(Dagbladet): I løpet av de første åtte månedene av 2016 har arbeidstilsynet utført 2500 tilsyn av virksomheter i byggenæringen. Tallene fra tilsynene viser at 35 prosent av arbeidstakerne i byggenæringen ikke har gyldige HMS-kort. Arbeidsminister, Anniken Hauglie, synes tallet er alt for høyt.
Byggenæringen er en av de næringene som sliter mest med arbeidskriminalitet og useriøse aktører. Hauglie sier at de har opplevd tilfeller hvor folk nesten ikke har fått penger for jobben de gjør.
- Det er urovekkende mange aktører som ikke har ting på stell. Noen av dem er slurvete, andre er bare hard core kriminelle, sier Hauglie.
Indikerer useriøsitet
Etter forslag fra byggeaktørene ble det i juni i år endret på forskriftene for ordningen med HMS-kort. Nå skal de være elektroniske, slik at bedriftene har muligheten til å kontinuerlig sjekke kortenes gyldighet. Hauglie forklarer at det er en del av strategien mot arbeidskriminalitet.
- Det gjør det lettere for hver enkelt bedrift å følge opp arbeidstakerne sine, sier Hauglie.
Hvis arbeidstakerne ikke har gyldige HMS-kort vil arbeidsgiveren få pålegg om å skaffe dette. Dersom arbeidsgiver ikke gjør det kan virksomheten stanses til det er på plass. Regionsdirektør i arbeidstilsynet i Oslo, Ørnulf Halmrast, mener at det er mulig å luke ut de useriøse aktørene ved å ha tilsyn på HMS-kort.
- Mangel på HMS-kort ser vi på som en indikasjon på useriøsitet. Dersom det ikke er på plass vil vi gå videre og for eksempel sjekke arbeidskontrakter, sier Ørnulf Halmrast i arbeidstilsynet.
Liten nedgang
Selv om arbeidstilsynet har jobbet hardt det siste året for å at alle arbeidstakere skal ha gyldig HMS-kort, har ikke resultatene vært markante. I 2015 manglet 38 prosent av arbeidstakerne i byggenæringa gyldige HMS-kort, det betyr at de har hatt en nedgang på bare tre prosent det siste året.
- Vi har krav om at alle vi besøker skal ha det på plass. Men andelen ugyldige HMS-kort viser at det fremdeles er mye useriøsitet i bransjen, sier Halmrast.
Selv om den nye ordningen for HMS-kort skal gjøre det enklere for aktørene, så finnes det fortsatt noen problemer med å utføre det i praksis. Innkjøpsleder i Veidekke, Ole Ragnar Dihle, forteller at arbeidstakerne må fysisk møte opp for å få registreres og videre meldes inn.
(Dagbladet): Se for deg at statsminister Erna Solberg klokka 20.00 en kveld annonserer at 500-lappen og 1000-lappen ikke lenger kan brukes i store deler av Norge fra og med midnatt.
Det er det som nettopp har skjedd i India.
Den indiske statsministeren Narendra Modi har gått noe drastisk til verks i kampen mot korrupsjon og svarte penger i det asiatiske landet.
Han annonserte til folket tidligere i dag at sedlene Rs. 500 og Rs. 1000 (500 og 1000 indiske rupi) vil bli verdiløse fra og med midnatt lokal tid. Deadline var satt til fire timer etter den spesielle annonseringen.
- Sedler med Rs. 1000 og Rs. 500 vil bare være papir uten verdi, sier Modi ifølge The Indian Express.
Statsminister forteller at han og staben har jobbet for å få bukt med korrupsjonen i landet. Og nå tror de dette er noe av løsningen.
- Noen få mennesker sprer korrupsjon for egen gevinst, sier Modi.
Folk kan veksle inn de gamle sedlene i nye Rs. 2000 sedler som nå blir introdusert. Folk har fram til 30. desember på seg til å veksle inn de verdiløse sedlene i banker og postkontor. De må også vise fram gyldig legitimasjon for å få vekslet penger.
Business Standard skriver at 45 prosent av pengeverdien som sirkulerer i landet er 500-sedler, mens 1000-sedlene står for 39 prosent av verdien i sirkulasjon.
Nesten 40 prosent av Indias økonomi blir drevet av firmaer som er av liten eller medium størrelse, som hovedsaklig drives på pengetransaksjoner, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Fra og med midnatt vil ikke minibanker i India fungere. De blir holdt stengt 9. og 10. november. Bankene vil også holde stengt i morgen. Folk strømmet derfor til minibankene i landet for å ta ut mindre sedler.
Det er fortsatt visse steder du fortsatt kan bruke sedlene de neste 72 timene. Det gjelder f.eks. sykehus/apotek, autoriserte bensinstasjoner, transportmidler (tog/fly osv) og begravelsesbyråer.
Sjokk
Annonseringen ble møtt med sjokk og vantro av mange i sosiale medier, skriver Indian Express.
BBC-journalist Simon Jack, som er i New Delhi, skriver at han satt på en restaurant da nyheten slo ned som en bombe, og at folk ikke kunne tro det. Samtidig er det mange som hyller besluttsomheten til statsministeren.
BBC skriver at det ikke virket som om noen av nyhetsbyråene i landet var forberedt på meldinga fra Modi. De ble tatt fullstendig på senga.
Kriminelle har en tendens til Ã¥ bruke store sedler i sitt virke, og dette er et mottiltak for Ã¥ fÃ¥ bukt med svarte penger – noe som har vært en trend i landet lenge.
Det er også mange falske sedler i omløp i India. Modi peker også på at en vanlig person har vanskelig for å skille falske sedler fra ekte sedler.
Alle de øvrige sedlene, som Rs. 100, Rs. 50, Rs. 10, Rs. 5, Rs. 2 og Re. 1, i tillegg til mynter, vil fortsette sirkulasjonen.
Well done, Prime Minister Modi. Badly needed clean up. Long over due.
TV 4-serien «Solsidan» var en kjempesuksess i Sverige med seertall som på det meste var oppe i 2,5 millioner. Også i Norge, hvor den gikk på TV 2, hadde serien en fast tilhengerskare.
Allerede da uttalte serieskaper Pontus Edgren til svenske Expressen at muligheten for Ã¥ overføre dramakomedien til kinolerretet hadde vært diskutert i flere Ã¥r, men understreket at det fortsatt var for tidlig Ã¥ konkludere – blant annet manglet de fortsatt finansing til en eventuell filmatisering.
NÃ¥ ser det derimot ut til at prosjeket er godt i gang.
Henrik Dorsin, som spiller karakteren «Ove Sundberg» i serien, røper overfor Expressen at han tror arbeidet med manus til en kommende langfilm er i gang og at han er innstilt på å begynne å jobbe med filmen denne våren.
- Men det er kanskje ikke offentlig? Nå får jeg ringe rundt til alle og be om unnskyldning, sier Dorsin til avisen.
På spørsmål om hva han tenker om å vende tilbake til Ove-karakteren sier han at det jo er en stund siden han spilte ham, og at det vil bli gøy å se vennene fra innspillingen.
- Og er det et morsomt manus er det jo gøy, sier han.
Serien handler om paret Alex og Anna som etablerer seg på hans barndomssted Solsidan, et ekte villaområde i idylliske Saltsjöbaden utenfor Stockholm, og blant annet må forholde seg til barndomsvennen som er blitt rik og kona hans med sine drøye shoppingvaner.
Når alle har fått summet seg etter uttaket, vil teamet igjen kontakte spillerne som ikke ble tatt ut. Da vil de snakke om hva som skal til for å bli med neste gang, og hvorfor de ikke ble tatt ut denne gangen.
- Det sier seg selv at ikke alle kan være med. Jeg registrerer mye snakk om at det er «den og den sin tur». Sånn er ikke toppidrett. Det er «hva trenger laget», og da er det vi som skal lede laget som skal finne ut av dette. Vi plukker da ut et mannskap vi tror løser oppgaven på best mulig måte, forteller islendingen.
Han mener det er naturlig at andre kanskje ville løst oppgaven på en annen måte, og at det er nettopp dette som er spennende med idretten.
- Vi alle ser på ting ulikt. Men i bunn og grunn kan vi uansett si at det er flere som er kvalifisert enn de som får bli med.
- «Linka» holder ikke på for evig
Hergeirsson mener laget han har tatt ut er et spennende lag, med god miks av kontinuitet og rutine.
- Det er tolv kjente ansikter, en som har snust på mesterskap tidligere (Vilde Ingstad, VM 2015, journ. anm.) og tre debutanter. Dette er spillere som har utmerket seg klart på ting som vi tror blir veldig viktig. Vi ruster opp landslaget for framtida.
Silje Waade og Kjerstin B. Solås er begge tatt med på grunn av sine forsvarskvaliteter, ifølge Hergerisson. Malin Aune er tatt med som kantspesialist.
- «Linka» (Linn-Kristin Riegelhuth Koren, journ.anm.) kommer ikke til å holde på for evig, så det er viktig å slippe til ferske krefter. Derfor er Malin inne som kantspesialist denne gangen. De får kjenne på det å spille mesterskap, og muligheten deres er her nå, forteller han.
- Grimsbø soleklart Norges mest stabile målvakt
Trenerteamet har fokusert mye på å få med de beste målvaktene og forsvarsspillerne. Ifølge Hergeirsson er det det stabilt beste forsvar- og målvaktsspillet som gjør at et lag står igjen som vinnere.
- Det har Norge som regel vært best på når vi har gått til topps. I OL spilte vi på vårt beste angrepsmessig, men slapp inn for mange mål. Det har litt med samarbeidet mellom målvakt og forsvar.
- Er dette noe av grunnen til at Katrine Lunde ikke er tatt ut?
- Akkurat det lå litt i kortene. Vi mente Kari Aalvik Grimsbø og Katrine var det beste teamet til OL, og nå mener vi det er Kari og Silje Solberg. Silje er inne igjen fordi hun er den som skal vokte buret sammen med noen andre igjen, men først og fremst fordi hun er en god målvakt. Vi har fire gode målvakter, men bare to som kommer med, sier Hergeirsson, som legger til at Kari Aalvik Grimsbø soleklart har vært Norges mest stabile målvakt de seneste årene.
Glade for OL-reaksjonen
I EM i desember venter Russland, Romania og Kroatia i gruppespillet. Men Norge møter Russland også i Møbelringen Cup før det.
- Russland er et nytt lag. Men nå er det et nytt mesterskap og nye muligheter. Det kan bety veldig mye følelser for enkelte spillere, men andre har ikke noe forhold til det fordi det er et helt nytt lag med. Vi var veldig glade for at vi fikk den reaksjonen vi fikk etter OL-kampen. Det viser at det betyr veldig mye for spillerne, sier Hergeirsson, og legger til at han hadde blitt engstelig om de ikke hadde reagert.
- Hadde de vært likegyldige hadde vi hatt en jobb å gjøre.
- Er du klar for revansje?
- Ja. Men jeg ser egentlig ikke sånn på det, for det er nye kamper og nye utfordringer.
- Blir det EM-medalje?
- Vi skal prøve å vinne neste kamp først. Det holder lenge. Gjør vi det er det utrolig hva vi får til.
(Dagbladet): Bård Hoksrud (Frp) er valgobservatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i USA-valget, og befinner seg nå i Philadelphia sammen med kollegene Torstein Tvedt Solberg og Geir Jørgen Bekkevold.
Hoksrud har vært valgobservatør i mange land før, forteller han Dagbladet, men dette er første gangen han er i USA.
- Det er spennende Ã¥ være her. Jeg merker at mange av dem vi møter er veldig opptatt av demokratiet sitt, og derfor er det ogsÃ¥ noen som lurer pÃ¥ hvorfor vi er her som internasjonale observatører. Men generelt blir vi godt mottatt, og det har vært god stemning pÃ¥ lokalene vi har besøkt – bÃ¥de der det er fÃ¥ velgere og der det er mange, sier Hoksrud til Dagbladet.
- God stemning
Observatørene, som i alt teller 130 parlamentarikere, skal rapportere inn til OSSE det de ser ved de ulike valglokalene. De skal ikke gripe inn dersom det oppstår noe uregelmessig, forteller han.
- Philadelphia er en av de stedene der det var utfordringer under forrige valg. Det oppstod da blant annet noe diskusjon om hvorvidt noen hadde blitt nektet å stemme, sier Hoksrud.
- Har dere observert noe uregelmessig ved noen av valglokalene dere har besøkt så langt?
- Det kan virke som at noen er litt usikre på hvor de skal stemme, og at de opplever å bli sendt litt hit og dit før de finner fram. Det skyldes nok at de ikke har ikke fått med seg at stemmelokalet har blitt flyttet.
- Har det vært for dårlig informasjon om det?
- Det er vanskelig å svare på, siden vi først og fremst bare skal følge med. Dessuten får vi ikke fortelle så mye før vi har levert inn vår rapport, sier Hoksrud.
- Men stort sett er det god stemning i lokalene, og folk er veldig blide. Jeg føler at det er en slags feststemning, og det er både artig og hyggelig å være til stede, tilføyer han.
Ikke avgjort
Blant stemmelokalene han har besøkt er det noen der det har vært få velgere, og andre der det har vært «litt overfylt».
- Noen sier at det trolig vil fylle seg opp i tidsrommet 15 – 18 (lokal tid), og utenfor sentrum er det allerede ganske lange køer flere steder, sier Hoksrud.
- Gir folk uttrykk for om de er Trump eller Clinton-tilhengere?
- Jeg vet ikke hva folk faktisk stemmer, men Pennsylvania blir nok sett på som en av stedene der Clinton gjør det bra. Samtidig har Trump og hans folk vært her den siste tida, og staten regnes fortsatt som en det er kamp om å vinne.
Hun er størrelse 16 i USA, som vil si at størrelsen hennes er rundt 48 i europeisk forståelse.
I år har også FEM-programmet «Top Model Skandinavia» fokusert på «formfulle» modeller. Poenget er å fronte et sunt kroppsideal, ifølge Discovery.
Undertøysgiganten Victoria’s Secret har imidlertid mÃ¥tte tÃ¥le sterk kritikk i flere Ã¥r, nettopp fordi mange mener at de er med pÃ¥ Ã¥ bygge opp under skjeve og usunne kroppsidealer med syltynne modeller.
FÃ¥r kommentarer for vekta
Modell Bella Hadid (20) skal for første gang gÃ¥ pÃ¥ catwalken som Victoria’s Secret-modell nÃ¥r det mye omtalte undertøysshowet gÃ¥r av stabelen i Paris 5. desember.
Bella Hadid, som er modellsøsteren til Gigi Hadid (21) (forøvrig også modell), avslører at hun den siste tida har gått «ufrivillig» ned i vekt som følge av en streng diett og et intenst treningsregime.
- Jeg har jobbet så hardt og alle sier liksom «Åh, hun ser så tynn ut, bla, bla, bla». Jeg har spist mye proteiner hver dag og trener tre timer hver dag. Det er sprøtt, men jeg tror at hvis du går inn for noe, kan du lykkes, sier Hadid.
- Vil ha brystene og rumpa mi tilbake
20-Ã¥ringen forteller at vektnedgangen har ført til at hun har mistet formene sine – noe hun ikke er særlig fornøyd med.
- Vekta mi svinger. Men det var ikke et bevisst valg å gå ned i vekt. Jeg vil ha bryster, jeg vil ha rumpa mi tilbake. Men det er ikke min feil. Vekta mi svinger, og det gjør alle andres også, og jeg tenker at om folk vil dømme meg for det, er det det verste man kan gjøre, alle er forskjellige.
Nå skal hun bruke tida opp mot showet til å forberede seg mentalt, for hennes største ønske er at hun ikke skal føle seg ukomfortabel når hun går ned catwalken i undertøy.
- Det er sykt, for nÃ¥r andre folk ser Victoria’s Secret-modeller gÃ¥ pÃ¥ catwalken, tenker de: «De er ikke menneskelige. De er ikke usikre pÃ¥ seg selv», men jeg tror alle jentene som skal gÃ¥ sannsynligvis er litt usikre pÃ¥ seg selv, forteller supermodellen.
Unngår fast føde i ni dager
I 2011 vakte Victoria’s Secret-modell Adriana Lima (35) oppsikt da hun røpet hvordan hun forbereder seg i forkant av moteshowene.
Hun avslørte overfor nettstedet Hollywood Reporter at hun unngår fast føde i ni dager samt all væske i tolv timer før hun skal gå ned catwalken.
Utenom moteshow-sesongene følger hun også en streng diett: Ingen karbohydrater, ikke noe sukker, men masse proteiner.
- Fortsatt mye kropp og sex
I 2014 fikk Victoria’s Secret nok en gang oppmerksomhet da de lanserte undertøyskampanjen «The Perfect Body». Der stilte kvinner, alle med en BMI godt under gjennomsnittet, opp pÃ¥ rad og rekke, mens ordene «The Perfect Body» lÃ¥ tjukt over bildet.
Nylig fikk Victoria’s Secret imidlertid ros etter at en av deres modeller viste fram strekkmerkene pÃ¥ bilder fra en photoshoot.
Vixen-redaktør og moteekspert Ida Elise Eide Einarsdóttir sa da til Dagbladet at Victoria’s Secret var nødt til Ã¥ kaste seg pÃ¥ den positive kroppstrenden som fokuserer pÃ¥ «ekte vare» og plus-size-modeller.
- Vi er inne i en tid hvor det er trendy med et positivt kroppsfokus, vi trenger at det ikke finnes bare et skjønnhetsideal, sa hun.
- Victoria’s Secret er utrolig stort, men ogsÃ¥ veldig gammeldags. Det er fortsatt mye kropp og sex, det er bittesmÃ¥ modeller i smÃ¥tt undertøy, men de mÃ¥ ogsÃ¥ forandre seg en gang. Det er stor markedsverdi for Victoria’s Secret Ã¥ kaste seg pÃ¥ den positive trenden.
«Omfanget av minnesmerkevirksomheten har det ikke vært tale om å begrense, og tilbudet er da ikke tilstrekkelig», skriver saksøkerne i et siste prosesskrift før partene møtes til saksforberedelser onsdag.
Minnestedet på Sørbråten skulle etter planen stå ferdig i sommer, men Utøya-naboenes protester har ført til at prosessen er blitt kraftig forsinket.
Frykter trafikk
Av prosesskriftet framgår det at det ikke kun er det omstridte kunstverket «Memory Wound» naboene ønsker å stanse, de frykter betydelig trafikk til stedet der et minnesmerke er planlagt satt opp.
Det saksforberedende møtet onsdag er det første i rettsprosessen, og kan teorietisk sett ende i en enighet mellom partene. Men med de standpunktene de har lagt til grunn i sine prosesskrifter så langt, synes partene svært langt fra hverandre.
«At søksmÃ¥let handler om Ã¥ hindre oppføringen av et kunstverk er … en for snever tilnærming. Som nevnt i stevningen har Statsbygg dimensjonert anlegget for 5.000 Ã¥rlig besøkende. Saksøkerne anfører et betydelig høyere sannsynlig besøkstall», skriver saksøkerne i prosesskriftet.
(Dagbladet): Han kom, han så og han tapte. Men John Arne Riise vant tilbake hjertene og fant tilbake til entusiasmen i fotballbyen Ålesund.
Color Line Stadion var endelig fullsatt igjen da Riise gjorde comeback i AaFK-trøya mot Brann i april etter sitt 18 år lange eventyr i utlandet. Entusiasmen var tilbake i Ålesund, men seirene uteble i Riises comeback.
13. juni takket Liverpool-legenden for seg etter drøye to måneder som AaFK-spiller. Det så bekmørkt ut, og det var ingen bedring å spore i de neste kampene heller. Sunnmørsklubben var på vei mot sitt første nedrykk siden 2005, trodde majoriteten av ekspertene.
Da valgte AaFK å sparke assistenttrener Karl Oskar Fjørtoft, som har en høy stjerne i klubben etter sin meget gode spillerkarriere. Avgjørelsen var kontroversiell. Hovedtrener Trond Fredriksen fikk i stedet nederlenderen Anton Joore som ny assistent.
Forvandlingen
Avgjørelsen kom som et sjokk på de fleste og ble slaktet fra omtrent alle hold. En klubb var i ferd med å rakne. I stedet slo AaFK tilbake sterkere enn noensinne:
Før Anton Joore ble ansatt, tok AaFK 19 poeng på 20 kamper. Det er under ett poeng per kamp i snitt. Etter nederlenderens inntog i den oransje sunnmørsklubben, kapret de 23 poeng på 10 kamper. Det gir et poengsnitt 2,3 poeng per kamp.
Det er eksakt det samme poengsnittet som den suverene seriemesteren Rosenborg har med 69 poeng på 30 kamper. Med andre ord har AaFKs poengfangst med Joore i trenerteamet vært på gullnivå.
- Det er aldri tilfeldig. De siste 13 kampene har vi tatt like mange poeng som Rosenborg, så vi var i gang med å snu det allerede før Anton kom inn. Men det er klart at han har vært en viktig bidragsyter i snuoperasjonen. Han er veldig sterk fotballfaglig og har enorm erfaring fra både A-lagsfotball og utviklingsfotball i Nederland og mange andre land, sier Fredriksen til Dagbladet.
- Nederlandsk stil i AaFK
AaFK-treneren fikk en anbefaling om Joore fra en kompis i Ajax allerede i fjor.
- Da vi trengte ny assistenttrener i sommer, tok det ikke lang tid før jeg tok kontakt med Anton. Å innhente kompetanse fra andre land kan utvilsomt være gull verdt. Det sier seg selv at det finnes mange strålende trenerkandidater i andre land.
- Hvordan er denne ekstreme forvandlingen mulig? Hva har dere gjort?
- Vi har et felles syn på fotball og har en nederlandsk stil i AaFK. Vi er et spillende lag som angriper raskt og direkte, som skaper rom og utnytter rom. Anton har dessuten bidratt med en del nye detaljer, som har gitt oss bedre struktur og mer balanse i alget. Det er ikke snakk om omveltende endringer, men små nyanser.
- AaFK har nederlandsk stil, nederlandske spillere og trenere og oransje drakter. Hvor skal dette ende?
- Hehe, vi skal ikke dra det så mye lenger, men det er mye vi kan lære av Nederland, selv om landslaget deres ikke er inne i sin beste periode akkurat nå.
Fjørtoft ble altså sparket i AaFK og ble i stedet assistenttrener i Hødd, som hadde tatt 24 poeng på de 20 første kampene. Etter dette tok Hødd seks poeng på ti kamper og rykket ned. Seks poeng på ti kamper er også fasiten som John Arne Riise hadde i løpet av kampene han spilte for AaFK i vårsesongen.
- Ble det for mye støy rundt John Arne Riises comeback i vår?
- Nei, det vil jeg ikke si. Det var nok mange årsaker til at det ble som det ble. John Arne er skadet nå og var hjemme i Ålesund forrige uke. Vi slo av en prat da, og han var imponert over høstsesongen vår.
Med nederlandsk assistentrener og en nederlender som stopperkjempe i Vito Wormgoor og en nederlender som målpoengkonge i Edwin Gyasi, har de oransjekledde klart å snu den vonde trenden. Både Wormgoor og Gyasi kom rett fra Æresdivisjonen, fra henholdsvis ADO Den Haag og Roda JC.
- Unik spisskompetanse
Spesielt Gyasi har vært strålende i høst og levert noen praktscoringer som selv de største verdensstjernene ville ha vært stolt over.
- Gyasi brukte litt lengre tid på å slå til enn vi håpte. Men nå har det løsnet veldig. Det han er god på, er det nok ingen i Tippeligaen som behersker i samme grad. Spisskompetansen hans er unik og enormt god. Samtidig er han ikke en komplett spiller. Det må vi jobbe videre med.
- Får han en tilsvarende fri rolle som Michael Barrantes og Abderrazzaq Hamed-Allah hadde, for å utnytte de offensive egenskapene optimalt?
- Han må gjøre en jobb defensivt også. I begynnelsen spilte han mest for seg selv, men nå spiller han mer for laget. Da blir alt bedre. Da blir laget bedre, og da blir det også lettere å herje selv.
- Vito Wormgoo har vært viktig og er en vi ønsker å forlenge med. Gyasi har vi langtidskontrakt med. Andre klubber er velkommen til å legge inn bud, men vi har et ønske om å beholde ham, selv om han er ung spiller som vi etter hvert kan selge med god fortjeneste. Men vi ønsker å beholde ham neste sesong og bygge videre på dette.
Ler av medaljespørsmål
Fredriksen ler når Dagbladet spør om medalje er målet neste år etter denne gode høstsesongen, men vil heller ikke utelukke det.
- Tippeligaen er så jevn at medalje kan være mulig slik det var i år, men samtidig var ikke årets sesong en normal sesong. Vi var jo bare fire poeng bak en europacupplass til slutt. Det hadde vi ikke i vår villeste fantasti sett for oss i sommer.
AaFK-treneren mener det er flere årsaker til klubbens høstsuksess enn nederlenderens inntog.
- Fredrik Carlsen kom tilbake fra skade og har styrket oss. Aron Thrandarson har også vært meget god og blir belønnet med A-landslagsplass for Island, som viste i EM hvor høyt nivå de holder. Det er vi stolte av.
- Hvis AaFK hadde vært like gode i vår som i høst, hadde kanskje Thrandarson vært i fotball-EM i Frankrike?
- Haha, ja det kan godt hende. Vi skulle gjerne vært enda bedre da, men vi får en ny sjanse neste år til å være god fra første runde av, sier Fredriksen.
To stuntmenn som ikke kunne svømme, mistet livet da de hoppet ut fra et helikopter og druknet i en innsjø i India under innspilling av en film.
Det var filmens høydepunkt, en actionscene, som skulle spilles inn da de to stuntmennene hoppet ut fra helikopteret. Politiet opplyser at de to ikke kunne svømme, at de ikke hadde på seg redningsvester, og at en motorbåt som skulle skynde seg til stedet og hente dem opp etter hoppet, ikke nådde fram fordi den hadde motortrøbbel.
Et videoopptak viser de to stuntmennene lande i vannet, der de plasket rundt i noen få sekunder før de forsvant ute av syne. Lokale fiskere måtte ro ut i små båter til midten av innsjøen i et forsøk på å redde stuntmennene, men da var det for sent.
Politiet har nå opprettet sak og skal vurdere om regissøren og produsentene har vært grovt uaktsomme.
(Dagbladet): På fredag ble det klart at KS Bedrift og EL og IT Forbundet likevel ikke kom til enighet om en løsning for å stanse streiken i kraftsektoren. Nå mener EL og IT Forbundet at KS Bedrift har brutt taushetsplikten i etterkant av meklingsmøtet.
I arbeidsrettsloven stÃ¥r det: “Enhver som deltar i meklingen, plikter Ã¥ bevare taushet om det som er fremkommet hvis ikke mekleren tillater offentliggjøring”. Men i etterkant av meklingsmøtet med EL og IT Forbundet sendte KS Bedrift ut bÃ¥de en pressemelding og et nyhetsbrev hvor de omtaler forhandlingene.
“EL og IT la fram et forslag til løsning pÃ¥ streiken. Etter en grundig vurdering kunne KS Bedrift si ja til dette forslaget. Det passet EL og IT tydeligvis dÃ¥rlig, for da var tiden inne til Ã¥ si nei til sitt eget forslag. Og der stÃ¥r vi, mens streiken gÃ¥r videre. Det skal vi innrømme El og IT: de er konsekvente som kjerringa mot strømmen, og de snur gjerne bÃ¥ten, slik at de fÃ¥r med seg motvinden uansett”, skriver KS Bedrift i nyhetsbrevet som Dagbladet har fÃ¥tt tak i.
Forbundsleder reagerer
Uttalelsen får forbundsleder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, til å reagere ettersom han opplever det som at enhver mekler alltid er nøye med å understreke taushetsplikten ved meklingsstart.
- Jeg er overasket over at de velger å gå ut med fortellinger etter meklingen. Det er av min oppfatning at å omtale hva som skjer under mekling i ulike begivenheter er et brudd på taushetsplikten, sier Andersen.
Dagbladet har også vært i kontakt med riksmekleren som ikke ønsker å kommentere saken. Men på riksmeklerens hjemmeside står det at:
“Taushetsplikten omfatter det som er fremkommet under meklingen. Den som har deltatt har sÃ¥ledes taushetsplikt med det man har sett, hørt og erfart under meklingen”.
- Ensidig framstilling
Siden 30. september har det vært streik i kraftsektoren, etter at partene ikke klarte å komme fram til en løsning om avspaseringsordningene til beredskapsvakten. Andersen understreker at det som kommer fram i pressemeldingen og nyhetsbrevet er KS Bedrifts framstilling av forhandlingene under meklingsmøtet, og synes det er problematisk at de ikke kan tilbakevise påstandene.
- Selvfølgelig er det et problem at slike påstander blir stående uimotsagt. Vi velger allikevel ikke å kommentere de av hensyn til taushetsplikt og for ikke å bidra til å vanskeliggjøre en løsning på konflikten, sier Andersen.
Vil ikke kommentere
Konsekvensene for å bryte taushetsplikten kan være at parten ilegges bøter. I tillegg skriver riksmekleren på sine hjemmesider at den bør overholdes fordi uttalelser fra meklingsmøtet kan gjøre det vanskeligere å komme fram til en løsning. Administrerende direktør i KS Bedrift, Bjørg Ravlo Rydsaa, vil ikke kommentere saken og er ikke bekymret for eventuelle konsekvenser.
- Jeg er ikke redd for noe, sier hun.
En energimontør som er tillitsvalgt i sin bedrift blir forbannet av at KS Bedrift vitser på EL og IT Forbundets bekostning. Den tillitsvalgte forklarer at forhandlingene tærer på arbeiderne og at de bare ønsker å komme tilbake i jobb. Men han tror at det siste utspillet kan være med på å forlenge forhandlingene.
- Det framstår som sjokkerende amatørmessig, og det kan forlenge konflikten unødvendig. Det er et patetisk forsøk på å stille seg i godt lys, sier den tillitsvalgte.