bilindustrien

fra littbilligere.no

Dagbladet har startet en prisverdig artikkelserie om «Eldresviket», som viser at rundt 2 000 av ca. 40 000 sykehjemsbeboere bor på tosengsrom. Det er uverdig eldreomsorg.

For 23 år siden (1993) kunngjorde sosialminister Grete Knudsen (Ap) at alle skal få enerom innen fem år, dvs. 1998.

Tre år senere (1996) gjentok sosialminister Hill-Martha Solberg (AP) at dette ikke var valgflesk – alle skal få enrom innen fem år, dvs. 2001. Året etter uttalte hun påny at alle som ønsker det skal få enerom når de får plass på alders- og sykehjem.

I 1997 var det sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) sin tur til å hevde at alle skal ha enrom innen 2001. Da hun gjorde opp status i 1999 sa hun: «Handlingsplanen er i rute».

I 2001 kunne sosialminister Guri Ingebrigtsen (Ap) berolige oss med å si at eneromsatsingen begynner å skyte fart.

I 2002 kommer statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) og sosialminister Ingjerd Schou (H) på banen og slår fast at eneromsatsingen blir gjennomført.

I 2003 hevder Bondevik i sin nyttårstale at eneromsatsingen fortsetter.

I 2006 er det helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) som er ansvarlig for eldreomsorgen, og som opplyser at eneromsatsingen er gjennomført med 95 prosent.

I 2008 viser helse- og sosialminister Bjarne Håkon Hansen (Ap) til departementets budsjett hvor det legges grunn at utbyggingen ivaretar kvalitetsforskriftens krav om enerom til alle.

I 2010 opplyser statsminister Jens Stoltenberg i sin blogg at alle eldre som trenger det skal få sykehjemsplass, og at vi vil ha full sykehjemdekning innen 2015. Og tre måneder senere gjentar han det samme, men denne gang under henvisning til den vedtatte verdighetsgarantien som var en del at eldreforliket på Stortinget. Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen kunne stolt meddele at «Nå er det de eldres tur. Verdighetsgarantien skal ikke bli en papirbestemmelse».

I 2011 opplyser helse- omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at regjeringen har som overordnet mål at det skal bygges 12 000 plasser innen 2015. I en stortingsmelding står det at «Regjeringen vil sikre full sykehjemdekning innen 2015».

Dette føyer seg inn i rekken av et annet sykehjemløfte, som heller ikke er blitt innfridd. Og det er Stortingets viktige vedtak i 1985 med følgende retningslinjer:

• Det må ikke bygges sykehjem som ingen ønsker å leve i om 30 år.
• Sykehjemmene bør ikke bygges og drives etter en sykehusmodell.
• Boform er viktig og drift må ses i sammenheng med hjemmebasert omsorg.

På tross av politiske vedtak, uttalelser, kvalitetsforskrifter og verdighetsgaranti er det mange eldre med omsorgsbehov som ikke opplever det politikerne lover. Nå nærmer valget seg og vi må være forberedt på nye løfter. Siv Jensen har allerede begynt å oppsøke sykehjem for å samle stemmer til Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet har nylig opprettet et eldreråd for å børste støv av eldreomsorgen. Problemet er at sentrale politikere mangler en strategi for hvordan løftene skal virkeliggjøres. Det er først når løftene er gitt at politikken begynner.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Hele verden ble sjokkert da flyet med 77 mennesker om bord, inkludert det brasilianske fotballaget Chapecoense, gikk ned i fjellområdet Cerro Gordo. Nå har lydklippene fra pilotens nødsamtale blitt publisert.

Hør samtalen i videoen øverst i saken.

Bare seks personer overlevde flystyrten, en av dem var fotballspilleren Alan Ruschel. Ytterligere to fotballspillere, en journalist og to ansatte på flyet overlevde.

- Svikter fullstendig

De nye lydklippene avslører at piloten varslet om at flyet hadde gått tom for drivstoff og at det var full elektrisk svikt.

- Miss, LAMIA 933 svikter fullstendig, det er fullstendig elektrisk svikt og vi er uten drivstoff, sier piloten i lydklippet før han følger opp med:

- Drivstoff nødsituasjon, Miss.

Samtidig hørte en pilot i et Avianca-fly nødsamtalen. Han forklarer akkurat det samme, at piloten meldte fra om at de var tom for drivstoff og spurte om tillatelse til å nødlande, skriver Reuters.

- Så ble det bare stille. Alle begynte å gråte, sier piloten.

Overlevde ved å følge prosedyre

Flyet krasjet i en fjellvegg på tur ned. Den ene som overlevde, flyteknikeren Erwin Tumiri, forteller at han overlevde ved å følge sikkerhetsprosedyrene, mens de andre fikk fullstendig panikk.

- Flere reiste seg opp fra setet og begynte å skrike, mens jeg plasserte veska mellom føttene og satt meg i fosterstilling som anbefalt, sier Tumiri til Reuters.

Lydklippene ble publisert av colombianske medier og viser også video fra før de lettet.

fra littbilligere.no

Fra sidelinja på Stortinget har en vantro Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne sett budsjettkaoset utspille seg mellom regjeringen og samarbeidspartiene.

Han gir et utvetydig råd til statsminister Erna Solberg:

- Nå må Erna dumpe Siv. Fremskrittspartiet er det mest opplagte hinderet for at Erna kommer av flekken i disse forhandlingene.

Ingen oppmuntring

Nå slikker Erna Solberg sårene, etter at et ultimatum på regjeringens bil-pakke førte til at Venstre og Kristelig folkeparti har trukket seg fra budsjettforhandlingene.

Men Ernas regjeringsprosjekt med Fremskrittspartiet får ingen oppmuntrende ord fra Rasmus Hansson.

Han mener situasjonen er umulig, når Frp får ha ei avgjørende hånd på rattet.

- Om Erna vil noe i det hele tatt på miljø- og klima må hun dumpe Siv. Frp står i veien for alle relevante miljø- og klimatiltak, tross vilje på Stortinget for å gjøre mye mer. Nå må Erna velge mellom Siv og resten av Stortinget, mener Rasmus Hansson.

- På Bulgarias nivå

Han ramser opp en rekke felter hvor han mener regjeringen har sviktet:

Det satses like mye på olje som før, grønt næringsliv har kommet i bakleksa, og det har blitt dyrere enn før å leve miljøvennlig. For ikke å snakke om ambisjonene om å kutte utslippene av klimagasser.

- Nå har vi fått fire år uten utslippskutt. Det er en politikk som vi i Europa bare deler med Bulgaria, sier Rasmus Hansson, som regner 2017 med blant de fire årene uten utslippskutt.

Han synes det som har skjedd i budsjettforhandlingene har vært nedslående.

- Bortsett fra det åpenbare, at prosessen har vært forbausende kaotisk og planløs, er det jo veldig trist, for det var nå vi var lovet de store endringene til et grønt skifte, sier Hansson til Dagbladet.

Han sier at det ifjor til og med ble en økning i utslippene på 1,5 prosent.

- Unnskyldningen var at «jamen, vi åpnet jo et nytt oljefelt», og vårt svar på det var: «ja, nemlig».

Gir ingen forhåndsløfter

Stortingsrepresentanten for MDG mener Venstre og Kristelig folkeparti har oppført seg dumt, hvis de trodde det var mulig å få en bærekraftig utvikling, med Fremskrittspartiet og Høyre i regjering.

- Det er veldig dumt å selge lojaliteten sin til et stort parti, og deretter forsøke å få til en grønn politikk. Vi kommer til å gjøre det stikk motsatte, sier Rasmus Hansson.

Han gjør det uttrykkelig klart at verken Høyre eller Arbeiderpartiet vil få noen forhåndserklæringer om støtte fra Miljøpartiet De Grønne.

Hansson har følgende analyse av Erna Solberg og hennes forhold til miljøet:

- Jeg tror faktisk ikke Erna skjønner hva som skjer. Norsk politikk er på vei inn i et helt nytt alvor, hvor miljø og klima står øverst på dagsorden. Erna står igjen på perrongen.

- Ingen kommentar

- Siv Jensen har ingen kommentar til dette, opplyser statssekretær André Kolve (Frp) i Finansdepartementet.

Det har foreløpig ikke lykkes Dagbladet å få en kommentar fra Erna Solberg eller statsministerens kontor.

fra littbilligere.no

Fidel Castro skal en gang ha sagt at «dersom det å overleve drapsforsøk var en olympisk gren, ville jeg tatt gull». Mens han levde, ble det planlagt og gjennomført hundrevis av attentatforsøk mot ham, organisert av den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA. Under den kalde krigen følte de amerikanske agentene at de hadde «rett til å drepe». Over hele kloden sto politiske ledere på deres dødsliste.

Dette kom ikke fram i lyset før midt på 1970-tallet, da en undersøkelseskomite ledet av Frank Church avdekket at CIA hadde forsøkt å ta livet av ledere i land som Kongo, Vietnam, Chile, Den dominikanske republikk og Cuba, dessuten drevet utstrakt ulovlig overvåking av amerikanske borgere. I ettertid er det også avslørt at CIA skal ha prøvd å komme kjente ledere til livs i Nord-Korea, Egypt, India, Indonesia, Iran, Fillippinene, Kina, Kambodsja, Haiti og Frankrike. Avsløringene førte til nye lovparagrafer, uten at de synes å ha hatt noen særlig effekt.

Fabian Escalante, som var Castros sikkerhetssjef, regnes for å være en av de største ekspertene på forholdet mellom Cuba og USA i Castros epoke. I boka «Executive Action – 638 Ways To Kill Fidel Castro» forteller han om amerikanernes oppfinnsomhet når de ville snikmyrde Castro i tida etter at president Kennedy gjennomførte det mislykte invasjonsforsøket i Grisebukta i 1961. Han skriver at de forsøkte seg med gift, plastikkeksplosiver, sigarer som var fylt med farlige stoffer, håndgranater, gevær med kikkertsikte, bazookaer og tidsinnstilte bomber.

CIA organiserte både eksilkubanere og mafiagangstere i hundre og tusentall i sin jakt på Castro. Blant de mest fantasifulle angrepene på den kubanske lederen var sigarer fylt med et hallusinogen som skulle få ham til å vrøvle og prate tøys når han skulle holde en viktig tale og dermed miste sin anseelse ute i folket. Man forsøkte også å få i ham et stoff som skulle gjøre at han mistet hår og skjegg og dermed ble latterliggjort. Men ingenting nyttet. Castro døde i helga ubeseiret – med sin fantastiske rekord i behold.

fra littbilligere.no

FILM: Denne meget fornøyelige animasjonsfamiliemusikalen følger sitt eget imperativ i bydeformen «syng» og stemmer i ved enhver sprekk i fortellingen. Et vegg-til-vegg sangteppe går opp på det en gang majestetiske musikkteateret til koalabjørnen Buster Moon (Matthew McConaughey), og et vell av sangglade typer tropper opp til audition for å vinne en tilsynelatende god sum penger i en stor sangkonkurranse. Men som kompisen Eddie (John C. Reilly) spør: «Who wants another one of those?» Jeg må også si jeg var en smule skeptisk da forhåndsreklamen skrøt av hele «85 hitlåter» (!) på repertoaret. Men desto hyggeligere er det at jeg stadig ble sittende med et smil om munnen, og jammen reiste ikke gåsehuden seg også på et tidspunkt av kombinasjonen animert dyr og menneskelig stemme, med nylig avdøde Leonard Cohens «Hallelujah» slynget acapella utover byen.

Museviser.

Kategori

Animasjon/Familiefilm/ Musikal

Regi

Garth Jennings

Skuespillere

Matthew McConaughey, Reese Witherspoon, Seth MacFarlane, Scarlett Johansson, John C. Reilly, Taron Egerton, Tori Kelly, Jennifer Saunders

Premieredato

02.12.2016

Aldersgrense

Tillatt for alle

Orginaltittel

« Sing »

Kjente karakterer

Karakterene i filmen er vi blitt kjent med gjennom de siste tiårenes mange sangkonkurranser på tv, som «Idol». I dyrs drakt er de mennesketyper som gjerne går igjen, slik at en ganske kjapp karakterisering gir tilstrekkelig følelsesmessig tilkobling. Åpningen skaper et flettverk, en kaleidoskopisk bysymfoni, der fortellingen flyr fra én karakter og inn vinduet til en annen. Til audition hos Moon kommer så ulike interessante typer: Johnny (Taron Egerton), sønn av en gangstergorillagjengleder, en gatehjørnesmørsanger, som takler «All of Me» av John Legend og «I’m Still Standing» av Elton John; tenåringen Ash (Scarlett Johansson), et rockepinnsvin, som slynger piggene ut som om de var trommestikker; saksofonmusa Mike (Seth MacFarlane), en bitteliten men oppesen crooner som skylder noen skumle bjørner penger; 25-barnsmoren Rosita (Reese Witherspoon), dobbeltarbeidende gris og husmor, som automatiserer morgenrutinene for å nå øvingen, går på trynet, men finner sine «True Colors» med «Bamboleo» på et supermarked; og den engstelige elefanten Meena (Tori Kelly), som baker kake og ber om en ny sjanse, men må overvinne frykt for å bestige scenen.

Stemmer uten stemmer

«Syng» er en hyllest til den fremførte popmusikken og en veldreid klassisk fortellende film, med framskritt og motstand, spenning og tydelige spørsmål der alt står på spill: vil teateret overleve, vil Meena synge, hvem vinner? Og i motsetning til mange heseblesende animasjonsfilmer for barn bryr man seg her om hvordan det går med karakterene. For også tegneseriepoter kan sette varige musikalske spor. Lille Fievel og Tanya i «An American Tail» (1986) sang seg inn hos meg – et romantisk barn – med sin «Somewhere out there» på åttitallet. Og da jeg for første gang besøkte Wallmanns i høst slo det meg hvor kraftfull popmusikk kan være, selv i coverversjoner mellom matretter.

Et av tv-mediets fremste særtrekk er dets intime skildringer av «human interest». Denne filmen forsøker å ta folkelig sangunderholdning tilbake til filmen, blant annet ved å spille på showbiz- og Hollywood-mytologi. Og kanskje viktigst, insistere på at sangopptreden er en kunstform og ingen konkurranse: stemmer er best uten stemmer.

Anmeldelsen er basert på den engelskspråklige versjonen i 2D. Den norske versjonen har stemmer fra blant andre Jan Gunnar Røise, Tomine Harket, Emilie Skolmen Kaafjeld, Espen Klouman Høiner, Ulrikke Døvigen, Jakob Schøyen Andersen, Jon Øigarden og Anders Bye.

fra littbilligere.no

NEW YORK (Dagbladet): Magnus Carlsen ble møtt av stormende jubel og sjampanjesprut da han ankom sin egen seiersfest ved klokka 22-tida amerikansk tid.

Samtidig var det tydelig at de tolv partiene de siste par ukene samt det dramatisk omspillet onsdag, hadde tatt på. Det var et utmattet bursdagsbarn som kom opp trappa.

- Jeg er sliten, men lettet over å være ferdig. Også er det mye enklere når det ender godt til slutt, sier den regjerende verdensmesteren til Dagbladet og annen presse på seiersfesten.

Sulten verdensmester

Stemningen sto naturligvis i taket inne på den eksklusive biffrestauranten BLT Prime i Gramercy-området på Manhatten.

Selv var Carlsen et eneste stort glis da han ble tatt imot av manager Espen Agdestein og resten av støtteapparatet.

- Jeg har ikke spist på mange timer, så jeg gleder meg til å spise, sier Carlsen.

Støttespillerne hans klemte hverandre og dynket ham i sjampanje.

- Veldig lettet

- Jeg er veldig lettet og glad for at jeg greide å prestere på en ordentlig måte i dag. Det betyr mye for meg og mine og alle som følger oss.

Samtidig innrømmet han at han hadde tvilt på om han faktisk skulle klare å vinne VM-tittelen igjen etter det åttende partiet da han tapte mot utfordreren Sergej Karjakin.

- Etter det åttende partiet så meldte tvangstankene seg. Før det trodde jeg alltid at det skulle gå på en eller annen måte, men da ble jeg veldig usikker. Men jeg greide å ta meg litt sammen, finne litt glede i sjakken igjen, forklarer 26-åringen fra Lommedalen, som nå har vunnet VM-tittelen tre ganger.

Støtte fra familien

Samtidig understreker han hvor viktig familien har vært for ham.

- Familien er veldig viktige for meg. De har vært der for meg hele veien. Jeg er ikke alltid like enkel å ha med å gjøre, men de støtter opp, sier Carlsen.

VM-tittelen sikret han seg samme dag som han fylte 26 år. Manageren kunne ikke vært stoltere av ham.

- .- Dette er helt utrolig. Du er veldig privilegert når du jobber med Magnus. Han leverer alltid, sier manager Espen Agdestein til Dagbladet på seiersfesten.

Så fortsatte festen inn i natten.

fra littbilligere.no

Budsjettkrisen har fått følger for folks tillit til statsministeren. I en ny meningsmåling foretrekker 50,5 prosent Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister, mens bare 34,5 prosent vil ha Erna Solberg (H).

InFact har gjennomført den nye målingen for VG onsdag kveld.

I lengre tid har det vært ganske jevnt mellom de to statsministerkandidatene på slike målinger, og i september fikk Støre fem prosentpoeng større oppslutning enn den sittende statsministeren. Nå er altså forskjellen over 15 prosentpoeng.

Hele 44,6 prosent av de spurte i VG-målingen sier deres tillit til statsministeren er svekket etter budsjettprosessen. Venstre-velgerne er mest kritiske, seks av ti har fått svekket tillit til Solberg etter forhandlingene.

Av de spurte i målingen mener 42,7 prosent at det var feil å stille ultimatum, mens 31 prosent støtter denne taktikken.

Det betyr imidlertid ikke at folket støtter høyere bilavgifter. Bare 20 prosent er enige med Venstre i at bilavgiftene bør økes, 31 prosent vil ha lavere avgifter, mens 38 prosent mener dagens nivå bør videreføres.

I statsministermålingen er Støre mest populær i alle aldersgrupper og over hele landet. I tillegg foretrekker et klart flertall av KrFs og Venstres velgere nå Støre framfor Solberg som statsminister.

(NTB)

fra littbilligere.no

(Dagbladet): I januar skal 330 amerikanske stasjoneres i Norge.

Det er amerikanske marinesoldater som skal delta i prøveordningen, og soldatene vil bli stasjonert ved Værnes i Nord-Trøndelag.

Men flere amerikanske soldater er allerede nå i Norge og har øvelse med norske soldater i Kirkenes like ved grensa til Russland.

CNN fikk et eksklusivt innblikk i de amerikanske soldatenes trening med norske soldater i vinterkulda i nord.

Trener på krig med norske soldater

Der er en enhet fra Nord-Carolina på plass for å trene på krig sammen med norske soldater. Akkurat nå er det bare trening og rollespill de allierte imellom, men det norske forsvaret på stedet legger ikke skjul på at det kan være et realistisk scenario de faktisk trener på.

Én spesiell hendelse de norske og amerikanske soldatene trener på, er en russisk hybridkrig. De aller fleste tanker går til Russlands annektering av Krim-halvøya og krigføring i Ukraina i 2014. Der kjempet en gruppe separatistopprørere med støtte fra den russiske forsvarsmakta. Til slutt annekterte Russland Krim-halvøya.

- 2014 markerte klart at Russland er på et stadium hvor de har mulighet til, og er villige til, å bruke militær makt, sier brigadier Eldar Bernil til CNN.

- Plutselig har vi endret fokus fra det som skjedde i Afghanistan til kollektivt nasjonalt forsvar, sier han.

Forberedt på Krim-scenario

Men ifølge CNN er Norge forberedt på et slikt Krim-scenario ved:

1) Pansrede kjøretøy som kan konfrontere eventuelle separatister og dermed tvinge støttespillerne Russland til å komme med egne pansrede kjøretøy og dermed vise klart at angriperne har statlig støtte.

2) Tilstedeværelsen av amerikanske soldater, som forsikrer at USA automatisk er involvert ved ethvert forsøk på angrep i Norge.

Andre kilder i forsvaret og etterretningen sier til den amerikanske kanalen at bekymringen for Russland er økende.

- Vi snakker om hybridkrig, som er under terskelen for krig. Det er en krig der artikkel fem ikke er gjeldende, sier en ikke-navngitt forsvarskilde til kanalen.

Han viser til Natos artikkel fem, kjernepunktet om at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle. Akkurat dette er blitt utfordret av USAs valgte president Donald Trump, som har sagt han ikke vil garantere at USA støtter Nato-land som blir angrepet om han blir president, og sa sa han måtte vurdere om landet hadde oppfylt sine forpliktelser til alliansen.

De norske forsvarskilden uttrykker også den samme bekymringen flere eksperter har hatt, nemlig at Norge kan måtte forholde seg helt annerledes til USAs utenrikspolitikk med Trump ved roret.

Tilspisset forhold

Det skjer samtidig som Norge opplever stadig økende russisk aggresjon og et mer tilspisset forhold til naboen i øst. Flyktningstrømmen over Storskog i fjor, og stadig flere avskjæringer av russiske jager- og bomberfly som har fløyet uvanlig nære norskekysten, samt aggressiv russisk etterretning i Norge, er blant bekymringene de siste åra.

Ifølge CNN er dette tilspissede forholdet et viktig bakteppe for styrkene som trener i Norge og soldatene som vil bli stasjonert i Norge og på Værnes fra januar 2017.

Selv om basen på Værnes er over 1000 kilometer fra grensa til Russland, skal soldatene blant annet ha ansvar for å klargjøre amerikanske stridsvogner og våpen som vanligvis står lagret i tunnelsystemer under bakken, skriver CNN.

Møter Russland-skepsis

Det er delte meninger om stasjoneringen av de 330 soldatene i Nord-Trøndelag.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har sagt at den er i tråd med basepolitikken.

- Prøveordningen innebærer at de amerikanske styrkene roterer, og det er ikke snakk om en fast base for amerikanske styrker i Norge eller etablering av en amerikansk base i Norge, sier Eriksen Søreide ifølge NTB.

Forslaget har møtt kritikk fra regjeringens samarbeidspartner Venstre, mens Frp, Sp og SV har krevd flere detaljer om planene.

Russland er forundret over planene.

I en e-post til Adresseavisen hevder den russiske ambassaden i Oslo at det alltid har vært en fordel for Norge at landet ikke har tillatt fremmede styrker stasjonert på norsk jord.

- Basepolitikken sto seg til og med gjennom den kalde krigen og har vært en fordel for Norge som partner fremfor andre Nato-land, heter det i e-posten, som er ført i pennen av presseattaché Maxim Gurov.

Han viser også til mange uttalelser fra norske myndigheter om at det ikke er noen trussel fra Russland mot Norge.

- Vi undrer oss over hvorfor Norge er så villig til å øke den militære kapasiteten gjennom å tillate stasjonering av amerikanske styrker på Værnes.

fra littbilligere.no

Underhuset i Colombias nasjonalforsamling har enstemmig ratifisert fredsavtalen med FARC-geriljaen. Avtalen kan dermed tre i kraft allerede denne uken.

Avtalen, som skal gjøre slutt på over et halvt århundre med væpnet konflikt i landet, er allerede vedtatt av et enstemmig overhus og signert av regjeringen og FARC.

Onsdag kveld var den oppe til en siste votering i underhuset, som også gikk enstemmig inn for å godkjenne den.

Dermed trer avtalen i kraft i løpet av kort tid. President Juan Manuel Santos, som er tildelt nobelpris for fredsarbeidet, sier at FARC-geriljaen nå har fem dager på seg til å begynne å forflytte seg. Avvæpningen av gruppen starter om 30 dager.

- Etter 150 dager skal de ha levert inn alle sine våpen til FN og Colombias væpnede revolusjonære styrker (FARC) vil ha sluttet å eksistere, sa Santos i forkant av avstemningen.

Avtalen skisserer en tidslinje for hvordan de 5.800 gjenværende FARC-soldatene skal demobiliseres til 27 «fredssoner» i en FN-overvåket prosess.

Ingen ny folkeavstemning

Tidligere i høst ble det første forslaget til fredsavtale nedstemt av folket, men det er ikke planer om å sende den nye avtalen ut til folkeavstemning.

Den nye avtalen inneholder om lag 50 endringer i forhold til den forrige, endringer som skal dempe kritikk fra ekspresident Alvaro Uribe og hans tilhengere.

Men FARC har ikke villet gå med på opposisjonens krav om at opprørere som har begått overgrep, skal dømmes til fengsel, ikke samfunnsstraff. FARC har også avvist krav om strengere restriksjoner på gruppas mulighet til politisk deltakelse.

Kritikere har hevdet at den reviderte avtalen kun er en omarbeidet versjon av den første, og at regjeringen bør være strengere mot lederne av FARC-geriljaen.

Flere års arbeid

FARC og regjeringen har forhandlet i flere år for å komme fram til avtalen. Over 220.000 mennesker er drept i borgerkrigen, og seks millioner er drevet på flukt.

FARC-geriljaen har i over 50 år kjempet for jordreform og sosiale endringer for å minske økonomiske ulikheter i landet. Men mange avskyr gruppa som følge av alle bortføringene og narkotikahandelen som har finansiert krigen.

Avtalen er ment å sikre geriljasoldatene en vei tilbake i samfunnet.

Norge har sammen med Cuba vært tilrettelegger for fredsforhandlingene.

(NTB)

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Magnus Carlsen ble i natt verdensmester i sjakk for tredje gang.

Det skjedde i et dramatisk omspill, etter at det sto 6-6 og uavgjort etter de tolv første ordinære partiene.

Nattas omspill skulle avgjøres med fire partier hurtigsjakk, før det eventuelt skulle gå videre til lynsjakk og deretter såkalt armageddon.

Magnus Carlsen trengte bare de fire partiene med lynsjakk for å slå utfordreren Sergej Karjakin. Måten han gjorde det på hylles nå av en samlet sjakkverden.

- Det er jo helt vilt

Etter å ha gjort en kjempemiss i det andre partiet, som han kunne ha vunnet, kom Carlsen sterkt tilbake i tredje og fjerde parti. Han vant det tredje partiet med svarte brikker og trengte bare å kontrollere inn til remis i det fjerde partiet for å sikre VM-tittelen.

Det gjorde ikke 26-åringen fra Lommedalen på det som var bursdagen hans. Måten Carlsen sikret VM-tittelen på får nemlig ekspertene til å måpe.

Carlsens siste trekk var hvit dronning til h6. Carlsen visste da at Karjakin ville bli satt sjakk matt uansett hvordan han valgte å ta dronningen. Det Carlsen gjorde kalles på sjakkspråket et dronningoffer.

- Det er jo helt vilt å avslutte VM med dronningoffer. Det er ganske unikt og trolig historisk, sier Dagbladets sjakkekspert Tarjei Joten Svensen.

- Det virker som dette vekker ganske stor oppsikt?

- Ja, det er ikke rart, for jeg kan ikke huske en annen VM-match som er avsluttet med dronningoffer. Det er jo det ultimate for en sjakkspiller, sier Svensen.

Svensen understreker at andre spillere trolig også ville sett denne muligheten dersom de satt i samme stilling på dette brettet.

- Det er så pent

Sjakkeksperter og entusiaster beskriver det imidlertid som vakkert og unikt etter at de tolv første partiene ble beskrevet som ganske ordinære.

- Han gjorde dette trekket ganske enkelt fordi det vinner direkte og gir matt, sier Svensen.

Også i VGTVs studio var ekstasen stor da de så hvordan Carlsen avgjorde VM-kampen.

- For en måte å avgjøre mesterskapet på, sa Carlsen-kompis og VG-kommentator Jon Ludvig Hammer.

– Det er så pent, sa stormester og kommentator Simen Agdestein.

Fornøyd Carlsen

Carlsen selv var åpenbart fornøyd med omspillet da han stilte på pressekonferanse like etter kampen,

- For det første vil jeg takke motstanderen Sergej for en bra kamp. Det var en fantastisk kamp oss mellom. Jeg vil takke alle som har kommet hit for å støtte meg, motstanderen eller de som er fans av spillet, sier Carlsen til det store pressekorpset i New York.

Utfordreren Sergej Karjakin var naturlig nok skuffet.

- I dag spilte jeg veldig dårlig. Jeg vet ikke hvorfor, men det var vanskelig å komme tilbake etter tolv partiet med vanlig sjakk, sier Karjakin etter partiet.