Dødsfallene er koblet til det uvanlig værfenomenet, der tordenvær inntraff samtidig med store mengder pollen og utløste astmaanfall blant flere tusen pollenallergikere. Mer enn 8.500 personer ble sendt til akuttavdelinger på sykehus i delstaten Victoria.
Værfenomenet inntraff mandag, og dødstallet har steget siden.
Helseminister Jill Hennessy i delstaten sier behovet for ambulanser var like stort som om 150 bomber hadde eksplodert. (©NTB)
Dødsfallene er en skam for EU og greske myndigheter, mener organisasjonen.
- EU og Hellas må umiddelbart gjøre noe for å håndtere de overfylte flyktningleirene på øyene, ved å flytte mennesker til trygge og åpne fasiliteter på fastlandet, sier Andreas Ring i Redd Barna i en pressemelding.
- Det er ufattelig at forholdene for flere tusen barn og familier fanget på øyene ikke har blitt forbedret etter at avtalen mellom Tyrkia og EU ble inngått i mars. Det er snart vinter, advarer Ring, som er Hellas-ansvarlig i Redd Barna. Kaldere vær betyr at flere kommer til å lage mat inne i teltene, som medfører brannfare.
De omkomne var en seks år gammel gutt og en 66-årig kvinne. Seksåringens mor og et fire år gammelt barn ble lagt inn på sykehus med store brannskader. Brannen oppsto da gass eksploderte på et kjøkken i teltleiren Moria, som brukes for migranter som skal deporteres.
Rundt 5.000 bor i Moria-leiren. Ifølge AFP er leiren tilrettelagt for 3.500 personer, mens Redd Barna sier den kun har plass til 2.000.
(NTB)
Her er stortesten du har ventet på: Mercedes-Benz E 220T D, Volvo V90 og Tesla model X P90D i heftig oppgjør.
Uansett hvilke arr du har: Fortell om arrene til dine nærmeste. De kan hjelpe deg.
- Hver gang jeg så meg i speilet, ble jeg minnet på at jeg hadde vært syk. Slik ville jeg ikke ha det.
Historikere og statsvitere kommer til å strides like mye etter Fidel Castros død som mens han var i live. Var det USA som gjennom en uklok og imperialistisk politikk overfor Cuba, presset Fidel Castro til å søke hjelp hos Sovjetsamveldet og den kommunistiske leiren? Eller var Castro allerede før revolusjonen fast bestemt på å innføre et – vi må si et slags – kommunistisk regime på Cuba?
Historien kan aldri rulles tilbake, like lite som den kan gjentas, så det vil vi aldri få vite sikkert. Men det gikk som det gikk.
Fidel – fornavnet betyr «Trofast» – har en innfallsrik og ellevill natur, som sammen med det løsslupne og fargerike kubanske samfunnet ikke i det hele tatt virker forenelig med sovjetisk, tungrodd byråkrati og femårsplaner. Så endte heller ikke forsøket på å skape et mønstersamfunn på øya så godt, det gikk fra store håp til håpløst, det endte delvis som en parodi.
Men revolusjonen var ikke uten store sosiale framsteg. De svarte fikk sin verdighet. Helsestell og utdanning var oppnåelig for alle. Men utdannede jurister ville heller kjøre drosje enn stå i rettssalen, lærere ville heler drive små restauranter enn å undervise, byfolk hadde griser på badet og akademikere leide ut kroppene sine på gata eller i hoteller.
- Vi har i det minste de best utdannede horene i verden, sukket Fidel lakonisk etter motvillig å ha åpnet dørene for kapitalistisk turisme da staten gikk tom for penger på 1990-tallet.
Men alt må sees i sin historiske sammenheng. Da Castro og hans skjeggete gerilja-krigere fra Sierra Maestra inntok hovedstaden Havanna 1. januar 1959, hadde diktatoren Fulgencio rømt kvelden før. Han hadde latt Cuba bli ei eksotisk lekegrind for mafia-bander fra USA. For kubanerne var dette et diktatur og et hardt klassesamfunn. For folk flest ga revolusjonen store håp.
Castros store forbilde var dikteren José Martí, den døde helten fra uavhengighetskrigene mot Spania (1868 til 1898). «Den kubanske revolusjonen er et humanistisk demokrati», sa han under et besøk i USA i april 1959. Men like etterpå fikk han henrettet noen av Batistas politifolk foran fjernsynskameraer.
Fidel Castro kunne sikkert ha blitt en god advokat, som han var utdannet til, for han hadde ordene i si makt, men han var ingen stor planlegger. Han hadde vært en politisk opposisjonell studentleder mot diktaturet. Men det væpnede angrepet på den militære kaserna i Moncada 26. juli 1953 var fullstendig mislykket, og han var heldig som ikke ble drept. 67 av de 135 revolusjonære angriperne mistet livet, de fleste henrettet etter at kampen var over. Da han sto for retten etterpå førte han sitt eget forsvar og kom med det utsagnet som seinere har blitt berømt: «Historien vil frikjenne meg!»
Fidel ble dømt til 15 års fengsel og broren Raúl til 13. I 1955 fikk de amnesti, og Fidel dro til Mexico, hvor han møtte den argentinske legen Ernesto Guevara, med kallenavnet «Che». Fidel hadde som student vært med på noen ville, revolusjonære eventyr i utlandet før. I 1947 skulle væpnede revolusjonære styrte den dominikanske diktatoren Rafael Leónidas Trujillo. Året etter deltok han i opprøret i Bogotá i Colombia etter drapet på den liberale lederen Jorge Eliezer Gaitán.
I Mexico planla de å dra tilbake til Cuba for å endelig styrte Batista med den nå legendariske båten «Granma». De kom til land helt øst på Cuba 2. desember 1956, men det var «et havari», sa Che Guevara, som de knapt overlevde. De kom seg opp i fjellene, i Sierra Maestra, og førte gerilja-krig i to år før de inntok Havanna.
De revolusjonære var unge og friske, Fidel ennå ikke fylt 33 år, og var noe helt annet enn de grå kommunistene i Øst-Europa. Europeiske venstre-intellektuelle omfavnet dem. Revolusjonen tok raskt ei radikal retning, med nasjonalisering av store jordeiendommer og utenlandske selskaper.
17. april 1961 kom et vendepunkt. President John F. Kennedy i USA godkjente en invasjon av Cuba med tilhengere av Batista, som fikk støtte av skip fra USAs sjøforsvar og United Fruit Company i Grisebukta, midt på sørkysten av øya. Angrepet var fullstendig mislykket. Like etterpå erklærte Castro seg som marxist-leninist. Nærmest over natta opprettet han et «nytt» kommunistisk parti og fylte Sentralkomiteen med trofaste venner fra gerilja-tida i Sierra Maestra. Broren Raúl hadde vært med i det «gamle» kommunistpartiet. Det var Fidel som underla seg gammel-kommunistene, ikke omvendt.
Castro søkte etterpå våpenhjelp fra Sovjetsamveldet. I oktober 1962 oppdaget USA at sovjeterne bygde baser for mellomdistanse- og langdistanseraketter med kjernefysiske stridshoder på Cuba. Den verste krisa under Den Kalde Krigen var under utvikling. USA svarte med full blokade av Cuba og stanset sovjetiske skip med forsyninger.
27. oktober var basene klare. Samme dag ble et overvåkingsfly fra USA skutt ned over Cuba. Visstnok var det Fidel som lurte seg til å trykke på knappen og avfyre en luftvern-rakett, til sovjeternes fortvilelse. Uansett bøyde sovjeterne seg og trakk våpnene ut av Cuba, men lot tre tusen soldater være igjen til Den Kalde Krigen var over.
Fidel var egenrådig og ikke alltid til å stole på for Moskva. Men han var etterhvert avhengig av hjelp derfra for å holde landet flytende økonomisk. Etter mislykket industrialisering var Cuba avhengig av å selge sukkerhøsten til Øst-Europa mot å få olje og annet som manglet tilbake. Men dette var for dyrt å holde i live for Sovjetsamveldet, som betalte elleve ganger markedspris for sukkeret fra Cuba, fant Mikhail Gorbatsjov ut da han overtok i Kreml med sin «perestrojka i 1985.
Castro tok avstand fra «perestrojka» i 1988. Han og Gorbatsjov kom ikke godt overens under besøket fra sistnevnte på Cuba i 1989. Det var et strupetak på kubansk økonomi. Castro forsøkte å berge landet med å tillate litt halvhjertet privat sysselsetting, men han måtte innføre en slags økonomisk unntakstilstand. Han formante folket: «Sosialisme eller døden!» På murveggene svarte misnøyde opposisjonelle med spørsmålet: «Hva er forskjellen?»
Når da den elleville Hugo Chávez kom til makta i oljerike Venezuela i 1999, fikk Cuba en likesinnet venn som kunne hjelpe landet med billig olje i bytte mot leger og lærere. Og han var en person av samme lynne som Fidel. Derfor var hans død i 2013 et fryktelig slag for Fidel. De to hadde sett for seg en «bolivariansk revolusjon» i hele Latin-Amerika.
For Fidel Castro, som aldeles egenhendig styrte Cuba i 47 år, var den karibiske øya egentlig alt for lita for ham. Han hadde tanker om å dele den kubanske revolusjonen med resten av Latin-Amerika og hele verden. Che Guevara dro til Afrika og endte sine dager i kamp i Bolivia. Kanskje var Fidel glad for å få ham vekk fra Cuba.
I Angola var det kubanske soldater som slo tilbake opprørere som hadde tung militær støtte fra apartheid-regimet i Sør-Afrika. Slaget om Cuito Cuanavale i 1987 og 1988 i Angola var det største panser-slaget etter Andre Verdenskrig. Castro fulgte personlig kampene dag for dag. Kanskje var det dødsstøtet for apartheid-regimet; i alle fall bidro det sterkt.
Men den store helten fra Angola, som også hadde kriget i Etiopia og daværende Zaïre, general Arnaldo Ochoa, ble henrettet 13 juli 1989, etter at han kom hjem til Cuba, for «høyforræderi» og «handel med narkotika». Etter henrettelsen fikk plutselig hus på rad og rekke i Havanna påmalt gatenummer 8 A, som uttales «Ocho A». Var han og de andre henrettede blitt farlige for Castro? Henrettelsene sjokkerte i alle fall kubanerne.
Fidel ble født 13. august 1926 i Biran, øst på øya, som uekte barn av en innvandrer fra Galicia i Spania, som først hadde vært spansk soldat under uavhengighetskrigene på Cuba og seinere slått seg opp som godseier på øya. Hans mor var farens kubanske hushjelp, Lina Ruz. Inntil Fidel var godt oppe i ungdommen og faren skilte seg fra den første kona og giftet seg med Lina, måtte Fidel leve som uekte barn uten etternavn.
Men han hadde et underlig bånd til farens opphav i Galicia, helt nordvest i Spania. Trass i enorm ideologisk avstand nærte han en viss anseelse for den spanske diktatoren Francisco Franco – «El Caudillo – som også kom fra Galicia. Det samme gjelder Manuel Fraga, som var statsråd under Franco og seinere ærespresident i det nå regjerende Folkepartiet (PP) under statsminister Mariano Rajoy, såvel Fraga som Rajoy er fra Galicia. Castro hadde et møte med Fraga hvor de to lagde og drakk «queimada», som er heimebrent fra Galicia. Med farens spanske opphav mente til og med Fidel Castro å ha stemmerett i Spania ved det første demokratiske valget i 1977 etter Francos død.
Disse autoritære trekkene ved Castro var tidlig åpenbare. Han satte grenser for ytringsfrihet og fengslet de uttalte motstanderne, han til og med henrettet noen av dem. Samtidig lot han en del politiske motstandere holde på med sitt, det var så mye «mas» fra utlandet.
Da han nesten omkom på grunn av sjukdom i tarmene, måtte han 31. juli 2006 overlate makta til broren Raúl. Og Raúl fikk omsider forhandlet fram en forståelse med presidenten i USA, Barack Obama, som avsluttet Den Kalde Krigen. Fidel, nå i joggesko og treningsdress, fortsatte imidlertid å skrive «leserinnlegg» i partiavisa Granma om sitt syn på verden som en sjuende far i huset.
Nå er han død, 90 år gammel, og Historien kan dømme ham. Han kan best beskrives med tre ord i spansk språk: «Guerillero, cacique, caudillo». Det vil si gerilja-kriger, som alltid må være oppfinnsom og ha innfall, høvding, som er mektig, men lydhør og (gammeldags) hersker, som er bare gjennomtenkt brutal.
Nå kan alle si: «¡Hasta siempre, Fidel!» – «For alltid, Trofast!» I dette vil det ligge høyst sprikende ønsker.
Les også: Castro-epoken mot slutten: Åpner Fidels død for flere reformer?
NEW YORK (Dagbladet): Den regjerende verdensmesteren Magnus Carlsen er omsider på offensiven i sjakk-VM i New York. Torsdag vant han for første gang i det tiende partiet. Dermed var stillingen 5-5 sammenlagt mellom Carlsen og den russiske utfordreren Sergej Karjakin. Presset var derfor meget stort i de to siste partiene, og det går mot en dramatisk avslutning på VM-matchen.
- Nå er presset maksimalt, sa NRKs sjakkekspert Torstein Bae før lørdagens parti.
Og Carlsen var full av selvtillit og gliste bredt på pressekonferansen etterpå.
- Det gikk fint fra start. Jeg husker ikke helt hva jeg skulle gjøre i åpningen, men det gjorde ikke han heller. Jeg er OK fornøyd med remis med svart, og følte meg ganske komfortabel, sier Carlsen til NRK.
Etter en rolig åpning, sjokkerte Magnus Carlsen med et svært aggressivt 19. trekk. Slik klarte han å legge press på Karjakin selv om han spilte med svarte brikker.
- Magnus har ikke gjort et mer imponerende trekk i hele VM, sier den ungarske stormesteren Judit Polgar under den offisielle sendingen fra mesterskapet.
- Et veldig sterkt parti av Magnus. Han viste stor selvtillit da han overrasket Karjakin i det 9. trekket. Det gikk inn i en variant som kunne gitt store komplikasjoner. Det 19. trekket var det mest imponerende, og han overtok initiativet. Dermed tar Magnus med seg veldig mye selvtillit inn i det siste partiet, sier Dagbladets sjakkekspert Tarjei Joten Svensen.
Samtidig ble det en nedtur for russeren.
- Igjen spilte han et parti uten å skape over skapte noe som helst og lot Magnus få overtaket, sier Svensen.
Da partiet var i ferd med å bli komplisert, valgte Karjakin i stedet å trekke i nødbremsen.
- Da partiet kunne ha blitt komplisert, valgte han et solid alternativ, sier sjakkekspert Peter Svidler i Chess 24.
Som i mange av de tidligere partiene i VM ble det en såkalt spansk åpning.
- Karjakin spiller garantert for seier, sier russerens manager, Kyrillos Zangalis, til NRK.
Karjakin spilte med hvite brikker lørdag og hadde dermed en fordel. I det siste partiet, mandag er det Carlsen som har de hvite brikkene.Før seieren torsdag hadde Carlsen tapt ett parti og spilt åtte remiser. Etter seieren var han lettet og glad. Lørdag hadde han med seg en god porsjon selvtillit. Samtidig ville han trolig være fornøyd med et remis.
Åpningen ble forsiktig. Mye står på spill, og nervene kan føre til tabber.
- Begge spillerne er veldig forsiktige for å unngå feil. Det blir ikke noe komplisert parti, spådde den ungarske stormesteren Judit Polgar under den offisielle sendingen.
Spillerne brukte etter hvert mye tid på hvert trekk. Det tyder på at nervene var i helspenn.
- Jeg synes Magnus har en bra flyt i spillet sitt i dag, sier manager Espen Agdestein når det er spilt 19 trekk.
- Nå må Karjakin passe seg litt. Det er et skarpt spill med mange brikker som står mot hverandre. Potensialet for tabber er stort, sier Bae.
Det 19. trekket til Carlsen overrasker.
- En glimrende idé. Dette er nok et sjokkerende trekk for Sergej. Dette er grunnen til at vi liker Magnus, sier Polgar.
- Det er fantastisk. Det er bemerkelsesverdig, kommenterer sjakkeksperten Peter Doggers i Chess.com.
- Nå kan det bli en avklaring i løpet av tre-fire trekk. Situasjonen er veldig uavklart. Magnus skapte kaos på brettet med sitt aggressive spill, sier Bae.
Deretter fortsatt Carlsen å spille relativt dristig og gå for seier framfor remis.
- Dette kan vippe nå som vi ser tiden tikker nedover. Denne sterke fribonden for Magnus gjør at Karjakin må være veldig forsiktig. Hvis han tråkker feil, kan den avgjøre, sier Bae da det var spilt 28 trekk.
Dersom det står uavgjort 6-6 etter tolv partier, skal det spilles fire hurtigsjakkpartier, og deretter lynsjakk. Dersom det fortsatt står uavgjort etter dette, skal det spilles et avgjørende armageddon-parti.
(Dagbladet): To og en halv uke etter presidentvalget er diskusjonene om stemmene fortsatt ikke over.
107 000 stemmer skiller Trump og Clinton i de tre delstatene som avgjorde årets presidentvalg: Wisconsin, Michigan og Pennsylvania.
I et blogginnlegg på Medium.com skriver Marc Elias, Clinton-kampanjens juridiske rådgiver, at de støtter en gjennomgang av stemmene i de tre nevnte statene.
Omtellingen av stemmene kommer i lys av påstandene om at noen har hacket, eller endret valgresultatet for hindre at Clinton skulle bli president. Blant annet har det vært snakk om at Russland skal ha påvirket presidentvalget.
- Vi har mottatt hundrevis av meldinger, eposter og telefoner fra folk som oppfordrer oss til å gjøre noe, hva som helst, for å undersøke om valgresultatet ble hacket og for hindre henne (Clinton) i å bli president, skriver Elias.
Jill Stein, presidentkandidat for partiet De grønne, startet en innsamlingsaksjon tidligere denne uka for å få stemmene i de tre vippestatene telt opp på nytt, skriver New York Times.
Stein har så langt samlet inn 5,5 millioner dollar, og leverte fredag et formelt krav om en ny telling av stemmene i Wisconsin.
Clintons stab at den slutter seg til Steins krav, og har som mål om å samle inn nok penger til å også gjøre det samme i Michigan og Pennsylvania.
Hillary Clinton tapte med rundt 27.000 stemmer i Wisconsin og 60.000 i Pennsylvania og i Michigan lå Donald Trump kun 10.704 stemmer over.
Donald Trump, som vant det amerikanske presidentvalget med 58 valgmenn på landsbasis, sier på sin side følgende:
- Dette er svindel av partiet Det grønne, sier han i en uttalelse, ifølge CNN.
Til tross for at Hillary Clinton på landsbasis fikk minst 1,6 millioner flere stemmer enn Donald J. Trump, tapte hun kampen om Det hvite hus.
- Folket har talt og valget er over, noe Clinton selv uttalte på valgnatta, da hun gratulerte meg, sier Trump.
- Valgresultatet bør være akseptert istedet for å utfordre og misbruke det, noe som Jill Stein gjør, sier Donald Trump.
SENTRALEN (Dagbladet): Det meste som kan krype og gå av norske musikkjendiser er samlet til P3s årlige prisutdeling på Sentralen i Oslo kveld. Det er fjerde gang musikkanalen arrangerer P3 Gull, som sendes direkte på NRK1.
Fire priser skal deles ut i kveld, deriblant årets nykommer og årets låt.
Å hylle musikkåret er minst like viktig som å vise fram festantrekket på den røde løperen, og stjerneskuddet Julie Bergan (22) var blant dem som det var umulig å ikke legge merke til.
22-åringen, som skal opptre i kveld, møtte opp i en fargefest av en antrekk, bestående av et knallrødt skinnskjørt, fargerike glitterdetaljer og gullsko.
Også musikere som Dagny, Margaret Berger og Astrid S har møtt opp i fargesprakende antrekk – som ellers er proppfull av 90-tallsreferanser.
Andre på gjestelista, som Ida Fladen og Sophie Elise Isachsen, har valgt helsvarte antrekk for anledningen – førstnevnte i en jumpuit fra Nelly.
- Også har jeg musefletter. Jeg tror det er en midtlivskrise, sier hun til Dagbladet, og legger til:
- Jeg husker ikke om det gratis drikke her. Er det det? Nei, dette er jo NRK.
Som nevnt skal Julie Bergan stå på scenen i kveld. Det samme skal Astrid S, Dagny, Cezinando og Alan Walker, som for øvrig møtte opp på løperen med tildekket ansikt.
- Jeg tror jentene kommer til å «kicke ass» i kveld. P3 Gull er egentlig den beste utdelinga vi har i Norge, jeg gleder meg veldig til showet, forteller Margaret Berger til Dagbladet.
Komiker Henrik Thodesen er også på plass i kveld.
- Det er alltid hyggelig å være på P3-fester, siden jeg har jobbet i P3 tidligere. Jeg skal ikke gjøre noe sprell, skal bare kose meg, sier han.
Kveldens programledere, Live Nelvik og Ronny Brede Aase, har store forventninger til kvelden.
- Jeg er så trygg sammen med Live, så dette skal gå bra. Det verste som kan skje er at faller av den catwalk-scenen og brekker ryggen, sier Brede Aase.
- Da legger jeg meg bare oppå Ronny og tar det derfra, skyter kollegaen inn.
Live Nelvik skapte store overskrifter da hun viste seg splitter naken på P3 Gull-scenen i 2014. NRK-profilen vil ikke røpe om hun planlegger et nytt nakenstunt.
- Vil du ha svar på det, eller har du lyst til å glede deg, for å vente og se?
Se flere antrekk fra kveldens P3 Gull under.
Landslagstrener i hopp – Alexander Stöckl (42) – fikk noe å tenke på etter helgas verdenscuprenn i Finland. Bare Daniel-André Tande innfridde med andreplass lørdag, bak tyskeren Severin Freund.
Fredagen var en fiasko. Da ble Tande nummer 14 som beste nordmann.
Stöckl og assistent Magnus Brevig (33) får en hektisk uke med å forberede neste helgs renn i tyske Klingenthal. Mye tyder på at det blir utskiftninger på laget.
Stöckl og Brevig har vært en tett duo siden 2011. Dagbladet kan nå fortelle historien om da Tsjekkias hopplandslag forsøkte å kapre Brevig etter VM i Vikersund i 2012.
- Det var utenfor min komfortsone, sier Brevig, som bekrefter historien overfor Dagbladet.
33-åringen ble oppsøkt første gang i lobbyen på et hotell.
- Det var litt diffust hva det var, forteller Brevig.
- Men de lurte på hva jeg skulle gjøre i framtida. Jeg ble spurt om jeg var interessert i å jobbe for Tsjekkia. Men hva slags prosjekt det var – om det var damer eller herrer – det hadde de ikke klart.
Han fortsetter:
- Jeg ble kontaktet flere ganger. Det var hele tida lufting om hva jeg skulle gjøre i framtida. Han jeg snakket med var big boss den gang.
- Var det så konkret at dere satte dere rundt et bord og forhandlet?
- Ja, det skjedde én gang.
- Du svarte nei?
- Ja, jeg skjønte at jeg hadde det betydelig bedre i Norge. Etter dette har jeg ikke hørt noe fra andre nasjoner.
På samme måte som Stöckl har Brevig kontrakt med Norge til etter OL i 2018. Etter det Dagbladet forstår har begge trenerne vært i uformelle samtaler om å forlenge kontrakten.
- Jeg har fått signaler om at jeg er ønsket med videre, men ikke noe mer enn det, sier Brevig.
- Kunne du tenke deg å bli hovedtrener på sikt?
- Ja, absolutt.
- I Norge?
- Jeg bor i Norge, er norsk og vil fortsatt bo i Oslo. I forhold til dette er det gunstig. Jeg tror at Norge er en av de bedre nasjonene å jobbe i. Jeg spår også en stor framtid for norsk hoppsport i og med at arbeidet i bakgrunnen er godt.
Brevig fortsetter:
- Samtidig er du sjanseløs alene. Du må ha et godt team rundt deg.
Sportssjef Clas Brede Bråthen sier følgende om Brevigs betydning for det norske laget:
- Magnus betyr mye, men mer for norsk hoppsport. Det sier ikke så lite. Han har et perspektiv og en innsikt som gjør at han er viktigere for organisasjonen og systemet enn for utøverne. Men han er også ganske uunnværlig for utøverne.
- Hvordan jobber Stöckl og Brevig sammen?
- De er veldig forskjellige og utfyller hverandre. Mye av Magnus sin utvikling handler om Alex sin vilje til å la andre tre fram og gjøre en jobb. Det er det aller viktigste, tror jeg.
Brevig sier selv at han ikke har en altfor imponerende hoppkarriere. Den personlige rekorden er på 189 meter i gamle Vikersund. Han begynte som trener som 20-åring og har gått gradene.
Men inntil videre er han uaktuell for Tsjekkia.
