bilindustrien

fra Ark

Hun skrudde av mobilen da det lå 322 meldinger på svareren. Hatmeldinger om at hun burde skytes, steines, brennes og gruppevoldtas.

–Jeg har levd med trusler og hets i mange år, men det har aldri vært like ille som denne høsten. Ikke en gang da jeg sto fram som lesbisk.

–Hva skjedde denne gangen?

–Jeg skrev en kronikk hvor jeg tok opp noe av det mest unevnelige og «hellige» i det norsksomaliske miljøet. Trygdemisbruk.

Amal Aden synker tungt på plass i skinnsofaen hjemme i rekkehuset utenfor Hønefoss. Flatskjermen er innstilt på en nyhetskanal, innslagene flimrer lydløst forbi. Den norsksomaliske forfatteren, skribenten og aktivisten farter for tida land og strand rundt med foredrag om likestilling, ytringsfrihet og integrering, mange av dem holder hun for elever på ungdomsskoler og videregående skoler. I går holdt hun «bare» to foredrag, i morgen tidlig skal hun opp klokka fem for å rekke første fly til Førde. I dag har hun noe så sjeldent som en fridag midt i uka. Samboeren er på jobb, tvillingdatteren på 14 er på skolen, tvillingsønnen ligger og sover i andre etasje, han har gått ned for telling med forkjølelse. Mor selv holder seg, som vanlig, på beina.

–Jeg liker veldig godt jobben min, men all reisingen er slitsom. Heldigvis er jeg god til å sove på buss, tog og fly, alt som beveger seg. Jeg må spare på kreftene.

Høsten har vært mørk, nok en gang har den norsksomaliske kvinnen terget på seg rasende meningsmotstandere. Denne gangen kom stemmene fra somaliere, både i Norge og utlandet, andre ganger er det norske nettroll som lurer i de nattsvarte kommentarfeltene.

–Hver morgen er det en stri strøm av meldinger når jeg sjekker mobilen. Det er åpenbart mange mennesker som har for mye fritid og sitter oppe hele natta. Jeg skulle ønske de kunne møte meg i dagslys. Få dem fram! Jeg tar gjerne et seminar om ytringsfrihet med dem – jeg stiller med gratis foredrag.

–Blir du redd?

–Redd? Nei, jeg blir ikke redd, jeg blir fly forbanna! Truslene tar jeg på alvor, det gjør politiet også, og familien min. Men jeg kan ikke la være å skrive, jeg kan ikke bøye meg. Jeg prøver å ikke la det gå inn på meg, men jeg blir sliten. Akkurat nå er jeg veldig sliten. Både av truslene, og av at det er umulig å reise en saklig debatt.

Hun trekker pusten og presiserer:

–Jeg sier ikke at alle norsksomaliere driver med trygdemisbruk, ikke vil jobbe og ikke integrere seg. Jeg sier at noen gjør det, og at det er et problem vi må ta tak i. De fleste kjenner til at det skjer, de vil bare ikke at jeg skal snakke høyt om verken dette eller andre problemer i miljøet. Men jeg kommer til å fortsette å snakke høyt. Taushet hjelper ingen. Det er åpenhet som får verden til å gå framover.

–Har du fått trusler eller hatmeldinger i dag?

–Nei… Men jeg har ikke sjekket heller.

Hun reiser seg og finner fram mobilen, og en dings som til forveksling likner en mobil. Det er voldsalarmen, som hun alltid har med seg. Amal Aden har levd med voldsalarm siden hun skrev seg rett inn i den norske offentligheten med debutboka «Se oss – bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne» i 2008. Der skildret hun blant annet omsorgssvikt, omskjæring, tvangsekteskap og en beinhard sosial foreldrekontroll i det norsksomaliske miljøet, sett fra barnas ståsted. Nå blar hun fort gjennom innboksene på mobilen.

–Se her, dette kom nå i dag tidlig, og det er helt typisk, sier hun og viser fram mobilen. Der ligger en somalisk mann og viser fram hele morgenstasen.

–Jeg får mange nakenbilder, mange av dem fra faste «innsendere», som ikke en gang skjuler hvem de er. Gifte familiefedre med fullt navn. Det er visst deres bidrag for å få meg til å bli heterofil igjen.

Hun sukker oppgitt.

–Det er ubehagelig, og frustrerende at jeg må bruke tid på å slette den slags bilder.

På grunn av sikkerhetssituasjonen har Amal Aden tidligere levd på såkalt «kode 6», med ny identitet og hemmelig adresse. Amal Aden er forfatterspeudonymet, i passet hennes står et annet navn, og nære venner og familie kaller henne ikke Amal. Til tross for alle truslene, har hun åpent telefonnummer. Det føler hun at hun må så lenge mange mennesker i krise ringer henne for å få hjelp. Når hun svarer på telefonen, sier hun bare et kort «hallo», aldri navnet sitt. Ringer de Amal Aden eller den andre identiteten? Hun er redd for å gå i surr.

–Men jeg orket ikke å leve på «kode 6» lenge. Det er en grusom livssituasjon. Du må være isolert fra stort sett alt og alle. Jeg fikk ikke en gang treffe vennene mine. Du skal bli en ny person, men det går ikke an. Kanskje på film, men ikke i virkeligheten. Da må du være helt usynlig, og det klarer jo ikke jeg.

Amal Aden mener samfunnet håndterer sikkerheten til truede kvinner dårlig.

–Det er dypt urettferdig at det er de som blir truet eller mishandlet av voldelige partnere som utstyres med alarm og plasseres pokker i vold. Da kan vi ikke snakke om likestilling. Det er den voldelige som skal kontrolleres, ikke offeret. Jeg synes det er tragisk at mange kvinner må leve sånn i Norge i dag.

Hun ble født i 1983 i Somalia. Da hun var to år, ble begge foreldrene drept. I den delvis selvbiografiske boka «Min drøm om frihet» beskriver hun hvordan jeg-figuren, ei lita jente, bor sammen med tre kvinner, til hun er seks år. Da blir kvinnene voldtatt og drept av soldater fra de rivaliserende, somaliske klanene.

–Det likner min egen historie, sier Amal Aden, som blander fakta og fiksjon i bøkene sine, av hensyn til sin egen sikkerhet og for å skjerme andre.

Bare seks år gammel måtte hun klare seg alene i et borgerkrigsherjet land. Hun endte som et omstreifende gatebarn, dels i millionbyen Mogadishu og dels på landsbygda. Hun overlevde ved å henge sammen med gjenger av andre gatebarn – alle gutter – og geriljasoldater. De tigget og tok den maten de kunne få, de rotet rundt i lommene til døde mennesker etter penger og verdisaker. Ingen skolegang, ingen fast bopæl, ingen trygge omsorgspersoner.

–Jeg fikk aldri være et barn, sier hun.

–At jeg overlevde, handler litt om flaks, men også om at jeg aldri ga opp. Jeg vil overleve. Samme hvilken situasjon jeg står i nå, så tenker jeg at jeg har opplevd verre ting før. Det styrker meg.

Den 2. august 1996, klokka 12.15, landet flyet hennes på Fornebu utenfor Oslo. Hun var 13 år, hadde vært gatebarn i sju år, og hadde reist fra Mogadishu, via en stor flyplass et eller annet sted i verden hun aldri hadde hørt om, til det som skulle bli hennes nye hjemland. Norge, det trygge landet hvor det ikke var krig, hvor ingen var fattige, hvor det bare var å ta penger rett ut fra ei luke i veggen. Norge, hvor alt skulle bli bedre, men hvor det lenge ble enda verre.

–Intensjonen til de som hentet meg til Norge var ikke god, sier hun, og vil ikke gå i detalj om hva som skjedde, men hun endte opp i en slaveliknende situasjon hjemme hos en familie fra samme klan.

–Jeg er ikke opptatt av å beskytte de voksne slektningene mine, men de har mange barn som jeg vil beskytte.

Slektningene ga henne opp og lot Barnevernet overta. Det skar seg på den første barnevernsinstitusjonen. Amal Aden var sint, aggressiv og utagerende. Deretter ble hun plassert alene på en hybel i Oslo. Hun var analfabet, skjønte verken norsk eller engelsk, og klarte ikke å sitte på skolebenken.

–Jeg oppsøkte gjengene på Grønland, guttegjenger igjen, småkriminelle. Der fant jeg et fellesskap som liknet på det jeg var vant til i Somalia. Jeg drakk og ruset meg på ecstasy, amfetamin og khat.

Og likevel: over jentesenga på hybelen hadde hun en plakat av Gro Harlem Brundtland.

–Jeg skjønte ikke mye norsk, men jeg oppdaget henne i en tv-debatt og syntes hun var så tøff. Jeg var på jakt etter kvinnelige forbilder, og hver gang jeg så Gro ble jeg imponert og fascinert av kraften hennes. Så jeg fikk laget en plakat av et lite bilde jeg hadde av henne. Hver dag satt jeg i senga og så på henne. Hun inspirerte meg voldsomt. Vi hadde totalt forskjellig bakgrunn, men jeg tenkte at hun klarte det, og da skal jeg også klare meg.

–Hvordan klarte du å slutte med rus?

–Det var krevende, men jeg var ikke tungt avhengig. Og når jeg først bestemmer meg for noe, da får jeg det til. Mange av vennene mine mener jeg overvurderer meg selv, men det er jeg uenig i. Når du vokser opp som foreldreløs, i en verden der ingen bryr seg om deg, der voksne og kriminelle utnytter deg, da har du ikke noe annet valg enn å dra deg selv opp etter øra og stå på egne bein. Jeg fikk også andre venner, det var helt nødvendig for å komme ut av det.

Amal Aden lærte seg selv å lese og skrive. Hun så på barne-tv, der de snakket litt saktere, og leste snart alt hun kom over.

–Litteraturen ble et sted å flykte til. Jeg er veldig glad i å både lese og skrive. Jeg skriver og noterer hele tida, det er ikke alltid jeg vet hvorfor selv. Jeg har massevis av notater, på mobilen, pc-en, nettbrettet. Skrivingen har fungert – og gjør det ennå – som terapi for meg.

I 2011 åpnet Amal Aden skapdøra på vidt gap og sto fram som lesbisk.

–Jeg visste at jeg var lesbisk helt fra jeg var liten. Ordet «lesbisk» kjente jeg ikke, siden jeg var i Somalia, men jeg kjente at jeg likte jenter. 12 år gammel forelsket jeg meg i ei jente første gang, og tenkte at det måtte være noe galt med meg. Jeg visste jo ikke om andre homofile somaliere. Heller ikke da jeg kom til Norge. Men til slutt tenkte jeg «ok, jeg liker damer, jeg får ikke gjort noe med det, jeg må bare leve med det».

Hun levde med det i skjul i mange år, helt til en dag da hun på mange måter møtte seg selv i døra. Hun holdt foredrag på en skole og traff en 15 år gammel norsksomalisk gutt som hadde det fryktelig vondt.

–Han ville ta livet av seg fordi han var homofil. Da bestemte jeg meg for å stå fram. For å hjelpe andre. Hvis jeg kan bidra til å redde bare en eneste, er det verdt det.

Hun forsto gutten godt. En gang i tenåra var hun der selv. Hun hadde bestemt seg. Hun skulle ta livet av seg. Hun satt med pillene i hånda. Mannen hun hadde bestilt pillene av, prøvde ikke å stoppe henne. Tvert imot. Han sa rett ut at sånne som henne fortjente å dø.

–Men jeg bestemte meg: Jeg ville ikke begå selvmord på grunn av andres syke oppfatninger om ære. Jeg ville vise dem. Jeg ville leve. Men jeg har mistet flere nære venner som har tatt livet av seg fordi de er homofile og somaliere og ikke vil leve lenger på grunn av det.

Etter at hun sto fram, er hun blitt kontaktet av mange desperate ungdommer og unge voksne som sliter med sin legning. Homofili er et stort tabu og ikke-tema i det norsksomaliske miljøet, og mange er redde for å ødelegge familiens ære ved å stå fram. I deler av Somalia risikerer homofile dødsstraff. I 2012 ga Amal Aden ut boka «Om håpet glipper, er alt tapt», om homofile flyktninger. Noen av de som forteller sin historie anonymt i boka, lever ikke lenger.

–Jeg tenker på dem hver dag, sier hun.

–Hva gjorde det med deg personlig å stå fram?

–Jeg følte meg lettet. Jeg visste at det kom til å koste, men tok sjansen for å bidra til at alle mennesker skal få lov til å være den de er, med like stor menneskeverd. Hvis jeg ikke hadde stått fram, ville enda flere generasjoner homofile somaliere vokst opp uten forbilder.

Regninga kom i form av enda flere trusler og hatmeldinger.

–Det var en markant endring. På skoleforedragene ble jeg plutselig oppsøkt av ungdommer med Koranen i hånda, som ville omvende meg. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at jeg er en vantro og frafallen som kommer til å brenne i helvete. Jeg pleier å svare «hvis du kommer til himmelen før meg, må du passe på å låse døra så jeg ikke kommer etter». He-he. De blir rasende når jeg spøker med dem. Men humor må vi ha.

En del støttespillere lurte også på om hun hadde gått for langt.

–Mange sa til meg at de visste jeg var modig, men ikke at jeg var dum. De syntes jeg var dum som tok belastningen med å stå fram offentlig. En i politiet spurte meg «hvorfor er det du som må redde alle?», «hvorfor er det du som må ta enhver kamp?».

–Ja, hvorfor må du det?

–Fordi jeg reagerer på urettferdighet! Jeg vil hjelpe! Hva skal jeg ellers gjøre når en 15 år gammel gutt vil ta livet av seg? Jeg har en plikt til å redde ham. Er det noe som provoserer meg grenseløst, så er det likegyldighet, spesielt her i Norge hvor vi har det så godt. Likegyldighet er farlig, sier hun og retter på de firkantede brillene.

Kjæresten kaller henne for «hjelpemiddelsentralen», skribentkollegaen Aslak Nore har kalt henne «et vandrende krisesenter på to bein».

–Du har flere ganger sagt at legning ikke er en privat sak. Synes du andre homofile muslimer også bør stå fram?

–Jeg vil ikke presse noen, man må ta den tida man trenger og først akseptere seg selv. Men vi voksne er faktisk nødt til å være rollemodeller. Det er alt for mange som tar livene sine, som sliter med store psykiske problemer, som ruser seg, som isolerer seg fra omverdenen på grunn av sin legning.

Amal Aden trodde hun hadde hørt det meste da hun fikk vite at det finnes konspirasjonsteorier om at hun slett ikke er lesbisk.

–Mange somaliere tror at den norske staten betaler meg for å si at jeg er lesbisk – for å fremme det norske synet på homofili gjennom meg. Hvis staten skulle finansiert alle homofile, så ville staten vært blakk. Ha-ha!

Hun ler godt, men understreker at folk konfronterer henne med denne teorien i fullt alvor.

–Jeg trodde det var en spøk første gangen jeg fikk spørsmål om hvor mye jeg fikk i måneden for å stå fram. Siden har jeg opplevd at folk spør om jeg vil dele pengene med dem, mens andre sier jeg kommer til helvete fordi jeg har valgt penger framfor Gud.

Amal Aden bor i dag på bygda utenfor Hønefoss med sin norske samboer og tvillingbarna hun fikk da hun var 19. Hun var en kort tid gift med en somalisk mann da hun var tenåring. Livet på landet er trygt for både henne og barna.

–I Oslo er det mange som hater meg, her er det så vidt jeg vet ingen.

Samboerens to barn er voksne og har flyttet ut, men hele barneflokken smiler fra portrettbilder på stueveggen.

–Jeg lengtet alltid etter å ha min egen familie, og nå er jeg så heldig at jeg har det. Barna mine betyr alt for meg, og jeg gir dem nok ekstra mye omsorg og kjærlighet. Det jeg ikke fikk selv, sørger jeg for å gi dem. Men jeg er streng også. Hjemme hos oss er det jeg som blir oppfattet som diktatoren! Ha-ha!

–Hvilke verdier vil du gi videre til barna?

–Respekt for alle mennesker uansett hudfarge, religion og legning. Og å stå for det de tror på.

Kjæresten har hun vært sammen med lenge, og før de ble kjærester var de venninner.

–Når jeg kommer hjem etter reisene mine, samme hvor sliten og fortvilet jeg er, er det som om alle trusler og problemer forsvinner når jeg får gitt kjæresten og barna en klem. Noen ganger, om natta, setter jeg meg på sengekanten og bare ser på kjæresten min mens hun sover, og hører på pusten hennes. Å få elske henne, å finne den rette, en som tror på meg, en som deler alt med meg . . . Hun skal ha mye av æren for at jeg lykkes. Jeg har aldri elsket et menneske på den måten som jeg elsker henne.

Amal Aden smiler som om hun skulle være nyforelsket ennå.

–Hvordan skal jeg forklare de som mener jeg bør dø på grunn av min legning, at det å elske er en menneskerett? At kjærlighet er noe av det vakreste vi mennesker kan oppleve? Skal jeg nektes det for at mitt folk ikke skal føle skam?

2. august i år var det 20 år siden Amal Aden landet på Fornebu første gang. Ankomstdagen markerer hun hvert eneste år, nesten som en bursdag, med familien.

–Vi spiser god mat, som regel somalisk, og koser oss. For meg er det en viktig dag, en dag som virkelig er verdt å feire. Hvis jeg ikke hadde kommet til Norge, ville jeg ikke ha hatt det livet jeg har i dag. Norge har gitt meg muligheten til å si det jeg vil, til å kle meg som jeg vil, til å stå for mine meninger, til å velge kjærligheten. Jeg er evig takknemlig for alt Norge har gitt meg.

Hun smiler bredt. Og skynder seg å legge til:

–Men jeg gjør min plikt. Hver dag gir jeg mitt engasjement og min arbeidsinnsats tilbake til Norge.

magasinet@dagbladet.no

fra Ark

(Dagbladet): «Storm i ølglass» er begrepet mange i England har brukt om ståheien rundt Wayne Rooney den siste uka.

Bryllupsfesten hvor Rooney skal ha drukket seg «stupfull» ble fulgt av fotografier i den kulørte delen av britisk presse, og blir omtalt som «en skandale».

De samme nyhetsartiklene hevdet at han hadde ignorert spesifikke ordre fra den midlertidige landslagssjefen Gareth Southgate om å gå tidlig til sengs.

Ingen pålegg

Men nå tegnes det nok et bilde av hva som egentlig foregikk i kulissene – denne gang av BBC-journalist David Ornstein.

Ornstein blir sett på som en av de mest pålitelige journalistene i det lunefulle britiske presselandskapet, og mener å vite at Southgate aldri ga noen ordre til Rooney om at han skulle tidlig i seng.

Han sier også at Rooney aldri skal ha fått noe pålegg fra forbundet om å komme med en offisiell beklagelse slik mange har hevdet.

Manchester United-spissen kom riktignok med en unnskyldning via sin talsperson, men gjorde det senere klart at han synes dekningen av saken har gått over stokk og stein.

- Det som har skjedd er respektløst. Jeg er stolt over å få spille for landet mitt og jeg er stolt over det jeg har fått til. Det er ikke over. Jeg mener at det som har skjedd er respektløst. Det viser mangel på respekt og jeg mener at nok er nok. Det er alt jeg vil si, var meldinga fra 31-åringen som står med 119 landslagskamper.

Regler

Ornstein trekker også fram at forbundet heller ikke har kommet med noe uttalelser eller reaksjoner overfor Liverpool-duoen Adam Lallana og Jordan Henderson.

Ifølge rapportene i britisk presse skal de to ha besøkt en strippeklubb i Bournemouth på den samme fridagen med landslaget. Det betyr i så fall at de to lagkameratene brøt med en FA-regel som ble innført i 2012.

Det engelske fotballforbundet (FA) innførte da en regel som sier at spillerne ikke får lov til å besøke nattklubber når de er på oppdrag med landslaget.

Sky Sports-ekspert og tidligere Manchester United-spiller Gary Neville mener at verken Rooney-saken eller Lallana/Henderson-saken burde blitt omtalt i media. Han kaller sakene for «sladrehistorier» som ikke hører hjemme i avisene.

«Vi har nå en situasjon der to gode gutter som Lallana og Henderson må bli tvunget til å si unnskyld! Dette er en sjokkerende behandling», skriver Neville.

fra Ark

To ihuga Manchester United-fans gjemte seg på et toalett på Old Trafford natten før lørdagens kamp mot Arsenal. Håpet var å lure seg gratis inn for å se Wayne Rooney og de andre.

De to hadde vært på en guidet tur på stadion da de stakk seg unna. Tanken var å komme seg opp på tribunene usett og få følge oppgjøret ringside.

Men lørdag morgen slo planen feil, og duoen ble oppdaget under en rutinemessig sikkerhetskontroll på Old Trafford.

Dermed var skuffelsen stor for tilhengerne som ble ført ut av arenaen noen timer før avspark.

Etter et kort besøk hos politiet ble de sluppet fri. Kampen endte 1-1.

(NTB)

fra Ark

(Dagbladet): Møtet på Statsministerens kontor i morgentimene i dag er trolig det siste der statsministeren og finansministeren er direkte involvert.

Frp’s finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi medgir at han vil bli overrasket om det ender i brudd med samarbeidspartiene.

- Dagens møte kan ha vært gjennombruddet. Jeg tror det nå er mulig å finne en løsning på finanspolitisk nivå. Så vil det helt sikkert bli behov behov for å avklare oppover, mot våre foresatte, samt endelig beslutning i de respektive stortingsgruppene, sier Hans Andreas Limi, og legger til:

Relativt kort tid

- Vi er litt avventende nå i forhold til hva KrF og Venstre melder tilbake etter å ha studert de svarene vi ga dem ved midnattstider i går. Men forhåpentligvis på basis av det er det nok mulig å nærme seg en løsning i løpet av relativt kort tid.

En kilde tett på forhandlingene fortalte til Dagbladet tirsdag morgen at en av konklusjonene etter møtet mellom Erna og Siv mandag kveld, er at bilpakken blir stående uendret.

Mye nærmere

- Vi er mye nærmere en løsning i dag enn i går, men det er fortsatt mye som gjenstår. Vi fikk tilbakemelding på den skissen vi la fram på lørdag, og tonen er mer positiv nå, sa Trine Skei Grande etter møtet tirsdag morgen, og bekreftet at regjeringen ikke har gått med på å åpne bilpakka:

- Regjeringen har ikke gått med på noe ennå, og vi har ikke gått med på noe ennå, svarte Venstre-lederen.

Bilpakken inkluderer blant annet økte drivstoffavgifter, kutt i bompengeavgift på riks- og fylkesveier og redusert årsavgift.

- Ikke låst bilpakke

Flere sentrale kilder i KrF understreker at de ikke opplever at bilpakka er låst. Likevel ser de samtidig på muligheter for å arbeide seg rundt bilpakka på en måte som vil gi reelle kutt i klimagassutslipp.

I går leverte Venstre fra seg et tre siders notat med forslag til grønne klimatiltak, samtidig som også KrF leverte innspill fra sin stortingsgruppe. Det var disse innspillene regjeringen svarte på tirsdag morgen, med svar som av flere blir beskrevet som positive og konstruktive.

KrFs kjernesaker

Både Venstre og KrF skal i løpet av ettermiddagen levere fra seg skriftlige svar på tilbudet regjeringen kom med tirsdag morgen, og flere håper at dette vil bli et nytt avgjørende skritt mot en enighet.

Viktig for KrF er det også at regjeringspartiene angivelig har gitt positive signaler for å imøtegå KrFs krav også på tre andre sentrale områder.

Det gjelder spesielt følgende tre punkter:

• Lærere
• Distriktene
• Familieliv

Brudd i fjor høst

Under fjorårets dramatiske budsjettforhandlinger brøt Venstre fredag 20. november, men kom tilbake til forhandlingsbordet neste dag. KrF bidro sterkt for å unngå regjeringskrise. Partileder Knut Arild Hareide mente det ville være uansvarlig å sende landet ut i en nasjonal krise samtidig med at verden sto midt i ei internasjonal flyktningkrise. De fire partiene kom til enighet lørdag 21. november, og to dager seinere ble budsjettavtalen presentert.

Fra flere hold er det påpekt at framdriften i år minner om fjoråret.

I så fall tilsvarer dagens SMK-møte gjennombruddet den nest siste lørdagen i november 2015. Noe som da kan innebære at regjeringspartiene og samarbeidspartiene leverer fra seg et ferdigforhandlet statsbudsjett om to dager.

Fortsatt rundt bordet

- Det bør være mulig, men mye arbeid gjenstår. Det som er positivt nå er at vi fortsatt sitter rundt bordet sammen, som innebærer at alle fire partier ser at en løsning er mulig, sier Limi.

Også flere KrF ser langt mer optimistisk på muligheten for en enighet mellom de fire partiene i løpet av de nærmeste dagene.

Unngår landsstyreinnkalling

Samtidig bekrefter Limi det samme en sentral kilde sa til Dagbladet tidligere mandag morgen, nemlig at bilpakka forblir låst.

- Det er positivt at bilpakken ikke lenger er noe tema. Hvis ikke, måtte vi ha innkalt til ekstraordinært landsstyremøte i Fremskrittspartiet, sier Hans Andreas Limi, og legger til:

- Nå ser vi i stedet for løsninger for hele budsjettet, inklusiv det grønne. Klarer vi å komme enda et skritt nærmere i løpet av dagen og kvelden i dag, tror jeg vi kan legge fram en avtale i løpet av uken.

fra Ark

(Dagbladet): I går la skuespiller Kristoffer Joner ut en post på facebook hvor han oppfordret folk til å gi penger til Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).

I dag ble det kjent at Joner har fått hjelp fra reklamebyrået Anorak, og at det hele var en NOAS-kampanje.

Det fikk innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug til å reagere.

- Jeg skjønner hvis noen nå føler seg lurt, sa hun etter at reklamebyråets medvirkning ble kjent.

Tolv klager

NOAS åpner nå for å gi pengene tilbake til personer som føler seg lurt. De har nå samlet inn 3 millioner kroner som skal gå til rettshjelp til asylsøkere.

- Av de nærmere 30.000 som har donert penger, har vi fått tolv henvendelser fra folk som ønsker pengene sine tilbake. Det skal de selvfølgelig få, skriver organisasjonen i en pressemelding.

De opplyser at tolv av nærmere 30 000 mennesker har tatt kontakt med dem så langt.

Ingenting å skjule

De mener de ikke har gjort noe for å lure folk – og påpeker at Kristoffer Joner har skrevet tekstene selv og står for budskapet.

I innlegget sitt, skriver Joner dessuten at han har vært i kontakt med NOAS.

- Om det er andre som ikke har fått med seg informasjonen i Kristoffer Joners Facebook-innlegg om at han har vært i dialog med oss, og derfor ønsker pengene tilbake, skal vi være behjelpelige med dette, skriver NOAS i pressemeldingen.

Kampanje

Reklamebyrået Anorak har også kommet med en uttalelse, der byråleder Torgeir Vierdal opplyser om selskapets beskjedne rolle i arbeidet med kampanjen.

–Alle tekster, og innholdet i disse er det Joner selv som har skrevet og står for. Anorak sitt bidrag inn i dette har vært å sikre at han informerer tydelig om at han har en dialog med NOAS, og at denne informasjonen er korrekt. Deretter har vi hjulpet til med spredning av Kristoffers budskap, skriver han i uttalelsen.

Innlegget var en respons til Sylvi Listhaugs uttalelser i forbindelse med en sak i New York Times om Norges returpraksis til Afghanistan.

Den blir trukket fram i avisa som verdens strengeste.

Kalte kritikk hylekor

Listhaug skrev på sin facebookside at det var bra at virkningene av Frps innstramminger i innvandringspolitikk ble kjent.

«Vi skal føre en streng politikk, og det betyr at de som får avslag skal ut. Enten frivillig eller med tvang! Lik og del hvis du er enig!»., skrev hun også.

Det fikk Joner til å reagere.

I sitt Facebook-innlegg beskrev han Listhaugs uttalelser som «kvalmende» og «forkastelig».

«At en som representerer landet vårt fryder seg over medmenneskers tragedie, er forkastelig. At hun i tillegg bruker en “LIK og DEL”-taktikk for å spre disse holdningene ut til flest mulig folk, vil ikke jeg være bekjent med.», skrev han.

Listhaug repliserte så med å kalle kritikken et hylekor, noe hun har måttet tåle kritikk for.

fra Ark

(Dagbladet): Mandag kveld møttes regjeringspartiene til et krisemøte i statsministerboligen.

Tema på møtet var blant annet Venstres krav om å åpne den såkalte bilpakken, som altså betyr endringer i det grønne skatteskiftet, og KrFs krav om å styrke budsjettet på ytterligere tre punkter:

• Lærere
• Distriktene
• Familieliv

Tirsdag morgen møtes de fire partilederne på nytt på Statsministerens kontor.

En kilde tett på forhandlingene forteller til Dagbladet at en av konklusjonene på møtet mellom Erna og Siv tirsdag kveld, og som blir formidlet til Venstre og KrF tirsdag morgen, er at bilpakken blir stående uendret.

På vei inn på møtet fortalte Knut Arild Hareide til TV2 at de har jobbet med en skisse som de har fått fra regjeringen i løpet av natten.

- Vi har fått en del svar på KrF og Venstres innspill. Vi er ikke fornøyd med alle svarene, men det er et godt grunnlag for samtaler, sa Hareide.

Dobbelt nei fra KrF

I tillegg til statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen var også Per Sandberg (Frp), Bent Høie (H), Høyre-nestleder Jan Tore Sanner og Frp’s Hans Andreas Limi blant deltakerne på møtet mandag kveld.

Tidligere på dagen hadde det blitt det klart at de fire partiene fortsatt var langt unna en løsning. KrF-leder Knut Arild Hareide sa til Dagbladet at de verken kan gå for Venstres eller regjeringens forslag, slik det forelå da.

Den mye omtalte bilpakken innebærer blant annet:

• Økte bensin- og dieselavgifter
• Bompengekutt på 500 millioner kroner i distriktene
• Økt pendlerfradrag
• Redusert årsavgift for fossilbiler.

Steile fronter

Høyre skal ha lagt fram pakken sammen med Frp allerede før budsjettet kom for å unngå å måtte kjempe mot Frp og Venstre på to fronter i selve budsjettforhandlingene.

Men det oppsto likevel problemer, fordi både Venstre og KrF opplever at bilistene blir overkompensert gjennom bompengekutt og andre tiltak, slik at det ikke er tilstrekkelig med insentiver til å la fossile biler bli stående.

Etter det NRK forstår, jobbet derfor Solberg mandag med å få regjeringskollega Frp med på å åpne pakken. Samtidig skal Høyre jobbe for å få Venstre til å fire på sine krav, skriver NTB.

Saken oppdateres.

fra Ark

(Dagbladet): I går publiserte skuespiller Kristoffer Joner sin aller første oppdatering på Facebook.

I innlegget refser han innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs (Frp) politikk, og oppfordrer folk til å donere 100 kroner til NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).

Innlegget ble på kort tid delt tusenvis av ganger, og hadde på få timer samlet inn 1,3 millioner kroner til NOAS.

Joner og NOAS står imidlertid ikke alene bak kampanjen, men har fått hjelp av reklamebyrået Anorak.

Det var NRK som først omtalte saken.

Venn med Joner

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS, sier til Dagbladet at Anorak opprinnelig skulle hjelpe dem med en julekort-kampanje, da tilfeldigheter ville at historien skulle ta en ny dreining.

- En i Anorak er venn med Kristoffer Joner. De hadde snakket om asylpolitikk og Listhaug, og Joner vurderte å gå ut og reagere på det. Vi ble kontaktet og spurt om vi kunne tenke oss å være formål hvis han gikk ut og reagerte, noe vi sa ja til, forteller Austenå.

Hun opplyser at NOAS ikke har betalt Anorak for verken julekort-kampanjen eller Joner-innlegget, og sier at avtalen i utgangspunktet var at reklamebyrået skulle gjøre førstnevnte kampanje pro bono – gratis.

- Hva tenker du om retninga Anorak-samarbeidet har tatt?

- Det er veldig spennende for oss. Det er flott at en person som Kristoffer Joner har engasjert seg. Det er tydelig at han har truffet en nerve, sier Austenå.

- Profesjonell hjelp

Hun røper at det klokka 06.30 i dag tidlig var registrert 26 000 donasjoner – noe som tilsvarer 2,6 millioner kroner.

- Tror du folk vil føle seg lurt når de får vite at et reklamebyrå har bidratt til Joners Facebook-innlegg?

- Nei. Det er et engasjement fra Joner. Han har fått profesjonell help til noe han ikke kan, nemlig å legge ut en post på Facebook. Hele hans poeng var å snu den måten Sylvi Listhaug liker og deler en politikk som har dramatiske konsekvenser. Han ville snu dette 180 grader og bruke det til noe positivt, sier Austenå.

- Han har fått proff hjelp til å gjøre det på en skikkelig måte. Jeg skjønner ikke helt hvordan folk skal reagere på det. Det er som å be en proff fotograf ta et godt bilde.

Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra Anorak, foreløpig uten å lykkes.

fra Ark

(Dagbladet): I går ble det kjent at skuespiller Kristoffer Joners kampanje mot Sylvi Listhaug (Frp) har samlet inn 1,3 millioner kroner til NOAS.

Siden da er summen doblet til 2,6 millioner kroner.

Det opplyser Ann Magritt Austenå i NOAS til Dagbladet.

- Det er veldig mye penger for oss, og gjør at vi kan beholde gode folk som vi ellers ikke hadde kunnet beholde, og som kan fortsette å gi folk som trenger det.

I sitt forslag til statsbudsjett for neste år, har regjeringen lagt inn et kutt til organisasjonen på 2,1. Innsamlingsaksjonen veier opp for det planlagte kuttet – og vel så det.

- Helt fantastisk

- Det synes vi er helt fantastisk. Vi er også veldig glad for at så mange har reagert og vist at de ønsker en annen type samtale om flyktningpolitiske spørsmål.

I sitt innlegg går Joner i strupen på et innlegg Listhaugs skrev 14.november på sin offisielle facebookside.

Der viser innvandrings- og integreringsministeren i en artikkel New York Times skrev om unge afghanske gutter som var sendt tilbake til Kabul. I saken går det fram at Norges returpraksis til Afghanistan er den strengeste i verden.

- Forkastelig

Joner, og flere med ham, lar seg provosere over at Listhaug deler saken og ber folk om å «like og dele» det hun mener er en konsekvens av Frp’s innstramminger på asylområdet i regjeringsperioden.

- At en som representerer landet vårt fryder seg over medmenneskers tragedie, er forkastelig, skriver skuespilleren, som oppfordrer alle til å gi asylsøkerorganisasjonen NOAS et bidrag på 100 kroner.

Kampanjen er utarbeidet av NOAS i samarbeid med reklamebyrået Anorakk, og er direkte stilet til Listhaug ved at hun skal få et personlig takkekort fra NOAS for hver eneste donasjon.

Angriper hylekor

- For hver eneste donasjon som kommer inn, vil Sylvi Listhaug motta et personlig takkekort fra NOAS. Mitt håp er at hun skal få et trailerlass. Og føler skammen, skriver Joner.

Listhaug har lagt merke til Joners innlegg, og skriver på Facebook at skuespillere, kommentatorer og resten av venstresiden har hevet seg på hylekoret.

- Hva vil dette hylekortet? Vil de ha svenske tilstander i Norge? Vil de at alle skal få bli om de behøver beskyttelse eller ikke? Vil de ha åpne grenser? Jeg blir iallfall ikke klok på dem, skriver innvandrings- og integreringsministeren.

fra Ark

Møtet holdes på Statsministerens kontor, får NTB bekreftet.

Partitopper fra Høyre og Fremskrittspartiet møttes alene mandag kveld i statsministerboligen for å drøfte krisen. De satt sammen i nesten fire timer for å diskutere innspill og krav fra Venstre og Kristelig Folkeparti.

Det er klimaopplegget i budsjettet som volder størst hodebry, ikke minst regjeringens såkalte bilpakke.

Pakken innebærer noe skjerpede bensin- og dieselavgifter, men samtidig bompengekutt, økt pendlerfradrag og redusert årsavgift for fossilbiler.

Høyre skal ha lagt fram pakken sammen med Frp allerede før budsjettet kom for å unngå å måtte kjempe mot Frp og Venstre på to fronter i selve budsjettforhandlingene.

Men Venstre har stått hardt på at endringer i bilpakken er sentralt for å få ned norske klimautslipp.

Etter det NRK forstår, jobbet derfor Solberg mandag med å få regjeringskollega Frp med på å åpne pakken. Samtidig skal Høyre jobbe for å få Venstre til å fire på sine krav.

NTB har ikke selv fått bekreftet disse opplysningene. Frp har tidligere i forhandlingene avvist alle forsøk på å endre opplegget. (NTB)

fra Ark

Til tross for en tvilsom start på sesongen har Storhamar etter bare elleve hjemmekamper passert «magiske» 50.000 tilskuere.

I søndagens kamp mot Lillehammer hadde over 5000 tilskuere tatt seg til OL-Amfien, og dermed har 50.419 så langt sett Storhamar på egen is.

Uttrykket «stinn brakke» eller «mætt fjøs» som det heter på Hedmarken når stadig nye høyder i Hamar. I fjor passerte man først 50.000 tilskuere etter at 14 hjemmekamper var unnagjort.

Gjennomsnittet på de elleve hjemmekampene ligger på pene 4583. For å sammenligne med fotballen er det bare ti av lagene som kan matche dette snittet.

Stavanger Oilers har også et pent tall etter snart halvspilt serie. Totalt ligger på 43.577 og et snitt på 3960.

Storhamar under Sjur Robert Nilsen åpnet beskjedent og etter seks strake tap på 14 dager midt i oktober lå klubben nede på 9.-plass og hadde bare Kongsvinger bak seg. Nå er det blitt seks strake seire og man er inne blant topp seks med kort vei til ytterligere avansement.

– Vi er veldig glade, stolte og ydmyke over at byen og distriktet støtter oss så helhjertet. Vi håper alle sammen vil være med oss videre og pushe på mot drømmegrensen på 100.000 tilskuere før sluttspillet, heter det på klubbens hjemmeside.

Torsdag møter laget formlaget Lørenskog som på sin side har åtte strake kamper uten tap å se tilbake på.

(NTB)