(Dagbladet): Martin Fourcade er som Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug var i langrenn fjor og som Sven Kramer har vært i en årrekke på skøyteisen: altså så suveren at det nesten blir kjedelig.
Franskmannen vant årets to første renn som han ville og gikk ut med over 40 sekunds forspang til Fredrik Lindström på dagens jakstart. Hat tricket var servert på et sølvfat. Verdens beste skiskytter skulle bare kontrollere inn seieren.
Men så skjedde det utrolige. Fourcade sviktet på standplass med fire bom totalt. Den nye skiskytterkongen, Ole Einar Bjørndalens arvtaker, viste fram en sjelden svakhet.
SVIKTET: Martin Fourcade ga fra seg et forsprang på over 40 sekunder. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- En kjempesensasjon
I stedet kom den umeritterte russiske duoen Anton Babikov og Maxim Tsvetkov og banket til med en sensasjonell dobbeltseier på herrenes jakstart i Östersund.
Bare én strafferunde til sammen var oppskriften til å sette den suveren franskmannen på plass.
- Tenk på det, to russere i tet. Det hadde vi ikke trodd, sier NRKs skiskytterekspert Halvard Hanevold.
- Det er en kjempesensasjon at Babikov vinner. Det er en fiasko for Fourcade med 3. plass med det forspranget han hadde, mener Andreas Stabrun Smith.
Norsk skuffelse
Gårsdagens norske skuffelse ble fulgt opp med tilsvarende svake resultater i dag. Johannes Thingnes Bø gikk seg mange plasser opp, men 10. plass på dagens beste nordmann er langt under forventning.
Ole Einar Bjørndalen hadde muligheten til en god plassering før han bommet på stående og ble til slutt nr. 12, mens Emil Hegle Svendsen havnet fire plasseringer bak superveteranen.
Henrik L’Abée-Lund gikk en god jakstart med bare én bom og endte på 19. plass.
(Dagbladet): Allerede tidlig i valgkampen profilerte Donald J. Trump seg på at han betalte sin egen valgkamp – i sterk kontrast til hans motkandidat Hillary Clinton.
Likevel besøkte Trump lørdag kveld en av de som har bidratt mest til at han snart blir USAs president, nemlig mangemilliardæren Robert Mercer.
Dette i anledning en kostymefest i Mercer-familiens hjem på Long Island, skriver Reuters.
På festen hadde Kellyanne Conway, sjefen for Trumps valgkamp, kledd seg ut som «Superwoman», mens arrangementets vakter var iført Hells Angels-kostymer.
Trump selv var på sin side tydelig da journalistene spurte om hvem han var kledd ut som, ifølge Reuters.
- Meg, skal han ha sagt, for så å peke på seg selv.
Viktig bidragsyter
Den amerikanske dataforskeren og hekkefondeieren Robert Mercer har lenge vært aktiv i amerikansk politikk. Han har også nære bånd til kretsen rundt Trump.
Mercer brukte opprinnelig 13,5 millioner dollar på å støtte Ted Cruz i valgkampen. Så stilte han bak Trump da den republikanske rivalen trakk seg, ifølge Bloomberg.
Dette etter et møte som inkluderte Rebekah Mercer, Roberts datter som nå er en viktig del av apparatet rundt Trump, og Ivanka Trump, samt hennes ektemann Jared Kushner.
Nært knyttet til Trump
Reuters understreker at Donald Trump er midt i prosessen med å håndplukke personene som skal hjelpe ham de neste fire årene.
I Mercer-kretsen er det flust av kandidater til disse stillingene.
Da den blivende presidenten i august skulle skifte ut sin kampanjeledelse, falt valget ned på tre personer assosiert med Mercer.
Blant disse er nevnte Kellyanne Conway, tidligere Breitbart-sjef Steve Bannon og visekampanjesjef David Bossie.
Tenk hvor lutfattig denne svevestøvhovedstaden hadde vært uten Oslo Konserthus? I dette huset bor det G-nøkler, dur og mye moll, ekko fra strykere & pauker, og ser du nøye etter når lysene dempes, vil du kanskje skimte noen av de store dirigentenes skygger på vegger og i tak, mens de maner fram de innerste perler fra Bach, Mozart og Hayden ved hjelp av Oslo-Filharmonien.
Her i dette huset gjemmer seg det også klassiske riff, silkestemmer, øl og medisiner backstage og bunker av kulturhistorie. Neste år er nemlig Oslo Konserthus 40 år, men lørdag deles Nobelprisen i litteratur til sang – og dansemannen fra Duluth, Minnesota, Bob Dylan.
Nei, utdelingen skjer ikke i konserthuset, men i Stockholm. Om Dylan kommer dit er ikke sikkert, men han gjestet hovedstadens konserthus tre kvelder på rad i 2015 der han visstnok ikke snakket med så mange. Men, etter at jobbene var unnagjort, foran en fornøyd Dylan-menighet – denne flokken individer du ikke bøller med fordi da blir de sett på som Lucifer – tok han seg tid til å signere konserthusets gjestebok med de setningene du ser vi har brukt som illustrasjon.
I det hele tatt er konserthusets gjestebok verdt å bla innom. Her har de aller fleste artister og gjester siden 1978 lagt igjen vennlige hilsener og ord. Ikke alt er skannet inn, men det er flust med lettlest musikkhistorie å finne på hjemmesiden https://www.oslokonserthus.no/historiske-øyeblikk/
Blant annet Tom Waits og hans kråketær, oktober 1985: «To Oslo Concerthall». Oscar Peterson Trio i 78. Neil Young i 2003: «Beautiful theather. Great Audience». Patti Smith august i år «Thank you for a Memorable night on my son Jackson’s birthday. People have the power». Alice Babs med ordene «Keep swinging». Lars Winnerbäck november i år «Tusen tack! Fin Oslopublik. Fin sal».
Vi kan også nevne artister som Procol Harum, Kris Kristoffersen, Emmylou Harris, Fleetwood Mac, Åge Aleksandersen, Leif Ove Andsnes, Cliff og Jan Garbarek. Tenk om husets mange flygel hadde tatt det litt piano og snakket ut med oss om det ville backstagelivet?
Den første signaturen stammer fra Sonja og Harald 1978, den består av navnetrekkene deres etter at de har deltatt på Nordisk Skogkongress. Rex skriver også «For en gjeng med treskaller» (nei da, vi tuller).
Konserthuset ble forresten tegnet av den svenske arkitekten Gösta Åbergh. Fasaden og bygget er dekket med lys grå «Tolgagranitt». Vi kan legge til at konserthusets store salen har plass til 1404 samt 200 i podieterrassen. I den vesle salen er det plass til godt over 200 mennesker. Nå jobbes det også med å få liv igjen i det gamle skjelettet, Club 7, der det en gang levde konger og dronning av frik, frihet & frivillighet.
I serien intervjuer hun tidligere medlemmer av scientologikirken om deres opplevelser som troende, og hvordan livet deres er blitt etter at de forlot trossamfunnet, skriver USA Today.
I første episode av dokumentarserien, som gikk på lufta tirsdag, ble det framsatt en rekke grove påstander om scientologikirken.
Deriblant hevder tidligere medlem Amy Scobee at hun ble voldtatt av et mannlig medlem av trossamfunnet, men at overgrepet ble tiet ihjel, skriver USA Today.
Andre påstander som ifølge nettstedet blir fremmet i serien, er at scientologikirken tar loven i egne hender og sprer mistro til rettssystemet, at kirkens leder David Miscavige er voldelig, at egne sikkerhetsvakter sørger for at medlemmer ikke forlater trossamfunnet, og at tidligere troende som bryter ut, risikerer å bli frosset ut av sin egen familie.
- Leah Remini gjør dette showet for penger, akkurat som hun gjorde med boka si, sier Karin Pouw, talsperson for scientologikirken i USA til Dagbladet.
- I tillegg har hun forsøkt å presse kirken for penger, fordi kirken påberoper seg rett til å svare på hennes falske påstander med sannheten. Dette viser hvor langt Leah Remini er villig til å gå for å forvrenge sannheten om Scientologi og dens leder, Mr. David Miscavige, sier hun.
PENGESPØRSMÅL: – Leah Remini gjør dette for penger, sier Karin Pouw, talsperson for scientologikirken i en epost til Dagbladet. Kirken har laget et eget statement angående serien. Vis mer
I første episode av serien hevder Amy Scobee at hun ble medlem som 14-åring, og ble seksuelt misbrukt av sin 35-år gamle leder. Til dette har Pouw følgende svar:
- Amy Scobee er en av de selvbekreftende frafalne som har kommet med falske påstander til media siden 2009. Hun ble avskjediget fra kirkens religiøse orden for å ha sex med den personen hun tjente.
Scientologikirken har laget et eget statement om Reminis dokumentarserie, der de skriver at Leah Remini er blitt den personen hun en gang sverget at hun aldri skulle bli: «Den bitre eks-scientologen». Og at «Leah Remini: Aftermath» egentlig er «Leah Remini: After Money».
Latterlige påstander
Grove anklager mot scientologikirken er ikke noe nytt.
Da HBO i 2014 filmatiserte Pulitzer-vinner Lawrence Wrights bok «Going Clear», om scientologikirken, ble det framlagt påstander om vold fra kirkesamfunnets ledere mot deres undersåtter, og om bruk av trakassering og grov ydmykelse som aksepterte verktøy for å få kirkens medlemmer til å følge ledelsens instrukser.
Ifølge HBOs daværende sjef for dokumentarer, Sheila Nevins, hadde HBO 160 advokater i arbeid med å gå gjennom filmen, da Wright flere ganger var beskyldt for å fare med løgn.
Da Dagbladet skrev om dette, var det Anette Refstrup, informasjonssjef scientologikirken i Danmark, som svarte på spørsmål om filmen. Blant annet dette at David Miscavige i filmen ble beskyldt for en brutal lederstil som inkluderer ydmykelse og fysisk avstraffelse.
- Disse påstandene er latterlige, hyklerske og falske. Det er under Mr. Miscaviges ledelse at kirken nyter sin største vekst. Naturligvis vil anti-religiøse hyklere, som kildene til Mr. Wright, bruke ham (David Miscavige, journ. anm.) som et mål for sine løgner, siden han er verdens mest prominente scientolog, svarte Refstrup.
- Må gå videre med livet sitt
I fjor høst ga Leah Remini ut boka «Troublemaker: Surviving Hollywood and Scientology».
I forkant av bokutgivelsen, kom Karin Pouw med en uttalelse i Huffington Post.
Den gang sa Pouw blant annet at Remini «må gå videre med livet sitt og slutte å manisk beskylde andre for å være skyld i hennes problemer, uansett om det måtte være religion eller de menneskene hun tidligere jobbet med».
Et bilde publisert av Omer Bhatti (@kidslife) onsdag 05. Okt.. 2016 PDT
Fortsatt god kontakt
Omer Bhatti var en nær venn av den nå avdøde popkongen Michael Jackson, og han har fortsatt tett kontakt med popkongens tre barn, Prince Michael (19), Paris Katherine (18) og Prince Michael II (14).
Det er pop-sønnens produksjonsselskap «King’s Son Productions», et firmanavn med tydelige knytinger mot hans familiehistorie, som står bak musikkvideoen.
- Jeg har fortsatt god kontakt med barna og vi står hverandre nær, sa han til Dagbladet i 2013.
Lite er vel mer gledelig enn en vaskekte norsk undergrunns-raphit? Nå når Rae Sremmurds «Black Beatles»har toppet Hot 100 tre uker i strekk, er det bare å slå fast at høsten 2016 har stått i de virale fenomenenes tegn. Veien til suksess har ikke gått gjennom tung radiorotasjon, men snarere i en form for medskapning, der publikum har lagt sin elsk på en låt og gjenoppfunnet den på stadig nye måter gjennom danse- eller mannekeng-utfordringer, slik at den til slutt har blitt allestedsnærværende, og umulig å overse.
Her hjemme har den mest uunngåelige – og uunnværlige– norske raplåta vært Snow Boyz’ «42», også den et viralt fenomen. Snow Boyz består av brødreparet Rafael og Paulo Domingos, alias Baby Marley og $k!p, og dukket først opp i 2011 som deltakere i Norske Talenter. Da rappet de på engelsk, og var energisk utadvendte. Men det var først da de satte ned farten og slo om til et snøvlete, egenartet norsk («Gi meg en beat og jeg lover jeg slakter som okse») og signet til Yoguttenes plateselskap YGMG at ting begynte å skje. Med «42» eksploderte det.
Og det er ikke rart. For nordmannen som rapper på engelsk etterligner, opptrer og bedriver en avansert form for virkelighetsflukt, også når han føler seg tryggere på engelsk enn på norsk. Men den som rapper på norsk i Norge definerer ikke bare seg selv som norsk. Han definerer også hva det norske språket kan brukes til å si, hvilkeerfaringer det kan uttrykke, ved å gjøre det. Det skal ikke være trygt, men det er viktig.
Når «42» har blitt så allestedsnærværende handler det om nettopp dette. Hver uke i høst har «42» dukket opp i stadig nye, remiksede versjoner. Noen har vært offisielle, eller vært gjort av veteraner i norsk rap, og andre har vært tullball. Men de allerflestenyeversjonene har værtgjortav relativtukjente fjes, som nærmest har eksplodert inn i offentligheten. Noen tviholder fremdeles på engelsken. Men å rappe over «42s» suverene, triumferende beat, signert ukjente Sonic Boom, er å si fra, klart og tydelig, at man er her, nå. Det er å ta plass, ved å ha det gøy.
Det er dette originalversjonen fortsatt gjør best. For Snow Boyz prøver ikke å være flinke. Appellen til originalen ligger i den sleivete, snøvlete, avslappede afro-norsken, som uttrykker en form for selvsikkerhet som ikke kan øves frem: «Jeg ringer Young Mogadishu, han kommer med 42!» 42 hva da? Fåglarna vet. 42 kompiser? Jenter? Etskytevåpen? Kate Moss?Jackie Robinson? En spillertrøye? Noen obskure rapperkids fra Algerie? En Kenny Rogers-CD? Meningen med livet? Det spiller ingen rolle.
Mye av moroa med «42» ligger i at Snow Boyz ikke anstrenger seg for å få oss til å forstå noe bakenforliggende budskap. Versene følger selvsagt et velkjent rap-mønster. Snow Boyz har noe du ikke har, de er der det skjer. De «pusher dop på gaten, mens du er på data.» De er den nye vinen: «Du hadde din tid, men den er forbi og vi kom for å bli.»
Det er enkle ord, men i 2016 er det ikke hvor mye du kan legge til som er avgjørende, men hvor mye du kan fjerne, uten å miste det essensielle. Når jeg hører folk som rapper hardt, fort og mye, mistenker jeg straks at de prøver å imponere meg, og blir skeptisk. Snow Boyz tar det med ro, og er som regel best når de helt enkelt slår fast at deres verden eksisterer helt uavhengig av hva du måtte mene: «Jeg ringer Young Mogadishu, han kommer med 42», som det heter i refrenget. Vi trenger ikke vite hvem Young Mogadishu er. Det eneste vi trenger å vite om ham, er at han kommer med 42. For 42 er åpenbart det som trengs i visse situasjoner. Om du ikke vet hvorfor, er det verst for deg.
Du tror kanskje jeg tuller, men for meg, i hvert fall, er dette noe av det fineste med rap som sjanger: at rapperen selv definerer det som er viktig for ham eller henne og formidler det på sin måte – uten å ta hensyn til hva faren din måtte mene om saken. Dette er én av grunnene til at jeg ofte blir frustrert når jeg, i selskapelig sammenheng, innimellom må diskutere moralen i hiphop-tekster. Moralen er et samfunnsanliggende, men rapperen snakker best fra et sted utenfor samfunnet, i et egendefinert fellesskap der en Young Mogadishu er viktigere enn en Trygve Slagsvold Vedum. Selvsagt er han det. Til og med for meg er han jo det, og jeg kjenner ham ikke engang. God rap er enkelt. Det handler om å ta tilbake definisjonsmakten – ved å være kulere enn dem som tror de har definert deg ut, eller bare kommet i skade for å gjøre det.
Det dummeste man kan møte en låt som «42» med er derfor snusfornuft. For joda, en kan innvende mot refrengets «Jeg er 24 år gammel, og spiller som 42» at de fleste idrettsutøvere spiller bedre når de er 24 enn når de er 42. Og joda, den som hopper på en trampoline – som i linjene «Oslo er en trampoline, du går ned og jeg går opp» – er utvilsomt snart på vei ned. Gratulerer, du er virkelig lur.
Tenk heller som Douglas Adams, som skrev «The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy», den tøysete science fiction-serien der supercomputeren «Deep Thought» – ikke å forveksle med «Deep Throat» – avslører at svaret på spørsmålet om meningen med livet, universet og alt sammen er 42. Senere viser det seg at det opprinnelige spørsmålet var «hva er ni ganger seks?» Nei, det trenger ikke gi mening. Mening er for den som har alt og er redd for å miste det. Er det deg?
Slik jeg forstår låtas tallsymbolikk, er det viktige med 42 at det både er mer enn og vrangsiden av 24. Når Baby Marley er 24 år gammel og spiller som 42, er han mer enn han ser ut som, mer enn du kanskje skulle tro. Teksten handler, kort sagt, om forskjellen mellom det du ser når du ser på folk som Snow Boyz og den virkeligheten som er deres. Det å henge med en gjeng med dopselgende, «gale somaliere» blir sjelden fremstilt som spesielt positivt i den norske samfunnsdiskursen. Men «42» insisterer på at det er der det skjer, og at dama di skjønner det, selv om ikke du gjør det: «Du hadde din tid, men den er forbi og vi kom for å bli.»
Favorittdelen min av «42» er likevel de tre aller enkleste linjene i låta. Du finner dem i andreverset. $k!p har akkurat fortalt oss at vi fortjener «balle» hvis vi hater – åpenbart en ublid skjebne – da han plutselig bestemmer seg for å ta oss med en tur i klesskapet: «Du klarer ikke å stå rett, du er bøyd / Du ser opp til meg, jeg er høy, / Du ser når jeg pakker tøy…» Og så skjønner jeg ikke helt hva han sier, men det er helt greit.
Nødrim? Tja. Først og fremst er det et lite stykke ypperlig hverdags-surrealisme. Ikke bare er «du klarer ikke å stå rett, du er bøyd» en fin fornærmelse, som får motstanderen til å høres ut som en stakkars halvoppreist dønker – noe som selvsagt gir påstanden om at «jeg er høy» en litt uutgrunnelig dobbelt bunn. Viktigere er det likevel at jeg ikke kan huske å ha sett eller hørt setningen «du ser når jeg pakker tøy» brukt som en fornærmelse før. Men jeg elsker det. Det ligger så mye i den setningen, og ikke bare fordi $k!p liksom smaker seg fram til den: «Du ser når jeg… pakker tøøøy.»
Nei, jeg kjenner meg igjen i den der. Kona mi pakket tøy senest i går, hun. Hun skulle til sommerlige Cape Town på jobbreise, mens jeg må være hjemme for å jobbe og passe ungene i desembermørket. Det svir å se noen pakke tøy, skal jeg si deg, når man ikke selv har tøy som skal pakkes. I sted fikk jeg et bilde fra henne på FB-chatten. Da satt hun i sola og spiste krokodille med saus og salat, mens jeg lagde matpakker og vasket opp. Moralen er enkel, dessverre. Bli aldri musikk-kritiker. Det er bare tull. Bli heller som Snow Boyz. Også de har tenkt seg steder. De pakker tøy, mens vi andre må se på, og gråte og skjære tenner og drømme om krokodille med saus og sol over Table Mountain. Om det finnes noen mening med livet, universet og hele driten, er det nok der du finner den.
- Vi førte ikke mange personer til sykehus. Det virker som at folk enten kom seg ut, eller at de ikke klarte seg, sier Ray Kelly, talsmann for politiet i Alameda County, overfor Washington Post.
Over 100 mennesker befant seg i bygget da brannen brøt ut klokka 23.30 lokal tid under en elektronikakonsert fredag.
Ikke godkjent som bosted
Ifølge San Francisco Chronicle skal ikke bygget ha hatt sprinkelsystem, røykvarslere eller tilstrekkelige nødutganger.
Det var også under etterforskning på tidspunktet da brannen brøt ut.
- Huset var godkjent som et varehus. Folk kunne ikke bruke stedet som bosted uten en godkjennelse, sier Darin Ranelletti, representant for myndighetene i Oakland.
- Som en labyrint
Ranelletti oppgir at lørdagens fest ikke var godkjent av byen.
Overfor CBS sier han også at etterforskere undersøkte om bygget ble brukt som et ulovlig bosted.
Mark Hoffmann, visebrannsjef i Oakland, sier at planløsningen var en utfordring da de forsøkte å redde folk ut.
Dette ettersom bygningen var delt inn i flere små områder, antageligvis brukt som arbeidsplasser for kunstnerne som bodde der.
- Vi visste at folk var der inne, vi forsøkte å få dem ut og det var som en labyrint, sier brannmannen, ifølge CBS.
- For varmt, for mye røyk
Ifølge brannvesenet i Oakland ble de slått tilbake av voldsomme flammer under redningsaksjonen.
En av beboerne, fotografen Bob Mule, kom seg ut i tide og overlevde brannen. Han forteller at han forsøkte, men mislyktes i å hjelpe en venn med å komme seg ut av den brennende bygningen.
- Det var for varmt, for mye røyk, jeg måtte komme meg ut. Jeg følte bokstavelig talt at huden min flasset av, mens lungene mine ble kvalt av røyk. Jeg fikk ikke brannslukningsapparatet til å virke, sier Mule til East Bay Times.
Først morgenen etter kunne brannvesenet erklære at flammene var under kontroll.
Kriminalteknikere skal granske brannstedet, men foreløpig regnes ruinene ikke som et åsted.
Politiet regner med at dødstallene vil stige etterhvert som arbeidet med å identifisere omkomne fortsetter.
(Dagbladet): Engangsavgiften for bil økes med over 300 milloner kroner, samtidig som det innføres en panteordning for campingvogner, motorsykler og gamle varebiler tilsvarende samme sum.
Måtte gi
Partileder Siv Jensen tror ikke at Frp-organisasjonen vil ha problemer med innholdet i budsjettavtalen.
- Jeg har vært opptatt av å ha gode forankringer i partiet underveis. Forhandlingene har vært vanskelige, der Frp selvsagt også har måttet gi for å få gjennomslag for saker som er viktige for oss, sier Siv Jensen.
Miljøvennlige biler
Hun mener det alltid vil være ting i et budsjett som man er mindre fornøyd med.
- Men jeg tror nok at våre velgere vil se at jeg har holdt det jeg har sagt hele tiden at bilpakken ligger fast. De endringene vi har gjort i engangsavgiften bidrar jo til en raskere utskifting av bilparken. Vi har for gammel bilpark, men utskiftingen er i full gang, raskere enn på mange år. At vi nå gjør nye omdreininger er bra, fordi det blir billigere å kjøpe nye miljøvennlige biler, sier Frp-lederen.
Blåser i opposisjonen
- Opposisjonen har påpekt at samarbeidet mellom regjeringen og Venstre/KrF er skjørt?
- Jeg er ikke så opptatt av hva opposisjonen mener. Det som er viktig nå er at landet får et budsjett før jul som sikrer trygge arbeidsplasser neste år, som sikrer et godt helsebudsjett, til skolene, til kommunene, til samferdselssektoren. Det er jeg mye mer opptatt av enn at opposisjonen ikke får det spillet de hadde håpet på.
Lyktes så langt
- Men ser du for deg at dere fire kan fortsette regjeringssamarbeidet etter stortingsvalget?
- Nå har vi først og fremst lykkes med å få på plass en budsjettavtale i dag. Det er jeg veldig godt fornøyd. Så skal vi ha et valg, så vi får komme tilbake til spørsmålet når vi nærmer oss det. Vi har lyktes i vårt samarbeid så langt. Det er krevende, med vanskelige saker som kommer opp. Så langt har vi fått det til, sier Siv Jensen.
Strakk seg lengre
- Har du de siste dagene tenkt at dere ikke ville bli enige?
- Forhandlinger er alltid tøft, men det handler om å holde ut. Jeg har hele tiden sagt at vi har strukket oss og er villige til å strekke oss lengre for å finne en løsning, sier Frp-lederen.
- Klagerne er vanlige borgere med ordinære midler. De har ikke råd til å garantere for summen som en omtelling vil koste, heter det i en uttalelse til retten.
De grønnes tidligere presidentkandidat Jill Stein og hennes parti har tatt initiativ til at stemmene skal telles på nytt i de tre delstatene Wisconsin, Michigan og Pennsylvania, der Donald Trump vant en knepen seier over Hillary Clinton.
Kandidater som ønsker omtelling av stemmer i amerikanske presidentvalg, må selv dekke kostnadene.
Stein har samlet inn en sum tilsvarende flere titalls millioner kroner for å betale for omtellingen, men det er ikke nok. De dropper derfor kravet i Pennsylvania.
Omtellingen i Wisconsin begynte torsdag, og fredag avviste en domstol i delstaten et forsøk fra Trump-tilhengere på å stanse den. Dommer James Peterson sa det var ingen grunn til at omtellingen ikke skulle kunne fortsette.
Stein planlegger en demonstrasjon mandag utenfor skyskraperen Trump Tower i New York. Hun lover å kjempe med nebb og klør for å få verifisert om det har vært et rettferdig valg.
Enkelte valgeksperter har sagt at de mistenker at russisk hacking kan ha påvirket resultatet i flere delstater i Midtvesten. Så langt er det ikke lagt fram noe bevis for dette.
Som første sittende eller blivende president snakket han med Taiwans president, noe som igjen førte til en offisiell protest fra Kina.
Dette fordi de ikke ser på Taiwan som et selvstendig land.
- Det må understrekes at det kun finnes ett Kina i verden. Taiwan er en uatskillelig del av Kinas territorium, står det i beskjeden sendt til amerikanske myndigheter.
Frykter kald krig
Trumps prat med Tsai Ing-wen har også ført til debatt internt i USA.
I en meningsartikkel for CNN, beskriver Zhang Baohui, professor i statsvitenskap ved Hong Kong-universitetet Lingnan, en svært sensitiv situasjon.
Derfor frykter han at impulsive handlinger fra Trump kan forverre situasjonen.
- Mistroen de to landene imellom er på vei i retning av en ny kald krig. Med dette som kontekst, er handlinger eller ord fra partene som kan forverre forholdet det verste som kan skje, skriver Baohui.
- Bør ikke sende feil signaler
Han omtaler det østlige stillehavsområdet som et viktig hinder for et positivt forhold mellom USA og Kina.
Derfor mener han at USA heller bør fokusere på å opprettholde det nåværende diplomatiske forholdet til Taiwan enn å åpenlyst strekke ut en hånd til landet.
- Trump-administrasjonen bør unngå å sende feil signaler til Tsai. Det kan føre til mer revisjonistisk politikk fra hennes side, noe som igjen øker sannsynligheten for væpnet konflikt, mener Zhang Baohui.
Mener Trump tok rett valg
Trump har på sin side forsvart seg med å understreke hvor viktig Taiwan er som en militær handelspartner.
Han får støtte fra Stephen Yates, tidligere sikkerhetsrådgiver for forhenværende visepresident Dick Cheney, og Christian Whiton, en annen sentral figur i Bush-administrasjonen.
De to har skrevet en artikkel for Fox der de understreker at Taiwan er en demokratisk stat.
- Dette liker ikke Beijing, som har en dypt korrupt og autoritær regjering som er vant med å få viljen sin, og særlig når det gjelder Taiwan. Kina er både sinte for at Trump tok telefonen og fordi han, helt rettmessig, kaller henne Taiwans president.
Videre skriver de at Trump gjør rett i å ignorere de som ønsker å kritiserer ham.
- Hvis litt høflighet mot en demokratisk valgt president og litt sannhet om Taiwan virkelig kan true freden i Stillehavet, som ekspertene hevder, så må vi evaluere forsvaret vårt og forbedre det, skriver Stephen Yates og Christian Whiton.
