(Dagbladet): Flere politipatruljer rykket i 20.30-tiden torsdag kveld ut til Jordal, etter melding om at mellom 20-30 ungdommer sloss med hverandre ved Jordal Amfi.
Situasjonen skal nå være over, og gjengen med ungdommer skal ha løst seg opp.
- Vi fikk melding om at det var tilløp til slosskamp med mange ungdommer som ropte og enkelte ungdommer som fløy på hverandre. Det virker som om slossingen var ferdig da vi kom til stedet, og flere ungdommer løp bort, sier operasjonsleder Marita Aune i Oslo-politiet.
Politiet leter nå etter ungdommer som kan være skadet eller som kan fortelle hva som har skjedd.
- Det er mulig at det er blitt brukt en slags batonglignende gjenstand, sier Aune.
Saken oppdateres
Jordal Amfi: 20-30 ungdommer slåss med hverandre. Ikke sett våpen. Vi er på vei med flere patruljer
(Dagbladet): I kveld holdt Melania Trump sin første tale siden det republikanske landsmøtet og trådte dermed inn valgkampens rampelys, bare dager før den store dagen 8. november.
På talerstolen i Pennsylvania snakket hun først om sin bakgrunn som slovensk innvandrer til USA, sin modellkarriere i Milano og Paris og om familielivet og ekteskapet med den republikanske presidentkandidaten Donald Trump.
- «Make America Great Again» er ikke bare et slagord. Å få til det, har ligget nært hans hjerte siden jeg møtte ham. Siden har han blitt mer og mer bekymret. Når han ser fabrikker stenge ned blir han opprørt. Han har alltid snakket om hvordan han kunne ha fikset det, sa Melania fra talerstolen, som også fikk publikum til å juble og svare «ja» når hun spurte om de ønsket seg en president som gir alle en fair sjanse, som respekterer grunnloven og som respekterer kvinner og ønsker et sikker framtid for landets barn.
Men det mange snakker om etter talen er at Melania som førstedame ønsker å stå opp mot mobbing og bøllete oppførsel, spesielt på sosiale medier.
- Voksne skriver stygge ord, til og med løgner. Barn og unge kan være sårbare, sa Melania, som mener at den amerikanske kulturen er blitt for røff og slem.
- Vi må finne bedre måter å snakke med hverandre på, spesielt på sosiale medier, sa Melania, som også sa at hun ville jobbe med kvinners stilling i USA.
Men tilbake til sosiale medier og amerikanske kommentatorer. Der kokte det over av spørsmål om «Melania egentlig kjenner sin ektemann». Da CNN satte over til studio da talen var over, kunne ikke deres politiske kommentarer, selv om de hadde hørt at Melania skulle snakke om mobbing, tro sine egne ører. De refererte selvfølgelig til Donald Trumps mange krasse utspill på Twitter.
- Har hun hørt hvordan mannen hennes snakker? sa en av CNN-kommentatorene.
- En ære
Det var på forhånd forventet at Melania vil forsøke å forandre det bildet motkandidat Hillary Clinton har tegnet av Trump som kvinnefiendtlig, skriver NTB.
- Det vil bli en ære og et privilegium for meg å tjene dette landet. Jeg skal være en forkjemper for kvinner og for barn, sa hun.
Melania snakket også om sin egen bakgrunn som innvandrer fra Slovenia og beskrev det å få amerikansk statsborgerskap som det største privilegiet i verden.
- Da jeg vokste opp var USA synonymt med frihet og muligheter, sa hun.
Talen var tenkt å appellere til forstadskvinner, hvis stemmer vil bli avgjørende for den republikanske kandidatens sjanser i delstaten Pennsylvania, skriver NTB.
Fram til nå har Melania Trump stort sett holdt seg utenfor valgkampen for å ta vare på parets ti år gamle sønn Barron.
I can only conclude Melania Trump has never heard of Donald Trump.
(Dagbladet): Kantor Erlend Fagertun ved Grefsen kirke i Oslo bekrefter overfor Dagbladet at det planlagte Erik Bye-oratoriet som skulle framføres for første gang i kirka søndag 6. november rett og slett er tatt av plakaten.
Erik Byes barn har, som rettighetshavere, sagt nei til at kantorens nye tonesetting av sju av Erik Byes dikt, skrevet for kammerkor og strykekvartett, skal framføres for offentligheten.
- Jeg tar ikke sjansen på å framføre verket nå, sier Fagertun til Dagbladet.
Lang prosess
Han har på eget initiativ jobbet i flere år med komposisjon og arrangement av tonesettingen, og forteller at han tidlig i prosessen kontaktet Byes forlag for tillatelse til å bruke tekstene. Da han ikke fikk respons der, kontaktet han nylig Byes familie. Og fikk altså nei.
- Jeg er selvfølgelig skuffet for at verket nå ikke blir framført, fordi det ble veldig bra. Så er jeg forundret over at rettighetshaverne ikke har villet høre verket før de setter foten ned, jeg skulle ønske de visste hva de sa nei til, sier Fagertun.
Menigheten har forsøkt å varsle flest mulig potensielle konsertgjester om at det på søndag ikke blir Erik Bye-oratorium, men en mer tradisjonell konsert med Mozart og Bach på programmet.
LAGET KONSERT: Kantor Erlend Fagertun skrev Erik Bye-oratorium, men familien sa nei til framføring. Foto: Jon Andreas Hasle Vis mer
- Prinsipp
Det er Erik Byes fire barn som sammen forvalter kulturarven etter faren, og sønnen Ola Bye forteller Dagbladet at de er veldig positive til henvendelser om å tonesette de av Erik Byes tekster som ikke tidligere har blitt satt til musikk.
- Men vi har i lang tid av prinsipp sagt nei til bruk av tekster som allerede er tonesatt, siden tekst og tone her allerede er så nært knyttet sammen, forteller Bye, og utdyper:
- Denne forespørselen kom da også lovlig sent, etter at tonesettingen var gjort og konserten kunngjort. Det mest rettferdige fra vår side ble å holde på prinsippet.
Ola Bye sier at familien på ingen måte har avvist å høre på verket, og at de gjerne hører på det ved en passende anledning.
- Men det ble altså veldig kort varsel for oss.
Prøysen-konflikt
Også andre etterkommere av kjente og kjære norske kunstnere forvalter sine stykker kulturarv.
I fjor fortalte Dagbladet at Alf Prøysens datter, Elin Prøysen, reagerte på kunstneriske friheter tatt i en oppsetning av stykket «Trost i taklampa» basert på farens roman.
Ifølge Ringsaker Blad sto stykket i fare for å bli tatt av plakaten, men Prøysen nektet for at det var noe krav fra familien.
Ivo Caprinos sønn Remo Caprino har kjempet mot familieparken Hunderfossen om rettighetene til bilen Il Tempo Gigante.
Caprino og Hunderfossen har vært gjennom flere runder i retten, senest i en ikke avgjort ankesak i lagmannsretten etter at Caprino Filmsenter tapte i tingretten.
Jeg har ofte fått høre hvor heldig jeg er som har ferie 24/7. Som aldri trenger å gjøre noe annet en det jeg vil. Disse ordene treffer så hardt, de får det og være syk til å høres ut som en fantastisk ferie hvor det drikkes sjampanje, danses og nytes fra tidlig morgen til sent på natt.
Vel, jeg kan med hånden på hjertet si at mitt liv er ingen fest. Faktisk vil jeg si at jeg har ikke hatt en eneste ferie fra dette helvetet på 15 år. For da jeg ble syk som 17 åring, var det ikke dette her jeg så for meg. Jeg trodde virkelig det skulle være en Quick fix. At jeg skulle starte på medisiner og bli «frisk» nok til å fortsette livet mitt igjen.
Ida Vindstad ble syk som 17-åring. Foto: Privat Vis mer
Nå er det 15 år siden jeg satt livet mitt på hold. Jeg har avfunnet meg med at det livet jeg hadde før sykdommen, vil jeg mest sannsynlig vis aldri oppleve igjen. Jeg har måttet lære å leve på nytt, for kroppen setter grenser som hodet ikke har lyst til å være med på.
Jeg beskriver det å bli kronisk syk litt som en sorg. Du har bare ikke mistet en slektning eller venn, du har mistet deg selv.
Da jeg først aksepterte at jeg aldri kom til å bli den Ida jeg var da jeg var 17, begynte ting å snu for meg. Jeg begynte å kjempe for de små øyeblikkene i hverdagen. De øyeblikkene friske ser på som en selvfølge.
Jeg samler ikke på store stener, jeg samler på sand, pleier jeg å si. Med det mener jeg at før jeg ble syk, var det de store tingene i livet jeg så på som selve livet. Store fester, kjøpe hus, bli ferdig med utdannelse, få barn osv. Men nå er det de små øyeblikkene i hverdagen jeg verdsetter. Øyeblikk som når vi alle spiser frokost sammen, når jeg kan leke og le med barna mine, når jeg kan krype opp i sofaen med mannen min, og bare nyte å være inntil. For når jeg er kjempesyk, er det ikke de store øyeblikkene jeg lengter etter. Det er de små vanlige tingene, det jeg beskriver som sanden.
Om du vil beskrive opptil 40 dobesøk på et døgn, blødende og vonde sår i rumpa, oppkast, muskelsmerter som er så sterke at du må opp og gå midt på natta, ensomhet, å måtte si nei til sosiale ting, redsel for uhell, utmattelse, søvnløshet, sorg, hyppige besøk hos legen, masse medisiner, bivirkninger av medisiner, sykehusinnleggelser, måtte se barna bli lei seg når en må avlyse ting, bli sett på som utenfor i samfunnet, økonomiske utfordringer, knuste drømmer osv., som en ferie, så tror jeg vi har forskjellig syn på hva det er.
Jeg har hørt noen si at uførhet er som en betalt ferie som aldri tar slutt. For meg er det ord som viser uvitenhet og lite kunnskap. For jeg har ikke valgt å bli syk, sykdommen har valgt meg.
Et liv som kronisk syk er ingen ting å ønske seg. Husk at dere ser oss kronikere når vi har masken på, dere ser oss ikke når vi ligger i fosterstilling og hyler av smerte, dere ser ikke hvor mye det kafébesøket koster oss.
Jeg har en bønn til dere, SLUTT å tro at å være kronisk syk eller ufør er en ferie. Vi som lever i dette, skulle gjort hva som helst for å kunne oppleve et friskt liv, om så bare for en dag eller to.
Disse frasene sårer mye, fordi det vi sliter med er så langt fra ferie som mulig. Kanskje er det uvitenhet som er årsaken til at noen tror vi faktisk nyter dette livet i ensomhet og smerte.
Jeg lever et godt liv på tross av sykdommer. Det er fordi jeg i løpet av disse årene har lært meg å sette fokus på de riktige tingene. Jeg fokuserer ikke på det jeg ikke kan eller ikke har fått til. Jeg fokuserer på alt jeg har mestret og alt jeg fortsatt kan. Å være kronisk syk er veldig annerledes et friskt liv. Men annerledes kan være fantastisk, om annerledes er det eneste alternativet du har. Jeg vil gå på trynet innimellom, men det er verdt det.
Husk at en kroniker stort sett ikke later som de er syke. De later som de er friske.
(Dagbladet): I vinter vakte det stor oppsikt da Espen Lee, tidligere kjent under navnet Espen Lee, ble arrestert på Kypros, og seinere utvist fra øya i Middelhavet.
Lee ble deretter siktet av norsk politi for å ha planlagt å kidnappe et barn. Påstandene var at Espen Lee hadde fått i oppdrag av en norsk far å hente hjem en liten jente som var tatt med fra Norge til Kypros av moren.
Tegninger
I bilen Espen Lee kjørte ble det funnet detaljerte tegninger over huset som den lille jenta og hennes gresk-kypriotiske mor oppholdt seg i. Sammen med to andre norske statsborgere ble Espen Lee arrestert.
Den kjente torpedoen hevdet at han var på Kypros for å hente en bil til Norge.
Politiet på Kypros gikk offensivt ut og sa talsmannen for politiet, Andreas Angelides sa:
- Vi har grunnlag for å mistenke at de skal ha planlagt å kidnappe ei fire år gammel jente.
Henlagt
Nå har statsadvokat Ingrid Vormeland Salte ved Oslo statsadvokatembete henlagt saken.
Det var politiet i Østfold som siktet Espen Lee for å ha planlagt en bortføring.
- Det er bra at statsadvokaten har funnet at min klients forklaringer skal legges til grunn, og at de var på Kypros for å hente tilbake en bil, sier Espen Lees faste forsvarer John Christian Elden.
HENLAGT: – Man kan ikke sikte en mann bare fordi han heter Espen Lee, fastslår advokat John Christian Elden. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer
- Belastning
- Det var en belastning for min klient å bli pågrepet uskyldig på Kypros. Men det var underligere for ham å oppleve at politiet i Østfold valgte å følge opp med en norsk straffesak. Det var høyt på tide at denne nå ble henlagt, sier Elden.
- Man kan ikke sikte en mann bare fordi han heter Espen Lee, fastslår Elden.
Statsadvokat Ingrid Vormeland Salte har også henlagt saken mot de tre andre mennene som var siktet i saken.
Forholdene er henlagt etter bevisets stilling. En av de tre er faren til den lille jenta som mennene var anklaget for å planlegge å bortføre.
Nordmenn reiser som aldri før på vinterstid. Reisebyrået Ticket har registrert en oppgang på ni prosent i bestilte reiser, mens charterselskapet Ving ligger på omtrent samme nivå som sist vinter, som karakteriseres som et «fantastisk» år for reisebransjen.
Og vi velger tradisjonelle reisemål. Ifølge Tickets salgsstatistikk velger hver tredje nordmann Spania som reisemål, og aller helst reiser til til et «nyoppusset» Gran Canaria.
Naturlig nok er det sol og varme som trekker nordmenn nedover til de spanske Kanari-øyene. Halvparten av alle reisende oppgir dette som viktigste reisegrunn. En fjerdedel oppgir behov for inspirasjon og energi som hovedmotiv for reisen.
Mer storby
- Nå som høst- og vintermørket kommer så lengter vi etter sol og varme, samt å lade batteriene å få ny energi. Seks av ti bestiller reiser som går til sol- og badreisemål. Vi ser også en stor økning til storbyer med London og Amsterdam i spissen. Faktisk øker reisene til storbyene med hele 15 prosent denne vinteren, sier Ellen Wolff Andresen, Markeds- og Administrasjonssjef i Ticket Feriereiser.
Etter «Brexit» og det kraftige fallet i pund-kursen trekker London nordmenn som aldri før.
Thailand er nummer to på Tickets toppliste over de meste bestilte ferielandene i vinter og bookingene hit øker med 26 prosent i forhold til i fjor. På tredje plass ligger USA, dit reisene øker takket være nye flyruter og gode priser på billetter som en følge av økt konkurranse.
Tallene er basert på alle Tickets bestilte reiser mellom 1. november og 30. april kommende vinter.
340.000 på pakketur
Ving Norge har samme inntrykk: Nordmenn er usedvanlig glade i å reise vintertid.
- Jeg har sett på tallene våre. Vi ligger på ganske nøyaktig samme nivå som på denne tiden i fjor – syv av ti reiser er solgt – og det er vi veldig fornøyd med! Høsten 2015 var nemlig fantastisk – etter en sommer med mye regn og dårlig vær var nordmenn utsultet på sol og varme da høsten kom, sier informasjonssjef Elisabeth Larsen-Vonstett i Ving Norge til Dagbladet.
- Totalt, for hele chartermarkedet, så regner vi med at nærmere 340 000 nordmenn kommer til å reise på en pakketur i løpet av vinteren. Det er Gran Canaria og Tenerife som er årets mest populære reisemål. I underkant av 200 000 nordmenn kommer til å feriere på Gran Canaria i vinter. I tillegg kommer alle som velger å pakke reisen selv med rutefly. Rundt 66 000 av oss skal reise på pakketur til Tenerife, sier Larsen-Vonstett.
Den 21.10 skrev jeg i Dagbladetom endringene i norsk likestillingspolitikk. Jeg var mildt positiv til endringene, men påpekte samtidig et lite paradoks.
Det positive med endringene som Solveig Horne foreslår, er at vi får en tydeligere rolleavklaring mellom håndheverrollen, som legges til likestillingsnemda, og pådriverrollen, som legges til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Rolleavklaringen er positiv, fordi den kan gi likestillingspolitikken bredere legitimitet. Samtidig er det et paradoks her, fordi pådriverrollen i seg selv kan kritiseres, og det er ikke sikkert at pådriverrollen bør få økt legitimitet.
Derfor skrev jeg at «Solveig Horne gjør det radikale feminister ikke klarer». Hun kan gi mer aktivistisk likestillingspolitikk økt legitimitet. Dette poenget virker det som Helga Eggebø misforstår, når hun i Dagbladet 1. november skriver at jeg ikke har forstått endringene jeg støtter. For å underbygge sitt argument om at jeg har misforstått, griper Eggebø til stråmenn. Eggebø mener at LDOs oppgaver er mer omfattende enn de rent politiske, og etterlater et inntrykk av at jeg mener at LDO kun driver med «synsing i media». Problemet er at jeg aldri har hevdet noe slikt. Jeg er fullt klar over at LDO også har mer faglige oppgaver og driver med dokumentasjon og veiledning. Det har jeg skrevet om i et notat om LDO. I mitt opprinnelige innlegg gav jeg også Hanne Bjurstrøm skryt for å tolke mandatet sitt bedre, og hevdet at det var grunn til å håpe at informasjons- og opplysningsarbeid ble vektlagt mer enn da Sunniva Ørstavik var likestillingsombud.
Eggebø siterer Likestillingsutvalget, som konstaterte at det ikke er grunnlag for å hevde at «ombudet faktisk har fått redusert legitimitet som lovhåndhever gjennom sitt pådriverarbeid». Det er mulig at likestillingsutvalget har rett i at LDO har tolket sine ulike roller på en god måte. Men denne saken handler også om prinsipper i et demokrati med maktfordeling. Eggebø hevder det er få faglige grunner til å ta seg bryet med rolleavklaringen. Men de faglige grunnene er prinsipielt og teoretisk åpenbare: Lovgiver og lovhåndhever bør holdes adskilt.
Jeg har nok, som Eggebø skriver, «et horn i sida til Sunniva Ørstavik». Det skal ikke stikkes under en stol at hennes politiske aktivisme irriterte flere liberale stemmer. Det er likevel bekymringsfullt når representanter fra det faglige likestillingsfeltet forsøker å redusere vår kritikk til relativt ubetydelige diskusjoner om fedrekvoter. Vår kritikk er først og fremst prinsipiell og fortjener bedre svar fra faglig hold.
Eggebø hevder videre at den nye organiseringen ikke nødvendigvis vil minske LDOs mulighet til pådriverarbeid. Nettopp, og derfor vedvarer problemene til tross for endringene. For det første vil vi fortsatt holde oss med et statlig ombud som driver med arbeid som strengt tatt burde være en sivil oppgave. Det er liten tvil om at vi i «likestilte Norge» fortsatt har mange likestillings- og diskrimineringsutfordringer. Dette er likevel et så verdimessig og politisk mangfoldig felt at det fort blir problematisk hvis et statlig ombud skal bestemme hva som er den «rette» politikken, og være en pådriver for å gjennomføre denne.
Offentlige organer og ombuds oppgaver er å håndheve og iverksette allerede vedtatt politikk. Vedtatt politikk som har sitt utgangspunkt i sivil debatt og valgprosessen. En slik demokratisk prosess er sentral for å ivareta likheten i demokratiet. Det handler om å styre nedenfra og opp, fremfor ovenfra og ned. Dette utelukker ikke at for eksempel forskere kan drive med opplysning eller at politikere kan sette ned ekspertutvalg for å få belyst et politikkområde og få forslag til løsninger. I tillegg kan vi støtte sivilsamfunnet med offentlige midler for å drive frem debatt og opplysning. Rene statlige opplysningssentre kan også være uproblematisk – i hvert fall så lenge faglighet og bredde etterstrebes. Generelt er det likevel i Norge en for sterkt tendens til å tenke at «gode» mål ikke anerkjennes hvis de ikke har egen post på statsbudsjettet, helst et direktorat, gjerne eget ombud, eller i det minste et ressurssenter.
Så ble de altså dømt, de åtte som tilbragte våren 2016 på tiltalebenken i Haugaland tingrett. Hardest gikk det utover SOS Rasismes nøkkelperson Kjell Gunnar Larsen, en uføretrygdet 60-åring som siden begynnelsen av 90-tallet har sittet sentralt i organisasjonen. Han fikk to års fengsel for bedrageri og skal tilbakebetale over 900 000 kroner til NAV og SOS Rasisme Haugesund.
Larsen har bakgrunn fra Hydro Aluminium ute på Karmøy, og var en tid leder for fagforeningen der. Som Kina-kommunist tilknyttet AKP m-l utfordret han de tidligere fagforeningspampene som han mente lå altfor tett opp mot ledelsen i bedriften. Larsen ville ha konfrontasjon og ble stemt inn i ledervervet av kolleger som var enige i at arbeidsfolk skal stå mot ledelsen, ikke ligge anføttes med dem i bedriftens styre.
Også i AKP var Larsen hard i klypa, og det har vært mye bråk i lokallagene i Rogaland. Etterhvert konsentrerte han sin innsats i massebevegelsen SOS Rasisme som skulle jobbe mot «alle former for rasisme». Ungdom skulle verves og aktiviseres og opprette lokallag. De skulle gå på kurs og verve flere. Den som vervet fikk premie. Og den som ble vervet trengte ikke betale mer enn en tier i kontingent for så å utløse offentlig støtte. God business for mange.
SOS rasismes virksomhet utløste mange former for støtte. De fikk støtte basert på antall medlemmer under 26 år, de fikk penger til lokallagene – ofte også fra den lokale kommunen eller fylket – og de fikk tilskudd til å avholde kurs. SOS vokste raskt og hevdet på det meste å ha 47 000 medlemmer og 278 lokallag. Problemet var bare at tallene var systematisk jekket opp. Vervelistene var gjerne fiktive, kurs ble ikke avholdt, i følge kurslistene var folk på flere steder samtidig, eller i kurslokaler de aldri hadde vært i. Jo større del av kaka SOS forsynte seg med, jo mindre ble det til andre.
Dommen fastslår at Kjell Gunnar Larsen var den «faktiske lederen» av SOS rasisme. Han la planene og lite ble gjort i organisasjonen uten at han var involvert. Han skal ikke ha søkt personlig berikelse ved bedrageriene, men de kan ha fungert som finansiering av Larsens egentlige hobby – maoistgruppa Tjen Folket. Flere av nøkkelpersonene i SOS rasisme tilhørte denne bitte lille kommunistiske sekten, og deres kodenavn på SOS var «Honning». Hva kan de ha ment med det?
Støtteordningene SOS misbrukte er i stor grad basert på tillit. De mange mottakerne genererer kaskader av bilag, og ingen offentlige organer har kapasitet til å kontrollere alt. Norge er et samfunn som har nytt godt av sterke tillitsforhold mellom innbyggere og det offentlige. Hver gang slik tillit misbrukes, krakelerer systemene. Dommen i Haugaland tingrett viser at tillit ikke er nok, det trengs også seriøs kontroll. Neste ut i manesjen er nok Den katolske kirken.
(Dagbladet): Tirsdag kom nyheten som kan ta nattesøvn fra alle som frykter at Donald Trump kan bli valgt til president i USA: Han ledet for første gang på en stund på en anerkjent meningsmåling, med en 46-45-ledelse over Hillary Clinton på ABC News/Washington Posts daglige meningsmåling.
Trøst i gjennomsnittet
Nå er det dødt løp på den samme målingen, 46-46. Fortsatt ikke veldig gode nyheter for Clinton-tilhengere. De kan enn så lenge trøste seg med at det ser annerledes ut på gjennomsnittet av meningsmålingene. Men også der er det forskjeller:
* Hos Realclearpolitics leder Clinton med 1,9 prosentpoeng når alle kandidatene er inkludert.
* Og i Fivethirtyeights sammenstilling er det 45-42 i favør Clinton.
Silver best
Hvem skal man egentlig stole på?
- Jeg følger Realclearpolitics, Pollster og Fivethirtyeight. De har litt forskjellig metodikk og utvalg, sier Jan Arild Snoen, kommentator i Minerva og ekspert på amerikansk politikk og meningsmålinger.
Han mener Fivethirtyeight, som ledes av nærmest genierklærte Nate Silver, har den beste metoden:
- Deres modell vekter blant annet målingene etter historisk kvalitet, tar hensyn til målinger på delstatsnivå, hvor mange som er spurt i undersøkelsene og justerer for «hus-effekten», om meningsmålingsinstituttet er kjent for å ha en tendens i den ene eller andre retningen. De var nærmest å treffe riktig i 2012, sier Snoen, som i dag selv har kommentert vippestat-tilstanden hos Minerva.
- I den grad man skal stole meningsmålinger og gjennomsnittsmålinger, er det den beste vi har, sier han.
Satte mer penger på Clinton
Snoen er en av få profilerte politiske oddsspillere i Norge. Han har i år satt penger på Clinton.
- Jeg har mine penger på Clinton. Og jeg satte mer penger på Clinton-seier da den nye saken med e-postene og FBI dukket opp. Markedet har lett for å overreagere på sånne hendelser, sier Snoen.
Han er trygg på at det er et godt spill enn så lenge. Selv om Clintons ledelse gradvis har minket den siste uka ligger hun fortsatt foran i kampen om å få flest valgmannsstemmer. NBC anslår hun er i rute til å nå 274 av dem, 4 mer enn det som trengs for å bli president. De anslår samtidig at Trump ligger an til å få 180 valgmannsstemmer, mens det er 84 stykk igjen de kan kjempe om.
Vippekamp
Som vanlig er det en kamp om vippestatene. Men i motsetning til de fleste valgår er det ikke nødvendigvis Florida og Ohio som er viktigst i år.
- Det har flytta seg litt, sier Snoen.
Fivethirtyeight anslår at Colorado vil være selve vippestaten ved en potensiell Trump-sier. Trump må da vinne der, og i alle andre delstater hvor han ligger bedre an, som Florida, Ohio, Nevada og Nord-Carolina. I Colorado leder Clinton med 47,2 mot 43,9 prosentpoeng.
- Trump må vinne i alle delstatene hvor det er jevnt nå, og i tillegg i en delstat som Colorado, Michigan eller Wisconsin. Eller Pennsylvania, sier Snoen.
I Pennsylvania har Clinton en 49,2-45,4-ledelse over Trump, ifølge Fivethirtyeight.
