiadvokat Ljosåk.

Mannen er varetektsfengslet i fem uker, til over nyttår.

Det var flere mennesker i butikken da drapet skjedde lørdag. Vitner har forklart at mannen kom ut av butikken blodig og med øks i hånda.

22-åringen ble i 2013 dømt for kjøring i ruspåvirket tilstand og for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika.

- Det er tatt blodprøver rent rutinemessig. Vi har ikke noe bakgrunn for å kunne tro eller mene at han var ruset, sier politiadvokat Ljosåk.

fra telenor

(Dagbladet): – I jula møter de voksnes tradisjoner barnetradisjonene. Mange av oss har nok tradisjoner knyttet til alkohol i jula. Jeg tror de fleste har gode intensjoner, men alle klarer ikke alltid å følge dem.

Det sier Kari Randen, daglig leder i alkohotvettorganisasjonen Av-og-til.

På fredag la de ut en video av ti år gamle Malin på Facebook-siden sin.

- Kjenner seg igjen

Malin teller på fingrene sine. Hun teller hvor mange glass alkohol pappa drikker på julaften.

«Hvor mange glass tåler ditt barn?», spør organisasjonen. Malin teller til ni. Ni glass som hun åpenbart ikke tåler.

Siden fredag er videoen delt av over 18 000 personer.

- Jeg tror det er fordi folk kjenner seg igjen i situasjonen. At det er en problemstilling som mange har vært borti, eller som mange engasjerer seg i, sier Randen til Dagbladet.

En sann historie

En av grunnene til at folk muligens kjenner seg igjen i det som blir presentert, kan være at det er en faktisk fortelling. Malin, som jenta kalles i filmen, er i dag 30 år gammel.

- Det er en sann historie. Da hun kom til oss og fortalte, tenkte jeg at «dette, dette er det mange som kommer til å kjenne seg igjen i». Hun er nå 30 år. Faren er ikke på noen måte en person vi vil definere som alkoholiker, men denne kvinnen teller fortsatt i skjul hvor mange enheter faren drikker i jula.

Ifølge Av-og-til, viser anslaget at minst 90 000 barn har en forelder som har misbrukt alkohol det siste året.

- Det er store mørketall her. Desember er en måned hvor alkoholkonsumet er veldig høyt, dermed kan dette gå utover barn som ikke vanligvis har en mamma eller pappa som drikker så mye. I jula skal man liksom kose seg så mye ekstra at man kan ende opp med å drikke på en måte som kan oppleves ubehagelig for barna. Dette er en helt annen gruppe enn dem som vi vet at vanligvis har trøbbel med alkohol.

- Vil det si at det også oppstår situasjoner hvor foreldrene tenker at konsumet er greit, og ikke merker at barna synes det er ubehagelig?

- Jeg det tror jeg. Selv om foreldrene synes det virker greit selv, kan barna oppfatte det som vanskelig. Det er lett å oppfatte ting ut fra vår egen opplevelse. Vi voksne kan oppleve det som hyggelig, men det stemmer ikke alltid overens med følelsen den som er liten har. For er barn ser promiller annerledes ut enn for voksne. Det oppleves også annerledes.

- Følg med og ta hensyn

Kari Randen understreker at Av-og-til jobber med barn som opplever dette hele året.

- Vi voksne må ta det på alvor hele tiden, men det er spesielt viktig i jula. Både fordi vi har så mange tradisjoner og ofte drikker mer alkohol enn vi vanligvis gjør, men også fordi jula er så viktig for barn.

De viktigste rådene til mammaer og pappaer lyder som følger:

• Følg med og ha oversikt over hvor mange glass du tåler
• Ta hensyn til de små
• Dersom du skal drikke alkohol, gjør det på en måte som er grei for barna

- En løsning kan selvsagt være å vente til barna har lagt seg. Det er viktig å huske på at barn kan bli utrygge når voksne oppfører seg annerledes. Der merker ofte den endringen fortere enn hva vi voksne er klar over. Det er jo sånn at alle er forskjellige, alle reagerer forskjellig på alkohol. I noen tilfeller bør man ikke drikke i det hele tatt, andre ganger kan det være greit å moderere seg, sier Randen.

Når det gjelder videoen, forteller hun at de har fått masse tilbakemeldinger.

- Mange sier at de kjenner seg igjen og at det er en vond, men riktig beskrivelse av hvordan de hadde det da de var små. Jeg tenker at det er et kvalitetstegn for oss. Vi har klart å formidle et bilde som dessverre stemmer overens med virkeligheten til mange barn. Flere av dem som har vokst opp i hjem hvor det drikkes mye, preges fortsatt av det, selv om de har blitt voksne. Det tenker jeg at er ganske vondt og ganske trist.

fra telenor

Et bryllup nær São Paulo i Brasil tok søndag en fatal vending. Sammen med sin bror, en gravid bryllupsfotograf og piloten, satte 32 år gamle Rosemeire Nascimento Silva seg i et helikopter og kjørte mot kirka. Der ventet hennes kommende ektemann, Udirley Narques Damasceno, og 300 gjester spent.

Men helikopteret kom aldri fram, skriver den brasilianske avisen G1 Globo.

Bryllupsplanleggeren, Carlos Eduardo Batista, ble bekymret da helikopteret ikke landet på den nærliggende fotballbanen som planlagt klokken 16.00. Batista fikk beskjed av helikopterselskapet at det hadde vært en ulykke, men at det trolig ikke dreide seg om helikopteret med bruden. Så kom den tragiske beskjeden fra nødetatene:

Helikopteret har styrtet og bruden og de tre andre i helikopteret er døde.

- Jeg fikk tak i presten som skulle holde seremonien, slik at han fikk fortalt det til brudgommen. Han var i sjokk. Ingen av gjestene visste hvordan de skulle reagere. Det var en tragedie, skriver bryllupsplanleggeren til G1 Globo.

Det er ennå uvisst om ulykken skyldes teknisk feil eller menneskelig svikt. Rapporter fra åstedet tyder på at helikopteret kan ha flydd lavt, da tretoppene er kappet av. De avkappede tretoppene kan også skyldes at helikopteret har falt fra større høyde. Det er opprettet en etterforskning for å avdekke hendelsesforløpet.

fra telenor

(Dagbladet): Magnus August Høiberg (28), også kjent som DJ- en Cashmere Cat, er nominert til Grammy for sin medvirkning på Tory Lanez-låta «Luv». Låta er nominert i klassen «Best R&B-song».

Cashmere Cat har produsert låta sammen med Benjamin Levin & Daystar Peterson.

Ifølge Billboard.com konkurrerer han med stjerner som Rihanna, som er nominert i samme kategori. Elektronika-artisten fra Halden befinner seg ellers i godt Grammy-selskap med storheter som Beyonce Knowles og Kanye West.

Spilte for Obamas datter

Cashmere Cat har lenge hatt fast tilholdssted i USA hvor han har samarbeidet med verdensstjernene og fulgt sin største drøm, som har vært å samarbeide med Kanye West.

I sommer spilte han for blant annet Obamas datter på musikkfestivalen Lollapalooza i Chicago.

Han har tidligere uttalt at hans største drøm var å jobbe med Kanye West, og skal ifølge Dagens Næringsliv ha sagt at han ikke skulle klippe det lange håret sitt før rapperen ringte for å samarbeide.

Kommende debutalbum

Man kan trygt si at drømmen har gått i oppfyllelse. 28 år gamle Høiberg har samarbeidet med en rekke storheter som Kanye West, Britney Spears og Ariana Grande.

I august slapp han førstesingelen «Wild Love» fra det kommende debutalbumet med stjernegutten The Weeknd på vokal.

I september ble det kjent at Cashmere Cat startet enda et nytt stjernearbeid med den tidligere Disney-stjernen Selena Gomez på singelen «Trust Nobody». Singelen kommer også på det kommende debutalbumet.

fra telenor

KRISTIANSAND / OSLO (Dagbladet): Klokka 16.10 kom beskjeden til politiet. To personer, en kvinne og en gutt, hadde blitt knivstukket ved Wilds Minne skole i den sentrumsnære bydelen Lund i Kristiansand.

Seinere på kvelden tok saken en tragisk vending. Klokka 17.46 ble kvinnen, Tone Ilebekk (48) bekreftet død. Klokka 18.00 fikk politiet samme melding om gutten, Jakob Abdullahi Hassan (14).

Nå etterforsker politiet et dobbeltdrap. Slik skal de løse saken.

Saumfarer åstedet

Helt siden de første patruljene ankom åstedet i går ettermiddag, har politiet saumfart området. Natt til tirsdag kom også Kripos til stedet for å bistå Agder-politiet.

Tirsdag formiddag var arbeidet fremdeles i gang, blant annet ved hjelp av politihunder.

På åstedet kan det ligge verdifulle spor som igjen kan lede politiet til en eller flere ukjente gjerningspersoner. Sporene kan igjen, hvis de er gode nok, brukes som beviser i en eventuell straffesak mot vedkommende som drepte Tone (48) og Jakob (14).

Men politiet klarer ikke å løse saken uten hjelp.

På en pressekonferanse tidligere i dag ba Terje Kaddeberg Skaar, sjef for Felles kriminalenhet i Agder politidistrikt, publikum om hjelp.

- Vi ønsker tips om noen som kan ha sett dem sammen eller hver for seg. Vi ønsker å kartlegge deres bevegelser så godt det lar seg gjøre. Har de i vært i kontakt med hverandre eller noen andre? sa Skaar.

Ingen mistenkte

Per nå har politiet ingen mistenkte i saken, og er tilsynelatende ikke nærmere å pågripe en gjerningsperson selv etter å jaktet på vedkommende i hele går kveld og i natt. Store politistyrker jakter fortsatt på den, eller de, ukjente gjerningspersonen(e). Politiet har også gjennomført flere enn ti vitneavhør. Politiet har imidlertid ikke kjennskap til noen som så knivstikkingen med egne øyne.

Ute blant publikum kan én bit av puslespillet ligge, håper politiet.

- Vi mener det er personer som har vært i nærheten av Wilds Minne skole rundt klokka 16.00 i går, som ikke har vært i kontakt med oss. Vi ber dem om å gjøre det, sa Skaar på pressekonferansen.

I tillegg til den såkalte tekniske etterforskningen, åstedsundersøkelsene, og vitneavhørene, gjennomfører politiet en stor såkalt taktisk etterforskning.

Dette innebærer blant annet å samle inn videomateriale fra overvåkingskameraer i nærheten og for eksempel informasjon om bompasseringer – med mål om å finne en eller flere gjerningspersoner.

Dette vet vi – og dette trenger vi svar på

Tone Ilebekk jobbet i Lund barnehage, bare noen hundre meter fra åstedet. 48-åringen bor også i det samme området. Hun skal ha vært på tidligvakt i går, og skal ha vært ute og luftet hunden da hun ble knivstukket, ifølge NRK.

Hvorfor 14 år gamle Hassan, som gikk i niendeklasse på Fiskå ungdomsskole drøyt fem kilometer i luftavstand unna, var på stedet, vites ikke. 14-åringen var ifølge Fiskå ungdomsskole på skolen i hele går, trolig fram til 13-14-tida.

De to skal ikke ha hatt noen relasjon til hverandre, ifølge politiet. At de begge var på samme sted til samme tid, kan derfor ha vært en tilfeldighet.

- Fantastisk dame

Tone Ilebekk beskrives som «en fantastisk» dame av familievennen Arne Arnesen.

- Det var ingenting vondt i henne, hun var glad i unger og en stor omsorgsperson for sine barn. Hennes familie og hennes egne barn betydde alt for henne, sier Arnesen til Dagbladet.

- Dette er en kjernefamilie og drapet er et stor sjokk for dem. De skjønner ikke at noen ville gjøre et så godt menneske noe så vondt, legger han til.

- God gutt

På skolen 14 år gamle Jakob Abdullahi Hassan var elev, var både elever og lærer i sjokk i dag. Tentamen og undervisning ble erstattet med minnestund og samvær.

- Det var en fin stund, men dette er en ufattelig tragedie og det gjør ordentlig vondt, sier rektor Oddvar Vik til Dagbladet.

- Som rektor kan jeg ikke uttale meg om hvordan elever er, men jeg kan si at han var en god gutt. Det var han virkelig, legger rektoren til.

fra telenor

Det er søndag ettermiddag i München og det føles som FFT har havnet i en fancy og tysk versjon av TV-serien «Cheers».

Vi er på et av Münchens fineste hoteller Vier Jahreszeiten Kempinski og det er et sted hvor navnet til Lothar Matthäus er godt kjent. I stedet for Ted Danson bak baren er det en rekke uniformerte hotellansatte som står klare til å assistere mens vi tar bilder av den tidligere midtbanespilleren.

Matthäus er som regel innom baren på hotellet når han er på besøk i byen. I dag har han flydd til Tyskland fra Budapest, hvor han har bodd siden han var Ungarn-manager mellom 2003 og 2006.

55-åringen takker høflig nei til en øl før han setter seg og begynner å fortelle om sin spennende karriere.

- Er det sant at faren din var vaktmester for Puma og at moren din lagde fotballer?

- Det er sant – hele familien min jobbet for Puma, fordi jeg ble født i byen hvor Puma og Adidas holder til. Det var to brødre: En bror dannet Puma i 1948 og den andre dannet Adidas i 1949. Da jeg vokste opp var de to de største støvelskaperne i verden. Puma-kontoret var 20 eller 25 meter fra soverommet mitt, og i sommerferien jobbet jeg for dem så jeg tjente lommepenger. Jeg fikk alt jeg trengte for å spille fra Puma.

- Hvordan føltes det da du ble tatt ut til EM i 1980 som 19-åring, også vinne det?

- Det var en vakker historie, men litt rask. Mitt første år som profesjonell var i 1979, da jeg dro fra landsbyklubben min til Borussia Mönchengladbach. En dag kom en til meg og sa: «Lothar, du er så talentfull – vil du bli en profesjonell fotballspiller?» Jeg var en fan av Mönchengladbach siden de var sponset av Puma, og han arrangerte første treningsøkt. Etter den første økten så signerte jeg en kontrakt. Jupp Heynckes var trener. Etter fem eller seks uker startet jeg å spille for førstelaget, og ga aldri opp plassen min. Så spilte jeg i UEFA-cupen, jeg spilte mot Michel Platini, jeg scoret mål, vi nådde finalen og så dro jeg til EM. På ni måneder gikk jeg fra fjerde divisjon til å vinne Europamesterskapet.

- Slapp dere ikke inn en straffe mot Nederland i din internasjonale debut i EM det året? Hvor vanskelig var det etter den kampen?

- For det første var det ikke en straffe – det var to meter utenfor boksen. Dommeren var en franskmann ved navn Mr. Wurtz. Jeg husker det navnet. Jeg spilte de siste 20 minuttene: Da jeg kom innpå var det 3-0 og det målet endret kampen – vi vant bare 3-2. Det var ikke den beste starten. Jeg var i laget, men jeg var ikke en viktig spiller for laget i den turneringen. Til slutt vant vi Europa mesterskapet og det var noe spesielt, men på en annen måte var ikke jeg noe spesielt for laget, bortsett fra å gjøre kampen mot Nederland mer spennende.

- Hva skjedde i den berømte kampen mellom Vest-Tyskland og Østerrike under VM i 1982 – da ingen av lagene prøvde å score da dere tok en tidlig 1-0-ledelse?

- Det skjer i hvert mesterskap. Vi ville ikke ta noen sjanser fordi hvis Østerrike scoret var vi ute. Og hvis vi scoret enda et mål var Østerrike ute. Dersom vi spiller defensivt, så er det ingen som angriper – så hvordan kan man score mål? Det er et instinkt – det var ikke med vilje. Folk sa at det var et kompromiss mellom de to tysktalende landene, at det var en avtale om å sparke ut Algerie, men det var ikke noe prat mellom lagene før kampen. Sant, det var ikke hyggelig for Algerie, men ingen sa: «Hey, la oss lage dette resultatet så vi kan gå inn i neste runde og Algerie er ute.»

- Hvordan reagerte folk da du signerte for Bayern München rett etter at du bommet på straffe mot nettopp dem i cupfinalen i 1984?

- Jeg hadde signert en kontrakt med Bayern München for den neste sesongen et par måneder før det, noe som ble en stor diskusjon på grunn av rivaliseringen mellom Gladbach og Bayern. Så var sesongens siste kamp cupfinalen: Jeg spilte for mitt gamle lag, mot mitt nye lag og det gikk til straffekonkurranse. Jeg sa til Jupp Heynckes: «Jeg vil ikke ta en straffe – jeg spilte ikke bra i kampen og jeg føler meg ikke sikker.»

- Jeg hadde spilt høyreback i den kampen – ikke min beste posisjon. Han sa jeg måtte ta en, så jeg sa «ok, jeg tar den første, men så er det ferdig». Jeg tok den første og den gikk opp i lufta – de ser fortsatt etter ballen i dag. Men (Klaus) Augenthaler fra Bayern bommet også. Vi tapte med vår åttende straffe. Fra da til nå så snakker folk bare om min straffe.

- Hva synes du om Juanito i dag, nesten 30 år etter at han stemplet deg i hodet under en kamp i Europacupen?

- Jeg ble overrasket da det skjedde, fordi det er ikke normalt – du kan ta taklinger, men dette var mer enn en takling. Han mistet kontrollen og for det så fikk han den største straffen i UEFA-historien til da: Han ble suspendert i fem år. (Real Madrid) var sinte fordi de holdt på å tape kampen og de trodde dommeren hadde tatt avgjørelser mot dem. Det var ikke snilt at han dyttet støvelen mot hodet mitt – det var et feilgrep, men han skrev et brev til meg noen måneder senere for å si unnskyld. Jeg skrev tilbake for å si det var OK.

- Diego Maradona kalte deg en gang «den beste rivalen (han) noensinne hadde». Har du like høye tanker om ham?

- Ja, jeg er alltid glad når jeg ser ham. Diego og jeg har et spesielt forhold, fordi vi spilte mot hverandre mange ganger, ikke bare i to VM-finaler, men også med Napoli og Inter. Han vant Scudetto med Napoli, og jeg med Inter: Han vant VM med Argentina, jeg med (Vest) Tyskland – alt mot hverandre. På slutten av 80-tallet og starte av 90-tallet var han den beste spilleren i verden – bedre enn meg det er sikkert og visst. Jeg kan ikke si jeg var bedre enn Maradona, men han sier «jeg var ikke bedre enn Lothar Matthäus». Det er hvor mye respekt vi har for hverandre.

- Du hold Maradona i sjakk under VM-finalen i 1986 – hvor vanskelig var den oppgaven?

- Fra den første kampen i det verdensmesterskapet spilte Maradona på det høyeste nivået. Han gjorde en forskjell: Han scoret målene. Jeg visste hva jeg måtte gjøre mot ham og jeg tror jeg fikk respekt av Maradona fordi jeg stoppet ham uten regelbrudd. De fleste spillerne tok livet av ham – mye mer var lov på den tiden. Men jeg var alltid i god form og fullt fokusert: Du må konsentrere deg for fullt for å stoppe en spiller som Maradona, eller Messi i dag. Jeg spilte i en ny posisjon den finalen og vi hadde kanskje for mye respekt for Maradona. Etter kampen sa Franz Beckenbauer at det var et feiltrinn. Jeg tror det største problemet var at jeg for mye i forsvaret og ikke angrepet. Da vi lå under 2-0 endret vi det: Noen andre spilte mot Maradona og jeg ble flyttet opp. Vi scoret to, men Maradona ga en perfekt målgivende pasning til Argentinas vinnermål. Jeg spilte lengre opp da. Jeg kan ikke være over alt, ler han.

- Gikk du noen gang på byen med Maradona?

- Ja, to eller tre ganger. Da han kom tilbake til Europa med Sevilla (i 1992) var hans første kamp en vennskapskamp mot Bayern. Etter kampen inviterte han sin familie og venner til en fest, så jeg dro med tre spillere fra Bayern. Diego satt ved siden av sin kone Claudia og han sa «Claudia, du må reise deg – min venn Lothar må sitte her!» Så feiret vi til klokka 07.00. Diego var så fornøyd: Han var tilbake i Europa og danset uten klær.

- Han ville ha meg i laget sitt etter VM i 1986. I 1987 sendte han tre eller fire folk til München på en lørdagskveld med masse kontanter i en eske, han ville ha meg til å signere en kontrakt med Napoli. Disse kontantene var ikke pengene i kontrakten – det var bare for signaturen. Det var en million tyske mark (tilsvarende omtrent 266 000 NOK). På den tiden måtte du spille et par år for å tjene så mye i Tyskland. Men jeg sa: «Jeg trenger ikke pengene, dra tilbake med pengene deres.» Selv om jeg dro til Inter et år senere var jeg ikke 100 prosent sikker på at jeg ville forlate Bayern på det punktet.

- Hvem var best: Milas nederlandske trio med Marco Van Basten, Frank Rijkaard og Ruud Gullit eller den tyske trioen i Inter, med deg, Andreas Brehme og Jürgen Klinsmann?

- Man kan ikke si at noen var bedre – det er alltid en stor kamp mellom Milan og Inter. Folk gjorde det til en konkurranse mellom tre nederlendere og tre tyskere – men det var ikke bare oss. Milan hadde fantastiske italienske spillere: Franco Baresi, Carlo Ancelotti, Roberto Donadoni. De var det beste laget. Vi vant stort sett mot dem, men de vant flere titler.

- Hva er høydepunktet fra din karriere?

- Å vinne VM i 1990 siden vi var sammen i sju uker og hadde et fantastisk opphold. Noen ganger føltes det som vi var på ferie i Italia. Fotballen var det viktigste, men Beckenbauer ga oss frihet – med ettermiddager eller hele dager fri. Vi hadde gode spillere og en bedre lagånd enn i 1986. Da var det grupper av spillere som var mot hverandre.

- Var du sikker på at dere kom til å vinne staffekonkurransen mot England i Italia i 1990?

- Vi hadde aldri problemer mot England. Vi hadde tro på oss selv. Straffene involverte litt flaks ja, men straffene vi tok i semi-finalen var av høy kvalitet. Vi var sikre vi ville score. Vi hadde hodene opp: England-spillerne hadde hodene ned. Jeg trøstet Chris Waddle etterpå, fordi jeg visste fra 1984 (den tyske cupfinalen) hvordan det føles etter å ha bommet på en straffe. Det er ikke lett.

- Mange tyskere tror at du ikke klarte å ta den avgjørende straffen under finalen i Italia i 1990 på grunn av nerver, stemmer det?

- Det var historien, men jeg hadde problemer med støvlene mine. Jeg måtte bytte i pausen og hadde spilt andre omgang med helt nye støvler. Så jeg følte meg ikke 100 prosent komfortabel med å ta straffen. Om jeg ikke hadde hatt problemer med støvlene hadde jeg tatt det. Men i stedet for å ta en sjanse når jeg ikke følte med sikker, slik jeg gjorde i 1984, ga jeg den til noen andre. Det var viktig at vi vant så jeg sa: «Andi, vær så snill.» Andi (Brehme) og jeg spilte sammen i Inter og Bayern, og vi sov på samme rom i flere uker under VM, så han var som en bror. Han scoret og vi vant. Å løfte det troféet var en bra følelse.

- Lothar, hva er sannheten bak ditt forhold til Jürgen Klinsmann? Er det sant at dere ble uvenner?

- Jürgen Klinsmann og jeg er forskjellige mennesketyper. Og på grunn av det var vi definitivt ikke bestevenner da vi spilte på samme lag. Spesielt på 90-tallet, men på banen gjorde vi alltid det beste for hverandre.

- Var det vanskelige forholdet grunnen til at Berti Vogs ikke tok deg med i Tyskland-troppen til EM i 96?

- Ja, det kan ha vært en av grunnene. Det er fotball. Når alt kommer til alt så gjorde treneren det riktige ettersom de vant EM uten meg.

- Er det sant at du en gang veddet at Klinsmann ikke kom til å score 15 mål på en sesong da dere begge spilte i Bayern?

- Det var ikke noe mot Jürgen – det er en artig historie. Uli Hoeness og jeg satt sammen en kveld og i godt humør bestemte vi oss for å gjøre et veddemål for 10 000 tyske mark. Jeg sa: «Ok, han scorer ikke 15 mål.» Så sa Uli: «Han scorer 15 mål.» Jeg tenkte at om han scorer 15 mål så vinner vi tittelen og jeg får min bonus, som var større enn beløpet vi veddet om. Jeg tror det var rundt 60 000 eller 70 000. Og hvis jeg vant veddemålet hadde jeg minst 10 000. Det var en vinn-vinn-situasjon for meg! I den siste kampen (av 1996/97-sesongen) var vi allerede mestere, og han scoret fra 50 centimeter og gjorde det 15 mål for sesongen. (Lothar ler). Jeg kunne ha veddet annerledes, men om han ikke scoret 15 mål og jeg tapte hadde jeg kanskje ikke vunnet ligaen, og da hadde jeg tapt begge. Slik jeg gjorde det kom jeg i så fall til å vinne minst en.

- Hadde Bayern München vunnet Champions League-finalen i 1999 mot Manchester United, dersom du ikke hadde blitt byttet inn etter 80 minutter?

- Jeg var 38 og vi hadde spilt et annerledes system i den kampen. I løpet av kampen hadde jeg spilt som sweeper, og vi hadde spilt med tre bak: Meg, (Samuel) Kuffour og (Thomas) Linke. Men i denne kampen endret vi og spilte med fire bak. Noe som betydde at jeg spilte på midtbanen og måtte gjøre forskjellige løp uten mange pauser for å slappe av litt. Barcelona var veldig varmt den kvelden og etter 70 eller 75 minutter sa jeg «trener jeg er sliten». Så var det opp til ham å avgjøre om de skulle beholde meg på banen eller bytte. For ham var det et tegn på at han måtte gjøre endringer, så han gjorde det. Da scoret Manchester United to mål, men ingen kan si sikkert at de ikke hadde scoret om jeg var på banen – selv om det så sånn ut. Jeg må gratulere Manchester United fordi de ga ikke opp de siste minuttene. Vi kontrollerte kampen i 89 minutter og vi kunne ha scoret det andre, tredje, fjerde og femte målet. Vi hadde mange gode sjanser, men vi vet alle hva som skjedde til slutt.

- Hva synes du om at kapittelet «hva Lothar Matthäus vet om fotball» i biografien til Stefan Effenberg bare var en blank side?

- Å, jeg leste den ikke. Stefan var en fantastisk spiller og jeg har mye respekt for ham, men jeg leste ikke boka hans.

- Angrer du at du dro til USA?

- Jeg var sliten og mot slutten av karrieren så jeg etter noe som var helt nytt for meg. Bora Milutinovic var trener for MetroStars. Han var en veldig snill fyr og jeg tenkte «hvorfor ikke tilbringe en eller to sesonger i New York?». Jeg signerte min kontrakt og to uker senere sparket de Milutinovic.

- Du har vært manager i flere forskjellige land: Østerrike, Brasil, Serbia og Israel, kan du nevne ett øyeblikk som skiller seg ut?

- I 2003 hadde jeg vunnet i Newcastle med Partizan Beograd for å kvalifisere seg til Champions League. Vår første kamp hjemme var mot José Mourinhos Porto-lag. Vi spilte uavgjort 1-1. Hans karriere gikk en annen vei enn min etter det.

- I 2009 sa du «Jeg er et idol – Tyskland burde skamme seg over hvordan de behandler meg.» Føler du det fortsatt på samme måte nå?

- Media endret litt på ordene mine, men det er sant at Tyskland ikke bryr seg så mye om sine helter. Boris Becker bor ikke i Tyskland, Steffi Graf bor ikke i Tyskland, Michael Schumacher bor ikke i Tyskland, Franz Beckenbauer bor ikke i Tyskland, jeg bor ikke i Tyskland. Dette er verdens største superstjerner fra Tyskland, men ingen bor der og du må spørre deg selv hvorfor. Det er fordi du ikke kan leve det livet du vil. Boris Becker bor i London og der gjenkjenner de ham, men respekterer ham. I Tyskland går du i gatene og må høre på dumme kommentarer. Det er ikke hyggelig. Jeg hadde likt å dra tilbake – jeg er ikke imot Tyskland, men jeg føler meg lykkeligere og mer avslappet, jeg foretrekker Budapest.

fra telenor

Den løst definerte «eliten», ofte forstått som «meningseliten», er en mer eller mindre velbegrunnet skyteskive i mange sammenhenger for tida. Brexit og Trump-kampanjen har banet vei for en forståelse av politikk som «folket» mot «eliten», og den er selvsagt også i bruk her i landet. Sylvi Listhaugs utfall mot «feministeliten» skapte en liten høststorm i november.

I går dukket den opp et sted man kanskje ikke hadde forventet: hos den ellers nokså sindige finanspolitikeren Hans Olav Syversen i Kristelig Folkeparti:

«I eliten er kanskje ikke kontantstøtten noen vinner. Men befolkningen ser verdien av den. Over 60 prosent tar ut kontantstøtte for deler av den tiden den gjelder for.»”

Ordene falt under finansdebatten i Stortinget i går, til forsvar for at KrF har fått økt kontantstøtten til 7500 kroner i budsjettforhandlingene med regjeringen.

KrF innførte kontantstøtten i 1998 under Kjell Magne Bondeviks første regjering, og den har vært en eventyrlig suksess for partiet. Siden har de forsvart den med nebb og klør, mens den har blitt kortet ned i tid og økt i verdi.

Ordningen har etterhvert blitt omringet av kritikere.

Fra å ha vært venstresidens og feministers favorittskyteskive fordi den holder kvinner unna arbeidslivet, er den nå minst like uglesett for å være til hinder for integrering. Det koster penger å ha barn i barnehage, men du får penger for å holde barna hjemme. Alle norske politiske partiers uttalte mål er å styrke integreringen, men noe av det mest effektive tiltaket – å få barna tidlig i barnehagen – har vi en offentlig ordning som motvirker.

Først arbeidslinja, så integreringspolitikken. KrF skjønner at ordningen ikke tåler en tredje knockout, den er utsatt.

Når motkreftene tårner seg opp, må selv KrF ty til skitne triks. Tidligere var det familienes valgfrihet som var kronargumentet for partiet, nå er det folkekravet – fordi 60 prosent av de som har muligheten tar ut kontantstøtte når barna er mellom ett og to år.

Men er det en rimelig tolkning av folkekravet? Eller er det reinspikka populistisk argumentasjon fra KrF?

Det er mange som tar ut kontantstøtte, men samtidig er det bare ett barnehageopptak i året. For svært mange familier betyr det at perioden mellom endt foreldrepermisjon og barnehagestart blir en slags limbo – som mange fyller med ulønnet permisjon og kontantstøtte. Jeg har gjort det selv. Barnehage er et ekstremt populært tilbud, over 90 prosent av norske barn bruker det. Når 60 prosent tar ut kontantstøtte «deler av perioden», dreier det seg altså høyst sannsynlig om en slags ventelønn for foreldre som venter på en sterkt ønsket barnehageplass.

Populismen er en vanskelig størrelse, og begrepet brukes ofte uten at det ligger noen særlig gjennomtenkt definisjon i bunn. Den tyske professoren i politisk teori ved Princeton University, Jan-Werner Müller, har fått mye ros for å ha laget en presis analyse av populisme i boka «Hva er populisme?» Den kan oppsummeres omtrent slik: Populismen framstiller seg ikke som én av mange meninger som kjemper om definisjonsmakten i samfunnet. Den hevder å representere folkeviljen. Ofte mot en elite som styrer på tvers av folkets ønsker.

Syversen har nok rett i at kontantstøtten ikke er en vinner i eliten. Han mangler likevel fullstendig belegg for å si at folket ønsker kontantstøtte, og dermed glir han perfekt inn i populismedefinisjonen til Müller.

Det er sikkert noen som ønsker kontantstøtte. I samme finansdebatt forsvarte også finansminister Siv Jensen kontantstøtten. Hun sa at hun respekterer de som var kritiske til kontantstøtten, men at hun også respekterer de som har ønske om å benytte seg av ordningen for å være hjemme med barna.

Det er en mer ærlig argumentasjon. Syversen og KrF kan helle litt kaldt vann i blodet og hente inspirasjon fra Frp.

fra telenor

KRISTIANSAND / OSLO (Dagbladet): – Han var en chill og snill person.

Det sier Nicolas Isaiah Chapman (15) om den drepte 14-åringen Jakob Abdullahi Hassan. De to hadde kjent hverandre i rundt et år før Hassan ble knivdrept i Kristiansand i går ettermiddag.

Like ved en ballbinge i nærheten barneskolen Wilds Minne kom meldingen om at han og 48 år gamle Tone Ilebekk hadde blitt knivstukket. Begge døde.

- Han var morsom

I dag møtte Dagbladet Nicolas Isaiah Chapman (15) like ved åstedet hvor det er lagt ned blomster og satt ned lys. De to kjente hverandre gjennom felles venner.

- Jeg er målløs. Jeg tror fortsatt nesten ikke på det, sier Chapman til Dagbladet om den tragiske hendelsen.

De så hverandre rundt omkring i byen. Hver onsdag var de i tillegg på samme fritidsklubb i samme området hvor drapet skjedde.

- Jeg pleide å møte ham der. Han var morsom, sier den 15 år gamle vennen.

Meldingen om at to personer hadde blitt knivstukket ved barneskolen kom til politiet klokka 16.10. Klokka 18.00 ble 14 år gamle Hassan erklært død.

Fremdeles har ikke politiet noen mistenkte i saken, og vet ikke om det skal dreie seg om én eller flere gjerningspersoner.

Hvorfor Hassan var i det aktuelle området i går ettermiddag, vet ikke 15 år gamle Chapman.

Skal ha luftet hunden

Tone Ilebekk jobbet i Lund barnehage, bare noen hundre meter fra åstedet. 48-åringen bor også i det samme området. Hun skal ha vært på tidligvakt i går, og skal ha vært ute og luftet hunden da hun ble knivstukket, ifølge NRK.

Hvorfor 14 år gamle Hassan, som gikk i niendeklasse på Fiskå ungdomsskole drøyt fem kilometer i luftavstand unna, var på stedet, vites ikke.

14-åringen var ifølge Fiskå ungdomsskole på skolen i hele går, trolig fram til 13-14-tida.

De to skal ikke ha hatt noen relasjon til hverandre, ifølge politiet. At de begge var på samme sted til samme tid, kan derfor ha vært en tilfeldighet.

- Fantastisk dame

Tone Ilebekk beskrives som «en fantastisk» dame av familievennen Arne Arnesen.

- Det var ingenting vondt i henne, hun var glad i unger og en stor omsorgsperson for sine barn. Hennes familie og hennes egne barn betydde alt for henne, sier Arnesen til Dagbladet.

- Dette er en kjernefamilie og drapet er et stor sjokk for dem. De skjønner ikke at noen ville gjøre et så godt menneske noe så vondt, legger han til.

- God gutt

På skolen 14 år gamle Jakob Abdullahi Hassan var elev, var både elever og lærer i sjokk i dag. Tentamen og undervisning ble erstattet med minnestund og samvær.

- Det var en fin stund, men dette er en ufattelig tragedie og det gjør ordentlig vondt, sier rektor Oddvar Vik til Dagbladet.

- Som rektor kan jeg ikke uttale meg om hvordan elever er, men jeg kan si at han var en god gutt. Det var han virkelig, legger rektoren til.

Ber om tips

- Vi mener det er personer som har vært i nærheten av Wilds Minne skole rundt klokka 16.00 i går, som ikke har vært i kontakt med oss. Vi ber dem om å gjøre det, sa Terje Kaddeberg Skaar, sjef for Felles kriminalenhet i Agder politidistrikt, på pressekonferansen.

I tillegg til den såkalte tekniske etterforskningen, åstedsundersøkelsene, og vitneavhørene, gjennomfører politiet en stor såkalt taktisk etterforskning.

Dette innebærer blant annet å samle inn videomateriale fra overvåkingskameraer i nærheten og for eksempel informasjon om bompasseringer – med mål om å finne en eller flere gjerningspersoner.