«Jeg blir så lei meg når jeg tenker på hvor vanlig vold er blitt i parforhold. Jeg blir lei meg på vegne av meg selv, at jeg lot det skje flere ganger. At jeg tenkte det var greit og ikke anmeldte det. Det så jo ikke ut som så mye».
Torsdag kveld publiserte Dagbladet saken om danske Mette Manova (20) som valgte å offentliggjøre bildene av partnervolden hun ble utsatt for av sin kjæreste.
«Det burde ikke være tabu, det bør være noe man snakker om og får hjelp til å håndtere», skriver hun. Og hun har rett, men dessverre er det ikke sånn virkeligheten ser ut i dag.
Vi ser og hører om vold overalt i samfunnet. Om krig, konflikter og om voldskriminalitet. Men det er likevel en type vold vi fortsatt ikke tør å snakke om: volden i hjemmet. Vi vil heller beholde “husfreden”. Det er naboens privatsak og det private er ikke politisk, eller hvordan var det?
Volden i hjemmet er taushetsbelagt med skam og den kollektive stillheten gjør at den får fortsette i fred. Menns vold mot kvinner er et av Norges største samfunnsproblem, den er anslått å koste oss mellom 4,5 – 6 milliarder årlig (Vista analyse). Den kan ha enorme konsekvenser i generasjoner. Likevel når den sjeldent avisforsidene. Fredag var det FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner, en dag for å ta til motmæle. Første steg på veien mot et samfunn uten vold mot kvinner er å bryte stillheten.
Mødre som blir slått av sine ektemenn, barn som blir skremte vitner. Jenter som frykter sin egen kjæreste eller som sovner hos en venn og våkner opp til et overgrep.
Vold kommer i ulike former. Den er både fysisk, psykisk, økonomisk og seksuell. Den rammer kvinner i alle aldre og samfunnslag og på tvers av landegrenser. Mørketallene er store, men man regner med at hver tiende kvinne har levd eller lever i voldelige relasjoner. Basert på ulike spørreundersøkelser fra det siste tiåret anslås det at mellom 75 000- 150 000 mennesker i Norge årlig utsettes for vold i en nær relasjon. Den groveste formen for vold er det, i all hovedsak, kvinner som blir utsatt for (NKVTS). Den personen flest kvinner i Norge blir drept av er ikke en sortkledd mann i en busk, det er deres egne kjærester og ektemenn.
Hvert år regner man med at 16 000 kvinner voldtas i Norge, men kun et fåtall av disse anmeldes. I 2014 ble kun 1223 voldtekter anmeldt. Av disse regner man med at åtte av ti henlegges, og av de få som når retten, ender hver fjerde med frifinnelse.
At voldtektsofre sviktes av rettsystemet ble vi igjen minnet på i sommer, da Langmansretten frikjente tre menn for voldtekt av Andrea Voll Voldum. De tre mennene sto anklaget for å dope ned Voll Voldum med livstruende mengder av partydop og voldta henne. I etterkant av Voldums sak har også flere voldtektssaker dukket opp i media, i Bergen tingrett ble en 17-åring frikjent til tross for at han innrømmet at han hørte at kjæresten sa «nei». Disse sakene reiser alle spørsmål om den reelle rettssikkerheten til kvinner i dette landet.
En undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI viste at hver fjerde spurte kvinne delvis mente at hun var ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom hun frivillig er blitt med en mann på nachspiel. Hver tiende mann mente at kvinnen er delvis ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom hun er kjent for å ha mange partnere. Det er disse holdningene som viser seg i rettssaker hvor voldtektsofre blir kategorisert som «verdige» eller «uverdige» ofre. Hadde hun for utfordrende klær? Hadde hun drukket for mye? Hvor mange seksualpartnere har hun hatt? Vi skammer kvinner til taushet.
Kvinner har ingenting å vinne på å anmelde volden, men samfunnet har veldig mye å tape på at de ikke gjør det.
Vold mot kvinner er et av Norges største samfunnsproblem og den rammer på mange områder samtidig, derfor må den også bekjempes på den måten. Vi trenger både hjelpetiltak, men også forebyggende: Krise- og incestsentre må styrkes. Vi må lovfeste overgrepsmottakene. Etterforskning av voldtekter må prioriteres høyere. Vi må ha mer fokus på vold mot kvinner i utdanninger som politi, rettsvesen og skolevesen. Vi må styrke kvinners økonomiske situasjon og vi må styrke seksualundervisning og fokuset på seksuell trakassering i skolen.
Men først og fremst skal vi bekjempe den med å gå til kamp mot skammen. I dag skal vi ikke sitte som tause tilskuere. Det er på tide å bryte stillheten!
