bilindustrien

fra OBS

Tsjekkia – Norge, på MAX klokka 20.45 fredag

BERLIN (Dagbladet): Ørjan Håskjold Nyland (26) var førstekeeper for Norge, men innser at Rune Almenning Jarstein (32) «gjør sine saker greit» i Hertha Berlin.

Derfor tyder alle solemerker på at Nyland inntar benken i VM-kvalifiseringen mot Tsjekkia fredag. 26-åringen kommer til samlingen etter turbulens i den nedrykkstruede Bundesliga-klubben Ingolstadt.

Denne uka fikk Markus Kauczinski sparken som trener. Det siste han gjorde – i helgas kamp mot Augsburg – var å sette Nyland ut av laget. Tidligere assistent Michael Henke er midlertdig trener.

- Det som skjedde var egentlig lite dramatisk. Vi har gjort det dårlig. Og treneren er som regel den første som får skylda, sier Nyland til Dagbladet.

Var uheldig

Vi møter ham i Berlin, der landslaget lader opp til Tsjekkia-kampen. Om den sparkede Ingolstadt-treneren sier nordmannen:

- Han var uheldig og fikk ikke sine ideer til å virke. Han prøvde å bytte taktikk, formasjon og spillere. Ja, alt mulig. Men han fikk ikke betalt i det hele tatt. Det er tungt å være trener når du ikke får resultater.

Før sesongen fikk Nyland lovnader om at han var lagets førstekeeper.

- Hvordan reagerte du på å bli satt ut i forrige Bundesliga-kamp?

- Det var et drastisk forsøk på å forandre ting. Men jeg vet med meg selv at det ikke er keeperplassen det har stått på denne sesongen. Nå hadde treneren prøvd alt. Men det fungerte ikke denne gangen heller (tapte 0-2).

Må posisjonere seg

Med en ny, midlertidig trener på plass – Michael Henke – må Nyland posisjonere seg på nytt. Men Henke kjenner klubben godt. Det tror Nyland kan tale til hans fordel.

- Det er dumt at han som var fikk fyken. Men det hører med. Jeg skal fortsatt bevise at jeg er førstekeeper.

Fakta er likevel at Ingolstadt aldri har vunnet en Bundesliga-kamp med Nyland i mål.

- Det tenker jeg ikke på. Jeg må prestere godt og det har jeg gjort. Det største problemet er at vi bare at scoret sju mål.

Trenger tre poeng

Ingolstadt har med to poeng bare Hamburg bak seg på tabellen.

Det er heller ikke noe fryd og gammen med landslaget. Norge har kniven på strupen. Om slaget mot Tsjekkia sier Nyland:

- Det er en kamp jeg føler vi må vinne. Jeg satser på at vi vinner med ett mål, sier han.

fra OBS

I september ble det kjent at superparet Angelina Jolie (41) og Brad Pitt (52) går hvert til sitt etter to år som mann og kone.

Tirsdag viste Pitt seg offentlig for første gang sammen med skuespillerkollega Julia Roberts (49).

Anledningen var en privat visning av filmen «Moonlight in Los Angeles». Filmen er et samarbeid mellom Brad Pitts produksjonsselskap, Plan B og A24.

Drama-filmen handler om en afrikansk homofil gutt, og filmen har allerede fått oppmerksomhet for å kanskje kunne vinne en Oscar, skriver People.

Krangler om barna

Skilsmissen kom som lyn fra klar himmel, og det ble gitt få detaljer rundt hvorfor superduoen hadde valgt å gå fra hverandre.

I kjølvannet av nyheten har det imidlertid dukket opp stadig flere opplysninger som tyder på at det hele kan ha handlet om parets seks barn.

Siden har det vært diskusjon rundt hvem av de to som skal få beholde omsorgsretten.

Angelina får barna

Overfor People forteller en representant for Jolie at dette ikke lenger er et problem.

- Vi kan bekrefte at barnevernet har oppfordret til en avtalte som nå er akseptert og signert av begge to. Det skjedde for en uke siden, sier representanten til bladet.

Avtalen innebærer at Jolie får beholde barna, bestående av Maddox (15), Pax (12), Zahara (11), Shiloh (10) og tvillingene Knox og Vivienne (8), mens Pitt har fått besøksrett.

Jolies representant understreker overfor bladet at de ikke kan utgi flere detaljer enn dette.

Representanter for Pitt har overfor nyhetsbyrået AP sagt nei til å kommentere saken.

Saken ble først publisert på Seoghør.no.

fra OBS

(Dagbladet): I morges våknet vi opp til det største politiske sjokket i verden på flere tiår:

Donald J. Trump er – mot alle odds og forhåndsanalyser – valgt til USAs 45. president.

Her i Norge er skepsisen til forretningsmannen stor, og det gjelder ikke minst landets idrettskjendiser.

- Føles som en spøk

I formiddag har Dagbladet fått følgende svar fra en rekke idrettskjendiser om hva de tenker om at Trump blir planetens mektigste mann.

Ezinne Okparaebo, friidrett:

- Det føles ut som en spøk. Jeg frykter for fremtiden med Trump som president. Det som skjer i USA vil påvirke oss og resten av verden. Jeg frykter også at grumsete holdninger vil bli legitime med ham som president.

Gro Hammerseng-Edin, håndball:

- Jeg synes det er sjokkerende, trist, skummelt og rett og slett ganske vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg er svært opptatt av likeverd og likestilling. Det skremmer meg at høyrepopulistiske politikere i Europa er blant de første til å hylle Trumps seier. Trump viser forakt for kvinner, for folk med annen hudfarge, for funksjonshemmede, for frie medier. Og det er bare en liten del av lista. Jeg er redd valget er et resultat av hat blant velgerne. Jeg holder pusten og håper verdens befolkning klarer å bevare håpet, troen og ikke minst en form for respekt for hverandre.

Alexander Kristoff, sykkel:

- Jeg er jo overrasket, men tror det skal gå bra. Det blir mer spennende å følge med på politikk framover.

Henrik Ingebrigtsen, friidrett:

- Er i Arizona på treningsleir i det som ser ut som blir en Trump-stat. Er litt overrasket etter alle såkalte ekspertene har uttalt senest for noen timer siden at det var 85-90 prosent sannsynlighet for Clinton-seier. Det viser i hvert fall at alt er mulig hvis man jobber målrettet og strukturert. Du skal ikke hørt på folk som forteller deg hva du ikke klarer. Noen som jeg kan kjenne meg igjen i og på en merkelig måte er veldig motiverende.

Emil Hegle Svendsen, skiskyting:

- Jeg synes Trump er en vandrende katastofe, men det sier mye om verden at han klarte å vinne.

Olaf Tufte, roing:

- Jeg er spent på hvor ille det blir. Får håpe han har folk rundt seg som holder ham litt i tøylene, så han ikke får utfolde alle sine gale visjoner. Men, er den ene bedre enn den andre? Michelle Obama burde vært den neste.

Ser til Canada

Birgit Skarstein, roing:

- Jeg har fulgt nøye med siden 05.00 i dag, og har kontakt med en del venner og bekjente rundt om i verden om hvordan dette vil påvirke oss alle. Jeg tenker at det er viktig at vi tenker samhold, empati og likeverd fremover, vi trenger fellesskapet. Dette er en anledning til å løfte en annen statsleder i Nord-Amerika, Justin Trudeau, som har markert tydelige verdier i et inkluderende og varmt Canada.

Kristian Kjelling, håndball:

- Jeg synes det er trist og skremmende at et menneske med det verdisynet og mangel på politisk erfaring blir president i USA. Trump har ingen plan eller løsninger, han snakker bare om at han skal gjøre alt så bra igjen. USA går en spennende tid i møte; det er i hvert fall sikkert.

Egil Drillo Olsen, fotball:

- Tenk hvor mange dyktige, anstendige og intelligente amerikanske politikere som finnes, og så ender man opp med valget mellom Trump og Hillary. Det er forskjell på demokrati og elektorialisme.

Ådne Søndrål, skøyter:

- Jeg ser på meg selv som en USA-venn, men undres over hvordan man kunne ende opp med en president som de nå får. For meg representerer den nye presidenten holdninger og meninger som ikke er bra for USA og resten av verden. USA er oftest både best og dårligst i verden på de fleste arenaer. Trump representerer for meg det som ikke er bra med USA.

Frode Estil, langrenn:

- Artig å kunne svare på noe annet enn astma og leppesalve. Jeg hadde håpet på Hillary og tviler vel på at Donald kommer til å få fredsprisen.

- Trump eller Duck?

Eirik Bakke, fotball:

- Donald Trump eller mener du Donald Duck? Jeg tror det er best at jeg holder meg til fotballrelaterte spørsmål.

Kurt Asle Arvesen, sykkel:

- Jeg er nok ikke kvalifisert til å gi et godt svar på dette. Men jeg regner med han vil moderere seg og at han vil finne et fornuftig team rundt seg, som alle de andre klovnene tidligere har gjort.

Øystein «Pølsa» Pettersen, langrenn:

- Jeg kan ikke noe om politikk, men det virker som om jeg ikke er alene om det.

Tom Stiansen, alpint:

- Det er jo først og fremst veldig overraskende. Nå får vi bare håpe at systemet i USA vil klare og pakke inn den nye presidenten, sånn at fornuften fortsetter og at de relativt ekstreme holdningene han har vist under valgkampen ikke kommer til å prege amerikansk politikk fremover. Jeg så seierstalen hans og den var jo ikke overraskende mer nyansert enn i valgkampen. Det blir spennende å se.

Egil Østenstad, fotball:

- Jeg reagerer med stor grad av usikkerhet. Og som en bekreftelse i forlengelse av Brexit at moderne analyseverktøy og meningsmålinger ikke evner å fange opp reelle holdninger som gjør dem lite verdt. Det er også en bekreftelse på at motsetingene som følge av klasseskiller er økende og nærmer seg noe som kan bli farlig.

Alf Inge Håland, fotball:

- Alle som ville tatt over etter Obama, ville fått problemer. Trump kan sikkert røske opp litt i maktapparatet der borte, men i slik rolle leker du ikke. Nå er det alvor, og vi får bare håpe at de ordene han sa i seierstalen om forsoning betyr mer enn de han sa i valgkampen. Da var han en katastrofe, men av en eller annen grunn var det noe av det som gikk inn i flertallets hjerter. Vi får krysse fingrene og håpe han kan mer enn å bygge fine golfbaner og hoteller.

- Skummel virkelighet

Erik Hagen, fotball:

- Det er ikke overraskende at USA vil ha en forandring. Det tyder på at Obamas inntreden i det hvite hus ikke var all verden.

Cathrine Larsåsen, friidrett:

- Det er en skummel virkelighet man våkner til. Jeg tror dessverre USA kommer til å bli mer splittet.

Ingvill Måkestad Bovim, friidrett:

- Det er skremmende, og en nyhet som jeg ikke forventet å våkne opp til! Mitt spørsmål blir da: Var virkelig USA ikke klar for en kvinnelig president?

Erik Thorstvedt, fotball:

- Jeg er sjokkert. Men det viser at det er vanskelig for utenforstående å sette seg inn i andre lands indre anliggende. Putin er svært populær i Russland. USA vil heller ha Trump enn Clinton. Og selv om en liberal journalist i Boston er mer til stede i samfunnsdebatten, så teller ikke hans stemme i valget mer enn en arbeidsledig maler i Arkansas. Og vi undervurderer denne gang tydeligvis folk behov for noe annet, nesten det samme hva. Noe annerledes enn politikertypene (Clinton) som de tydeligvis er lei av. Dette kan bli underholdende, om ikke annet.

Liv Grete Skjelbred, skiskyting:

- Tja. Jeg har vel aldri kommentert politikk noe særlig, og tror ikke jeg skal gjøre det heller. Men jeg håper det mindre skremmende enn det føles ut som nå.

Karsten Warholm, friidrett:

- Jeg registrerer et overraskende resultat, i hvert fall i forhold til forhåndsprognosene. Dette er nok et resultat av stor misnøye i befolkningen. Jeg tror dog ikke at det blir så katastrofalt som mange skal ha det til. Det blir spennende å se hvordan en får kontroll på det etter en så aggressiv valgkamp og med et så splittet folk. Det er interessante tider foran oss. Det er tross alt demokratiet i USA som har ordnet det slik.

Thorstein Helstad, fotball:

- Det er bare i USA de kan skrive sånne historier. Det virker som et veldig merkelig valg. Da lurer jeg på hvor mye de har imot Hillary der borte.

Emil Iversen, langrenn:

- Det er spesielt …

Magne Hoseth, fotball:

- Jeg tror jeg skal holde meningene mine for seg selv, men det jeg kan si er at USA kommer til å bli mer splittet og få større forskjeller på grunn av at han er så progressiv og at enten hater du ham eller elsker ham. Det er ingen mellomting!

Andrine Flemmen, alpint:

- Jeg er overrasket over valgresultatet. Trump virker usympatisk. Han har noen uttalelser som virker skremmende når han skal lede et så stort land.

Vladimir Vukicevic, friidrett:

- Jeg har ikke satt meg inn i politikken til verken Trump eller Hillary, men jeg håper USA endrer seg og at arbeiderklassen får større innflytelse. De rikeste 0,1 prosentene kan ikke fortsette å ha så mye rikdom og makt.

Anne Margrete Hausken, orientering:

- Det er skuffende. Jeg er helt uenig med Trump på mange områder. Det gjenstar å se hvor mange og hvor store endringer det faktisk blir. USA er tross alt ikke noe diktatur.

«Tutta» feirer

Stian Skjerahaug, Norges første OL-deltaker i turn på 16 år:

- Nei, hva skal jeg si. Jeg er veldig overrasket over resultatet, hvert fall. Hadde ikke trodd det da jeg la meg til å sove i går kveld. Det blir spennende å se hvordan det kommer til å gå med USA med «The Donald» som verdens mektigste mann. Men jeg vil ikke tro at det lover godt.

Suzann Pettersen, golf:

På Twitter meldte den norske golfstjernen dette – sammen med et bilde av de to – onsdag morgen norsk tid (midt på natten der hun oppholdte seg i USA):

«Hats off for this man, you did it! Mr. president congrats my friend».

Via sin rådgiver Lars Gilleberg sier Pettersen til NTB «at hun engasjerer seg i idrett og ikke politikk og at hun nå gleder seg til å spille US Open på banen til USAs president neste år».

Også en rekke andre sportskjendiser har vært aktive på Twitter i natt og i morgentimene.

Manchester City-kaptein Vincent Kompany skriver følgende på sin Twitter-konto:

«Hva faen… La oss gi alle idiotene rundt i verden makta og se hva som skjer. Neste generasjons reality-TV. #tristverden».

fra OBS

Landslagstrener Per-Mathias Høgmo finner paralleller mellom USA-valget, samfunnet og fotballen.

Fotballandslagets trener ble utfordret til å si noen om ord USA-valget og nasjonens nye president Donald Trump under pressetreffet i Berlin onsdag.

- Blir interessant

– Noen morgener er annerledes enn de andre. Da jeg la meg i 12-tida i natt var det en massiv kommentatorvegg som var sikre på at Hillary Clinton ville vinne. Da jeg våknet seks timer senere var bildet snudd på hodet. Det blir interessant å se hvordan samarbeidet mellom presidenten og den nye kongressen blir, sa Høgmo.

Høgmo sier at det demokratiske valget speiler det samfunnet som finnes og at det kan forklare utfallet.

– I USA er det slik at antall arbeidsplasser er gått ned i lang tid, og kjøpekraften er samtidig gått ned. Utdannelse er ingen selvfølge lenger. Selv offentlig universitetsutdannelse er kostbart.

Endrer seg

Høgmo dro sammenhenger inn til det norske samfunnet og idretten.

– Er det slik at alle har like muligheter. Kan det være at treningsavgiften er for høy? Kan utstyret være for dyrt? Vi kommer til å få viktige diskusjoner både i USA og i Norge etter dette valget.

Høgmo dro også sammenhenger inn til egen jobb. Han er en presset mann i disse dager. Uten seier mot Tsjekkia kan fort hans dager som landslagssjef være over.

– Det svinger veldig fort i dagens samfunn. Tenk bare på hva som skjedde i løpet av de seks timene i natt. Slik er det også idretten. Fotballen er blitt ferskvare, fastslo Høgmo.

(NTB)

fra OBS

(Dagbladet): USAs president Barack Obama ringte Donald Trump for å gratulere ham med valgseieren i ettermiddag norsk tid.

Det skriver The Washington Post.

Det er Trumps valgkampsjef Kellyanne Conway som forteller til avisa at Obama ringte Trump mens sistnevnte var i New York for å snakke med sine tilhengere.

Hun beskriver samtalen mellom den nåværende presidenten og den kommende presidenten som «en fin prat», men ønsket ikke gå inn på hva de to snakket om.

Videre fortalte Conway at de to muligens skal møtes på torsdag – da har nemlig president Barack Obama bevisst holdt en luke i kalenderen åpen, skriver avisa.

- Vi skylder henne takknemlighet

Like før klokka 07.40 ble det klart at Republikaneren Donald J. Trump blir USAs neste president.

Da nyhetsbyrået Associated Press meldte at den særdeles viktige vippestaten Pennsylvania hadde gitt Trump sin støtte, var det kun ørsmå teoretiske sjanser for et annet valgresultat.

Rundt klokka 08.40 erkjente Hillary Clinton valgnederlag.

- Hillary Clinton ringte og gratulerte oss med valgseieren, og jeg gratulerte henne og hennes familie med valgkampen. Hun har kjempet hardt og lenge, og vi skylder henne takknemlighet for hennes tjeneste for dette, sa Donald Trump da han kom på scenen hos sin egen valgvake.

Han hadde nettopp blitt introdusert av sin visepresident, Mike Pence.

- Det amerikanske folket har valgt en ny helt. De har valgt en ny president, sa Pence.

Talte for samling

Deretter talte Trump for at USA nå komme sammen, samle seg etter en splittende valgkamp.

- Nå må vi komme sammen. Det er på tide at vi kommer sammen som et forent folk. Jeg lover til hver eneste innbygger i dette landet at jeg skal være president for alle. Det er viktig for meg, sa Trump, og la til at det også gjaldt de som ikke støttet ham under valgkampen.

- Til dere som ikke valgte å stemme på meg – og det var en del, sa Trump til latter fra publikum, før han fortsatte:

- Jeg ber om at vi nå skal jobbe sammen for landet vårt. Vi skal jobbe sammen for å bygge landet – og den amerikanske drømmen.

fra OBS

NEW YORK (Dagbladet): Et par hundre mennesker har samlet seg utenfor Trump Tower i New York like etter klokka 01.00 natt til onsdag amerikansk tid.

Presidentvalget i USA er så godt som avgjort. Donald Trump blir den neste presidenten i USA. Ivrige Trump-velgere møtt opp for å feire seieren utenfor det mektige tårnet.

Følg valg-innspurten her.

Samtidig er hovedpersonen selv fortsatt til stede i toppleiligheten sin i Trump Tower, før han skal bli kjørt i bilkortesje til valgvaken på Hilton Midtown et par kvartaler unna.

Der står noen hundre flere tilhengere klare for å hylle den usannsynlige kandidaten Donald Trump.

Utenfor hotellet er det både rop om å bure inne Hillary Clinton og å gjøre USA storartet igjen.

Det de imidlertid feirer aller mest er at deres kandidat har motbevist absolutt alle ved å se ut til å klare å vinne presidentvalget i USA.

- Kanskje han fortsatt sitter der og skriver seierstalen sin? Det er mulig han er like overrasket som oss, selv om vi hadde troa på ham. Vi vet hvor mye de liberale mediene har løyet, sier Haley Dickie og Addie Ashmore til Dagbladet.

De har reist fra Atlanta i delstaten Georgia for å få valget på nært hold.

- Vi håper vi får et glimt av ham. Vi har sett han mange ganger før. Nå er vi bare så glade for at han har vunnet, sier de.

I flere uker har en gjeng trofaste trumpere samlet seg utenfor skyskraperen på Manhattan. I natt er flere av de samme også til stede for å feire det som etter alle solemerker blir en seier.

Dagbladet kommer med mer.

fra OBS

(Dagbladet): Det forteller Stig Karlsen, prosjektleder i MGP.

- Vi har fått inn 1035 låter. Det er rekord. Nå skal vi plukke ut ti gode låter i forskjellige sjangre, som kan favne bredt. Vi har større fokus på å vinne den internasjonale finalen, sier Karlsen til Dagbladet.

I disse dager er de innsendte bidragene kokt ned til en såkalt «shortlist» på 100 låter. Ennå venter nok flere utsilingsprosesser før NRK står igjen med de ti låtene som skal konkurrere om den norske seieren i 2017.

- I løpet av få år skal vi vinne Eurovision igjen, sier Karlsen bestemt.

Han forteller at kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har gitt tydelig signal om at det er viktig for NRK å hente Eurovision-finalen tilbake på norsk jord.

Forrige gang Norge var vertsland for Eurovision var i 2010, året etter at Alexander Rybak hentet seieren hjem med «Fairytale».

- Det er deilig når vår sjef, som ellers må svare på spørsmål om hvordan NRK bør forvalte penger på musikkarrangementer, ser på Eurovision som en investering, sier Karlsen.

Vil «ta» Europa

Nytt av året er at NRK henter inn en internasjonal jury til utvelgelsen av de ti norske finalistene.

- Det blir jurymedlemmer fra ti-tolv land. Det er viktig å ha god geografisk spredning, og ha folk med teft som kan velge riktig låt å sende av gårde – en låt som kan favne hele Europa, forteller MGP-prosjektleder Karlsen.

Strategien for hvordan man skal forvalte den norske MGP-vinnerlåta og -artisten fram mot den internasjonale finalen i Kiev i 2017 er allerede lagt.

- Alt handler om synlighet, og hvordan vi kan hjelpe låta til å «ta» hele Europa, sier Karlsen.

- Ikke ideell situasjon

Han erkjenner at manglende synlighet foran årets Eurovision-finale ikke styrket Norges vinnersjanser.

Norges finalist Agnete Kristin Johnsen droppet alt av pressekonferanser og samlinger for å ha fullt fokus på opptredenen. Overfor NRK begrunnet artisten aktivitetsbegrensninga med at hun slet med sin mentale helse.

- Slik situasjonen var for Agnete i vår, var det helt nødvendig for henne å ha den roen og skjerminga foran finalen i Stockholm. Det viktigste er de tre minuttene på scenen. Men det var ikke en ideell situasjon, sier han.

- Det hjelper å være synlig og få et favorittstempel. Da lytter folk.

fra OBS

NEW YORK (Dagbladet):

Det største valgsjokket på 100 år, i hele amerikansk politisk historie, kalles det allerede. President Trump tok i hvert fall både meningsmålere og de fleste kommentatorer på sengen. Jeg har vært en av dem som har trodd og håpet på at Hillary Clinton skulle klare å bli USAs første kvinnelige president, selv om FBI-bomben for et par uker siden tettet et klart forsprang og spredte frykt om at det utenkelige skulle skje.

Noen har advart mot et amerikansk Brexit, en sterkere protestbølge enn målingene klarte å fange opp, men de aller fleste har likevel hatt Hillary Clinton som favoritt, inkludert tallknuseren Nate Silver som mente det var for mange målinger og historiske data til at de skulle gå i Brexit-fella. Han var likevel mer tilbakeholden enn andre.

Avisa LA Times har nærmest vært alene hele veien om å ha Trump ikke bare foran, men klart foran. Målingene har blitt avvist som en kuriositet.

Lekkasjer fra Clinton-leiren tydet til det siste på at den også hadde tall som bekreftet ledelsen, mens Trump-kampanjen sendte ut motsatte signaler. Hillary forberedte seg på seiersfest i det storslagne Jacob Javits-sentret i New York, Donald Trump hadde valgt et mer beskjedent lokale noen kvartaler unna.

Og så ble det Trump som igjen kunne erklære seg som nattens store vinner.

Nobody counted the yardsigns. Ingen telte plakatene for Trump Pence rundt om i USAs hager. Få tok kraften i protestbevegelsen han ledet an på tilstrekkelig alvor. I stedet ble det ustoppelig påpekt at republikanerne var svakere på bakken; de hadde ikke demokratenes proffe valgmaskin når det kom til å få folk til urnene.

Ja, allerede før det første resultatet ble det lekket misnøye fra en pessimistisk trumper som kunne avsløre at Trump hadde nektet å investere i et større valgmaskineri, tross at folk i kampanjen hadde bedt om det.

Donald Trump stolte på at han og han alene kunne få folk til valglokalene etter en buldrende demagogisk valgkamp land og strand rundt som fikk faktasjekkerne til å jobbe overtid. Han samlet tusener på valgmøter uten å ty til kjendiser, eller med støtte av en populær president og hans enda mer populære førstedame.

Trump har stort sett holdt fortet selv, tidvis uten manus, men alltid med det samme hovedbudskapet. Washington er korrupt, og jeg alene kan fikse det. Make America great again. Den autoritære appellen har vært sterk, innimellom rabiat kvinnehat og ville konspirasjonsteorier.

Hvordan kunne han vinne? Demografien syntes å være mot ham. Etter å ha sjikanert store velgergrupper – kvinner, meksikanere, muslimer, funksjonshemmete, krigsveteraner – og angivelig støtt høyt utdannete hvite velgere fra seg, så kunne ikke regnestykket gå opp. Men det gjorde det.

Allerede tidlig på kvelden pekte demokrater en anklagende finger mot førstegangsvelgere. De mistenker at de unge ikke stilte opp for Hillary. Analysene i dagene og ukene som kommer, vil avdekke hvem som har stemt, hvordan og hvorfor, men mye tyder på høy valgoppslutning, også blant unge. Aldri har flere kvinner stemt, aldri har flere latin-amerikanere stemt. Hillary har ikke klart å mobilisere like mange svarte velgere som Obama, men det var det heller ikke regnet med.

Det ble tidlig klart at Trump kunne ta alle vippestatene hvor kampen har vært tett til det siste, Florida, Nord Carolina og Ohio, samtidig som han truet Hillarys såkalte brannmur, blå stater hun måtte vinne for å tåle slike Trump-seire. Selv Virginia som var regnet som sikker, var en stund i fare. Og så røyk Wisconsin. Og så Michigan. Da hjalp det ikke at Hillary tok Nevada. Løpet var kjørt. Også for senatet, som demokratene trodde de skulle vinne tilbake.

Det ble en jubelnatt for republikanerne, som for bare noen uker siden prøvde å distansere seg fra Trump av frykt for at han skulle ødelegge for dem. Eposter har forfulgt Hillary Clinton i hele valgkampen; først gjennom Wikileaks, så gjennom FBIs innblanding to uker før valget som overskygget innspurten. For et par dager siden sa Comey at de ikke hadde funnet noe galt likevel. Kritikken mot begge, men særlig FBI, vil ikke avta. Spørsmål om russiske hackeres rolle forsvinner ikke.

Resultatet er et dypt splittet USA. Valgdagsmålinger viste at 30 prosent av velgerne i hver leir rett og slett frykter den andre kandidaten i Det hvite hus. Som jeg har skrevet om, må både den nye presidenten og kongressen arbeide for å samle USA og dempe konfliktene og motsetningene som har gjennomsyret denne valgkampen. Det er ikke Trump rette mannen til å gjøre. Han er en splittende og autoritær leder som har angrepet både grupper og mennesker på grunn av etnisitet, kjønn og religion.

Det er ikke oppskriften på forsoning og samling i et land som er bygget på mangfold og avhengig av at ulike kulturer og verdisyn kan leve side om side. Donald Trump blir den første presidenten som aldri har hatt politiske verv eller jobbet i det offentlige før han inntar Det hvite hus.

Han er en politisk amatør som om kort tid stilles overfor store nasjonale og internasjonale prøvelser. De tre presidentdebattene viste at han er skremmende kunnskapsløs når det gjelder utenrikspolitikk. Han er nonsjalant når det gjelder bruk av atomvåpen. Han sier han har planer for Irak, Syria og IS, men vil ikke avsløre dem, for han vil overraske sine fiender. Han har en slags underlig bromance gående med Vladimir Putin og har sådd tvil om NATO.

Det er ukjent farvann verden seiler inn i, og bølgene fra dette valget vil slå inn over Europa og styrke nasjonalisme og isolasjonisme fremfor åpenhet og samarbeid. De sier Marin Le Pen aldri kan vinne. Mon tro det?

Mange klamrer seg til at Donald Trump skal holdes i ørene av Kongressen og av systemet han har lovet å nedkjempe. Det er optimistisk. Etter nattens seier er han neppe blitt mer ydmyk og medgjørlig. Han har lovet å huske all urett som ble begått mot ham i valgkampen fra hans egne. Alle republikanere som vendte ham ryggen eller kritiserte ham, må ha blandete følelser ved tanken på en president Trump som republikanernes store leder og fanebærer. Hans nærmeste rådgivere er hentet fra folk som kommer fra Fox News og Breitbart, nettstedet som regnes som talerør for alternative høyre, alt right.

Men først har Trump nok å henge fingrene i. Han skal kaste Hillary Clinton i fengsel og saksøke kvinnene som har beskyldt ham for seksuell trakassering. Han har faktisk lovet at det er det første han skal gjøre etter valget.

fra OBS

NEW YORK / OSLO (Dagbladet): 16. juni 2015 kom Donald J. Trump vinkende ned rulletrappa i Trump Tower og annonserte sitt presidentkandidatur for Det republikanske paritet.

Etter det så han seg ikke tilbake.

Klokka 07.40 norsk tid melder nyhetsbyrået AP at han har vunnet Pennsylvania. Det vil si at han er utropt som USAs neste president de neste fire åra.

Nå skal han flytte fra Trump Tower i New York og villaen Mar-A-Lago i Florida, og inn i Det hvite hus i Washington D.C.

Da nyheten om at Trump hadde vunnet den særdeles viktige vippestaten Pennsylvania, brøt det vill jubel ut på Trumps valgvake. Med den delstaten i ryggen, kom Trump over den magiske grensa på 270 valgmannsstemmer – antallet man trenger for å vinne presidentskapet.

- Dette var frykten

På Hillary Clintons valgvake, var stemningen naturlig nok trykket.

Dana Hall hadde kommet hele veien fra Chicago til det hun trodde skulle bli en fest. Hun har kjempet for Hillary Clinton som USAs første kvinnelige president. Da valgvaken gikk mot slutten, var hun i tårer.

- Dette var frykten for en kvinne som gjorde at Hillary tapte. Vi er blitt dyttet, og vi har fått et brutalt slag i ansiktet, sier Hall til Dagbladet mens hun tørker tårene.

- Jeg har barnebarn. Jeg synes så synd på dem. Hva slags sjanse har de med Trump som president? Han spør bare afroamerikanere: Hva har dere å tape? Sannheten er at det vil bli mye verre med Trump, sier Hall.

FØLG CNNs livesending her.

Slik var Trumps ferd til makta i USA:

Mexico-muren

Han gikk knallhardt ut og en tøffere politikk overfor Mexico var hans første kampsak. Den dag i dag roper velgerne hans på muren mot Mexico som ifølge Trump skal holde ulovlig innvandrere ute av landet og gi amerikanerne jobbene deres tilbake.

- Når Mexico sender folk hit, så sender de ikke de beste. De sender folk som har massevis av problemer, og som tar med problemene sine hit. De tar med narkotika. Kriminalitet. De er voldtektsmenn. Og noen, antar jeg, er bra folk, sa Trump.

McCain-sjokket

Deretter sjokkerte han amerikanerne ved å fornærme John McCain, presidentkandidat i 2008 og en av de mest respekterte republikanske senatorene, ved å si at han ikke anså ham som en krigshelt. McCain satt flere år i fangenskap i Vietnam.

I slutten av november i fjor mobbet hans en funksjonshemmet person fra scenen.

- Denne stakkars fyren, du skulle ha sett ham! «Å, jeg vet ikke hva jeg sa. Jeg husker ikke!», siterte Donald Trump fra scenen, mens han ristet armen sin i et forsøk på å etterlikne en journalist med spasmer.

Siden har valgkampen hans blitt karakterisert som et eviglangt sirkus og kaos. Meningsmålingene har gått ham imot. Verdensledere har tvilt på om han har ferdighetene til å lede USA. Demokratene har kalt ham rasist og narsissistisk. Jonas Gahr Støre kalte uttalelsene hans «urovekkende», Børge Brende valgte å gå til motmæle.

Ingen trodde den splittende eiendomsmogulen og realitykjendisen kunne vinne noen ting. Det motbeviste han gang på gang.

19. juli leste sønnen Donald Trump jr. opp antall stemmer fra New York delegasjonen, og antallet stemmer fikk 70-åringen over den magiske grensa på 1237 delegater.

Nominasjonen ble behørlig feiret med Frank Sinatras «New York, New York» rungende i landsmøtesalen. Nå var det ingen vei tilbake, selv om mange fra Trumps parti ville endre nominasjonsreglene.

- Jeg er så stolt over å være deres kandidat. Jeg gleder meg til å dele mine tanker for hvordan vi kan skape et bedre USA med dere, sa Trump, som hadde valgt Mike Pence som visepresidentkandidat.

Deretter markerte Trump seg i valgkampen med trakassering av politiske rivaler, både på Twitter og fra podiet, og hissige utfall mot muslimer og mexicanere. Han fikk massiv kritikk da han sa at alle muslimer inntil videre må nektes innreise til USA, skriver NTB.

Katastrofene hos demokratene

FBI-etterforskningen av Hillary, som angår hennes bruk av en privat e-postserver mens hun var utenriksminister, hjemsøkte hele valgkampen hennes.

Trump kalte henne kriminell og korrupt (crooked Hillary), og under en debatt sa Trump han kom til å fengsle Hillary Clinton. Sammen med «Make America Great Again», ble «Hillary for prison» et kjært slagord for Trumps tilhengere.

Kort tid etter Det demokratiske landsmøte rammer en ny politisk katastrofe Det demokratiske partiet. Debbie Wasserman Schultz trekker seg som leder for det demokratiske partiapparatet etter avsløringer om at partiet motarbeidet Bernie Sanders under nominasjonskampen. Avsløringen kom fra hackede eposter, skriver NTB.

I slutten av juli blir Hillary Clinton formelt utnevnt som demokratenes kandidat. 10. september kaller Clinton «halvparten» av Trumps tilhengere «forkastelige» fordi de er rasister, homofobe, islamofobe, kvinne- eller fremmedfiendtlige.

Deretter markerte Trump seg med mer trakassering av politiske rivaler, både på Twitter og fra podiet, og hissige utfall mot muslimer og meksicanere. Han fikk massiv kritikk da han sa at alle muslimer inntil videre må nektes innreise til USA.

Clinton markerte seg også ved å forlate en minnemarkering i New York for ofrene etter 11. september-terroren. En video viste en tydelig ustø Clinton støttes inn i en bil. Etter hvert ble det kjent at hun hadde lungebetennelse.

26. september ble den første TV-debatten mellom Clinton og Trump avholdt. Samtlige meningsmålinger viste at TV-seerne mente Clinton vant duellen. Debatten satte ny rekord med 84 millioner seere.

Klå henne i skrittet

2. oktober avslører Avisen The New York Times at Trump i 1995 skrev av et tap på 919 millioner dollar. Det gjorde det mulig for ham å slippe unna inntektsskatt i opp mot 18 år. Trump har brutt med sedvane og nektet å offentliggjøre selvangivelsene sine, skriver NTB.

Den 7. oktober så det imidlertid enda styggere ut for Trump. Washington Post publiserte et opptak av en samtale mellom ham og tv-vert Billy Bush fra 2005, og ordene de brukte rystet USA.

- Klå henne i skrittet. Du kan gjøre hva som helst, sa Trump om hva rike og kjente amerikanere kan gjøre med kvinner.

Samme dag offentliggjorde nettstedet WikiLeaks de første epostene fra Clintons kampanjesjef John Podestas hackede epostkonto.

9. oktober holdes den andre TV-debatten. Den kalles den styggeste presidentdebatten noensinne. Igjen viser målingene at Clinton vant.

Ukene etter fulgte skandalepåstand etter skandalepåstand, deriblant fra en rekke kvinner som hevdet at Trump hadde antastet dem. Dette bidro til tilsynelatende stort fall i populæritet.

Trump: – Systemet er rigget

19. oktober avholdes den siste TV-debaten. Trump sier han ikke nødvendigvis ville godta valgresultatet, noe han lenge insinuerte ved å snakke om valgfusk og om at valget og systemet er «fikset». Målingene viste igjen at Clinton vant debatten.

- Jeg har debattert med ham i fire og en halv time. Jeg tenker ikke engang på å svare på utspillene hans lenger, sa konkurrenten Clinton på et tidspunkt der hun leder med 6 prosentpoeng ifølge en gjennomsnittsmåling fra RealClearPolitics.

FBI fikk avgjørende rolle

Likevel ble det ingen seier for den rutinerte politikeren. I slutten av oktober gjenåpnet FBI etterforskningen av hvorvidt Clinton hadde oppbevart hemmeligstemplet materiale på private e-postkontoer.

- Det ville vært villedende overfor det amerikanske folk å holde dette skjult, skrev FBI-direktør James Comey til sine ansatte om avgjørelsen, ifølge New York Times.

FBI fant ingenting straffbart og avsluttet etterforskningen før valget. Men i mellomtiden hadde Donald Trump tatt betydelig innpå sin argeste konkurrent.

Søndag lå republikaneren kun 1,4 prosentpoeng bak Clinton, ifølge RealClearPolitics. Men det mange skriver om i dag, er nettopp hvor feil meningsmålingene var og hvor feil tallknuserne og analytikerne tok.

Det lille forspranget skulle ikke bety mye da valgdagen endelig kom. Der Hillary Clinton gjennom hele valgkampen forsøkte å portrettere Trump som uskikket til stillingen, ser det ut som at Trumps budskap om henne og om det korrupte Washington har slått bedre an blant velgerne.

- Folk trenger desperat endring. Kan dere tenke dere fire år med Hillary Clinton? I motsetning til henne, er min eneste interesse å tjenestegjøre for det amerikanske folket, sa Trump i New Hampshire-byen Manchester under sin siste tale til velgerne før valget.

Nå får han anledning til å gjøre nettopp det i de fire neste årene.

fra OBS

(Dagbladet): Fire menn har i en rettssak i Saudi-Arabia blitt dømt til opptil 17 års fengsel og til å motta 2 500 piskeslag, etter at de voldtok en utenlandsk kvinne foran hennes mann og datter i deres felles hjem.

Tre av mennene var fra Saudi-Arabia mens den fjerde mannen var fra Sudan. Nasjonaliteten til det kvinnelige offeret ble ikke offentliggjort, skriver engelske Independent som siterer avisa Al Riydah.

De fire mennene skal ha brutt seg inn i offerets hjem i Jeddah. Der skal ektemannen ha blitt teipet fast med elektrisk ledning før de voldtok kvinnen foran ham og parets yngste datter.

Gjerningsmennene skal så ha stukket av med penger som tilsvarer rundt 21 000 norske kroner, samt åtte mobiltelefoner.

Voldtatt igjen

Men marerittet for kvinnen og hennes familie stoppet ikke der. Seinere skal de ha kommet tilbake og voldtatt kvinnen igjen, etter å ha truet henne med kniv.

De fire mennene innrømmet ugjerningen da de ble arrestert av politiet. To av dem ble dømt til 15 års fengsel og en av dem skal tilbringe 17 år bak murene. Den siste fikk fem års fengsel.

Mennene vil også få mellom 1 500 og 2 500 piskeslag fordelt på 50 omganger.

Henrettet prins

Det er flere som mener at mennene bør bli henrettet for den brutale ugjerningen.

Det er bare tre uker siden at Saudi-Arabias prins Turki bin Saud al-Kabir ble henrettet etter å ha drept en mann i et slagsmål.

I Saudi-Arabia er det dødsstraff ikke bare for drap, men også væpnet ran, røveri, voldtekt, narkotikasmugling og hekseri. Stort sett foregår henrettelser i Saudi-Arabia ved halshogging med sverd.

Det skal ha blitt henrettet minst 158 mennesker i landet i fjor.