Den tyske fotballstorheten Borussia Dortmund suspenderte stjernespissen Pierre-Emerick Aubameyang onsdag, men nekter å si hvorfor.
Aubameyang skulle ha spilt mesterligaoppgjøret mot Sporting Lisboa, men kort før kampstart ble måltyvens navn fjernet fra startoppstillingen.
Trener Thomas Tuchel bekreftet at Aubameyang er suspendert «av interne årsaker», men nektet både før og etter kampen å si noe om årsaken.
– Dette er veldig hardt for oss. Dere vet jo alle at «Auba» er vår spiss nummer én, sa han.
Tilbake på trening torsdag
Klubbdirektør Hans-Joachim Watzke ville heller ikke gå i detalj, men bekreftet at det var trener Tuchel som hadde besluttet å utestenge Aubameyang.
Etter 1-0-seieren over Sporting Lisboa, som sendte Dortmund til cupspillet i mesterligaen, handlet naturlig nok mye om stjernespissens suspensjon. Den overskygget totalt det sportslige utbyttet.
Verken spillere, trenere eller ledere ønsket imidlertid å lette på sløret.
Aubameyang skal kun ha blitt suspendert i én dag, og er tilbake på trening torsdag.
Det østerrikske skiforbundet bannlyste nemlig 29-åringen på livstid som følge av dopingdommen, og skal ikke være beredt til å ta ham inn i varmen igjen. Nå har Dürr satt advokaten Felix Klement på saken.
– Beslutningen deres (forbundet) er umoralsk og ulovlig, sier han til østerrikske medier.
– Dersom vi tvinges til å gi Dürr lisens, må vi gjøre det. Men har vi valget, gjør vi det ikke, sier skipresident Peter Schröcksnadel.
- Kom meg gjennom testene selv med doble doser
Johannes Dürr leverte kjemperesultater i skisporet vinteren 2013/14. Og da det ble klart at østerrikeren hadde testet positivt, innrømmet hovedpersonen det hele.
– Jeg kom meg gjennom 14 dopingtester. Selv med doble doser EPO kom jeg gjennom testene. Men i den 15. testen ble jeg tatt, sa han.
SLO NORTHUG: Dürr slo Northug i «monsterbakken» i Val di Fiemme under Tour de Ski i 2014. Da uttalte han at han ville «ødelegge» Northug. Så ble han tatt for doping. Foto: AFP PHOTO / GIUSEPPE CACACE Vis mer
Northug knock-out?
Samme år som Dürr ble tatt i doping, hadde han slått Petter Northug i «monsterbakken» i Val di Fiemme under Tour de Ski, og uttalte at han ville «ødelegge» Northug.
Da østerrikeren ble tatt for doping, gratulerte Petter Northug jr. ham i god, ironisk Northug-stil, og i januar i år sa Northug at han ville slå knock-out på Dürr om han så ham i løypa igjen.
Selv om østerrikeren har satt advokater på saken for å kunne bli tatt inn i varmen av sitt eget skiforbund, hadde han helt andre tanker tidligere i år før Nordenskiöldsløpet i Jokkmokk. Da uttalte
(Dagbladet): – Han var bare 18 år da han ble pågrepet, og har sittet varetektsfengslet siden. Han synes det er en stor påkjenning å sitte fengslet så lenge, sier advokat Nils Christian Nordhus til Dagbladet.
Pågrepet i Sverige
Nordhus forsvarer en nå 19-årig Oslo-mann som i fjor sommer ble pågrepet på Landvetter flyplass i Göteborg, siktet for å ville slutte seg til Den islamske stat (IS) i Syria.
Han nekter straffskyld etter den alvorlige tiltalen, som er i henhold til straffelovens såkalte terrorparagraf, 147, bokstav d, og som har en strafferamme på seks års fengsel.
19-åringen har avvist å la seg fotografere i retten. Han sitter ved siden av Nordhus og medforsvarer Javeed Hussain Shah, med halvlangt mørkeblondt og bakoverkjemmet hår og grå genser.
Innrømmer våpenhold
Noen meter til venstre sitter medtiltalte Ubaydullah Hussain (31) ved siden av forsvarer John Christian Elden. Hussain er tiltalt for å ha rekruttert 19-åringen og en nå avdød 24-åring fra Halden til IS, i tillegg til å legge til rette for Syria-reisen for dem og flere andre nordmenn.
I RETTEN: Ubaydullah Hussain (31) må svare for en omfattende tiltale. Her fra et fengslingsmøte i fjor; nå er mesteparten av skjegget borte. Foto: Ralf Lofstad / Dagbladet Vis mer
31-åringen, som tildligere var talsmann for islamistgruppa Profetens Ummah, er i tillegg tiltalt for å ha oppbevart et elektrosjokkvåpen og for å ha truet et vitne.
Hussain har sittet fengslet siden desember i fjor, og ser svært annerledes ut enn ved tidligere anledninger. Han sitter i ei grå/hvit rutete skjorte, og med kort hår og tredagersskjegg. Han svarer nei på samtlige spørsmål om skyld, med unntak for å ha oppbevart elektrosjokkvåpenet.
Filmskaper i retten
Dette er første gang noen er tiltalt for terrorrekruttering, men Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har tilsynelatende lenge ønsket å føre en sak mot Hussain på dette grunnlaget, og bygger tiltalen bl.a. på opplysninger som kom fram under terrorrettssaken mot Fredrikstad-mannen Ishaq Ahmed (25) i fjor.
Verken Hussain eller 19-åringen ønsker å la seg avbilde i retten.
Til stede i rettssalen er også filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen, utstyrt med filmkamera. Rolfsen lager en dokumentarfilm om islamister i Norge, og hans fotograf var med på turen til Landvetter der 19-åringen ble pågrepet.
PST beslagla filmmaterialet, men etter en lang rettsprosess som gikk helt til Høyesterett, ble beslaget kjent ulovlig.
AKTORATET: F.v. statsadvokatene Kim Sundet, Frederik G. Ranke og Anne Karoline Bakken Staff utgjør aktoratet i den omfattende saken.
Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
7. november gir hun ut boka «Å leve med Shakespeare» på Tiden forlag. I essaysamlingen bruker hun sine egne erfaringer med umulig kjærlighet og følelse av utilstrekkelighet, sammen med popkulturelle referanser og aktuell politisk analyse, til å åpne opp Shakespeares verden for flere.
- Det er mange som er nysgjerrige på Shakespeare, men synes stykkene virker utilgjengelige.
- Det er jo gamle tekster dette her, og mange av hindringene ligger i språket. Det som driver meg som formidler, er muligheten til å slå ned disse barrierene, og finne referanser som gjør stykkene mer forståelige, sier Hobbelstad.
- De hadde noia
For Hobbelstad mener det er noe dypt allmennmenneskelig ved karakterene og situasjonene hos Shakespeare. Selv må hun ikke lete lenge for å finne noe gjenkjennende i de 400 år gamle tekstene.
SELVERKLÆRT SKAKESPEARE-NERD: Dagbladets Inger Merete Hobbelstad med ny Shakespeare-bok
Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
- De hadde noia da de ble forelska i renessansen også.
- De var redde og visste ikke hvordan de skulle oppføre seg, den frykten er Shakespeare innmari god på å beskrive, sier Hobbelstad.
I essayet om «Romeo og Julie» bruker Hobbelstad en helt konkret situasjon fra sitt eget liv for å vise hvor relevant Shakespeare er:
En gammel flamme kommer tilbake i livet hennes, men ulike omstendigheter, som at han har kone og to barn, gjør at det ikke kan bli dem.
Umulig kjærlighet
- Det er jo slik umulig kjærlighet gjerne oppleves i dag. Det er ganske mange forelskede som gir avkall på hverandre, gjerne på grunn av timing. På den måten kan man si at de fleste av oss har vært Romeo og Julie på ett eller annet tidspunkt, sier Hobbelstad.
Hun blir lener seg fram når hun snakker om hvordan Shakespeare har gjenklang i hennes eget liv.
- Et gjennomgangstema i boka mi, og hos Shakespeare, er forsøkene på å ta det ene livet du har og forme det til noe bra, noe som ikke alltid er lett å få til, sier Hobbelstad.
Kjenner seg igjen Richard II
Hun føler seg sterkt knyttet til historien om kong Richard II, som først opplevde at alle bukket og skrapte for ham, før de vendte ham ryggen da et mer sosialt og karismatisk alternativ dukket opp.
- Da begynner Richard å lure på hva som er galt med ham.
- Hva som gjør at han ikke er musikalsk overfor andre mennesker. Akkurat det er noe jeg også har kjent på i en periode av livet, sier Hobbelstad.
I de tre årene hun arbeidet med boka har hun gravd seg dypt ned i Shakespeares stykker, likevel har hun ikke nådd bunnen. – Jeg har skrevet over 550 sider om Shakespeare, likevel føler jeg at jeg har banalisert ham. Det er så mye jeg ville skrive som jeg ikke har skrevet. Det er jo egentlig helt crazy, sier Hobbelstad.
- Tull om historieforfalskning
Hobbelstad er så glad i Shakespeares dramatikk at hun gjerne går på barrikadene når konspirasjonsteoretikere påstår at det ikke var William selv som skrev de bejublede stykkene.
- Det er tull, og jeg reagerer fordi det er historieforfalskning.
- Det er å ta fra en mann, som har skrevet verdenshistoriens største litteratur, integriteten og framstille ham som en bedrager. Det syns jeg er direkte ufint, slår Hobbelstad fast.
- Sinnsykt sjalu mann
Derfor tar hun gladelig imot sinte e-poster fra folk som mener å vite hvem som egentlig står bak navnet Shakespeare. Til tross for groupie-liknende tendenser, tror Hobbelstad ikke nødvendigvis at et møte med forfatteren ville være så veldig hyggelig.
- Det er jo ikke sikkert han var så lett å ha med å gjøre.
Shakespeare skriver for eksempel om sjalusi i så mange sammenhenger at jeg tror han må ha vært en sinnsykt sjalu mann. Jeg tror ikke han hadde ikke vært så opptatt av sjalusi hvis han ikke selv visste hva det var. Sjalusi er jo ikke en spesielt sympatisk egenskap, men han skildrer det på en svært innsiktsfull måte, sier Hobbelstad, men legger til at det selvsagt er svært sjarmerende med en mann som så til de grader har ordet i sin makt.
(Dagbladet): Blant spesialistene er det bred konsensus om at hard utholdenhetstrening i kulden er en av årsakene til at så mange langrennsløpere sliter med astma og andre luftveisplager.
Den finske professoren Tapio Videman er blant flere aktører som har lagt fram funn om store astmaplager i kalde skinasjoner. I så vel Russland som Canada, Sverige, Finland og Norge er astma et økende problem.
- Utholdenhetsutøvere pådrar seg plager i luftveiene på grunn av trening, ikke minst i kulden. Det kan sammenlignes med en belastningsskade i fotball, mener den danske legen Lars Pedersen, som er spesialist på lungesykdommer og er med i utvalget som skal granske medisinbruken blant norske langrennsutøvere.
Derfor innkalte den kjente norske idrettslegen og dopingjegeren Inggard Lereim til et møte i FIS’ medisinske komité, hvor kuldegrensen skulle diskuteres. Lereim har anbefalt å justere ned kuldegrensen til maksimalt 12 minusgrader i springtlangrenn, som er konkurranseformen som tærer mest på luftveiene.
Møtet skulle finne sted i oktober.
PLAGET AV ASTMA: Marit Bjørgens luftveisplager blir ikke forbedret av hard trening og harde konkurranser i bitende kulde. Regelendringen som ble varslet lar likevel vente på seg.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer
- Vi har gitt vår anbefaling
Når vi nå skriver november er likevel ingen endringer skjedd. Regelendringen som skulle beskytte langrennsløpernes helse har ikke kommet.
- Hva er årsaken til det?
- Det har ikke vært på agendaen ennå og skjer nok ikke før nyttår, sier Lereim til Dagbladet.
- Burde ikke det komme en avklaring før sesongstart?
- Vi fra den medisinske avdelingen har gitt vår anbefaling. Kuldegrensene har blitt endret tidligere, men foreløpig ikke så mye som vi hadde håpet på.
- Det har blitt nevnt mange ganger før. Når det kommer opp på nytt, vet jeg ikke, sier Lereim.
Ulvangs svar til Lereim
Vegard Ulvang, leder av langrennskomiteen i FIS, mener problematikken er opp til Lereim og den medisinske komiteen å løse.
- Det er en sak for den medisinske komité, hvor Inggard sitter. Vi prøvde å senke kuldegrensa for tre år siden, men den ble avvist i Council. Skal dette bli vedtatt, må det belegges med solid medisinsk dokumentasjon, forteller Ulvang til Dagbladet.
- Hvorfor ble ønsket avvist?
- Det er så enkelt at flertallet stemte mot. Det er derfor jeg sier at hvis det skal prøves igjen, må vår medisinske komité dokumentere at dette ikke er bra.
Dagbladet har fått tilgang til et dokument Lereim har skrevet om tematikken. Essensen omhandler hvordan langrennsløperne helse best kan ivaretas og beskyttes mot kuldens konsekvenser.
- Det viktigste er temperaturen på treninger
I artikkelen oppfordres arrangørene til å gi utøverne varm drikke så raskt som mulig, at de får skifte inne i et varmt rom og at venterom til dopingkontroller også skjer inne i varmen.
Videre skriver Lereim at øyet er spesielt utsatt i kulden og sender sin klare anbefaling om at barn ikke bør konkurrere i under 12 minusgrader. Det bør heller ikke forekomme i langrennssprint på seniornivå. I de lengste rennene er anbefalingen maksimalt 18 minusgrader.
- Med det vi nå vet om luftveisbelastning under sprintløp med mange etapper, vil vi anbefale 12 grader som nedre grense for sprint, sier Lereim til Dagbladet.
Lereim er samtidig vel så opptatt av hva utøverne gjør på trening som i konkurranser.
- Det viktigste er ikke temperaturen man konkurrerer i, men temperaturen man trener i. Det er tross alt mange flere timer med trening enn med konkurranse, sier han.
- I en tid hvor for høy vintertemperatur er utfordringen, er saken mindre aktuell enn før, men det er tidseksponeringen, altså tiden man trener og konkurrerer i kulde som er avgjørende.
Mener oksygenmaskene kan hjelpe mot astma
Den svenske forskeren Oskar Frånberg hevder at de finske oksygenmaskene kan virke forebyggende mot astma og luftveisplager.
- Det finnes vitenskapelig belegg for at maskene medfører mindre risiko for astma- og luftveisproblemer, samt solbrente lepper, sa Frånberg til Dagbladet forrige uke.
- Når det gjelder medisinering av astma blant skiløpere, øker sjansen for luftveisplager hvis man puster inn mye kald luft. Selv friske løperes luftfrør påvirkes i så sterk kulde at de får effekt av astmamedisin. Hvis man trener med oksygenmasker kan man faktisk unngå å belaste luftveiene helt under trening – og dermed minimere sjansen for å få astma.
Man får ikke bare en midlertidig beskyttelse av luftveiene, men også en langvarig effektiv for å forebygge astma, mener Frånberg.
- Maskene varmer opp luften som pustes inn. Mange langrennsløpere blir i dag tvunget til å bruke bronkodilaterende medisiner mot astma som de kunne ha unngått hvis de hadde trent med en oksygenmaske, hevder forskeren.
Løfshus ønsker endring av kuldegrensa
Lereim utelukker ikke at oksygenmaskene, som har blitt slaktet av de norske langrennsløperne, kan ha denne forebyggende effekten.
- Som kirurg og ortoped er jeg ikke faglig kvalifisert til å vurdere, men det kan være mulig, sier Lereim.
Landslagssjef for langrennslandsalget Vidar Løfshus ønsker imidlertid ikke å spekulere i Frånbergs påstander, men er for Lereims forslag om å endre kuldegrensene.
- Forebyggende helsearbeid er alltid bra. Det er ingen tvil om at sprint og sprint i kulde har gitt oss ekstra utfordringer med tanke på luftveier. Min personlige mening er at grensa i dag er satt for lavt. Derfor ser jeg fram til en diskusjon om dette temaet, som eventuelt kan bidra til at kuldegrensa blir hevet, sier Løfshus til Dagbladet.
(Dagbladet): De britiske styresmaktene kunngjorde onsdag at det skal brukes opp mot 1,1 milliarder kroner på i alt 2500 nye fengselsbetjenter i landet.
Den kraftige oppgraderingen kommer etter meldinger om at britiske fengsler er så underbemannet at det er farlig for fengselsarbeidere å dra på jobb.
- Det er et blodbad i fengsler akkurat nå. De ansatte står i knestående, de har mistet all moral og all motivasjon, hevdet Mike Rolfe, leder fengselsarbeidernes fagforbund, ifølge ITV.
- Må være mer enn et oppholdssted
Ifølge avisa The Independent har mange britiske fengsler vært så dårlig bemannet at voldsbruken har skytt i været blant de innsatte. Håpet er at den økte bemanningen i britiske fengsler også skal redusere graden av førstegangskriminelle som fengsles senere i livet.
- Fengsler må være mer enn bare et oppholdssted. De må være steder hvor disiplin, hardt arbeid og selvforbedring gjelder. Steder hvor kriminelle kan slutte med narkotika og få utdannelsen de behøver for å få en jobb og vende ryggen til kriminalitet en gang for alle, sier Liz Truss i det britiske justisdepartementet.
Dyster rekord
Dødsfall i britiske fengsler har økt med 21 prosent bare fra i fjor til i år, og nesten hver dag dør en person i et engelsk eller walisisk fengsel.
Fra september 2015 til september 2016 døde 324 mennesker i britiske fengsler, 107 av disse tok sitt eget liv, ifølge The Independent. Antallet dødsfall bak murene i Storbritannia har aldri vært så høye, melder en rekke britiske medier.
Også selvmordsraten i fengsel er økt dramatisk. Bare fra 2012 til i dag begår innsatte dobbelt så mange selvdrap. Antallet tilfeller av voldbruk er også enorme. Fra juni 2015 til juni 2016 ble det rapportert om utrolige 23 775 voldsepisoder i britiske fengsler. Dette var en økning på 69 prosent fra samme periode året før.
En ung mann døde av skadene etter en skyteepisode i Malmö torsdag kveld. To ulike skyteepisoder skjedde med kort mellomrom i byen.
Politiet i Malmö opplyser at de jobber intensivt med å avhøre vitner og involverte, samt annen etterforskning. Mannen som døde var sammen med flere andre personer da det ble skutt mot ham, men ingen andre ble skadd. Hendelsen skjedde i Annenlundsgaten, og var en av to skyteepisoder med kun 20-minutters mellomrom.
Den andre skytingen fant sted i Fosievägen, og den skadde var bevisst da politiet ankom stedet. Så langt er det ingen kjent kobling mellom hendelsene.
(Dagbladet): En kirke i Greenville, Mississippi ble spraymalt med «Vote Trump» på tirsdag, like før den brant. Kirken brukes primært av svarte, og FBI etterforsker brannen som hatkriminalitet, melder The Atlantic.
Ordfører i Greenville, Errick Simmons, sier til The Atlantic at han er sikker på at målet med brannen var å skade svarte i byen. Ingen ble skadet i brannen, men den 111 år gamle kirka er totalskadet. Greenvilles befolkning er i all hovedsak demokrater, ifølge The Atlantic.
- Brannen er et direkte angrep på menneskers rett til religionsfrihet. Jeg betrakter saken som et angrep på en svart kirke og det svarte miljøet her, sier Simmons.
Ifølge Simmons hadde noen tagget ordet «nigger» på en båt i byen i september, og ordføreren sier seg særs bekymret over det krasse ordskiftet i sørstatsbyen.
- Vi er veldig nøye på at vi i dette politiske klimaet tar slike hendelser med den største alvor og etterforsker dem nøye, understreker ordfører Simmons videre.
Byen har primært svarte innbyggere, og ordføreren sier noen virker til å ville forstyrre myndighetens arbeid med å bygge broer mellom de forskjellige etnisitetene i byen.
Dusør
Det er foreløpig uklart om brannen ble startet av samme person – eller personer – som tagget Trump-støtten på kirkeveggen. Politiet arbeider ut fra teorien om at brannen var påsatt, og har lovet en dusør på 90 000 kroner for opplysninger som leder til at saken oppklares, melder AP.
Valgkampen har lenge vært preget av hatretorikk mellom Hillary Clinton og Donald Trump. Førstnevnte omtalte Trumps støttespillere som «grusomme», mens Trump gjentatte ganger har truet med å kaste Hillary Clinton i fengsel. Robert De Niro tok også bladet fra munnen tidligere i høst da filmlegende sa at han gjerne kunne tenke seg å gi Trump en real blåveis.
Under en uke til valget
Brannen kommer drøye året etter ni personer ble skutt og drept i en metodistkirke i byen Charleston i den amerikanske delstaten Sør-Carolina.
Presidentvalget i USA er nå under en uke unna. Tirsdag går amerikanerne til stemmeurnene for å avgjøre om Donald Trump (70) eller Hillary Clinton (69) blir president.
Donald Trump har overrasket alle ved å reise til og bruke penger i demokratiske delstater som Wisconsin, New Mexico og Colorado. I dag er imidlertid den republikanske kandidaten på hjemmebane i den svært viktige vippestaten Florida.
Det var tungt å dra lasset som nærmeste pårørende gjennom flere år, og spesielt i eldreomsorgens system. Men Karen-Christine «Kim» Friele, født Wilhelmsen, har brukt et helt liv på å si fra.
