bilindustrien

fra citroën

(Dagbladet): Ronan Keating sang at livet er en berg- og dalbane, og det kan nok Donald Trump utvilsomt skrive under på. Etter republikaneren først bykset fram på meningsmålingene, var han parkert, distansert og avskrevet av alle ekspertene for bare noen uker siden.

Nå har pipen fått en annen lyd, og på de siste meningsmålingene leder (!) hotellkongen nå over rivalen han en gang kalte sin venn: Hillary Clinton.

Ifølge den siste meningsmålingen til ABC News og Washington Post ligger Donald Trump nå ett prosentpoeng foran Hillary Clinton.

46 prosent sier de støtter Trump, mens 45 prosent støtter Clinton, ifølge målingen. Så sent som 24. oktober hadde Clinton, i samme måling, en 12 prosentpoeng ledelse på The Donald.

Såpass mye vind har Trump i seilene at han nå setter kurs for uventet farvann, ifølge The Washington Post. Selv om han leder på meningsmålingene, ligger Trump fortsatt bak i flere av de viktige vippestatene som etter alt å dømme vil avgjøre valget og nå har Trump-kampanjen blinket ut stater Demokratene regner som bankers, Pennsylvania, Colorade, New Mexico og Wisconsin, som mulige Trump-stater, skriver The Post.

210 millioner

Trump var tirsdag i både Pennsylvania og Wisconsin for å drive valgkamp. Det ble samtidg kjent at Clinton-leiren sender Tim Kaine til Wisconsin, noe en kan tolke som tegn på at Demokratene ikke lenger er like sikre på seier i ostestaten. Trump var i Colorado og New Mexico, to andre Clinton-tunge stater, på søndag.

Ifølge avisa The Telegraph har Trump 2016-kampanjen nå hostet opp 210 millioner kroner for en skippertaksoffensiv i 13 delstater. Pengene skal i all hovedsak brukes på reklametid, melder avisa videre.

Fortsatt ligger Clinton an til seier i de fleste av vippstatene som i realiteten avgjør valget, men skulle Trump-leiren lykkes med sin dristige kampplan for den siste uka, kan ekspertene måtte tegne det politiske kartet på ny.

Clinton forsøkte noe liknende

Skulle Trump-strategien med å angripe Demokratenes «sikre» delstater lykkes, kan det tenkes at Trump klarer seg uten vippestater som Florida og North Carolina.

Det er forøvrig ikke lenge siden Hillary Clinton flørtet med en liknenede tanke: Hun rettet fokus mot Texas, med håp om å virkelig gni salt i såret for Trump og gjøre et godt valg i en av USAs mest konservative stater. Trolig er denne strategien nå tilbake i «kanskje»-boksen, etterhvert som Clintons forsprang blitt er spist opp.

E-postene som kan ha endret alt

Fredag kunngjorde FBI at det var funnet nye eposter som kan være relevante i etterforskningen av Clintons bruk av private epostkonti under sin tid som utenriksminister, og det er i dagene etter denne politiske bomben at valgvindene virker til å ha snudd.

Trump hyller forøvrig FBI-sjef James Comey for å ha opplyst om e-postene i et brev til kongressen, og kalte de nye e-postene for «fullstendig knusende for Clinton-kampanjen». Samtidig har Clinton-kampanjen og demokrater rast mot FBI-sjefens avgjørelse. De mener han har opptrådt partisk, og fryktet brevet kan ha stor innvirkning så kort tid før valget.

fra citroën

(Dagbladet): «Jeg skriver dette med hovne øyne, som fortsatt svir etter jeg gråt meg i søvn».

Slik åpner amerikanske Kristen Layne sitt hjerteskjærende blogginnlegg om sønnens niende bursdag. Ingen – ikke én – møtte opp for å feire at Mahlon Layne ble ni år gammel, og mamma Kristen valgte å dele bilder fra bursdagsselskapet som aldri ble noe av.

Affæren blir ekstra ille av at dette var Mahlons aller første ordentlige bursdagsselskap, og mamma Kristen åpner bloggen med å be alle foreldre skjerpe seg og huske å gi skikkelig tilbakemelding på om barna deres kommer i selskapet eller ei.

Begeistring blir til skuffelse

Etter å ha fått hjemmeundervisning i flere år begynte han omsider på vanlig skole i august i år da familien flyttet.

«Han delte ut mange invitasjoner til sine venner på skolen, og telte ivrig ned dagene, timene og minuttene til sin aller første bursdag. Når dagen endelig kom var han oppe før sola. Han blåste ballonger, vasket rommet sitt, la fram klærne han ville gå med, dekket bordet og satt nøye sammen godteposer til vennene sine», skriver hun.

Mamma Kristen hadde ikke fått noen svar på bursdagsinvitasjonene, og skriver at hun i sitt stille sinn hadde tenkt skrekktanken «hva om ingen møter opp?». Folk hun hadde snakket med i sin nye hjemby forsikret henne likevel om at dette var kotymen her, og at det nok vil bli feiring skulle hun se.

- Bare tre timer til vennene mine kommer. Dette er den beste dagen i livet mitt, mamma, skriver Kristen Layne at sønnen sa til henne.

Sønnen nektet å gi opp håpet

Etterhvert som klokka tikket begynte Kristen å innse at hun hadde hatt rett. Sønnen skulle holde sitt første bursdagsfest og ingen kom til å komme. Siden hun var ny i byen hadde ikke Kristen telefonnummer til noen av foreldrene i klassen.

Sønnen hennes var ifølge mamma sistemann til å gi opp håpet. Han patruljerte opp og nede gata, sikker på at vennene hans bare hadde gått til feil hus eller var forsinket.

Da den ferske niåringen omsider innså realiteten, at ingen tok seg bryet til å feire dagen hans, skal han ha falt sammen i tårer.

- Det er ingen som kommer, pappa. Jeg er nok ikke så populær på skolen, skal han ha sagt.

- Helt knust

«Ord kan ikke beskrive hvor vondt det var å se min lille gutt sitte alene på bursdagsbordet sitt, helt knust».

I et forsøk på å redde dagen tok mamma og pappa niåringen med på bowling. I ettertid skrev hun blogginnlegget for å be andre foreldre huske å svare på bursdagsinvitasjoner, så ingen andre niåringer skal måtte feire dagen sin alene.

PS! Noen fortellinger har heldigvis en lykkelig slutt. Ettterhvert som mammas blogginnlegg ble spredd på internett, har mange anonyme givere sendt gaver og hilsener i posten. Flere har også sendt henne sine historier om liknenede hendelser. Ifølge Kristen Layne synes sønnen, som snart smykke seg med tittelen ni og et halvt år, det var litt fint å høre at han ikke var den eneste gutten i USA som måtte feire bursdagen sin alene.