bilindustrien

fra Citroën

(Dagbladet): – Da jeg ble medlem av AUF i 1973 ble det fremdeles snakket om Ola Teigens selvmord og det som hadde hendt, sier Jens Stoltenberg til Dagbladet.

Lørdag avslørte Dagbladet at KGB trakk i trådene da en CIA-skandale felte AUFs leder Ola Teigen i 1969.

Les hele saken her!

Tidligere hemmeligstemplede PST-dokumenter og private dokumenter viser at AUF-eren Per Olav Marcussen fikk penger fra sovjetiske KGB og østtyske Stasi for å avsløre hemmelig støtte fra CIA til AUFs søsterorganisasjon, IUSY. Det var Marcussen som skrev avsløringen i Dagbladet som førte til Ola Teigens fall.

- Preget AUF-generasjon

Jens Stoltenberg var selv AUF-leder fra fra 1985 til 1989. Han forteller at skandalen og Teigens selvmord preget en hel generasjon av AUF-ere før han.

- Mange har levd med det de opplevde hele livet. Det må ha vært sterkt for de involverte og de som opplevde dette på nært hold. Selv var jeg ikke aktiv da dette skjedde, og det preget nok AUF-generasjonen før meg i mye sterkere grad, sier Stoltenberg.

CIA-skandalen i 1968 førte til at AUF snudde i synet på Nato, og ble aktive motstandere mot Nato og USAs politikk. Det var Jens Stoltenberg som fikk snudd AUFs sitt Nato-standpunkt. I sin egen selvbiografi «Min historie» skriver han selv om kampen for å snu AUF.

- Norge, Norge ut av Nato

«Å være i mot norsk Nato-medlemskap var en del av AUFs identitet. Rundt leirbålene hadde det i 15 år blitt sunget «Norge, Norge ut av Nato», skriver Stoltenberg. I 1987 klarte han ved hjelp av hardt press å få landsmøte til å snu Nato-standpunktet, slik at AUF ble for Nato. Da hadde det gått 18 år siden Ola Teigen måtte gå av. Og AUF hadde blitt Nato-motstandere.

AUF hadde også igjen blitt en del av AUFs internasjonale søsterorganisasjon IUSY.

- Senere hadde jeg gleden av å jobbe i IUSY med folk som Anna Lindh, Manuel Valls og Alfred Gusenbauer. Dette er vennskap og kontakter som har vært både til glede og til nytte for meg. IUSY var i min tid ikke preget av det som hadde skjedd, og vi jobbet mye med solidaritetsprosjekter for Latin-Amerika og mot utplassering av atomvåpen i Europa, forteller Stoltenberg.

Anna Lindh ble senere utenriksminister i Sverge. Hun ble drept i 2003. Manuel Valls ble statsminister i Frankrike og Alfred Gusenbauer ble kansler i Østerrike og leder for Østerrikes sosialdemokratiske parti.

Selv ble Jens Stoltenberg Norges statsminister, og 1. oktober 2014 ble han Natos mektige generalsekretær.

Hemmelig rapport

Da Anniken Huitfeldt overtok som AUF-leder i 1996, lå det et eneste dokument på skrivebordet i det nye kontoret hennes: Det hemmeligstemplede dokumentet med granskningskommisjonens rapport etter at brevet til Ola Teigen ble stjålet.

Brevet ble brukt til avdekke CIA-skandalen.

Trond Giske, hennes forgjenger, hadde lagt rapporten der. Også han skal ha blitt møtt med rapporten da han overtok vervet. Målet var å minne nye ledere på historien, så den ikke skulle gjenta seg.

- Jeg hadde i lang tid vært opptatt av CIA-skandalen. Det gikk så langt at ei venninne sa til meg at «du må slappe av, det kommer ikke til å gå like ille med deg», sier Huitfeldt.

Selv på midten av 90-tallet opplevde hun at CIA-skandalen var traumatisk for mange AUF-ere.

- Tenkt mye på saken

- Rapporten var noe vi ikke snakket om. Det var noe vi holdt for oss selv. Det var mer et spørsmål om hva vi skulle gjøre med den. Jeg bestemte meg for å gi den til arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Huitfeldt forteller at Dagbladets avsløring har gått inn på henne.

- Dagbladets historie har gjort veldig inntrykk på meg. Jeg har tenkt veldig mye på denne saken, og jeg tenker at den illustrerer hvor lett brennende hjerter går over til fanatisme, forteller Huitfeldt. Hun mener historien viser hvor sårbare ungdom er for å bli misbrukt av andre.

- Det var en tid hvor det var en intens maktkamp mellom Sovjet og USA, og denne saken viser hvordan den kampen utspilte seg i AUF. Det er vår nære historie, og det er bra at dette nå kommer fram, sier Huitfeldt.

SÃ¥rbare ungdom

Huitfeldt tror Arbeiderpartiets sentrale rolle i det norske samfunnet er grunnen til at 60-tallet ble spesielt hardt for ungdomspartiet.

- Det var et tøft ungdomsmiljø. Det viser hvordan et edelt mål kan bli svært farlig, når man har klokketro på egne løsninger, og dermed tillater seg å bruke alle midler, sier Huitfeldt.

Hun mener også dagens ungdom er sårbare.

- Men i dag er det andre land, andre politiske spørsmål, men faren for å bli brukt og bli en del av et kynisk spill gjelder fortsatt, sier Ap-politikeren.

- Moralske overlegene

Huitfeldt sier også hun kan gjenkjenne noe fra sin politiske ungdomstid.

- Jeg husker hvordan det var å ha så rett. Jeg hadde mindre respekt for andre meninger. Spesielt i miljøkampen følte vi oss moralsk overlegene, og vi pårop oss et moralsk overtak, forteller hun.

Huitfeldt mener også ledelsen i Arbeiderpartiet på 60-tallet må ta en del av ansvaret for at det ble så tøft.

- På 60-tallet brukte partiledelsen autoritære virkemidler og det ble helt klart begått maktmisbruk mot de mer radikale AUF-erne. I dag har vi en helt annen aksept for motstemmer, og at AUF noen ganger har et helt annet syn en moderpartiet, sier Huitfeldt.

Selv er Huitfeldt utdannet historiker.

- Det er på tide at hemmelighetene fra den kalde krigen nå blir kjent. Mange arkiver blir nå åpne, og jeg håper langt flere arkiver nå vil bli åpne, sier Huitfeldt.

fra Citroën

(Dagbladet): Casper Ruuds avslutning på 2016, på hjemmebane i Norwegian Open, var ikke symptomatisk for eventyrsesongen som han nå har lagt bak seg. Ruuds punktum ble mer som et komma. Nå handler alt om å forberede seg til Australian Open 16-29. januar.

Det er den første av årets fire prestisjefylte Grand Slam-turneringer. Det vil bli en ny milepæl for unggutten. Ruud har lenge visst at sjansene for å delta i Australia er gode. Det er de 225 beste på rankingen som får delta der. Ruud er nå nr. 234 i verden etter siste oppdatering, men forfall kommer til å bane vei for den norske 17-åringen i den gjeve ATP-turneringen.

Fram til da tar Ruud pause. Det bekrefter han til Dagbladet.

- Ja, nå er sesongen over. Jeg tar noen rolige uker før jeg drar til Spania og begynner å trene inn mot neste sesong. Da blir det mye styrke og basistrening, før jeg etter hvert drar til Australian Open, forteller Ruud til Dagbladet.

Det sier han etter helgas finaletap i Futures-turneringen Norwegian Open mot Gianluigi Quinzi. 20-åringen fra Italia, som er rangert som nr. 322 i verden, ble for sterk i finalen som Ruud åpnet godt. Vendepunktet kom da Quinzi tilsynelatende tråkket over og ble hardt skadet.

- Det var sleipt

Italieneren tok timeout i flere minutter. Ruud forsøkte å holde seg varm, men da Quinzi reiste seg igjen, slo 20-åringen inn en rekke vinnere og skaffet seg et overtak i kampen som han aldri ga fra seg.

- Den skaden var litt sleip, vil jeg si. Han slo jo tre vinnere etter at han liksom fikk vondt. Så vondt kan det derfor ikke ha vært. Spillerne har litt sleipe triks i blant. Det må man bare være forberedt på. Det er ikke derfor jeg taper kampen, men litt sleip var han, mener Ruud.

- Hvordan påvirker det deg?

- Jeg setter meg ned og blir kald, mister rytmen og han slår inn noen vinnere. Det kan være en smart strategi i blant, men jeg tror ikke det er en vinnende strategi i lengden.

- Hvordan skal du håndtere slike situasjoner i framtiden?

- Når sånt skjer, prøver jeg bare å holde meg varm og være så klar som mulig. Disse italienerne er spesielt kjent for å være sleipe, så jeg var forberedt på det. Jeg bruker egentlig ikke å være så dårlig på å håndtere det, men i finalen på hjemmebane gikk det dessverre ikke veien, sier 17-åringen.

- Ikke spesielt bra dømming

Ruud ser fram til mer profesjonelle dommere i Australian Open.

- Det var ikke spesielt bra dømming i finalen i Norwegian Open, synes jeg. Det var mange perioder hvor jeg følte at min ball var inn. Det var det mange andre som også mente. Det er lett å si at dommeren er en idiot. Jeg skal ikke si det, men litt uflaks hadde jeg nok.

- På høyere nivå er det nok litt høyere nivå også på dommerne, så vi satser på at dette var min siste Futures-turnering.

Sliten etter lang sesong

Ruud trener 28-32 timer i uka. Konkurransene har stått i kø i 2016. Det samme har høydepunktene. Likevel er det ingen tvil om at totalmengden tærer på kreftene.

- Det begynner å dra på seg med mye trening. Det er det som må til for å komme seg opp. Det er som en jobb. Folk jobber arbeidsuker som er lenger enn det, så jeg klager ikke. Jeg synes det er veldig moro.

- Hvor sliten er du nå?

- Kroppen kjenner det her og der, men jeg er bare 17 år og har ikke spilt så mange år, så jeg får håpe slitasjen ikke har blitt stor ennå.

- MÃ¥ bli mer moden

Neste år kan han fortsette sin klatring på rankingen. Han er klar på hva han må forbedre om han skal hevde seg i ATP.

- Jeg må bli litt mer moden, litt mer erfaring og få inn tempoet i ATP-turneringene. Det blir nok det som blir fokusert på neste år, sier Ruud.

Å ta steget fra topp 250 til topp 100 i verden, er svært utfordrende.

- Det er det som folk sier er det tøffeste innen tennis. Jeg er ung og har mange år på meg, men jeg vil selvfølgelig gjøre det så tidlig som mulig, forteller han.

fra Citroën

Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er langt på vei enige om en langtidsplan for Forsvaret, ifølge Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Han ber regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF «rydde opp» i prosessen rundt 2017-budsjettet, som de fire borgerlige partiene nå forhandler om.

- Ap og regjeringspartiene har kommet langt, og jeg tror vi ser enighet om hovedtrekkene i langtidsplanen. Vi har tatt ansvar for det, for det trenger landet. Vi kan ikke ha vingling rundt langtidsplanen for Forsvaret, sier Støre.

- Mellom regjeringspartiene og de to samarbeidspartiene er det uenighet om hvordan de skal håndtere budsjettprosessen for 2017. Det kan ikke vi sitte og bidra til. Ap får avvente at de fire partiene og statsministeren rydder opp i det, legger han til.

Støre forlot mandag morgen etter kort tid et møte med de fire andre partiene, som ble sittende samlet for å diskutere forsvarsbudsjettet for 2017.

(NTB)

fra Citroën

Får de rett er Kari Aalvik Grimsbø og Silje Solberg norske keepere i sluttspillet i Sverige. Det starter for Norge 5. desember.

Troppen offentliggjøres i Oslo tirsdag 11.30. Fredag kom nyheten om at Heidi Løke er gravid og uaktuell. Uten henne er Norge trolig tre-fire mål svakere i snitt per kamp.

Inn og ut?

Lunde (36) var med i OL-troppen sist sommer, men ble vraket i VM-troppen for et år siden.

- Kristine Breistøl (Larvik) blir overraskelsen i troppen. Hun har kvaliteter Norge trenger, sier Glassverket-trener Oustorp til NTB.

Han tror også at veteranen Linn-Kristin Riegelhuth Koren kommer med tross et tamt OL.

– Hun har spilt solid i høst og nærmer seg gammelt nivå.

TV 2s Svele vil ikke betegne Breistøl som en overraskelse.

– Det vil Kjerstin Boge SolÃ¥s være, og hun kan komme med, sier Svele til NTB.

Frode Scheie nevner også Breistøl som en het outsider og er på linje med Oustorp når det gjelder Riegelhuth Koren.

Byåsen Silje Waade (Byåsen) er også meget aktuell ifølge de tre.

Snudde

Norges HÃ¥ndballforbund ville holde sin bruttotropp hemmelig til sitt eget uttak tirsdag.

Det ønsket ble først innvilget, men så noen timer senere avslått av Det europeiske håndballforbundet (EHF).

16 av disse 27 får være med til EM: Grimsbø (Györ), Mari Kristine Molid (Randers), Emilie Hegh Arntzen (Byåsen), Veronica Kristiansen (Midtjylland), Ida Alstad (Byåsen), Stine Skogrand (Silkeborg), Vilde Mortensen Ingstad (Esbjerg), Nora Mørk (Györ), Stine Bredal Oftedal (Issy Paris), Malin Aune (Oppsal), Solberg (Issy Paris), Marit Malm Frafjord (Larvik), Breistøl (Larvik), Waade (Byåsen), Katrine Lunde (Rostov), Pernille Wibe (Issy Paris), Riegelhuth Koren (Larvik), Solås (Tertnes), Hege Wahlquist (Tvis Holstebro), Betina Riegelhuth (Storhamar), Amanda Kurtovic (Larvik), Camilla Herrem (Vardar), Sanna Solberg (Larvik), Thea Mørk (Larvik), Marta Tomac (Vipers), Marit Jacobsen (Byåsen), Emily Stang Sando (Esbjerg).

(NTB)

fra Citroën

(Dagbladet): En forbipasserende fant i dag tidlig en død person i en bakgård på Torshov i Oslo.

- Det anses enn så lenge som et mistenkelig dødsfall, vi vet ikke noe om dødsårsaken ennå, sier André Kråkenes, operasjonsleder i Oslo-politiet, til Dagbladet.

Han sier politiet nå jobber med å få identifisert personen, og få avklart dødsårsaken.

- Krimteknisk jobber på stedet, sier Kråkenes.

Politiet ble varslet kl. 07.32.

fra Citroën

Politiet etterforsker et grovt innbrudd i en bydel sørvest i den australske storbyen Sydney. En mann er mistenkt for å ha brutt seg inn hos et eldre ektepar.

- Han stjal penger og eiendeler fra soverommet deres, samt parets bilnøkler, opplyser politiet.

Den 68 år gamle mannen som var offer for innbruddet bevæpnet seg med en moderne såkalt compoundbue og piler og konfronterte inntrengeren, som var i garasjen og forsøkte å stjele parets bil.

Tyven rømte over et gjerde, og den eldre mannen sendte av gårde en pil som traff den uvelkomne gjesten i rumpa eller nederst i ryggen, før mannen kom seg unna i en bil som sto parkert i nærheten.

Politiet sjekker sykehusene i området for å finne ut om noen har kommet inn med pil og bue-relaterte skader.

(NTB)

fra Citroën

Dermed følger Rangers opp den sterke sesongåpningen og står nå med 10 seirer på 13 kamper.

Kampen åpnet jevnt, og lagene fikk hver sin scoring i første periode. Kevin Hayes scoret for hjemmelaget 2.12 ut i perioden, mens Patrik Laine utlignet for Jets til 1-1 ved 10.45.

Rangers slet i begynnelsen av andre periode. Etter hvert løsnet det imidlertid for fullt, og laget kjempet seg til slutt opp til en solid 5-2-ledelse i løpet av perioden.

Det var Mats Zuccarello som innledet målfesten etter rundt 10 minutter. Rangers-angriperne var tre mot én, og etter å ha fått pucken pent levert av Chris Kreider satte nordmannen den i nettet.

Deretter fulgte en utligning for Jets av Mark Scheifele, før Rangers-spillerne J.T. Miller, Jesper Fast og Pavel Butsjnevitsj scoret hvert sitt mål og sendte hjemmelaget opp i 5-2-ledelse.

Tredje periode ble målløs.

(NTB)

fra Citroën

(Dagbladet): Opp mot 200 fanger skal ha tatt del i et opprør i fengselet i Bedford, sentralt i England søndag kveld. Fangene skal ha lyktes med å ta over deler av fengselet, melder BBC.

Politiet og spesialtrente vakter ble sendt til fengselet ved 18-tida (norsk tid) søndag kveld, etter meldinger om opprør. Ifølge BBC skal det ha kommet meldinger om høye smell eller eksplosjoner fra innsiden av fengselet.

Opptøyene skal ha vært ute av kontroll i over seks timer, men er nå avklart, melder The Guardian. Ingen skal ha blitt skadd i opptøyene.

Flere av fengselsbetjentene ble evakuert til et «sikkert område», opplyser leder Steve Gillian i den britiske fagforeninga for fengselsansatte, Prison Officers Association (POA), overfor BBC.

- Opp mot 200 fanger kan være involvert. Vi vet ikke hvor mange som er ute av cellene sine, men noen er fortsatt innelåst, sa Gillian til BBC mens situasjonen fortsatt var uavklart.

- Vi er helt klare på at fanger som oppfører seg på denne måten vil bli straffet, og risikerer å måtte tilbringe betydelig lengre tid bak murene, sier en talsperson for fengselsvesenet, ifølge The Guardian.

POA-leder Mike Rolfe advarte for få dager siden mot en negativ utvikling i landets fengsler.

- Det pågår et blodbad for tiden. De ansatte er helt på felgen, de har mistet all motivasjon. Underbemanning og mange som forlater yrket, er en dårlig kombinasjon. Det er farlig for alle, både ansatte og innsatte, sa Rolfe.

I oktober ble en 21-åring stukket i hjel i et fengsel i London, og i slutten av måneden måtte en nasjonal innsatsstyrke hentes inn for å få kontroll over situasjonen i et fengsel sørøst i landet, ifølge NTB.

Justisdepartementet sier 2.500 nye stillinger skal opprettes som en del av en større fengselsreform.