bilindustrien

fra littbilligere.no

KUUSAMO (Dagbladet): Emil Iversen fortalte Dagbladet forrige helg at han var fornøyd med formsvarene han fikk på Beitostølen, men uttrykte sterk bekymring over egen form i et intervju med VG i går.

I dag banket han til på direkten med en råsterk 2. plass på 15 kilometer klassisk i Kuusamo bak Iivo Niskanen og foran forrige sesongs verdensener Martin Johnsrud Sundby. Spørsmålet mange stilte seg var som følger: Spøkte Iversen om egen form i går på Petter Northug-vis? Ja, mener herretrener Tor Arne Hetland.

- Det er noen som prater seg ned for å gå gode skirenn. Det er vanlig det. Desto mer råtten Thomas Alsgaard var, jo raskere gikk han. Erfaringsmessig er det ofte et sunnhetstegn å prate seg ned, slik som Emil gjorde, sier Hetland til Dagbladet.

Iversen benekter imidlertid at det var tilfellet.

- Nei, jeg snakket helt sant. Jeg skjønner at det kan virke som tull, men det var hundre prosent seriøst. Jeg følte meg skikkelig dårlig og var bekymret, sier Iversen til Dagbladet.

- Hva har du gjort siden i går?

- Jeg spiste grandis, drakk brus, jogga en halvtime og så litt sjakk. Det var bare det jeg gjorde.

- Emil var veldig deppa

Tønseth mener imidlertid at suksessoppskriften var basert på et møte med den svenske langrennsstjerna Stina Nilsson i går kveld.

- Emil var veldig deppa i går kveld og sa at han skulle på joggetur. Plutselig var han veldig blid da han kom tilbake etter å ha besøkt en viss frøken, sier Tønseth.

Også det benekter Iversen, selv om han i går meldte at han skulle spise kake med nevnte Nilsson.

- Nei, jeg gjorde ikke noe annet enn å spise grandis, drikke brus, jogge en halvtime og se sjakk, gjentar Meråker-gutten.

- Men det er artig at Didrik melder det. Det er bra jeg har han som passer på hva jeg gjør, sier han og smiler karakteristisk.

Støtte fra Krogh

Finn-Hågen Krogh er en av dem som tror på Iversen.

- Det er fort gjort å bli litt usikker når det går dårlig. Det var løst føre, så han mistet sikkert litt feelingen. Formen ser vi er bra når teknikken stemmer, sier Krogh til Dagbladet.

Selv ikke Martin Johnsrud Sundby klarte å tukte Iversen på dagens 15 kilometer.

- Jeg er ikke overrasket over at Emil er beste nordmann i dag. Han er et klassisk unik. Emil gjør noen vanvittige løp i blant og er en mann for framtiden, svarer Sundby på Dagbladets spørsmål.

- For min egen del er ikke dette noe kriseresultat. Det er godt å endelig komme i gang med sesongen. Jeg har ikke snakket med så mange av utlendingene. Fokuset har vært på meg selv Jeg hadde vært mer lettet om jeg hadde vunnet, men det er deilig å komme i gang.

Partiet hvor seieren glapp

Sundby endte på 3. plass, mens Iversen kapret 2. plassen rundt ti sekunder bak det finske hjemmehåpet Iivo Niskanen. Meråker-gutten kunne ha slått Niskanen om han ikke hadde tapt hele 15 sekunder fra punktet mellom 10 og 13 kilometer.

- Ja, jeg kjenner at bakken på tredjerunden er seig. Jeg kjenner at jeg tapte en del der. Jeg skjønner hvor jeg taper seieren, forteller Iversen.

- Mot slutten klarte jeg å gå bra igjen. Det klarer jeg alltid. Men det gikk litt smått i det partiet du nevner.

2. plassen er likevel en stor opptur etter gårsdagens sprintskuffelse. Hetland er ikke overrasket.

- Nei, jeg er mer overrasket over at det ikke fungerte i sprinten i går. Det var bra han fikk et bra skirenn. Jeg tror han kan kjempe høyt oppe i tourene og verdenscupen sammenlagt. Hvis han skaffer seg et lite forsprang før monsterbakken i Tour de Ski, kan det gå, tror Hetland.

- Håper han ikke skal på presidenttreff

Iversen forteller at han tenker stort denen sesongen.

- Verdenscupen sammenlagt er et av målene, ja. Jeg er lettet etter dagens pallplassering. Nå ser jeg i hvert fall lyst på neste helg, sier 25-åringen.

Hetland håper Niskanen også dukker opp der. Det er imidlertid ingen selvfølge.

- Niskanen har gått fort i Kuusamo før. Vi får håpe han ikke skal på noe presidenttreff neste helg og kommer til Lillehammer. For to år siden var det en presidentmottakelse som gjorde at Niskanen sto over rennene på Lillehammer, forteller Hetland og ler.

fra littbilligere.no

DET var glede og god stemning på skistadion i Kuusamo i dag idet Iivo Niskanen løp fram og tilbake foran hjemmepublikummet fordi han bare ikke orket å sitte stille i kulda mens han ventet på å vinne. Så ble det et stort øyeblikk for finsk langrenn da Emil Iversen og Martin Johnsrud Sundby spurtet forgjeves mot mål og seieren var klar.

Alt sammen opplevelser å ta vare på for Finland bare tre måneder før den gamle nasjonalsporten skal gjenreises på ruinene etter Lahti-skandalen fra 2001.

Om finnene da skjønner sitt eget beste.

DENNE åpningshelgen tyder på det. Martin Johnsrud Sundby var blant dem som takket det finske publikummet for god støtte langs løypa. I beste fall var den støtten et forvarsel om de fine dagene for sporten som kan komme under VM i februar.

Men det er fortsatt noen som vil noe annet. Som for eksempel Pekka Vähäsöyrinki; den bedrageridømte gamle sjefen for det finske dopregimet i langrenn.

Igjen valgte storavisa Ilta-Sanomat å gi hans alternative virkelighetsforståelse stor oppmerksomhet:

- Doping er rotfestet i den norske skikulturen, men Norge har alltid sett en annen vei, gjentok Vähäsöyrinki.

Den forklaringen stammer fra skandalen i 2001 da et gjennomdopet finsk landslag forklarte sitt fall med at de bare hadde gjort som alle de andre konkurrentene. Altså svindlet.

FINLAND har forlengst offisielt tatt et oppgjør med dette sviket i langrenn. Det skjedde i finsk høyesterett da akitekten bak svindelen Pekka Vähäsöyrinki sammen med andre ledere og løpere etter en langvarig rettsprosess ble dømt til ni måneders ubetinget fengsel for bedrageri.

I så måte burde finnene være ferdige med sine bortforklaringer, selv om forsesongens dop -og medisineringsdebatt i Norge har fristet mange til å rote det til igjen. Blant annet Ilta-Sanomat som har bidratt med spalteplass til de som klamrer seg til forklaringen om alles skyld.

Eller som Vähäsöyrinki uttrykte det til avisa i går:

– Martin Johnsrud Sundby och Therese Johaug var store smeller for internasjonal skisport. Nå blir det gjort rent en gang for alle og det umenneskelige norske hykleriet tar endelig slutt.

IIVO NISKANEN sier det slett ikke slik. Han vet hva det innebærer å bli bedratt av egne skihelter, og hvor ynkelig det høres ut å binde skylden for eget svik til en forklaring om at alle andre er like ille.

Allerede da han vant dette åpningsrennet i Kuusamo for to år siden, koblet han sin triumf til finnenes eget fall i VM 2001. Dengang var Iivo syk, var hjemme fra skolen og fulgte mesterskapet fra gutterommet.

I starten så det bra ut for Finland, men da resultatene ble avslørt som svindel, stod Iivo opp fra sengen, rev ned alle plakatene av finske skihelter på veggene og kastet dem i søppelet.

- Etter VM i Lathi i 2017 håper jeg at alt er forandret. At vi har fått tilbake respekten og tilliten. At finsk langrenn er på null igjen, og kan bygge noe nytt, fortalte Iivo Niskanen til svenske Expressen om den episoden.

DET er akkurat det som skjer nå om mange nok finner på samme vis evner å skille mellom eget fall og konkurrentenes trøbbel. Da kan mesterskapet i februar bli en ren fest med Iivo Niskanen og Krista Parmakoski på toppnivå, pluss flere finske løpere nær teten allerede fra vinterens første verdenscuprenn.

For hvorfor høre på en som vil at selvbedraget skal fortsette, i stedet for å vende tilbake til virkeligheten?

Den kommer jo uansett for finsk langrenn i Lahti.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Han kan verken lese eller skrive; han klarer knapt å skrive sitt eget navn. Men han driver eget firma og han tok nylig fagbrev som anleggsmaskinfører, med toppkarakter på teorieksamen, skriver fagtidsskriftet Anleggsmaskinen, som først omtalte historien til 43 år gamle Jan Morten Austheim.

- Det er ingen vits i å legge skjul på det. Jeg er ikke flau over det lenger. Jeg kan ikke lese, og sånn er det bare. Når jeg forteller det til folk, så tror de ofte at jeg kødder. «Er det sant?» spør de. De tror jo ikke at det kan være mulig, sier han til Anleggsmaskinen.

Driver eget firma

Austheim har helt siden han var liten slitt med dysleksi. Han kan skrive sitt eget navn, og ord på maks tre bokstaver dersom det er skrevet i blokkbokstaver.

- Mange ser på det et problem. Jeg har aldri kunnet søke på jobber hvor det kreves at jeg kan sitte på en datamaskin. Men jeg fungerer der jeg er nå, og jeg trives, sier han til Dagbladet.

Han er ansatt hos Fredheim Maskin og Betong AS. De siste tre årene har han også drevet sitt eget firma på hobbybasis.

- Jeg må jobbe hardt for det selv. Man må bare stå på og kontakte folk. Det er vanskelig når man ikke har e-post, men samboeren min hjelper meg mye. Hadde jeg vært alene hadde jeg hatt store problemer.

• Les også: Leser du denne saken, skjønner du hvordan det er å være dyslektiker.

- Gikk over all forventning

I oktober gjorde Jan Morten Austheim noe han aldri hadde trodd at han kom til å gjøre: Tok fagbrev i anleggsmaskinførerfaget.

- Det var veldig vanskelig å få det til. I og med at teoriprøven egentlig må avlegges skriftlig og det ikke er lov med hjelp, var det ganske mye styr. Etter litt arbeid fikk jeg lov til å ta den muntlig. Prøven gikk over all forventning, sier Austheim, som endte opp med en sekser.

Han tror det er lettere å snakke om lese- og skrivevansker i dag, enn det var da han var liten.

- Samtidig har jeg hatt flere lærere som trodde på meg, men det ble ikke tatt ordentlig tak i på barneskolen. Når jeg opplevde problemer med lesingen, reagerte jeg ofte med sinne.

Til Anleggsmaskinen forteller han at ting endret seg da han møtte samboeren for 13-14 år siden.

- Det var hun som fikk strammet meg opp, og det var hun som tok kontakt med PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste journ. anm.) for at jeg skulle få hjelp til å komme meg videre Jeg har vært innom flere leseopplæringskurs gjennom årene, uten at det har funka. Men da PP-kontoret leide inn logopeden Jorunn Fjermestad, begynte det endelig å skje noe. Hun gjorde ting litt annerledes og hun hadde trua på meg, sier Austheim.

Krever mye egeninnsats

Jorunn Fjermestad er selv imponert over Jan Morten Austheims prestasjon.

- Jeg jobbet med ham fra høsten 2013 og fram til våren 2016. Vi startet med å ta en test for å sjekke hvordan det sto til. Resultatet var at han leste og skrev som en svak eller middels andreklassing. Etter halvannet år tok vi en ny test. Da hadde han hatt en svak framgang, og leste og skrev som en veldig svak tredjeklassing, sier hun til Dagbladet.

Fjermestad forteller at framgang som voksen dyslektiker krever enormt med egeninnsats.

- Vi måtte finne en annen måte å gjøre ting på, og snakket om hvilket mål vi kunne sette oss. Jeg tok kontakt med noen som nevte fagbrev som et alternativ. Da nøstet vi opp i hvilke krav man måtte oppfylle, og fant ut at han hadde det han trengte. Så gikk han på kurs med sekretærhjelp. Vi kjørte egentlig bare på.

Sammen fant Fjermestad og Austheim gamle eksamensoppgaver og begynte forberedelsene.

- Det er en enorm prestasjon. Han har måttet støtte seg utelukkende på hukommelsen. Det er en så fin historie.

- Beviser at man kan bli ordentlig flink

Caroline Solem i Dysleksi Norge har fått med seg historien om Austheim.

- Han er jo en helt, en skikkelig helt. Det var det første som slo meg. Jeg tror ikke så mange forstår at det går an å ha så store vansker og likevel være så flink i det man driver med. Det er en kjempehistorie.

Solem forteller at opp til ti prosent av befolkningen i Norge har dysleksi, litt avhengig av hvor strenge kriterier man benytter. Av disse har rundt fem prosent alvorlige skrivevansker.

- Man liker å tro at man vet mer nå enn man gjorde før, selv om det fortsatt er ganske mange som ikke får hjelp i dag. Det er viktig å være tidlig inne og diagnostisere vansken. Når man har gjort det og finner ut akkurat hva folk har vansker med, kan man gi riktig pedagogisk hjelp. Det er også viktig å huske på at vanskene er vedvarende, og da må man kompensere.

I dag kan ungdom med lese- og skrivevansker benytte seg av lydbøker, talesyntese og spesielle stavekontroller. I tillegg har man også tatt i bruk talegjenkjenning.

- Med gode tiltak og tilrettelegging får de mulighet til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter, og vise hva de kan.

Hun understreker at det er veldig få som har så store vansker som Austheim.

- De fleste er ikke så hardt rammet og klarer å lære seg å avkode ord. Likevel er det viktig å lære av denne historien at disse vanskene beviser at man kan bli ordentlig flink, også med store vansker. Han gjør en utmerket jobb uten å kunne lese og skrive. Vi lever i et stadig mer skriftbasert samfunn. Det er vanskelig for de som lever i det, men det viser at det finnes muligheter, sier Solem.

fra littbilligere.no

Togturen med Flåmsbana er både vakker og litt skummel. Så vakker og skummel at jernbanestrekningen mellom Myrdal opp på fjellet og Flåm nede ved fjorden stadig får mer internasjonal oppmerksomhet.

Senest denne uka var et TV-team fra Channel 5 i England på plass for å dokumentere den «stupbratte» turen ned fjellet. Programleder Chris Tarrant skal presentere både Flåmsbana og Bergensbanen i et spesialprogram i serien «Extreme Railway Journeys» som skal vises denne julen.

Den 44 minutter lange – og bratte – reisa er også kåret som en av de ti beste togreisene i Europa av National Geographic og ble i 2014 utnevnt til «The World´s most incredible train journey of 2014» av Lonely Planet Traveller.

Virtuell virkelighet

Og mer skal det bli. For nå har selskapet Expedia i anledning den spektakulære banens 75 års-jubileum laget en helt spsiell virtuell panoramafilm av hele reisen. Ved feste et 360 graders kamera på lokomotivet er hele reisen fra Myrdal høyt oppe på Hardangervidda, nedover den bratte Flåmsdalen med alle sine fosser og vakre natur og selvsagt også sjarmøretappen inn til Flåm filmet på en måte som aldri er gjort før.

Resultatet er imponerende, og du kan se det her.

Nesten en million

Du føler deg nesten som passasjer på toget om du ser filmen med VR-briller, og kanskje får du lyst på turen i virkeligheten også.

Da er du i tilfelle ikke alene. Bare i 2016 er det estimert at 920 000 mennesker var kunder av banen. Det er et tall markedsansvarlig for Flåmsbana, Bengt Hammer, er fornøyd med. Han ser ikke bort fra at den virtuelle filmen om en av Norges desidert største turistattraksjoner vil føre til enda høyere besøkstall framover.

- Vi konstaterer at Flåmsbana er mer populær og etterspurt enn noen gang. Visit Flåm og Flåm Utvikling AS setter stor pris på samarbeidet med Expedia, som gjennom en slik interaktiv 360 graderes-film av Flåmbana profilerer denne unike jernbanestrekningen og det vakre landskapet underveis på en spennende visuell måte, sier han.

fra littbilligere.no

Det norske kombinerthåpet Jarl Magnus Riiber ledet etter hoppdelen i Ruka, men fikk store problemer i langrennssporet. 19-åringen ble nummer ti. Johannes Rydzek vant for andre dag på rad.

Riiber har slitt med sykdom og skader, og hadde selv lave forventninger til langrennet under søndagens verdenscuprenn.

Nordmannen gikk ut først, åtte sekunder foran Akito Watabe og 18 sekunder foran Wilhelm Denifl, men de var en trio allerede etter 2,5 kilometer av den 10 kilometer lange løypa.

Johannes Rydzek, som vant lørdagens renn, tok et halvminutt på teten på førsterunden og var oppe i front sammen med Riiber og co. til passering 6,1 kilometer.

Da måtte også skadeforfulgte Riiber si takk for seg. Nordmannen slapp gruppa da det begynte å dra seg til og kom til slutt inn på en tiendeplass.

I front var Rydzek sterkest. Tyskeren gikk til i den siste bakken og tok sin andre strake verdenscupseier. Wilhelm Denifl ble nummer to, mens Akito Watabe ble tredjemann.

De andre norske løperne hoppet for dårlig til å blande seg inn i tetstriden. Håvard Klemetsen, Espen Andersen og Jørgen Graabak endte som nummer 13, 14 og 15.

(NTB)

fra littbilligere.no

KUUSAMO/OSLO (Dagbladet): Der Maiken Caspersen Falla og Heidi Weng i går sikret to pallplasser i sprinten bak svenske Stina Nilsson, var det i dag duket for sesongens første distanserenn i de finske skoger.

Marit Bjørgen måtte takke for seg i semifinalen i går, men i dag var langrennsdronninga tilbake på tronen i kvinnenes 10 kilometer intervallstart.

- Satt opp farten

Bjørgen ledet fra start til mål, og etter å ha senket farten noe i midten av løypa, økte hun igjen til samtlige konkurrenter mot slutten.

- Nå har hun satt opp farten igjen!, lød det fra NRKs kommentator Torgeir Bjørn da hun passerte 8,1 kilometer.

36-åringen, som står med 32 OL- og VM-medaljer, er dermed tilbake på vinnersporet etter å ha stått over fjorårssesongen, og bekrefter at hun blir å regne med når VM arrangeres i Lahti i slutten av februar.

- Comebacket er komplett, sier Bjørn.

- Mamma Bjørgen er tilbake, supplerer Jann Post.

To på pallen

Heidi Weng uttalte i går at det var oppløftende at formen allerede var på plass, og i dag viste hun igjen at hun blir å regne med i sammenlagtcupen.

Etter at hun hadde los på Bjørgen ved 6,2 kilometer, men hadde ikke nok å svare med da Bjørgen tok kjempekreftene sine i bruk og gikk i mål 12,7 sekunder bak lagvenninnen.

Til slutt endte Weng på en sterk tredjeplass.

Andreplassen gikk til hjemmefavoritten Krista Parmakoski som var 4,6 bak Bjørgen i mål. Det var lenge et sekunddrama mellom de to, men Bjørgen trakk til slutt det lengste strået.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Klokken 10.00 holdt politiet i Agder pressekonferanse om skuddvekslingen i Kristiansand natt til søndag.

Mannen som ble beskutt av politiet, døde av skadene kort tid senere.

Mannen var 35 år gammel og fra Kristiansand-området, opplyser politiet på pressekonferansen.

Skjøt mot politiet

Politiet bevæpnet seg og rykket ut etter et konkret tips som kom inn klokka 04.43. Ifølge tipset var den mistenkte bevæpnet.

Politiet opplyser at de traff på den mistenktes bil ved flere anledninger.

Ved et av treffene avfyrte mannen skudd mot politiet. Politiet skjøt derfor tilbake mot mannen.

Skuddvekslingen fant sted i Kristiansand sentrum cirka klokken 05.00.

- Politiet handlet i nødverge og var nødt til å bruke våpen. Dessverre døde mannen senere av skadene, sier politiet på pressekonferansen.

Etterforsker saken

Politiet opplyser at lokalt politi vil etterforske saken som drapsforsøk mot politiet.

Spesialenheten for politisaker starter også etterforskning av politiet.

- Våre kolleger som var involvert i saken vil avhøres, sier politiet.

fra littbilligere.no

«Jeg blir så lei meg når jeg tenker på hvor vanlig vold er blitt i parforhold. Jeg blir lei meg på vegne av meg selv, at jeg lot det skje flere ganger. At jeg tenkte det var greit og ikke anmeldte det. Det så jo ikke ut som så mye».

Torsdag kveld publiserte Dagbladet saken om danske Mette Manova (20) som valgte å offentliggjøre bildene av partnervolden hun ble utsatt for av sin kjæreste.

«Det burde ikke være tabu, det bør være noe man snakker om og får hjelp til å håndtere», skriver hun. Og hun har rett, men dessverre er det ikke sånn virkeligheten ser ut i dag.

Vi ser og hører om vold overalt i samfunnet. Om krig, konflikter og om voldskriminalitet. Men det er likevel en type vold vi fortsatt ikke tør å snakke om: volden i hjemmet. Vi vil heller beholde “husfreden”. Det er naboens privatsak og det private er ikke politisk, eller hvordan var det?

Volden i hjemmet er taushetsbelagt med skam og den kollektive stillheten gjør at den får fortsette i fred. Menns vold mot kvinner er et av Norges største samfunnsproblem, den er anslått å koste oss mellom 4,5 – 6 milliarder årlig (Vista analyse). Den kan ha enorme konsekvenser i generasjoner. Likevel når den sjeldent avisforsidene. Fredag var det FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner, en dag for å ta til motmæle. Første steg på veien mot et samfunn uten vold mot kvinner er å bryte stillheten.

Mødre som blir slått av sine ektemenn, barn som blir skremte vitner. Jenter som frykter sin egen kjæreste eller som sovner hos en venn og våkner opp til et overgrep.

Vold kommer i ulike former. Den er både fysisk, psykisk, økonomisk og seksuell. Den rammer kvinner i alle aldre og samfunnslag og på tvers av landegrenser. Mørketallene er store, men man regner med at hver tiende kvinne har levd eller lever i voldelige relasjoner. Basert på ulike spørreundersøkelser fra det siste tiåret anslås det at mellom 75 000- 150 000 mennesker i Norge årlig utsettes for vold i en nær relasjon. Den groveste formen for vold er det, i all hovedsak, kvinner som blir utsatt for (NKVTS). Den personen flest kvinner i Norge blir drept av er ikke en sortkledd mann i en busk, det er deres egne kjærester og ektemenn.

Hvert år regner man med at 16 000 kvinner voldtas i Norge, men kun et fåtall av disse anmeldes. I 2014 ble kun 1223 voldtekter anmeldt. Av disse regner man med at åtte av ti henlegges, og av de få som når retten, ender hver fjerde med frifinnelse.

At voldtektsofre sviktes av rettsystemet ble vi igjen minnet på i sommer, da Langmansretten frikjente tre menn for voldtekt av Andrea Voll Voldum. De tre mennene sto anklaget for å dope ned Voll Voldum med livstruende mengder av partydop og voldta henne. I etterkant av Voldums sak har også flere voldtektssaker dukket opp i media, i Bergen tingrett ble en 17-åring frikjent til tross for at han innrømmet at han hørte at kjæresten sa «nei». Disse sakene reiser alle spørsmål om den reelle rettssikkerheten til kvinner i dette landet.

En undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI viste at hver fjerde spurte kvinne delvis mente at hun var ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom hun frivillig er blitt med en mann på nachspiel. Hver tiende mann mente at kvinnen er delvis ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom hun er kjent for å ha mange partnere. Det er disse holdningene som viser seg i rettssaker hvor voldtektsofre blir kategorisert som «verdige» eller «uverdige» ofre. Hadde hun for utfordrende klær? Hadde hun drukket for mye? Hvor mange seksualpartnere har hun hatt? Vi skammer kvinner til taushet.

Kvinner har ingenting å vinne på å anmelde volden, men samfunnet har veldig mye å tape på at de ikke gjør det.

Vold mot kvinner er et av Norges største samfunnsproblem og den rammer på mange områder samtidig, derfor må den også bekjempes på den måten. Vi trenger både hjelpetiltak, men også forebyggende: Krise- og incestsentre må styrkes. Vi må lovfeste overgrepsmottakene. Etterforskning av voldtekter må prioriteres høyere. Vi må ha mer fokus på vold mot kvinner i utdanninger som politi, rettsvesen og skolevesen. Vi må styrke kvinners økonomiske situasjon og vi må styrke seksualundervisning og fokuset på seksuell trakassering i skolen.

Men først og fremst skal vi bekjempe den med å gå til kamp mot skammen. I dag skal vi ikke sitte som tause tilskuere. Det er på tide å bryte stillheten!

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Like før klokken 02.00 natt til søndag fikk politiet melding om feststøy i en leilighet på Høybråten nord i Oslo.

Da politiet tok seg inn i leiligheten, fant de skytevåpen og narkotika.

- I leiligheten ble det funnet en AK-47, en avsagd hagle, en håndgranat og mindre mengder narkotika, sier operasjonsleder Rune Ullsand til Dagbladet søndag morgen.

Seks menn i 20-åra er innbrakt av politiet.

- Èn er pågrepet og siktet for brudd på våpenloven. Alle seks vil avhøres. Det er for tidlig å si hvilket miljø mennene tilhører, sier Ullsand.

Bombegruppa er nå på vei til stedet.

- Håndgranaten er sikret, og det er ikke fare for beboerne i nærheten, sier operasjonslederen.

Under aksjonen forsøkte én person å stikke av fra politiet.

- Han ble raskt tatt igjen. Ellers pågikk pågripelsen uten dramatikk, sier Ullsand.

Politiet etterforsker saken videre.

- Vi vil ransake leiligheten ytterligere og muligens flere adresser, opplyser operasjonslederen.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): – Språktester Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har gjennomført på tolker med erfaring fra politiet og rettsvesenet viser at 60 prosent av tolkene hadde såpass store hull i ordforrådet at de var uegnet som tolker, sier direktør Libe Rieber-Mohn i IMDi.

Hun bekrefter at det er står så ille til med tolkene som brukes i rettsvesenet, at mange av tolkene selv vil trenge språkhjelp i kommunikasjon med offentlige myndigheter.

- Fare for rettssikkerheten

- Dagbladet har fortjenestefullt avslørt at det i norsk rett tidvis brukes tolker med kriminelt rulleblad. Det kan være ille nok. Like betenkelig er bruk av tolker som ikke er språklig gode nok og som for eksempel ikke vet forskjell på begreper som tiltalt og siktet. Det truer rettssikkerheten, sier Rieber-Mohn.

IMDi-direktøren peker på at i retten er språket det viktigste verktøyet for en rettferdig rettergang.

- En feiltolkning kan få alvorlige konsekvenser. Derfor må tolkenes kvalifikasjoner være gode nok. Når det nå brukes tolk i omtrent hver tredje rettssak i Oslo tingrett, sier det noe om hvor store utfordringene er.

- Ukvalifiserte

Rieber-Mohn viser til at der er liten eller ingen bevissthet om tolken er kvalifisert for oppdraget eller ikke.

- Tolkeutvalget anslo i 2014 at 70 prosent av tolkene som benyttes i offentlig sektor ikke er tilstrekkelige kvalifiserte. Konsekvensene er gale domsavsigelser, saksbehandlingsfeil, lavere effektivitet, lengre ventetid og økt ressursbruk. Hvorfor tar ikke domstolene større ansvar for dette? Tolkebehovet vil ikke forsvinne, fastslår Rieber-Mohn.

IMDi har tatt skritt for å sikre kvalifiserte tolker. Nasjonalt tolkeregister ble opprettet i 2005. Hvor offentlige tolkebrukere får oversikt over tolker med dokumenterte kvalifikasjoner.

- Det har gitt bedre kvalitet på tolkingen i flere deler av offentlig sektor. Men det er langt igjen.

Utdannelse

Rieber-Mohn mener IMDi’s nasjonale tolkeregisteret alene ikke løser alle problemene på tolkefeltet.

- Storforbrukere av tolketjenester – som domstoler, politi, barnevern eller sykehus – bør organisere seg slik at de får de tolketjenestene som er nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Samtidig må utdannelsen av tolker styrkes.

- Er det mulig å få til, når kvaliteten på dagens tolker er skremmende dårlig?

- Ved Oslo Universitetssykehus var ni av ti tolker i 2011 ukvalifiserte. Sykehuset opprettet sin egen tolkesentral, og i dag er godt kvalifiserte frilanstolker tilknyttet sykehuset. Personlig egnethet blir nøye vurdert ved rekruttering og tolkene får faglig oppfølging både før og etter oppdrag.

- Justissektoren bør følge etter. Domstolene må være sikre på at tolker oppfyller kvalifikasjonskravene. Det bør også vurderes om tolken er personlig egnet og om eventuelle forhold på rullebladet gjør vedkommende uegnet til å tolke i retten, sier Rieber-Mohn.

300 millioner

I dag bruker justissektoren over 300 millioner kroner på tolketjenester. Rieber-Mohn mener det er urealistisk å tro at utgiftene vil gå ned.

- Mye kan gjøres for å sikre at vi får mer kvalitet for pengene. For den enkeltes rettssikkerhet og tilliten til rettsstaten er det helt nødvendig, sier Libe Rieber-Mohn.