(Dagbladet): Det er knapt et langrennslandslag som har slitt mer med sykdom enn det Sverige har de sju siste årene.
Derfor har det svenske skiforbundet blant annet leid inn egne fly som skal frakte langrennsstjernene til verdenscupene i Europa, slik at de i størst mulig grad er isolert fra vanlige folks bakterier og virus.
Og så, dagen før den nasjonale svenske sesongåpningen i Bruksvallarna, slår sykdommen ut flere av de største stjernene.
I formiddag ble Charlotte Kalla siste tilskudd på forfallslista.
- Vi avventet utviklingen fram til lunsj, men hun ble ikke noe bedre og hadde feber. Derfor bestemte vi oss for at hun reiser hjem til Sundsvall for fårhåpentligvis å bli frisk til neste helgs verdenscupstart i finske Ruka, sier Kallas personlige trener, Magnus Ingesson, i en pressemelding gjengitt i Expressen.
Men det er ikke bare Kalla som må stå over sesongåpningen. Både Emil Jönsson og Daniel Richardsson er usikre på start, mens Ida Ingemarsdotter definitivt står over.
Også her hjemme har langrennsprofilene slitt med helsa før sesongåpningen på Beitostølen i morgen formiddag.
Marit Bjørgen avlyste pressetreffet hun skulle hatt i går på grunn av en forkjølelse, men satser ifølge en pressemelding fra Norges Skiforbund i dag på å stille til start i morgen.
Også Martin Johnsrud Sundby avlyste pressetreffet i går med sår hals, men også han stiller til start i morgen.
- Dette er noe jeg alltid har drømt om, men aldri turt å si høyt.
Men i dag, etter at blåmuggosten Kraftkar i går kveld ble kåret til verdens beste ost, tør Egil Smith-Meyer fortelle om den hemmelige drømmen. På telefon fra gården i Torjulvågen ved Tingvoll i Møre og Romsdal jubler han over seieren i World Cheese Awards i San Sebastian i Spania. Osten som han og samboer Kristin Waagen og svigerforeldrene har bygd opp gjennom 13 år, danket ut 3021 oster fra 31 land.
- Vi har slått Manchego, vi har slått Roquefort, vi har slått Stilton. Det er helt fantastisk, sier Smith-Meyer.
- Mange av de internasjonale produsentene har laget ost i generasjoner. Vi har holdt på i 13 år. Ikke har vi noen formell utdannelse heller.
Kar med kraft
266 eksperter fra 26 land verden var med på å smake og bedømme ostene. Aller best likte de altså Kraftkar fra Nordmøre.
Kraftkar er en vellagret blåskimmelost med en kremaktig og litt kornete konsistens. Den er tilsatt ekstra fløte og saltet lengre for å få fram den særegne smaken.
Sju grunner til seier
Hva gjør en lokal norsk spesialitet til en global vinner?Hvordan fikk det lille gårdsmeieriet det til? Her er noen av svarene, fra gründerne selv.
1. Våg å delta
- Mange tør ikke delta i konkurranser internasjonalt fordi de er redde for å tape. Men om du kommer på tolvte plass, har du jo ikke tapt! Du kan ikke vinne uten å delta.
2. Lag noe særegent
- Verden trenger ikke kopier. Kraftkar er noe for seg sjøl. Det har vi tjent på.
3. Gå dine egne veier
- Vi har 350 kunder og er på fornavn med alle. Fra han som driver den lille spesialbutikken til kokkene på Hurtigruten og Esben Holmboe-Bang på Maaemo. Innovasjon Norge sa at vi måtte ha grossister. Vi sa nei. Vi vil ha nærheten til kundene, kontroll på hele verdikjeden. Vi overbeviste dem. De par millionene vi fikk fra dem har betydd enormt mye. Det samme har Landbruksdepartementets satsing på lokal mat.
4. Hver detalj teller
- Alt vi lager er basert på kumelk fra egne kyr. For å få melka ekstra god, la vi om driften og dyrker nå ti forskjellige gresstyper. Du kjenner det på melka. Du blir hva du spiser.
5. Gjør det du er best på
- Vi har bygd stein på stein og vært selvkritiske. På et tidspunkt lagde vi sju oster. Tre av dem kuttet vi ut, for å satse på de fire beste. Vi begynte å få priser allerede i 2008. Norske, nordiske priser og internasjonale. Vi ville ikke erobre verden, men bli best på det vi er gode på. Du er ikke best før du ha gull på alt.
6.Ikke bli for stor
- Målet vårt var å bli ledende i Møre og Romsdal. Nå har vi verdens beste ost, og kjempelange ventelister. Men vi utvider ikke. Bygningene våre tåler det ikke. Vi teller hver centimeter på lageret for å fylle opp. Vi har investert 20 millioner og går med overskudd på gårdsdriften og de 20 tonnene ost vi produserer. Vi vil heller ha spanske turister til Tingvoll enn å sende ost til Spania.
7. Bruk historien til å lage ny historie
- Gården har vært i drift siden 1303. I 2003 startet vi Tingvollost. Mens andre begynte å kalle ostene opp sine etter fjelltopper, tenkte vi at vi ville bygge på middelalderhistorien. Tingvoll var engang en forstad til Nidaros. Alle ostene våre har sammenheng med lokale skikkelser fra middelalderen. Kraftkar er knyttet til mytene om drengen Tore Nordbø og hans overnaturlige styrke. Han var så stor at han måtte gå sidelengs inn gjennom dørene til folk.
(Dagbladet): Et to hundre meter langt steinras har gått fra fjellet og over riksvei 9 ved Urdviki i Setesdal.
Politiet meldte om raset på twitter klokka 11.30, og trafikken mellom Bygland og Storstraumen er omdirigert til riksvei 304
Etter hovedraset i formiddag har det gått 15 etterras, og værforholdene med snøvær og tåke gjør det vanskelig for geologer komme opp til rasstedet med helikopter, melder Fædrelandsvennen.
Setesdal kl. 1130: RV9 er stengt ved Storstraumen etter steinras, omkjøring er skiltet. Geologer er på vei for å gjøre undersøkelser.
To biler ble truffet av steinskred på samme strekning i 2011.
- Vi vurderte ryddig og sikring etter det raset som tilstrekkelig, men nå må vi stte ned en ny faggruppe til å se på nye tiltak, sier avdelingsleder Sigurd Wiberg i Statens vegvesen til avisa.
Han kjørte forbi rasstedet bare noen minutter før skredet kom, og betegner det han ser som «dramatisk».
(Dagbladet): Ross Brawn – tidligere sjef i Mercedes F1 og Ferrari – er en nær venn av Michael Schumacher (47) og kom nylig med positive uttalelser om tilstanden til tyskeren som havnet i koma i romjula 2013.
Nå vil han korrigere seg selv.
- Jeg ble sitert på at han (Schumacher) gjør framskritt og det var ikke det jeg egentlig mente. Familien vil gjøre dette privat og det må vi respektere. Så jeg vil ikke si annet om helsetilstanden enn at vi er ekstremt håpefulle og håper vi vil se Michael igjen slik vi kjenner ham, sier Brawn, ifølge The Guardian.
- Oppmuntrende
Det var i starten av november at Brawn snakket positivt om tilstanden til den gamle Formel 1-stjerna.
- Det er oppmuntrende tegn og vi ber alle hver dag om at vi får flere av dem, sa Brawn til BBC 2. november.
Brawn jobbet med Schumacher under alle hans sju VM-titler – og er en av få personer med kjennskap til den gamle motorsportstjernas helsetilstand. Schumacher havnet i koma i en skiulykke 29. desember 2013. Siden har offentligheten fått svært få opplysninger.
På spørsmål om Brawn besøker Schumacher, svarer den tidligere Formel 1-toppen følgende:
- Ja, det gjør vi. Vi besøker ham, håper og ber om at han en dag skal bli helt bra igjen, sier Brawn.
Sterk person
Schumachers venn forteller også om den vonde dagen da han fikk beskjed om tyskerens ulykke.
- Jeg var på vei til Skottland for å feire nyttår da hans assistent ringte. Vi avlyste alle planer og dro for å besøke ham. Det var fryktelig traumatisk for familien.. Og ikke minst sjokkerende. Michael var en så sterk person og i løpet av hele karrieren pådro han seg bare ett beinbrudd. Ironien i hva som skjedde i det roligere livet er fryktelig, sier Brawn.
Det har vært mange rykter rundt Schumachers tilstand, og det har knapt blitt sagt noe offentlig det siste året.
- Han kan ikke gå, sa advokat Felix Damm, som la til at Schumacher heller ikke klarer å stå selv med hjelp fra terapeuter.
Schumachers advokater var i retten i et søksmål mot magasinet Brunte, som hevdet å ha et eksklusivt intervju der det også ble hevdet at Schumacher «kan gå igjen».
Tyskerens tilstand har helt siden 2013 vært gjenstand for massiv spekulasjon i internasjonale medier, ofte til familien og andres frustrasjon. Nylig opprettet Schumachers støttespillere offisielle kontoer i sosiale medier der fansen kan holde seg oppdatert.
Michael Schumacher er kanskje verdens mest kjente motorsportsprofil. Han debuterte i Formel 1 den 25. august 1991. Tyskeren tok totalt 91 Grand Prix-seirer og sju VM-titler (1994, 1995, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004).
Han er gift med Corinna og har to barn (Gina-Maria og Mick).
Reagerte
Morten Horn, overlege på nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehuset, reagerte på optimismen rundt Schumacher, og tok selv kontakt med Dagbladet i april i håp om skape et mer korrekt bilde og unngå falske forhåpninger hos norske fans og falske forventninger generelt om hva en tilstand som tyskerens innebærer.
Fremdeles skal Schumacher være i en vegetativ eller minimalt bevisst tilstand. Overfor Dagbladet forklarte Horn hva det kan innebære:
- Det er høyst usikkert hva Schumacher kan få med seg, tenke over og forstå det som blir vist og fortalt ham. Hans evne til å kommunisere utad er trolig høyst begrenset, sa Horn.
BEITOSTØLEN (Dagbladet): Både Martin Johnsrud Sundby og Petter Northug har nylig uttrykt til Dagbladet at formen ikke er på topp.
- Jeg blir definitivt ikke like suveren som i fjor. De andre har nok tettet det lille forspranget jeg tidvis hadde i fjor, og det kommer til å bli tøft å kjempe om pallen. Jeg er i brukbart slag, men mer varierende enn tidligere. Det har vært mange energilekkasjer i sommer og høst, som har gjort oppkjøringen langt ifra optimal, sier Sundby til Dagbladet.
- Kroppen er OK, verken mer eller mindre. Hvis jeg får til noen skikkelig gode løp i vinter, skal jeg ta det som en stor seier etter alt som har skjedd. Jeg håper selvfølgelig at disse løpene kommer i Lahti.
- Jeg bommet totalt tidligere i sommer med for mye trening. Jeg slet med overbelastning og virus i flere uker, noe som fortsatt henger i, svarte Northug til Dagbladet.
- Jeg har også slitt med overvekt og motivasjon siden oppstarten i mai. Teknisk har det aldri vært dårligere, dessverre. KM-gull er innen rekkevidde hvis sykdommen slipper.
Samtidig la ikke trener Stig Rune Kveen skjul på at det bare var en sedvanlig Northug-spøk og at realiteten er stikk motsatt.
- Jeg har aldri sett ham bedre på dette tidspunktet av året. Han er et hakk foran nivået han var på før 2014/15-sesongen, og det endte jo ganske greit i Falun, sier Kveen.
- Det er bullshit
Men Sundby tuller ikke og begrunner sin usikkerhet med energilekkasjene han har slitt med i kjølvannet av astmasaken. Landslagskollegene som har fulgt Sundby på trening i høst, tror imidlertid ikke noe som helst på Røa-guttens hint om middelmådig form.
- Jeg tror ikke på det, nei, sier Niklas Dyrhaug til Dagbladet.
- Hvorfor ikke?
- Fordi det er bullshit, sier han og ler. Så begrunner han:
- Jeg har trent mange økter med Martin og vet at han er veldig sterk. Jeg mener han er like god som i fjor. Martin har vært veldig sterk på trening, men det er det mange andre på laget som har vært også.
- Det er kanskje litt tabu
Finn-Hågen Krogh forteller at han kan tro på at Northugs form ikke er på topp, men ikke på Sundby.
- Nei, det tror jeg ikke på. Petter kan jeg tro på. Han er litt som meg. Etter en tung treningsuke kan vi bli veldig slitne. Men ingenting biter på Martin. Han er i god form hele tiden, sier Krogh til Dagbladet.
- Det kan ikke tenkes at energilekkasjene har svekket ham?
- Det er mulig det, men det jeg har sett i høst, har vært bunnsolid som alltid. Jeg er sikker på at han kommer til å gå fort fra første skirenn. Vi puster ham i nakken og vil slå ham, så han må gå fort. Men jeg tror Martin kommer til å bli en ener også denne sesongen.
Krogh er imidlertid offensiv og en av få som tør å si at formen er god.
- Det er kanskje litt tabu å si her på Beitostølen, men skal jeg være ærlig, har jeg vært i grei form i det siste. Det er uvant å si det før sesongåpningen. De fleste går og sier at de er i dårlig form. Vi får se hvordan det slår ut, sier 26-åringen, som drømmer om å slå Sundby i verdenscupen sammenlagt.
-Det er ikke umulig hvis jeg tar en del poeng på Martin i sprint, men da må jeg lykkes i Tour de Ski. Der er Martin stor favoritt.
Heller ikke Dyrhaug er redd for å dele sesongens mål.
- Målet er VM-medalje individuelt, stafettgull og topp seks Tour de Ski. Jeg hadde en veldig bra sesong i fjor, men vil bli bedre i år, varsler Dyrhahug.
- Finn har rett i at det er tabu å si at man er i bra form. Mange snakker seg ned. Det er få som sitter og sier at de er i form. Jeg tror de fleste er veldig spente på hvordan de ligger an.
Sundby tror hans lagkompiser vil bli tøffe å slå denne sesongen.
- Jeg har hatt en helt annen mental inngang på denne sesongen enn alle andre sesonger, og de store målene har ikke vært så framtredende i tankene som tidligere. Bare i mitt eget lag, på allroundlandslaget, er det tre-fire gutter som har tatt store steg siden i fjor. Det blir gøy å se hvilken betydning de stegene vil få på resultatlistene, sier langrennsprofilen.
- Hvor mange treningstimer ligger du på denne sesongen sammenliknet med tidligere år?
- Jeg er ikke så opptatt av antall timer, de blir et resultat av gjennomføring av den treningen jeg tror gjør meg bedre. Det er det som er viktig: å bli litt bedre for hver økt. Treningsvolumet ender stort sett opp med å bli ganske høyt, siden jeg har mye å trene på, sier Sundby.
Av utlendinger frykter Dyrhaug disse mest:
- Maurice Manificat, Dario Cologna, Sergej Ustiguov og Calle Halfvarsson blir nok de sterkeste utlendingene i år. I tillegg er jo Johan Olsson tilbake. Det blir spennende å se. Vi trenger Sverige tilbake i toppen, sier Dyrhaug.
Knirkefritt for Northug
Selv om Northug spøker bort sin egen formstatus, varsler trener Kveen at storformen er i anmarsj.
- Petter er veldig avslappet og godt forberedt. Han har unngått sykdomsproblemene han hadde i fjor, bortsett fra 5-6 dager før Toppidrettsveka i august. Petter har hatt kontinuitet i treningshverdagen og trent meget bra, har Kveen tidligere sagt til Dagbladet.
Northugs humoristiske svar i en rekke intervju med Dagbladet i høst er et annet sikkert formtegn. At Mosvik-ekspressen har unngått utenomsportslig støy og havnet i skyggen av dopingsakene, er heller ingen sportslig ulempe.
- Det er en fordel at det er mindre støy rundt oss, men det er ingen fordel for skisporten. Det er leit, men vi merker at det er mindre mas og fokus rundt Petter denne sesongen. Det er greit det, sier Kveen.
BEITOSTØLEN (Dagbladet): Hver for seg er Emil Iversen (25) og Heidi Weng (25) to av Norges beste og mest populære langrennsløpere. Mens Iversen er den utadvendte og morsomme trønderen med mange likhetsstrekk til kompisen Petter Northug, er Weng den alltid åpne og sympatiske jenta som hele Norge unner suksess.
Iversen ble ofte omtalt som Heidi Wengs kjæreste fram til forrige sesong. Like før Meråker-gutten fikk sitt definitive gjennombrudd og i sine beste stunder banket hele verdenseliten, ble det slutt mellom langrennsprofilene. Hvordan de tidligere kjærestene fremsto sammen som et par, er det de færreste som vet.
Norske idrettselskere fikk aldri oppleve duoen som langrennssportens superpar. Men hvordan er forholdet mellom dem egentlig i dag?
- Det er artig at du spør, for det er ingen som spør meg om det. Det er egentlig litt rart, sier Iversen til Dagbladet og setter seg tilbake og smiler slik som han stort sett alltid gjør.
- Hva skal jeg si? Vi var sammen i fire-fem år. Jeg har fått med meg at hun har fått ny kjæreste nå. Det var litt synd det da, men jeg får ikke gjort så mye det. Men vi er fortsatt venner og prater litt sammen. Tonen mellom oss er god, men det er ikke som det var før, medgir 25-åringen fra Meråker.
Takker Weng for karrieren
Iversen gir Weng mye skryt for de enorme stegene han har tatt som langrennsløper de siste sesongene, ikke minst forrige sesong da trønderen slo til med sine tre første verdenscupseire.
- Heidi skal ha mye av æren for at jeg har blitt så god på ski. Hun har vært en av mine viktigste støttespillere siden jeg var junior. Det er artig at jeg kunne lære så mye av henne, forteller Iversen om sin kjente eks-kjæreste.
- Jeg hadde aldri blitt så god ski uten henne som støttespiller. Heidi har jo vært rå i mange år. Jeg er spent på om hvordan det skal gå uten henne som støttespiller, sier han.
- Det var drama
Iversen forteller at det var i skisporet han møtte Weng for første gang. Begge var juniorer da de så hverandre på en treningssamling.
- Hvordan var dere som duo?
- Som duo var jo vi skiløpere, så vi var kanskje litt kjedelige, svarer Iversen.
- Dere to kan vel ikke være kjedelige sammen?
- Haha, okei da, det var en del fart. Vi var en bra match. Det var action og drama, men ikke noe utover det normale.
Vendepunktet
Forrige sommer snakket Dagbladet med en dypt skuffet Weng etter at hun for første gang tapte en løpsduell mot Iversen i motbakkeløpet Fonna Opp under Toppidrettsveka i august 2015.
Weng banket Northug i motbakkeløpet, men fortvilte over at Iversen kom før henne i mål.
- Jeg var veldig fornøyd da jeg kom i mål, men det endret seg fort da jeg så at Emil allerede var på toppen. Det er første gang han har slått meg i et sånt løp, fortalte Weng til Dagbladet.
- Dermed forsvant gleden raskt. Det var skikkelig kjipt, altså. Jeg hadde ikke trodd at han skulle slå meg. Det er fortsatt litt irriterende, sa 24-åringen med et smil.
- Tungt for Heidi og stort for meg
Iversen husker dagen som et av hans største øyeblikk. På mange måter var det et vendepunkt. Det var beviset på at han kunne tre ut av Wengs skygge.
- Det er veldig tungt for Heidi å bli slått av meg i det løpet. Det var en milepæl for meg. Jeg fikk jo mye bank av henne i motbakkeløp. Så det var kjedelig. Da jeg endelig slo henne, var det stort for meg og et veldig bra tegn, forteller Iversen.
- Var det et vendepunkt for deg?
- Ja, det var da jeg begynte å skjønne at jeg kunne bli god. Da fikk jeg selvtilliten tilbake. Det var veldig godt å endelig slå henne, sier trønderen og smiler.
- Kanskje var det en tabbe å slå henne
Minnene sitter fortsatt dypt i. Iversen gjenforteller nervedramaet slik:
- Hun var den som var nærmest meg hele løpet. Jeg husker jeg så henne nært meg hele veien og fryktet at hun ville slå meg på slutten, slik hun alltid brukte å gjøre. Da jeg innså at det gikk, var det veldig digg. Det er utrolig at det er så stort å slå ei jente, men det smakte veldig godt.
- Var det da det skar seg mellom dere?
- Det har jeg ikke tenkt på, men det var kanskje en tabbe å slå henne. Det var muligens det som gjorde utslaget. Jeg angrer litt nå, sier Iversen og smiler.
Gjennombruddsesongen
Han var ikke et spesielt stort talent i tenåra og var han lenge mest kjent som kjæresten til Weng. I slutten av november i fjor ble det slutt mellom langrennsløperne.
Det kom fram rett etter at Weng gikk feil i Kuusamo, mens Iversen ble disket fra seier i norgescuprennet på Gålå grunnet skøytetak på klassiskdelen.
Helga etter fikk trønderen endelig prøve seg i verdenscupen og imponerte stort med 7.-plassen på 30 kilometer fellesstart med skibytte på Lillehammer. Etter det eskalerte utviklingen.
Allsidige Iversen fikk sjansen i Tour de Ski og slo til med en da sensasjonell etappeseier på sprinten i Oberstdorf. I prøve-VM i Lahti slo han til med en ny verdenscupseier i skøytesprinten.
Iversens seks favoritter
Og i Ski Tour Canada tok han en ny triumf på det 17,5 kilometer lange distanserennet i Montreal da kompisen Petter Northug ble slått helt mot slutten. Det samme ble Sergej Ustjugov og Martin Johnsrud Sundby.
- Jeg tror Martin Johnsrud Sundby, Petter Northug, Finn-Hågen Krogh, Dario Cologna, Calle Halfvarsson og Maxim Vylegzhanin blir de tøffeste denne sesongen. Man må være god for å henge med de gutta der, sier Iversen.
- Hvordan ligger du an?
- Det går nå greit. Jeg holder på og styrer i sporet. Det blir gøy å gå noen skirenn. Jeg håper å fortsette utviklinga. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å være en bedre skiløper i år enn i fjor, varsler 25-åringen.
NFL-laget Houston Texans forbyr sine spillere å forlate hotellet i forbindelse med kampen mot Oakland Raiders i Mexico by kommende mandag.
De får selvsagt lov til å reise ut i buss til treninger og kamp sammen med lagkameratene, men ikke å gå ut for å se på millionbyen. Det er også nedlagt forbud mot å bestille romservice under oppholdet og advares spesielt mot å bruke isbiter i drikken mens de er i landet.
Årsaken er frykt for at spillerne skal bli utsatt for voldskriminalitet og for at de skal bli matforgiftet eller få i seg noe som kan føre til positive dopingprøver.
Klubben har delt ut et skriv til alle sine spillere før reisen til Mexico, der det skal spilles NFL-kamp for første gang siden 2005. Det er fullt av råd og påbud om hva de bør og hva de ikke må gjøre i Mexico.
Sikkerhet
Under overskriften «sikkerhet» står blant annet:
* Forlat IKKE hotellet.
Spillerne rådes til å la alle verdifulle smykker hjemme, ikke å ta med seg betydelige pengesummer og ikke å bruke minibanker.
Under overskriften «helse og prestasjonsevne» står det at spillerne skal drikke vann bare fra flaske og la være å bruke isbiter.
* Innta alle måltider i spisesalen.
* IKKE bestill romservice.
* IKKE spis noe utenfor spisesalen.
Flere amerikanske firmaer gir ifølge nyhetsbyrået AP sine ansatte lignende råd før reiser til Mexico.
Steroider
Rådet om å holde seg unna romservice kan være inspirert av et skriv NFL sendte alle spillere tidligere i år, med advarsel om at kjøtt produsert i Kina og Mexico kan være forurenset av steroiden clenbuterol.
– Å spise betydelige mengder kjøtt i disse landene kan føre til at dopingprøver blir positive på dette stoffet, sto det.
Bruk av clenbuterol i kjøttproduksjon er blitt forbudt i Mexico, men det er mistanke om at det fortsatt er i utstrakt bruk.
Raiders har ikke gitt sine spillere et tilsvarende skriv, men flere av lagets spillere sier at de uansett ikke vil bestille romservice i Mexico.
– Jeg tar alltid med meg min egen mat. Jeg passer veldig godt på hva jeg får i meg, sier forsvarsspilleren Dan Williams.
BEITOSTØLEN (Dagbladet):Langrennsfolket er samlet til sesongåpning, og på nattbordet mitt ligger den siste boka til folkeminnegranskeren Thor Gotaas. Ingen har som ham skildret hvor nær denne sporten er knyttet til det å være norsk, og på det viset er det vi selv som plutselig er i krise med utestengte stjerner og mistro mot hvilke medisiner vi bruker for å gå fort på ski.
I en serie bøker har Gotaas fulgt skisporet helt inn i den norske folkesjela, men aldri har han vært så hverdagslig og privat som i denne siste med tittelen “Mitt liv som middels langrennsløper”. For nå begynner langrennskrisa å bli personlig:
I vinter gjelder det hverdagslivet som middels sportsinteressert nordmann.
Samt like konkret; selvrespekten for oss som sportsnasjon.
DET er nettopp blant de middels sportsinteresserte at langrenn sammen med skiskyting gjennom de siste årene har skilt seg klart ut på alle popularitetsmålinger. De siste TV-tallene fra TNS Gallup om nordmenns sportsinteresse viser at disse vinteridrettene i sporet ikke bare har klart mest bredde og flest trofaste seere:
Langrenn drar også med seg TV-seere som egentlig ikke er interessert i idrett, men likevel bare må se.
Denne tiltrekningskraften har forsterket en sport som i utgangspunktet har vært mer felles nasjonal kultur enn en spesialisert idrett.
Men nå truer det spesielle; les det å gå fortest mulig, i verste fall kulturen.
INGEN er mer opptatt av å ta vare på denne brede folkeligheten enn det egentlig svært troverdige langrennsmiljøet. Det var vel derfor den årlige forpremieren på Beitostølen for mer eller mindre skeptisk innstilte norske og svenske medier, ble innledet med en hyllest til løypetråkkerne. Sist helg var det egen samling for alle landets løypekjørere på samme sted med faglige innspill om det siste i bransjen.
Vi fikk se PR-film fra dette seminaret med pompøs filmmusikk i bakgrunnen og appeller om dugnad på alle dialekter, før sportsjef Vidar Løfshus like etter forklarte den langvarige norske suksessen på et helt annet språk:
- Norge har vunnet fordi utøverne har vært rå og kyniske til å utnytte alle mulighetsrom, sa Løfshus, og har rett.
Like rett som at de frivillige løypekjørerne er bindevevet i det eneste landet i verden der det å gå på ski bortover overgår all annen idrett.
OG hvordan beholde grepet på hjemmepublikummet i dette spennet mellom en mest mulig suksessrik eliteidrett og den helt egne opplevelsen av å gå på ski? Helt sikkert ved å forsterke den bevisste breddesatsingen som ble presentert på sist skiting, der det viktigste for alle klubbene blir å gi plass for skiglede hele livet igjennom uansett nivå. Samtidig må miljøet være kritiske mot utviklingen av langrenn som en overklasseidrett med et utstyrshysteri som over tid effektivt vil skrote all den nåværende folkeligheten, og kanskje forsterke den nye, fine byttetrenden med å skaffe alle unger gratis ski?
Først når dette grepet på generasjon etter generasjon glipper, kan vi med troverdighet snakke om langrennsportens systemsvikt. For sett i perspektiv er dette adskillig større utfordringer enn denne forsesongens høyst forskjellige utestengelsene for brudd på medisin -og dopingreglementet, og sannsynligvis også langt vanskeligere enn å tilpasse den effektive medisineringen av toppløperne til et nivå de hundretusener av norske skientusiaster kan forstå.
DET siste vet vi mer om når den internasjonale granskingskommisjonens rapport om medisineringen av norsk langrenn kommer over nyttår. Selv om sporten foreløpig bare har fått beskjed av kommisjonen om å fortsette som før, kan denne kritiske gjennomgangen av nasjonalidretten godt ende med tiltak som begrenser litt av mulighetsrommet for de rå og kyniske.
Akkurat det vil neppe true hverken middelmådige langrennsløpere eller topptrente TV-seere klare for en helt spesiell vintersesong.
I hvert fall om vi vet å beholde alt det gode i skisjela vår, slik at selv de særeste langrennsbøkene forblir potensielle norske bestselgere.
(Dagbladet): Det har ikke vært mangel på ordet «fuck» i norske medier den siste tida. Donald Trump er en mann som utløser skjellsordet til stadighet, noe et utvalg eksempler fra herværende avis de siste dagene viser:
«Takk for ingenting – og fuck you too!». «Stemmen på Trump er et «fuck you» til det politiske systemet».«’Fuck Donald Trump’ runger nå utover Fifth Avenue i New York.»
Men fuck brukes til mer enn politikk. Ifølge språkforskere, er dette lille ordet på kort tid blitt verdens første internasjonale banneord.
- Fuck har i stor grad har tatt over for de nasjonale banneordene. Det brukes av både unge og gamle, og vi hopper ikke lenger i stolen når vi hører det, sier Ruth Vatvedt Fjeld professor i nordisk språk ved Universitetet i Oslo.
Ikke lenger tabu
Sammen med Elsa Kristiansen fra Høgskolen i Vestfold, er hun i ferd med å innlede et samarbeid med forskere fra blant annet Danmark, Russland, Korea, Etiopia og USA, for å undersøke hvordan banneordet brukes på tvers av kulturer.
- Fuck har nå bare et svakt anstøt av tabu i seg, det skjer med ord som brukes ofte, sier hun og legger til at vi på norsk stadig oftere bruker uttalen føkk og føkka.
Fuck er i utgangspunket et engelsk slanguttrykk med flere betydninger. Det kan bety «samleie», men når det brukes som banneord, ligger det nær opp til «faen» som tabu.
Amerikansk påvirkning
- I mange land byttes nå de lokale banneordene ut med fuck, shit og motherfucker, dette på grunn av påvirkningen amerikansk popkultur har mange steder rundt om i verden. Det gjelder klær, musikk, filmer, og så følger språket med på lasset, sier Vatvedt Fjeld.
- Lånord høres ikke så stygt ut, det skaper en distanse, noe som gjør det enklere å bruke dem. Det styggeste norske ordet nå, er sannsynligvis fitte. Jeg føler det ubehagelige å sitte her å si det til deg, men vi hører det blir brukt, sier hun.
Lars Trap Jensen er ordbokredaktør i Det Danske Sprog- og Litteraturselskab og sier til avisa Berlingske Tidende at ordet fuck er så utbredt at det nesten kan sammenlignes med «ok».
- Det er et ord som kan brukes i alle sammenhenger, sier han.
- Jeg ville nok heller sammenlignet det med «herregud», sier Vatvedt Fjeld. Hun var i mange år språkkonsulent i NRK, og har også sett på banneord i reality-tv-serier.
Forbudt for jenter
- Da «Big Brother» kom på norsk tv for første gang i 2001, var det én av de seks jentene som brukte ordet fuck, mens alle gutta brukte det hele tiden. Dette har forandret seg veldig.
Forskerne vil også se på banning i et kjønnspersepektiv. Fram til etterkrigstida fikk ikke kvinner lov til å banne i det hele tatt, i Norge skulle ikke menn banne med damer til stede, det var dårlig oppdragelse.
- Ordet føkk er ikke å finne i ordbøkene våre, noe jeg mener det burde vært. Det er viktig at banneord kommer inn i ordbøkene så man kan vite hva de eksakt betyr, sier Vatvedt Fjeld.
(Dagbladet): I disse dager sitter Serieforeningen for kvinnefotball (SKF) i forhandlinger med Norges Fotballforbund om neste års budsjett for Toppserien her hjemme.
Kvinnefotballen sliter som kjent voldsomt med økonomien, til tross for at både klubblagene gjør det bra i Europa og at landslaget kvalifiserer seg til mesterskapssluttspill.
- På kvinnesiden forventer vi et betydelig løft, sier nestleder i SKF, Richard Jansen, til Dagbladet.
- Det gjør vi først og fremst på grunn av at vi er de eneste som leverer resultater, og fordi Fotballtinget vedtok tre ting som var prioritetsområder. Det ene var kvinnefotball, de to andre var spillerutvikling og kvalitetsklubb.
På dagen da NFF kunngør at Per-Mathias Høgmo er sikret en årslønn på 4,2 millioner kroner selv i de 13 månedene han ikke er landslagssjef, kan det virke som om pengene sitter ganske løst på toppen av NFF-systemet. Det vil i så fall kvinnefotballen i Norge kunne nyte godt av under de pågående budsjettforhandlingene.
- Jeg vet ikke hvor mye vi som forening skal mene om etterlønna til Høgmo, men jeg har vondt for å se at forbundsstyret vil sette seg i en situasjon der de overprøver Fotballtinget, sier Jansen.
Brutto overføringer fra NFF til Toppserie-klubbene inneværende sesong ligger på 22,8 millioner kroner. Det er tolv klubber i Toppserien.