bilindustrien

fra littbilligere.no

Nederst pÃ¥ Karl Johan her forrige kvelden sitter en jeg har kjent i nærmere to Ã¥r. «Hei. Har du muligheten til Ã¥ hjelpe en hjemløs med noen smÃ¥penger? Ønsker dere alle store og smÃ¥ en fin dag. Hilsen “Christian”»», stÃ¥r det skrevet med tykk sprittusj pÃ¥ tiggerskiltet han har foran seg.

Når jeg møter ham for slå av en prat, er han veldig lei seg. Rett før jeg kom var han blitt spytta på av en mann som gikk forbi.

«Christian» hørte bare surklelyden av spytt og snørr som blandet seg, før klysa traff ham og rant nedover jakka. Mannen som nettopp hadde tømt kjeften, så bare stygt på ham før han gikk videre.

Dagen til «Christian» hadde vært bra, helt til det øyeblikket DU kom forbi og spytta på han! Å sitte og tigge er ydmykende i seg selv. Og jeg lurer veldig på hva du egentlig ville oppnå med en slik handling? Det du gjorde var å sparke en som allerede lå nede. Det synes jeg er skammelig!

Hvis du leser dette vil jeg be deg oppsøke «Christian» og be om unnskyldning! Og så bør du prøve å sette deg inn i andres situasjon før du dømmer dem. Den som viser omsorg og omtanke for mennesker som har det vanskelig, beriker også seg selv.

Jeg er sikker på at du kunne gått videre med en mye bedre følelse om «Christian» eller noen av de andre på gata, opplevde møtet med deg som et lyspunkt.

Det er mange måter vi alle kan bidra på: Å møte blikket til de som sitter nede med et smil, putte en slant i koppen, kjøpe et blad eller slå av en hyggelig prat.

Ha en fin uke, alle sammen!

Petter

fra littbilligere.no

(Dagbladet): I kampen mellom de amerikanske fotballagene Arizona Wildcats og Arizona State Sun Devils i NCAA-ligasystemet kom det en takling helt utenom det vanlige.

I 2. periode ble Wildcats-quarterback Brandon Dawkins presset ut mot høyresida og ut av banen. Det endte med at Dawkins suste rett inn i en gruppe mennesker på sidelinja og kroppstaklet en kvinne.

Og det var nemlig et kjent ansikt som plutselig ble meid ned i gresset.

- Kvinnen er pÃ¥ beina igjen… Det er Miss Arizona! sa kommentatoren overrasket pÃ¥ direkten.

Det var Tommy Lynn Calhoun (26) – kÃ¥ret til Miss Arizona 2017 – som ble løpt ned av den robuste idrettsutøveren. Men Calhoun tok det hele med et smil og kom uskadd fra den merkelige situasjonen, skriver bÃ¥de USA Today og nyhetsbyrÃ¥et AP.

- Jeg har det helt fint fordi jeg er fysioterapeut og har hovedfag i kinesiologi. Jeg landet helt perfekt, sier Calhoun til ESPN med et bredt smil.

Quarterback Brandon Dawkins kom ogs̴ med en beklagelse p̴ direkten Рsamtidig som Calhoun ble intervjuet.

- Jeg skylder henne én… Hvis hun vil bli med meg ut pÃ¥ middag, sÃ¥ stiller jeg opp nÃ¥r som helst, sier Brandon Dawkins lurt.

Kampen endte for øvrig med seier 56-35 til Wildcats og Brandon Dawkins. Dermed stakk Dawkins av med bÃ¥de poengene – og kanskje en framtidig date.

Det var likevel Miss Arizonas reaksjon som fikk mest oppmerksomhet i sosiale medier etter kampen. 26-åringen fikk ros for måten hun taklet (!) situasjonen på.

- Kan vi alle være enige om at Miss Arizona var banens beste, skriver Mary Mikell Lampton.

- Arizona State angrer nok på at de ikke hentet Miss Arizona som linebacker, skriver Tom Fornelli i CBS Sports.

- Hun er en skjønnhet – selv nÃ¥r hun blir taklet, skriver nettstedet SportsCenter.

fra littbilligere.no

Tall fra SSB viser at det i august ble registrert 137 000 arbeidsledige personer i Norge, 38 prosent av dem er innvandrere. Generalsekretær i hjelpeorganisasjonen Caritas, Martha Skretteberg, frykter at Norge er i ferd med å utvikle et klasseskille hvor arbeidsinnvandrerne kommer dårligst ut.

Majoriteten av arbeidsinnvandrere kommer til Norge fra Øst-Europa i håp om å kunne bidra og tjene penger. Nå har det blitt vanskeligere for dem.

- Mange av dem blir frustrerte. De søker jobber og leverer CV-er uten å få uttelling. Innvandrere må bli flinkere til å formidle sin kompetanse blant annet i intervjuer, mens majoriteten av arbeidsgivere må bli flinkere til å ta dem imot, sier Skretteberg.

Møtte statsministeren

I Norge bor det 700 000 innvandrere og 28 prosent av dem har vedvarende lav inntekt. Skretteberg bekymrer seg over at arbeidsledigheten blant innvandrere presser dem til å ta jobber for mindre penger enn nordmenn, og på den måten skape mer arbeidslivskriminalitet.

På onsdag var Skretteberg i et møte med statsministeren Erna Solberg for å gi uttrykk for sin bekymring. Solberg sa at hun la merke til utviklingen og ville rette tiltak mot arbeidsinnvandrere.S

At landet utvikler et klasseskille går ikke bare ut over innvandrerne. Det kan også føre til større fattigdom blant nordmenn, og Skretteberg tror det kan være en tendens for fattige nordmenn å føle at innvandrerne ødelegger og tar jobber fra dem.

- Å sette fattige grupper opp mot hverandre er ikke en god løsning, sier hun.

I tillegg viser prognosene at Norge vil ha behov for arbeidsinnvandrerne i framtiden, særlig i helse- og omsorgssektoren. Innen 2030 vil ikke landet ha nok arbeidskraft til å bemanne sektoren, og vil være avhengig av arbeidsinnvandrere.

Bistår arbeidsinnvandrere

Statsministeren forteller at hun hadde et godt møte med Caritas og synes de gjør en viktig jobb både i Norge og utlandet. Videre forteller hun at regjeringen har åpnet flere nye servicekontor for utenlandske arbeidstakere, som hjelper arbeidsinnvandrere med å sette seg inn i hvilke rettigheter og plikter de har.

- Dette er en viktig satsing for å bistå arbeidsinnvandrere som er i Norge for å jobbe. Kontorene er også en del av regjeringens satsing mot arbeidslivskriminalitet, sier Solberg.

Samtidig viser hun til en statistikk som viser at rekordmange arbeidsinnvandrere reiser fra Norge for å finne seg jobber. Dette skjer på grunn av at nedgangstidene gjør det vanskeligere for arbeidsinnvandrere å få seg jobb i Norge.

- Arbeidsinnvandrere til Norge har vært viktig for Norge i de årene vi har manglet arbeidskraft, sier Solberg.

- Handler om muligheter

Postdoktor på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UIO, Magne Flemmen, sier at klasseforskjellene i Norge ikke bare handler om innvandring, men at det også er like store forskjeller blant etniske nordmenn.

- Klasseforskjeller handler jo om hvilke muligheter man har i livet. Vi ser at hvilken klasse man er født i har betydning for mange ting – inntekt, karriere, helse og mye mer, sier Flemmen.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Da en mann i 20-Ã¥rene skulle hente pc-en sin hos politiet, sendte politiet ved en feil med ham en annen pc full av overgrepsbilder.

Saken vekker oppsikt – og er alvorlig fordi politiet har brutt taushetsplikten sin og fordi de – i verste fall – kan ha bidratt til Ã¥ spre overgrepsmateriale som i stedet burde vært destruert.

Det er Avisa Nordland som omtaler saken i dag (krever innlogging).

- Rammes igjen

Mannen PC-en egentlig tilhører er blant annet dømt for seksuelle overgrep mot barn under 16 og 14 år.

Mannen som fikk pc-en, har vært i politiets søkelys i forbindelse med en annen sak.

- De fornærmede rammes med dette – nok en gang. Heldigvis ble materialet raskt levert tilbake, men hvorvidt noe er faktisk pÃ¥ avveie vil jo aldri politiet kunne garantere overfor de involverte, sier bistandsadvokat Kristin Hammervik til Avisa Nordland.

- Skandale

Advokaten representerer to av de fornærmede i saken overgrepsmaterialet tilhører, og omtaler politiets glipp som en skandale.

Hun sier hun vil varsle Spesialenheten for politisaker om hendelsen.

Politiet i Salten innrømmer tabben – selv om de mener mannen i 20-Ã¥rene burde ha reagert da han fikk med seg en eske for mye fra politiet.

De to pc-ene skal ha stått ved siden av hverandre på beslagsrommet, og var merket med samme beslagsnummer, men årstallene var forskjellig.

- Det er en beklagelig feil. Årsaken til dette ligger i at beslagene var merket med samme beslagsnummer, men det ble oversett at det var ulike årstall på beslagene. Beslagene tilhørte også samme sakskategori, hadde samme geografiske opphav og sto rent fysisk ved siden av hverandre, sier politiinspektør Stig Morten Løkkebakken til avisa.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Statsminister Erna Solberg avbryter sitt besøk i Nord-Norge for flere møter om den fastlåste budsjettsituasjonen.

- En riktig avgjørelse, sier KrF-leder Knut Arild Hareide, som tidligere har kritisert Solberg for å dra på en så lang reise i en kritisk situasjon for budsjettforhandlingene.

Solberg skulle etter planen ha vært i Nord-Norge fra lørdag til tirsdag ettermiddag. På programmet sto blant annet tenning av julegran i Tromsø og et møte med DDEs vokalist Bjarne Brøndbo

I stedet blir det nå møter om budsjettet, ifølge statssekretær ved Statsministerens kontor Sigbjørn Aanes.

- Det har vært jobbet med konkrete forslag gjennom hele helgen. Solberg returnerer nå til Oslo for flere møter om budsjett, sier han til NTB.

- Riktig med møte

Knut Arild Hareide sier de foreløpig ikke har fått noen formell invitasjon til et møte med statsministeren, men at han har forventninger om at det snart vil komme.

- Vi har forventninger når vi vet at de har jobbet med de innspillene vi har kommet med gjennom helgen. Det er riktig med et møte nå. Jeg sa før helgen at jeg syntes det var lenge å vente på et nytt møte. Jeg synes det var riktig av henne å avbryte, sier Hareide, og understreker at KrF er klare for å møte regjeringen når regjeringen er klar.

- Jeg kjenner på en bekymring om at det er en uke igjen til Finansdebatten i Stortinget og situasjonen er ennå ikke avklart. Det er regjeringen som sitter med hovedansvaret for å få budsjettet på plass, sier han til Dagbladet.

Besøker Mosjøen

Erna Solberg avbryter turen, men ikke før i ettermiddag. Hun vil først gjennomføre et planlagt besøk hos Widerøe Internet i Mosjøen klokken 12.45.

Regjeringspartiene og samarbeidspartiene har brutt frist etter frist i arbeidet med å få på plass en budsjettavtale.

Forhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF startet onsdag 2. november. For at finanskomiteen skulle rekke å legge fram en såkalt samlet innstilling til Stortinget, måtte partene ha blitt enige innen fristen søndag 20. november. Budsjettet skal behandles av Stortinget i finansdebatten, som er satt til 5. desember.

Etter flere skjebnemøter hjemme hos Erna Solberg forrige helg, ble det klart at den fristen røyk. Avstanden var for stor, mye takket være uenighet om den såkalte «bilpakka».

Også Grande kritisk

Også Venstres leder Trine Skei Grande har vært kritisk til Solbergs reise.

– Nå har jeg avlyst min trøndelagstur som jeg har gledet meg veldig til. Helt oppriktig. Da har vi noen ulike vurderinger, men da håper jeg at hun har satt igjen nok folk i Oslo til at de kan jobbe.

– Det går helt fint å styre landet selv om man ikke sitter i Oslo. Det går også fullt an å få folk til å jobbe med de løsningene som vi skal legge på bordet, var svaret fra Erna Solberg før helgen.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Den framtredende amerikanske borgerrettighetsorganisasjonen (CAIR) advarer mot en voldsom økning i hatkriminalitet mot muslimer i USA.

Rådet for amerikansk-muslimske relasjoner (CAIR) ber nå om at myndighetene gjør mer for å beskytte muslimer. Det skjer etter at tre moskeer i delstaten California nylig fikk tilsendt et anonymt brev som oppfordrer muslimer til å «komme seg ut av landet» før Donald Trump kommer til makta, skriver BBC.

«Trump skal rense USA»

I brevet, som er adressert «til Satans barn», står det blant annet:

«Det er en ny sheriff i byen – president Donald Trump. Han skal rense USA og fÃ¥ landet til Ã¥ skinne igjen. Han skal begynne med dere muslimer, og gjøre det samme som Hitler gjorde mot jødene».

Videre oppfordrer personen muslimer til å «pakke koffertene deres og komme dere ut av landet».

Etterforskes som hatkrim

«Dette er en fantastisk tid for patriotiske amerikanere. Lenge leve president Trump, og gud velsigne USA», avsluttes brevet som er signert «Amerikanere for en bedre løsning»

Det grusomme brevet har opprørt mange muslimer, ifølge CAIR.

- Hatkampanjen mot moskéer i Calfiornia må etterforskes som trusler mot religiøse. Delstatens ledere må stå opp og snakke om den veksende antimuslimske transyntheten som leder til slike hendelser, sier Ayloush i en uttalelse.

Politiet etterforsker saken som hatkriminalitet, opplyser talsmann Enriwue Garcia for politiet i San Jose, ifølge nyhetsbyrået AP.

Det finnes ingen bevis for at Donald Trump på noen som helst måte er knyttet til brevene. Han har heller ikke kommentert saken.

Tirsdag forrige uke tok han imidlertid avstand fra de høyreekstreme handlingene som har vekket stor oppmerksomhet i amerikanske medier.

- Jeg vil ikke oppmuntre dem. Det er ikke en gruppe som jeg ønsker å gi energi til. Jeg tar avstand fra dem, sa han til New York Times.

Titusenvis av amerikanere tok til gatene etter at valgresultatet var klart, for å demonstrere mot Trump.

Støttes av høyreekstreme

Trump har imidlertid mang en gang blitt beskyldt for å spre rasisme, og for å være islamofob.

Gjennom hele valgkampen har USAs kommende president flørtet med folket på ytterste høyre fløy.

Det var spesielt Donald Trumps utspill i desember i fjor, der han sa han ville nekte muslimer innreise til USA «fram til Kongressen kan sette i verk noen tiltak», samt løftene om å bygge en mur langs grensa til Mexico for å holde innvandrere ute, som har vekket de største reaksjonene.

Saken ble ikke bedre av at David Duke, tidligere leder for Ku Klux Klan og en av USAs mest framtredende hvit makt-aktivister, gikk ut og offisielt støttet Trump. En forvirret Trump ville ikke umiddelbart ta avstand fra Duke.

Forrige uke sørget en gruppe konservative, hvite menn kjent for svært rasistiske ytringer, for å dra navnet hans inn i nok en uheldig sak.

- Hail Trump! Hail our people! Hail victory! ropte lederen av den amerikanske nasjonalisbevegelsen Alt-right, Richard Spencer, da han holdt tale da rundt 200 nasjonalister var samlet til en konferanse i Washington i helga.

Betydelig økning i hatkriminalitet

I tiden etter Trumps valgseier, nærmere bestemt mellom 8. og 16. november , har det blitt meldt om minst 700 hatangrep i landet, ifølge Southern Poverty Law Center. Et hundretalls av disse er rettet mot muslimer, ifølge Council on American-Islamic Relations (CAIR).

Tall fra FBI viser en økning i hatkriminalitet mot muslimer og jøder med henholdsvis 67 og 9 prosent fra 2014 til i fjor.

For to uker siden gikk de to store organisasjonene American Jewish Committee og Islamic Society of North America sammen for å danne en ny allianse.

Alliansen skal utvikle felles strategi rettet mot muslimhat og antisemittisme. Den nye alliansen skal også arbeide for å beskytte og utvide rettighetene til USAs religiøse minoriteter, skriver Haaretz.

- Våre to samfunn har så mange ting til felles og bør derfor stå sammen der det er mulig, til fordel for hele nasjonen, sier Stanley Bergman, som er administrerende direktør i helseselskapet Henry Schein. Han skal dele ledervervet i alliansen sammen med administrerende direktør Farooq Kathwari i møbelselskapet Ethan Allen.

Den nye alliansen består av et råd på 31 medlemmer. Blant de mest framstående medlemmene er Joseph Lieberman, som var Demokratenes visepresidentkandidat i 2000, ifølge NTB.

Den jødiske organisasjonen Anti-Defamation League uttrykte for to uker siden dyp bekymring over meldinger om antisemittisme og annen hatkriminalitet etter valgresultatet 8. november.

fra littbilligere.no

Politistasjonssjef i Kristiansand Ole Hortemo sier til VG
at de to involverte politimennene ikke vil bli suspendert.

– Som arbeidsgiver oppfatter vi at de har utført en lovlig tjenestehandling, sier Hortemo og legger til at etterforskningen nå går i to spor.

– Politiet etterforsker et drapsforsøk mot politiet, mens Spesialenheten ser på om politiet har gjort noe straffbart. Vi oppfatter at de har utført en lovlig tjenestehandling, også får vi avvente hva Spesialenheten kommer fram til, sier Hortemo.

Politiet valgte å bevæpne seg etter tips fra publikum om mannen natt til søndag. Ifølge stabssjef Bård Austad i Agder politidistrikt var 35-åringens befatning med våpen av «en sånn art at de måtte kontrollere hva det var». Før politiet fikk stoppet 35-åringen, hadde han skutt mot dem.

– I løpet av en periode på 17-18 minutter var det flere kontakter mellom politipatruljene og den mistenkte. Ved en av disse anledningene skjøt han mot politiet, sa Austad under en pressekonferanse søndag.

– Situasjonen ender på Gartnerløkka, sentralt i Kristiansand. Politifolkene opplever dette som en nødvergesituasjon og skyter den mistenkte, sa han.

Spesialenheten for politisaker er på plass i Kristiansand der de leder etterforskningen av hendelsen.

– Vår oppgave er å bringe på det rene bakgrunnen for oppdraget og hva som faktisk skjedde, hvor mange skudd som ble avfyrt og hvem som skjøt, sier Liv Øyen, som leder etterforskningsavdelingen i Øst-Norge, til NTB.

– De to er ikke suspendert, men de blir tatt ut av tjenesten de har hatt og får lettelse i tjenesten, sier Hortemo til TV 2.

I forbindelse med avhørene har de status som mistenkt.

– De som har utøvet den tjenestehandlingen som har medført døden, er det naturlig at har status som mistenkt. Hvis noen andre har hatt en aktiv rolle i hendelsen, er det naturlig at de vil ha mistenkt-status. De andre vil ha status som vitner, og slik er det i alle saker, sier Øyen til VG.

Til Fædrelandsvennen
sier hun at de skal i gang med avhør mandag. De skal også få bistand fra Kripos.

35-åringen som ble drept av politiet er etnisk norsk. Han kommer opprinnelig fra Vennesla og etterlater seg fire barn. Mannen beskrives som en ivrig jeger og våpeninteressert. Han er tidligere straffedømt, men forholdet ligger rundt ti år tilbake i tid.

Politiet vil ikke kommentere hvor mange skudd som ble avfyrt.

Knut Johnsen var på vei hjem etter en bytur da han hørte skuddene ved en Shell-stasjon like ved.

– Jeg sto og snakket med nattevakten da vi plutselig hørte tre-fire smell. Først ble jeg veldig forvirret, og jeg skjønte ikke helt hva det var. Så pekte nattevakten på en politibil med blålysene på, rett utenfor. Da kom det flere skudd, og vi forsto at det var en skuddløsning, sier han til VG.

Han tror det ble løsnet mellom åtte og femten skudd mens han sto inne på stasjonen. Bilder fra åstedet viser politi som plukker opp tomhylser.

35-åringen er den fjerde som er blitt skutt og drept i Norge av politiet siden 2002. (©NTB)

fra littbilligere.no

Mange rikssynsere sier at det spiller liten rolle hvem som styrer landet. Fremskrittspartiet står på barrikadene for en streng asyl- og innvandringspolitikk, og takket være våre gjennomslag på Stortinget før jul i fjor har det kommet langt færre asylankomster enn ventet i år.

De lave asylankomstene frigjør nå om lag 1,8 milliarder kroner i statsbudsjettet som kan brukes til andre formål.

Kyniske menneskesmuglere får nemlig med seg hva som skjer i Europa, og har fått med seg Sylvi Listhaugs tydelige signaler om at døren til Norge ikke er vidåpen. Fakta er at det er kommet om lag 2800 asylsøkere til Norge i år. Det er under halvparten så mange asylsøkere som Danmark, som tradisjonelt er kjent for å føre en streng politikk.

Ti ganger så mange har kommet til Sverige. De store forskjellene skyldes blant annet at vi fører en streng asylpolitikk, gir tydelige signaler til omverdenen og prioriterer rask utsendelse av dem som får avslag.

Over 8000 er sendt ut til nå i år fordi de ikke har lovlig opphold.

Vi ser derimot at Fremskrittspartiets strenge politikk på dette området kan være i spill ved et regjeringsskifte. I sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår Arbeiderpartiet å redusere bevilgningene til retur av asylsøkere.

De vil altså at flere uten lovlig opphold skal være i Norge lenger, og vil slik sende ut et signal om at det er greit å oppholde seg i Norge ulovlig.

Det mener jeg er en dårlig politikk og sender feil signaler, og folk bør stille seg spørsmålet om det virkelig ikke spiller noen rolle hvem som styrer landet.

fra littbilligere.no

Giganten har i årevis begått grov miljøforurensning i Storvika, Sørfold kommune i Nordland. Både kommunen, Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen støttet ham.

Nå har retten talt. Grunneieren som holdt ut, har vunnet tvekampen. Marine Harvest har flyttet oppdrettsanlegget, og både staten og Fylkeskommunen har fått dom mot seg.

Dette er ikke hverdagskost. Den lille og antatt svakeste part har vunnet miljøkampen mot de store. Saken har nå endt i et resultat som fortjener oppmerksomhet i det ganske land.

Marine Harvest fikk i 2004 anvist plass for et oppdrettsanlegg i Sørfold kommune. Men selskapet valgte å plassere anlegget langt unna den avviste plassen. Fiskarlaget, miljøorganisasjoner og grunneiere protesterte heftig. Fiskeridirektoratet reagerte først med at det var komplett uforståelig at selskapet kunne ta seg slik til rette. Oppdrettsselskapet ble pålagt å avslutte den ulovlige driften. Tvangsmulkt ble vedtatt. Men etter et år var anlegget fortsatt på samme sted.

Da begynte merkelige ting å skje. Dagen før tvangsmulkten skulle settes i verk, snudde plutselig myndighetene. Natta over ble virksomheten erklært både lovlig og forståelig. Selskapet fikk konsesjon til å fortsette driften på samme sted som like før var karakterisert som både ulovlig og uforståelig. Hvorfor gjaldt ikke lenger tidligere vedtak? Hva hadde skjedd på bakrommene?

Akvaplan Niva og Helgeland Havbruk ble bedt om å undersøke forholdene. Rapportene viste ei ødelagt fjære, tykke lag med illeluktende sedimenter, bakteriebelegg, sur oppkastlukt og mye mer. Kort sagt, et miljøgriseri av dimensjoner. Likevel fikk Marine Harvest fortsette virksomheten. Hvorfor ble rapportene ble oversett? Og hvorfor ble det arrangert møter mellom kommune, fylkeskommune og Marine Harvest – mens både Miljøvernforbundet, Naturvernforbundet og grunneiere ble stengt ute?

Kommunikasjonen med Marine Harvest før det avgjørende møtet må sies å ha vært godslig, for ikke å si kameraderisk. Fylkesråd Arve Knudsen og hans sekretær Jostein Angel skulle i møtet. I en e-post til selskapet like før møtet, skrev Angel: «Jeg og Arve kommer på møtet med dere». Videre skrev han at det var en «særdeles snodig oppførsel fra grunneier». Hva det snodige besto i? At grunneier, som ikke var invitert til møtet, hadde skrevet bekymringsmelding i en e-post til Arve Knutsen, en e-post som hadde blitt videresendt til selskapet. Grunneier hadde uttrykt ønske om at ikke Marine Harvest, men uavhengig ekspertise skulle foreta nye undersøkelser i fjæra. I e-posten ble dette framstilt som at grunneier ikke ønsket at sannheten skulle komme fram. Etter møtet fikk Marine Harvest utrolig nok lov til å fortsette å forurense.

Grunneier har «i alle år» hevdet at strømmen fører forurensninga rett inn i vika. Marine Harvest har konsekvent avvist dette. En rapport fra Helgeland Havbruk høsten 2013 viste entydig at grunneieren hadde rett. Og i en rapport fra Fiskeridirektoratet til Miljødirektoratet i desember 2013 ble den plasseringen Marine Harvest hadde gjort av målestasjonen sin trukket fram som et kroneksempel på uheldig plassering.

Det forekom en rekke store og miljøskadelige utslipp i Storvika, og det ble foretatt flere befaringer i årenes løp. Etter en befaring der det ble konkludert med at det ikke så helt bra ut, lurte representanten fra Fylkesmannen på om det ikke ville hjelpe å «snu steinene».

Etter ett, av mange, utslipp fra anlegget ble det konstatert store mengder fett i strandsonen. Ordfører og rådmann i Sørfold kommune var raskt ute med at dette nok måtte skyldes fett fra ei smultgryte på en båt. Selvsagt var dette stikk i strid med hva ekspertisen fant ut. Og det er et trist eksempel på den holdningen offentlige myndigheter generelt viste: Bortforklaringer, se bort fra krystallklare konklusjoner i rapporter, tilrettelegge for og spille på lag med Marine Harvest.

Etter å ha kjempet mot Marine Harvest, kommunen og andre offentlige myndigheter i mange år, og der også media hadde beskrevet de uholdbare forholdene, uten at verken selskap eller myndigheter foretok seg noe, valgte grunneier å kontakte advokat.

Skriv fra advokaten brydde ikke offentlige organer seg om å svare på. Så ble det tatt ut stevning. Da begynte ting å skje raskt. Samkjøringen mellom offentlige organer var åpenbar. Hastevedtak ble gjort. Og nå er anlegget fjernet.

I en grundig dom fra Salten tingrett 29. juli 2016 ble både stat og Fylkeskommune dømt. Grunneier ble tilkjent vel 140000 kroner til dekning av advokatutgifter. De offentlige organene slapp billig fra mange år med feilaktig saksbehandling, unnfallenhet og kameraderi.

Naturlig nok ble ikke dommen anket. Offentlige organer hadde tabbet seg ut nok allerede. Marine Harvest og Sørfold kommune slapp unna med store riper i lakken, mens stat og fylke altså tok utgiftene.

John Fredriksen klarer seg nok godt uansett. På omlag to år har Marine Harvest mer enn doblet aksjekursen. Og skatteflyktningen Fredriksen, som fortsatt er største eier, har etter salg av en tredel av aksjene sine våren 2016 tjent mer enn seks milliarder kroner bare på økning i aksjekursen. Det burde holde til å vise miljøhensyn fra nå av! I denne saken har han kanskje som forretningsmann opptrådt som forventet: Retthaversk. At offentlige myndigheter nærmest har logret underdanig for ham, må derimot sies å være særs usympatisk og tankevekkende.

Denne saken viser at det nytter å opponere mot «de store». Sannelig kan det koste både penger, krefter og livslyst underveis. Men nå har mer enn ti års kamp ført fram til en klar seier over både John Fredriksens selskap og diverse offentlige myndigheter. Dette bør skape en sunn folkelig presedens.

fra littbilligere.no

Jeg viser til leserinnlegget til Lage Nøst, talsperson i Grønn Ungdom og førstekandidat til Stortinget for Miljøpartiet De Grønne i Møre og Romsdal.

Nøst skriver at Telenor oppfordrer kundene til å bytte mobil hvert år, og at SWAP verken er bra for miljøet eller mennesker. Det riktige er at SWAP er et mobilprogram som gjør det enklere å bytte mobil for dem som av ulike årsaker har behov for det. Telefonen nedbetales over 24 måneder, og kunden kan når som helst etter avtaleinngåelsen kjøpe ny mobiltelefon.

Kundene ønsker valgfrihet og fleksibilitet, og SWAP imøtekommer dette behovet. Innbyttet skjer ved at kunden leverer fra seg den gamle telefonen, som Telenor sjekker for skader og tømmer for innhold.

Som Nøst riktig påpeker, blir den gamle telefonen klargjort for videresalg i land utenfor Norden. Telenor har en tydelig miljøpolicy, og alle deler av virksomheten skal sørge for at alt elektronisk materiell går til gjenbruk eller resirkulering som er i tråd med internasjonale forskrifter.

Det er stor etterspørsel etter gode bruktmodeller i andre land, og å forlenge mobilens levetid er noe vi legger stor vekt på. Ved å legge til rette for gjenbruk vil flere som ikke er velsignet med den velstanden vi er vant til, få mulighet til å bruke smarttelefoner. Tilgang på internett og smarttelefoner bidrar dessuten til å fremme økonomisk vekst og å løfte mange lokalsamfunn ut av fattigdom.

I sju av ti norske hjem ligger det gamle mobiler i skuffer og skap. Siden 2009 har Telenor, sammen med hundrevis av idrettslag, samlet inn og resirkulert over 600000 mobiler i Norges største miljøkampanje «Brukt mobil – nye muligheter». Denne dugnadsinnsatsen har gitt grasrota i norsk idrett 20 millioner kroner, og materialer i gamle telefoner har kommet til sin rett i ny elektronikk.

Ved å gjøre det forsvarlig og mer bærekraftig å kjøpe ny mobil kan forbrukerne være trygge på at den gamle telefonen blir ivaretatt, enten ved resirkulering eller ved at den får nytt liv hos noen som virkelig trenger den.

Alle våre operasjoner skal kjennetegnes ved at vi tar miljø på alvor, og ingen av Telenors kunder skal iallfall tro at deres mobilvaner utgjør en miljøtrussel.