NARVIK (Dagbladet): Den 23 år gamle mannen som har innrømmet knivdrap og drapsforsøk utenfor Narvik i går kveld, har forklart til sin forsvarer og til politiet at knivbruken oppsto «i affekt» under det han selv oppfattet som en truende situasjon.
En 21 år gammel student fra Østlandet ble drept og en 20 år gammel student ble alvorlig skadd.
- I går kom to personer på døra hans og sa at han skyldte dem penger. Det erkjente han, men hadde ikke penger hjemme, og ble etterhvert med på å dra sammen med dem i bil til Narvik, sier mannens forsvarer, advokat Egil Malm, til Dagbladet i forbindelse med varetektsfengslingen i Ofotoen tingrett i ettermiddag.
- Hadde pengekravet tilknytning til narkohandel ?
- Ja, han har forklart at han var en slags mellommann for narkotikahandel, sier Malm til Dagbladet.
(Finansavisen): Det har vært et godt år for Orklas største eier, Canica. Det Stein Erik Hagen-kontrollerte selskapet har sett aksjeposten sin øke i verdi med 2,5 milliarder kroner siden nyttår, skriver Finansavisen i dag.
Hagen og personlig nærstående eier 249.142.000 aksjer i Orkla ASA. På dagens aksjekurs er aksjene verdt 20 milliarder kroner.
Det er er 3,7 milliarder kroner mer en på det laveste i januar. Og i tillegg fikk de utbetalt 623 millioner kroner i utbytte den 26. april.
Glad sjef
– Jeg er veldig glad for at jeg nok en gang kan rapportere om vekst. Det er det tiende kvartalet på rad med organisk vekst, uttalte Orkla-sjef Peter Ruzicka i går.
Konsernsjefen i Orkla la bak seg et godt tredje kvartal i det som så langt tyder på å bli et meget sterkt år for merkevaregiganten.
Kanskje var det derfor konsernet hadde valgt seg Oslo konserthus som arena for presentasjonen. Middelaldrende menn i dress som snakker om nøkkeltall og vekstmarginer er kanskje ikke synonymt med symfoniene som preger lokalene, men tonen av klingende mynt var som musikk i ørene for de fremmøtte, skriver avisen.
Resultatet for årets ni første måneder var bare 83 millioner kroner, eller 2,4 prosent, bak det totale resultatet for 2015.
Samtidig har oppgangen i aksjekursen i det siste gjort at Orkla har passert både Hydro og Yara i markedsverdi. Orkla har en børsverdi på rundt 82 milliarder kroner, som gjør merkevarekonglomeratet til Norges fjerde mest verdifulle selskap etter Statoil, Telenor og DNB.
Kjeks og Kina
En noe morgentrøtt forsamling skvatt til da Ruzicka sa ordet Kina, og plutselig badet salen i blitzlys. For Orkla har lenge sagt at de skal satse på internasjonalt salg. Nå skal de altså satse i Kina.
På en måte.
Konsernet har alliert seg med verdens største nettvarehandel. Dermed blir det snart Ali Baba og de førti tørrvareproduktene fra Norge, skriver Finansavisen.
For Ruzicka mener selskapet har en rekke unike, norske produkter som vil være interessante i det kinesiske markedet, skriver Finansavisen.
Foreløpig er det i hovedsak kosttilskudd, syltetøy, Ballerina-kjeks og Möllers tran som skal friste kineserne, og ifølge Ruzicka er dette foreløpig mest en test på hvordan det kinesiske markedet liker de norske produktene.
– Hvor er dere om fem år med satsningen i Kina, lurte en utsendt analytiker på.
– Godt spørsmål, var det eneste Ruzicka hadde å tilby av svar.
Både svenskene, danskene, finnene og islendingene har omfavnet det Julie Andem-skapte universet, noe som blant annet gjenspeiles i seriens kommentarfelt på nett.
Nå ser det ut til at «Skam»-feberen har krøpet utenfor Skandinavias grenser. På Youtube ligger flere klipp fra serien med alt fra engelske til nederlandske og portugisiske undertekster.
En egen underskriftskampanje på Change.org har også blitt satt i gang for å overbevise NRK om å gi serien engelske undertekster.
Kampanjen har så langt høstet over 1100 underskrifter, i tillegg til en rekke kommentarer fra utenlandske fans som håper på større språklig forståelse av «Skam».
Internasjonal følgerskare
Blant nasjonalitetene som har lagt igjen en kommentar hos underskriftskampanjen finner Dagbladet blant annet USA, New Zealand, Storbritannia, Frankrike, Nederland, Tyskland, Sveits, Polen, Litauen, Australia, Ungarn, Mexico, Russland og Italia.
Mexicanske Juan Perez skriver at serien har potensiale til å spre et viktig budskap til hele verden, mens amerikanske Lindsay Gallagher skriver at hun «ville elsket å forstå hva karakterene sier, istedenfor å måtte stole på andres oversettelser».
Florida-kvinnen Virginia Blatter skriver at hun elsker «Skam», og mener at serien tar opp et viktig tema og viser fram LGBTQ-samfunnet på en måte ingen andre TV-serier gjør akkurat nå.
Michelle, som har startet underskriftskampanjen, påpeker at de uoffisielle oversettelsene av serien som verserer på Youtube er ulovlige, og at personene bak de oversatte klippene står i fare for å bli saksøkt.
«Hvis NRK bare legger på tekst på episodene og klippene de legger ut på nettsiden er hele problemet løst. Ingen står i fare for saksøking og NRK får all crediten de vil ha. Signer denne petiotionen for at NRK skal høre etter!» lyder den klare beskjeden fra initiativtakeren.
NRK: – Vil ikke bli tilgjengelig
Men enn så lenge ser det mørkt ut for undertekst-forkjemperne.
I går kveld kom NRK med en beskjed på Twitter til internasjonale fans av «Skam», der de skrev følgende:
«Hei alle «Skam»-fans! Tusen takk for alle beskjedene og oppmerksomheten. Vi elsker at du elsker serien vår! Vi lager «Skam» for et norsk publikum, og selv om det ville vært fint å tilby det til alle, er oppgaven vår å lage innhold til norsk ungdom.
Vi er veldig lei oss for at engelske undertekster ikke vil bli tilgjengelig. Men kanskje det er en bra måte å lære norsk på? Beste hilsen «Skam»-gjengen».
Viser fingeren til NRK
Beskjeden har ikke falt i god jord hos fansen, som har respondert med flere sinte Twitter-meldinger i retning rikskringkasteren.
Blant annet har en såkalt gif av «Skam»s egen Noora som viser fingeren fått en rekke likerklikk.
Andre ber om at NRK i det minste lar være å slette Youtube-videoer med fan-skapte undertekster.
«De gjør jobben deres, og gjør det lett å se på», skriver brukeren Meri.
«Hvorfor skulle NRK gi vekk «Skam» med engelske undertekster gratis? Danmark, Sverige og Island har kjøpt serien, og vil legge til undertekster.»
Musikkrettigheter
Redaksjonssjef Håkon Moslet i NRK P3 beskriver den internasjonale interessen for «Skam» som fantastisk.
- Det er et kjempekompliment til Julie Andem og resten av redaksjonen, sier Moslet til Dagbladet.
Han forklarer at musikkrettigheter er grunnen til at NRK ikke kan gi «Skam» engelske undertekster uten videre.
- NRK har ervervet musikkrettighetene for det norskspråklige markedet, noe som forhindrer oss i å gjøre «Skam» tilgjengelig for et engelsk publikum, sier Moslet.
- Selv om serien ligger på NRKs egne plattformer, vil engelske undertekster innebære å gjøre det tilgjengelig for publikum over hele verden. Det har vi ikke mulighet til å gjøre per nå.
- Kan det endre seg?
- Jeg skulle ønske at «Skam» var tilgjengelig for unge over hele Europa. Det er noe som vi må se på om er mulig, sier Moslet.
- Interesse fra hele verden
Han tror at den pågående forelskelsen mellom karakterene Isak og Even er spesiell og treffer veldig sterkt, og at det er medvirkende årsak til at et internasjonalt publikum nå hungrer etter «Skam».
- «Skam» sprenger både landegrenser og språkbarrierer. Det er et eventyr. Jeg blir jo veldig glad av å se at det er innhold folk ønsker og trenger, sier P3-redaksjonssjefen.
Foreløpig er «Skam» solgt til Sverige, Danmark, Island og Finland. Moslet utelukker ikke at enda flere land kan ende opp med å vise serien.
- Vi opplever at det er interesse fra hele verden, sier han, uten å utdype nærmere.
Når det gjelder uoffisielle oversettelser som blir publisert på nett, sier Moslet at NRK følger med.
- Når det gjelder Youtube er det et rettighetsspørsmål, og noe vi følger med på. Det er vi nødt til å gjøre. «Skam» er jo NRK sin serie som vi har rettigheter til, samtidig som det er fansen sin serie. I de fleste tilfeller fungerer disse to tingene fint side om side, og andre ganger må vi passe på eller si ifra.
Jeg heter Synnøve Skarbø og jeg er en fanatisk rydder. Det har jeg vært fra barnsbein av, og i år kulminerte det med boka Synnøves System. Når jeg skriver fanatisk, så er det egentlig en underdrivelse. Jeg er av den typen som blir glad hvis noen spør om jeg vil hjelpe til å rydde hjemme hos dem.
Synnøve Skarbø, forfatter. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX Vis mer
Du har det ikke helt på samme måten. Det har jeg sett i avisa, på bilder fra huset ditt i Bergen. Absolutt alle centimeter av kjøkkenbenken var fylt med et sammensurium av ledninger og kjøkkenmaskiner, diverse boller, et titalls krydderbokser, en flaske vin, en ananas, en tom juiceflaske, en honningkrukke og det som enten var en boks med innsektsmiddel eller en tube skiklister, noen skitne, sammenkrøllede kjøkkenhåndklær og en dunk vindusspylervæske.
Ved siden av peisovnen sto vedkurven fylt med gamle aviser, en tom Peppe’s Pizza-kartong og en gammel Grandiosa-eske. Og så var det et hjørneskap i furu, fullstappa med vaser, pappesker, spritflasker, gammelt julegavepapir, et kaos av konvolutter og et kjøkkenforkle med en 17. mai-sløyfe på.
På gulvet mellom kjøkkenbenken og hjørneskapet sto et utslått strykebrett med et strykejern, en saks og et såpestykke. Bak strykebrettet står en dør på gløtt og viser vei inn til et rom der det var umulig å se gulvet for bare klesvask, kurver og pappesker.
Det var faktisk et av de mest rotete hjemmene jeg har sett i hele mitt liv – og det fascinerte meg noe voldsomt. For der jeg må ha det superryddig for å i det hele tatt fungere, klarer du å holde orden på et helt land samtidig som det flyter over av papirbunker, gamle oppvaskkoster og klesstativer hjemme hos deg selv.
La meg komme til saken: Jeg drømmer om å rydde hjemme hos deg. Du trenger ikke en gang å være tilstede. Det kjøkkenet ditt, for eksempel, skulle jeg gjerne systematisert.
For rydding handler ikke bare om å få orden på tingene dine, det handler om å rydde plass til det som er viktig i livet. Det å gi plass, også rent fysisk, til alle tankene som raser gjennom hodet til en statsminister er avgjørende for å levere maks.
Tro meg når jeg sier at summen av alt som flyter rundt i hjemmet ditt, det forstyrrer deg. Det forstyrrer deg akkurat når du trenger overskudd til å takle Sylvi Listhaugs siste utspill eller Knut Arild Hareides gryende stormannsgalskap.
Med landets ryddigste kjøkken ville du fått fristilt så mye positiv energi at ikke en gang Per Sandberg kunne tatt nattesøvnen fra deg. Et ryddig hjem ville gjort deg til en enda sterkere og bedre statsminister, Erna. Men det er vanskelig å rydde hvis man ikke liker det, og derfor håper jeg du vil ta imot min utstrakte hånd. Jeg sier som i kontaktannonsene: Jeg har åpen kalender, og jeg lengter etter kjøkkenet ditt.
Rettshjelp er ikke bare en viktig rettssikkerhetsgaranti, men et helt sentralt velferdsgode. Dette var bakgrunnen for at 14 organisasjoner med til sammen 390.000 medlemmer i fjor sommer samlet oss om en felles erklæring: Rettshjelpsordningen må styrkes!
Flere av de 14 organisasjonene yter selv gratis rettshjelp til publikum. En undersøkelse gjennomført høsten 2015 viser at disse organisasjonene gir gratis rettshjelp til om lag 24.000 personer i året.
Da Stortinget i 1980 vedtok rettshjelploven, var intensjonen at dette skulle være «en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.».
Siden den gang har rettshjelpsordningen gradvis blitt strammet inn og svekket. Denne usosiale utviklingen fortsetter i forslaget til statsbudsjett for 2017.
Politikerne tillater at økonomiske ressurser får stadig større betydning for den enkeltes evne til å ivareta sine rettigheter, også på områder med stor personlig og velferdsmessig betydning.
Dette er noen av sakene hvor våre organisasjoner har gitt gratis rettshjelp de siste årene – som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen:
• To utenlandske arbeidstakere med dårlige norskkunnskaper fikk ikke utbetalt feriepenger fra sin tidligere arbeidsgiver. Arbeidsgiver forsøkte å overtale de to klientene til å oppgi feriepengekravet fordi selskapets økonomi var dårlig. Med Jussbuss i ryggen lyktes arbeidstakerne med å få utbetalt feriepengene de hadde rett på.
• UNE anså en statsløs kurders forklaring å være motstridende. Etter at NOAS hadde brukt mye tid på å klargjøre et komplisert faktum for utlendingsmyndighetene, gjennomføre flere møter med tolk og utføre grundige undersøkelser av landinformasjon, fikk personen beskyttelse i Norge.
• En arbeidstaker hadde jobbet for samme arbeidsgiver over flere år, og fått utbetalt langt lavere lønn enn vedkommende hadde krav på. Kravet mot arbeidsgiver var i hundretusenkronersklasse. Etter bistand fra Jusshjelpa i Nord-Norge ble arbeidsgiver begjært konkurs på vegne av arbeidstakeren.
• NAV nektet en uføretrygdet kvinne med forsørgeransvar for fem barn veiledning til utfylling av søknad på Startlån fra Husbanken. NAV opplyste også kvinnen om at hun ikke ville kunne motta Startlån, da hun var uføretrygdet. FFO orienterte kvinnen om plikten NAV har til å hjelpe henne, og oppklarte også at Husbankens Startlån nettopp har uføretrygdede som målgruppe.
• En kvinne fikk avslag på søknad om feriepenger fordi NAV hadde lagt til grunn en feilaktig forståelse av regelverket for behandling av saken. Jussformidlingen i Bergen utformet klage der den feilaktige forståelsen ble påpekt. Klagen ble tatt til følge.
• En person med store gjeldsproblemer ble nektet forhandlingsmøte med sin største kreditor. Gatejuristen hjalp vedkommende til få avholdt et slikt møte, og kreditor gikk med på å halvere kravet. En annen kreditor gikk med på å slette gjelden helt.
• En kvinne kontaktet Advokatforeningens Advokatvakt-tilbud, og lurte på om huseiers håndtering av en konkret sak var lovlig. Advokaten kunne raskt avklare at huseiers fremgangsmåte var i strid med regelverket, og at kvinnen hadde retten på sin side.
• En kvinne som var utsatt for familievold over flere år, fikk likevel ikke oppnevnt bistandsadvokat. Hun oppsøkte JURK, og med JURKs hjelp fikk hun tilkjent kr. 500.000,- i voldsoffererstatning.
• En mann søkte om å få AAP for en ny perioden, men fikk avslag. Grunnet nye medisinske opplysninger og diagnose søkte han så AAP på nytt. Dette ble innvilget, men NAV Klage mente de nye opplysningene ikke var av betydning. Innvilgelsen ble derfor kjent ugyldig. Personskadeforbundet LTN bisto i klageprosessene, som endte det med full omgjøring i trygderetten.
Dette er et utvalg eksempler på situasjoner som daglig oppstår i Norge, som har stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte – men som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen.
«Vi er svært bekymret for de økte utgiftene til rettshjelp og straffesaker» uttalte statssekretær Ove Vanebo da det 7. juni i år ble fremlagt en rapport som viser et sterkt økende saksantall på flere viktige områder som enten rettshjelpsregelverket eller regelverket ved straffesaker dekker.
Vi som ser hva rettshjelp betyr for enkeltmenneskers mestring av eget liv, trygghet for egne verdier og sikring av egen velferd, synes det er uforståelig at politikerne ikke i større grad ser verdien av å bruke penger på et slikt rettsstatlig sikkerhetsnett.
Å gi rettshjelp er å søke likhet for loven. Kun da vil rettsstaten kunne fylle sin rolle som en motvekt til de økonomiske forskjellene i samfunnet.
Regjeringen bør derfor være stolte over hver krone som brukes til å gi rettshjelp til samfunnets svakeste.
Vår felles oppfordring til statsråd Anundsen, regjeringen og Stortinget er: Søk likhet for loven. Styrk rettshjelpsordningen. Utvid den til å omfatte flere saksområder. Innfør mer rettferdige egenandeler. Øk inntektsgrensene. Skryt og være stolte av de pengene dere bevilger til fri rettshjelp, slik dere skryter av andre viktige velferdsordninger. Gjør dere det, lover vi å skryte av dere!
Eirin Wilhelmsen, daglig leder i Jusshjelpa i Nord-Norge
Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS
Petter Raaness, daglig leder i Jushjelpa i Midt-Norge
Cathrine Moksness, leder i Gatejuristen
Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening
Hanne Hareide Skårberg, daglig leder i Jussbuss
Hilde Valberg, landstyreleder i Personskadeforbundet LTN
Joon-Petter Rudberg, daglig leder i Jussformidlingen
John Berg-Jensen, leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Marit Lomundal Sæther, styreleder i Rettspolitisk forening
Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen
Sara Eline Grønvold, daglig leder i JURK
Tor Bernhard Slaathaug, generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for Taperne
En uke er en evighet i politikken. I det amerikanske valget endrer bildet seg fra dag til dag. Hvem husker lenger at republikanere høylytt vendte Trump ryggen i hopetall, og at mange til og med sa de heller ville stemme på Hillary?
Vel, en hel del av dem har prøvd å fortrenge det så godt de kan og har vendt nesa hjem igjen ettersom stemningen har snudd siste uka. Det var uansett ventet at de fleste republikanere til slutt ville bite tennene sammen og tross alt stemme på eget parti, om ikke helhjertet på partiets kandidat.
Men for alt for mange har det vist seg å være for sent. De har allerede stemt. Og det kan faktisk komme til å avgjøre valget. Det var neppe det Trump tenkte på da han hevdet at valget var avgjort på forhånd.
De siste meningsmålingene har tydet på at valginnspurten blir ulidelig spennende. Donald Trump har tatt igjen Hillary Clintons klare forsprang, og det er nærmest dødt løp i nasjonale målinger. Trump har også tatt ledelsen i Florida, ifølge de fleste målingene, og Florida er helt avgjørende. Vinner han ikke den staten, kan han glemme det.
Og derfor satser både Trump og Clinton alt på solskinnsstaten i de siste dagene. Men en ny måling i Florida, avdekket sent i går kveld amerikansk tid, ble annonsert nærmest som et varsel om hvem som vinner på tirsdag. Målingen viser nemlig at Hillary Clinton leder med åtte prosentpoeng, 48-40, over Donald Trump, stikk i strid med alle andre. Hvordan kan det ha seg når andre målinger viser dødt løp, eller at Trump leder, og hvorfor skal man stole mer på den enn andre?
Målingen fra Targetsmart i samarbeid med universitetet William og Mary er ikke en tradisjonell måling og har blant annet analysert forhåndsstemmene. De viser en betydelig overgang fra republikanerne til demokratene. Hele 28 prosent av registrerte republikanere som har forhåndsstemt i Florida, har stemt på Hillary Clinton.
Siden dette er en annerledes metode, er det vanskelig å vurdere hvor treffsikker den er, men mange har påpekt at forhåndsstemmer har vært undervurdert i årets valginnspurt. Forhåndsstemming er mye vanligere i USA enn i Norge, blant annet av rent praktiske årsaker siden amerikanere ikke har fri på valgdagen. De har rett til å komme seinere, eller gå tidligere for å stemme, men det skjer ikke alltid i praksis. Det rammer særlig svarte og minoritetsvelgere. Derfor har det vært en lang kamp for å utvide adgangen til forhåndsstemming, både politisk og i rettsapparatet.
Kreftene for å begrense bruken av stemmeretten for disse gruppene har vært sterke, som Michelle Obama minnet om på et valgmøte i Nord Carolina forrige uke. Hun stilte opp sammen med Hillary Clinton nettopp for å oppfordre folk til å forhåndsstemme. Det samme har både Bill Clinton og Barack Obama gjort, senest her i Ohio i går på et valgmøte ved Capital University. Såkalt «early voting» har nesten fått mer oppmerksomhet enn selve valgdagen enkelte steder.
I den nye vippestaten Nord Carolina, som kan bli like avgjørende som Florida, er det et rekordstort antall som har forhåndsstemt i år. Bortimot halvparten av dem har stemt på Hillary Clinton i en stat hvor hun også leder i meningsmålingene. En Clinton-seier er helt avhengig av at kvinner og minoriteter stemmer. Forhåndsstemmingen kan altså tyde på at de gjør det. Meningsmålingene er ellers hyggelig lesing for Donald Trump etter at FBI snudde valgkampen på hodet fredag. Han har på noen dager tatt igjen forspranget og ligger på enkelte nasjonale målinger foran. Valget ligger dermed an til å bli en like stor thriller som det forrige og mange før det.
I nyere tid har nesten alle valg vært avgjort med små marginer, nesten uavhengig av kandidatene. Så delt og polarisert er velgerne. Det er all grunn til å frykte at det vil fortsette etter valget, uavhengig av hvem som vinner.
- Sivert har vært kreativ hele livet, men da han var liten, slo det meg aldri at han kom til å bli artist.
Veggen over trappa til andre etasje i Siverts barndomshjem er fylt med bilder. Familiefotografier i svart-hvitt og farger, side om side med små kunstverk signert med initialene «S.H.». Mamma Jørun peker og forteller.
- Her er en akvarell han laget som barn, og dette her er faktisk et portrett han tegnet av meg. Om jeg hadde trodd at Sivert skulle få en kreativ karriere, ville det definitivt vært innenfor tegning og kunst. Men artist og sanger? Nei.
Jørun smiler lurt.
- Så feil kan man altså ta.
I bygda Kleiva i Vesterålen, noen kilometer sør for Sortland, vokste Sivert Høyem opp. På Drevland gård. Midt mellom fjord og fjell, og med besteforeldrene som nærmeste naboer.
Jørun og mannen Asbjørn skilte lag da Sivert var 15 år, og forble gode venner fram til Asbjørn døde i 2007. I dag bor Jørun alene i familie-boligen, mens datteren Ane har overtatt besteforeldrehuset.
Sivert bor i Oslo, der han i løpet av de siste åra er blitt trebarns-pappa. Først kom Hanna som snart er fem år, tre år seinere kom de eneggede tvillingene John og Louis.
Etter at datteren kom til verden, ga kona Helena Brodtkorb ut boka «Mammasjokket». Her forteller hun om sin egen fødselsdepresjon da de ble foreldre til Hanna.
MOR OG SØNN: Sivert Høyem og mamma Jørun Drevland. Foto: PRIVAT Vis mer
- Sivert er en fantastisk pappa, sier Jørun. – Det har jeg sagt til ham hele veien, og jeg ser at det er en kompliment som virkelig betyr noe for ham.
Fra barnetegningene på loftet viser Jørun vei ned i stua, og til CD-hylla i rekved, snekret av Siverts far.
Den første Madrugada-utgivelsen kom i 1998, og de neste ti åra leverte bandet til sammen seks album. Et tilsvarende antall skiver har Sivert gitt ut som soloartist. Jørun har selvsagt en komplett diskografi. Hun er tross alt fan.
- Sivert er utrolig dyktig, og jeg har vært på veldig mange av konsertene hans, sier hun, og forteller om da hun i 1999 skulle dra på releasekonserten til Madrugadas debutalbum, «Industrial Silence».
- Da jeg kom i kiosken, så jeg bildet av Sivert på forsiden av Dagbladet. Tittelen var skrevet på nordnorsk, jeg husker ikke akkurat ordlyden, men jeg husker terningkastet. Seks. Jeg må ha vært litt av et syn der jeg hoppet og jublet ved avishylla grytidlig på morgenen.
Moren visste hvor hardt Sivert og resten av gjengen hadde jobbet for dette, og hvor enormt mye det betydde for dem å lykkes.
- Åra før utgivelsen hadde vært tøffe, med lite penger og lite mat. Som foreldre flest var jeg nok litt bekymret for ham, men samtidig visste jeg at musikken var det viktigste i livet for Sivert. Det var aldri noen tvil om at jeg skulle støtte ham i dette.
Selv er Jørun pensjonist, etter å ha jobbet som NAV-leder fram til hun var over 70. Hun er utdannet sosionom, og har siden midten av 70-tallet vært aktiv i SV. I 1984 ble hun den første kvinnelige varaordføreren i Lofoten og Vesterålen.
- Både Asbjørn og jeg hadde fulltidsjobber og politiske verv, og vi drev gårdsbruk med høns og sauer. Ane og Sivert måtte bidra i arbeidet på gården, i tillegg til at de hjalp til med husarbeidet.
Sivert trivdes særlig godt på kjøkkenet, og Jørun har fremdeles liggende oppskrifter han tok med hjem for å prøve ut.
- Blant annet fikk vi servert oksehalesuppe. Det var ikke småtterier han bega seg ut på. Han har heldigvis både bevart og utviklet denne interessen, og er i dag en ekstremt god kokk.
Storesøster Ane var nesten to år da Sivert ble født. En skikkelig plugg, ifølge mamma. Trygg og snill, og full av skapertrang og viltre påfunn.
- Jeg har inntrykk av at det er mange som tror at Sivert bare er mørk og dyster. Det er klart at han også har disse sidene, men han er så mye mer. Humoren hans er uovertruffen, sier Jørun, og forteller om da Sivert og en kamerat framførte deres helt egne versjon av «Grevinnen og hovmesteren» på en juleavslutning på ungdomsskolen.
KORPSERFARING: Sivert Høyem var 14 år da han fikk sin første gitar og han har sagt at korpserfaringen har betydd mye for hans seinere karriere som artist. Foto: NINA HANSEN Vis mer
- Sivert var hovmesteren. Ustyrtelig morsom. Etterpå ble de booket for å underholde på julebord til bedrifter i området.
Ane og Sivert har hele tiden hatt et nært forhold. De var begge med i Sosialistisk ungdom og Natur og ungdom. Sivert var også russepresident, og han var med i elevrådsstyret.
- En gang sa Ane at hun tenkte at Sivert kom til verden som en gave til henne. Slikt er rørende for en mor å høre.
Turer med båt, i fjellet, med telt og på ski. Hver helg var familien ute i naturen. Og da de kom hjem, var det musikk. Over anlegget, vel å merke. Gjerne Leonard Cohen, Åge Aleksandersen og Bob Dylan.
- Folk spør ofte hvor Sivert har stemmen og musikaliteten fra. Vi hørte ekstremt mye på musikk, men verken jeg eller Asbjørn spilte eller sang. Det beste svaret er at han har det fra seg selv.
Sivert var 14 da han fikk sin første gitar. Han og søsteren hadde også begynt å spille i korps. Hun på klarinett, og han på kornett og etter hvert eufonium. Sivert har tidligere uttalt at korpserfaringen har betydd mye for hans seinere karriere som artist.
- Det første bandet Sivert var med i, het «Bacon Bros». Jeg tror ikke det var så åpenbart da at det var han som skulle være vokalist, men de fant vel ut at han var den som kunne klare oppgaven best.
I 1993 deltok bandet på rockemønstringen «Rock Mot Rus» på Andøya. Og leverte en opptreden det fremdeles går gjetord om. Bandet «Abbey´s Adoption» var blant publikummerne, og var raske med å kapre den unge vokalisten. Med Sivert på laget, var dette gjengen som etter hvert skulle bli til «Madrugada».
- Da Sivert gikk de to siste åra på videregående, var det bare han og jeg som bodde her. Han var dyktig på skolen, og jeg hadde aldri noen bekymringer knyttet til det.
Ikke før den dagen da klasseforstanderen og norsklæreren ringte: «Nå er det krise», var beskjeden i andre enden.
- Det skulle vise seg at da jeg dro på jobb, gikk ikke Sivert på skolen, han dro i stedet hjem og la seg. Dette ante jeg ingenting om, sier Jørun.
- Vi tok en alvorlig prat, og Sivert gikk ut av videregående med en sekser i norsk. Så det var ikke det at han ikke kunne, men det var bare musikk som sto i hodet på ham. Bandet kunne ikke vente med å komme seg til Oslo og få fortsette med å bygge karriere. Og det klarte de jo.
(Dagbladet): Det tok helt av da Martin Ødegaard herjet i Tippeligaen som 15-åring og ble historiens yngste spiller i EM-kvalifiseringen og tidenes yngste debutant for Real Madrids stjernegalleri.
Forventningene var enorme til unggutten. Det var forventninger som selv ikke Lionel Messi og Cristiano Ronaldo hadde da de var i tilsvarende alder. Presset var unødvendig stort og overdimensjonert.
- Det var mye hysteri i begynnelsen. Det ble snakket om hvem av Isco eller James Rodríguez som måtte selges for å få plass til Martin. Det var overdrevent, men nå får Ødegaard endelig mer ro. Tålmodighet er en dyd, sier Petter Veland, ekspert på spansk fotball, til Dagbladet.
Etter en tøff start i Madrid med mye kritikk fra en rekke hold – ikke minst den spanske avisen AS som et ledd i svertekampanjen mot Real Madrid-president og Ødegaard-fan Florentino Pérez – har det den siste tiden løsnet for unggutten.
Hylles for «Ronaldinho-triks»
Paradoksalt nok har utviklingen skutt fart i en periode hvor Per-Mathias Høgmo har flyttet 17-åringen ned på fra A-landslaget til U21-landslaget. I helga kapret Ødegaard nok en bestemannspris da han herjet mot Athletic B.
Spesielt denne involveringen har skapt ny «Martin-feber». Ødegaard trikset seg forbi tre Athletic-spillere på Ronaldinho-vis, før han forserte fra egen halvdel til motstanderens 16-meter på Lionel Messi-vis, skriver givemesport.com. Flere engelske og tyske aviser hyller Ødegaard-raidet. Det samme gjør den spanske storavisen Marca.
Hannover 96-profilen Iver Fossum (20) synes det er morsomt å se utviklingen som hans tidligere lagkamerat i Strømsgodset har hatt den siste tiden.
Fossum: – Han har utviklet seg mye
Sammen har duoen spilt Norge til U21-EM-playoff, hvor Serbia er siste hinder før EM-sluttspillet kan bli et faktum. Playoff-kampene spilles 11. og 15. november.
- Martin har utviklet seg mye siden vi spilte sammen i Strømsgodset. Han har blitt bedre fysisk og bedre på alt egentlig. Det merker jeg veldig. Han blir en viktig mann i EM-playoffen hvis han ikke blir tatt ut på A-landslaget i stedet, sier Fossum til Dagbladet.
GOD RELASJON: Martin Ødegaard og Iver Fossum har et godt samarbeid både på og utenfor banen. De slo gjennom samtidig for Strømsgodset og kan skyte Norge til U21-EM om to uker. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer
Real Madrid-talentets teknikk er de fleste kjent med. Da han tok pusten av Fotball-Norge som 15-åring var han en liten fotballmagiker som fløt forbi motstanderne med en sjelden eleganse og et unikt blikk for spillet.
Nå er Ødegaard en langt mer komplett spiller. Egenskapene uten ball er forbedret. I sommer scoret han høyt på de fysiske testene i Real Madrid.
- Ja, det er korrekt at jeg gjorde de bra på de testene. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan Bale gjorde det, men jeg scoret spesielt høyt på kondisjonstestene, sa den tidligere Strømsgodet-spilleren til Dagbladet forrige måned.
Tjærnås: – Sterkere fysisk på alle måter
Både for U21-landslaget og Castilla har 17-åringen vist et nytt repertoar og langt bedre egenskaper som ballvinner og førsteforsvarer. Fotballekspert Lars Tjærnås synes tendensen er tydelig.
- Ødegaard har blitt sterkere fysisk på alle måter. Han vinner flere dueller, løper mye og beskytter ballen klart bedre som førsteforsvarer. Han har en fin utvikling, sier Tjærnås til Dagbladet.
STERKERE: Lars Tjærnås mener Martin Ødegaard har tatt store steg fysisk. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer
Det samme mener Veland, som følger nordmannens prestasjoner tett i spansk fotball.
- Mot Athletic var han strålende, på samme måte som mot Kazakhstan for U21-landslaget. Nå viser han oftere de magiske tingene som tok pusten fra oss da han var 15 år. Han har utviklet seg for hver måned som har gått og blitt bedre på alle områder. Men den aller beste kampen han har spilt i Real Madrid er nok treningskampen mot PSG, hvis de tar nivået i betraktning, mener Veland.
- I 2015 ble Ødegaard kritisert for at artisteriet var vekk og at han valgte for trygge løsninger. Samtidig hører det med til historien at det er sånn Castilla spiller, med mye ballbesittelse. Han var spinkel og liten, og de fysiske stegene han har tatt er naturlige, sier han.
Står over dagens kamp
I likhet med Ødegaard har Fossum også utviklet de fysiske egenskapene. Forrige sesong markerte han seg som en av de som løp desidert flest kilometer i Bundesligaen.
- Det stemmer det. Løpskapasiteten er bra, men jeg vet ikke hvem av meg og Martin som har best løpskapasitet. Det er en styrke begge har, i tillegg til at vi er glade i å ha ballen, sier Fossum.
Ødegaard er ikke med i Castillas tropp borte mot Barakaldo i dag. Årsaken er uproblematisk.
- Han har en liten føling på utsiden av kneet. Kampen i helga er neppe i fare, tror Veland.
Alt tyder på at midtbaneeleganten blir lånt ut i overgangsvinduet i januar når han omsider er 18 år og gammel nok til å melde ny overgang i henhold til FIFA-reglene. Marca skriver at sentrale krefter i klubben ønsker at Ødegaard utlånes til Getafe for å ikke bryte opp livet i Madrid for mye. I sommer holdt han på å signere for Rennes.
Marca stiller også spørsmål om Ødegaard vil vurdere å søke etter andre destinasjoner og ramser opp Bayern München, Manchester United, Chelsea og Barcelona som klubber som tidligere har vært interesserte.
- Alt tyder på at Martin blir utlånt i januar, sier Veland.
- Hvilken klubb han bør lån ut til er vanskelig å si, men det bør være på det høyeste mulige nivået hvor han kan få spilletid, konkluderer Tjærnås.
FILM: Det er vanskelig å overvurdere betydningen av den pågående (re)lanseringen av Studio Ghiblis filmer på norske kinoer. For når norske barn nå får muligheten til å stifte bekjentskap med filmene til Japans kanskje viktigste animasjonsstudio på det store lerretet, er det en opplevelse som minner om den tidligere generasjoner hadde i møte med Disneys håndtegnede filmer, i en tid da amerikansk populærkultur fortsatt framstod som noe vagt fremmed her til lands. Dette er med andre ord filmer som kan – og bør – forme filminteressen for et helt liv, og som sådan er det bare rett og rimelig at de sees på kino.
Prototype «Min nabo Totoro» fra 1988 er ikke Ghiblis beste film, men den er utvilsomt deres mest ikoniske – ikke minst fordi selskapet bruker tittelfiguren i logoen sin. Med «Totoro» spikret regissør Hayao Miyazaki oppskriften som skulle gjøre ham til en av ytterst få japanske kunstnere nordmenn flest kan navnet på: Her finner vi nemlig rollefigurer både barn og voksne kan identifisere seg med, en sår kjernekonflikt det er lett å relatere til, og en hemmelig eventyrverden som fascinerer med sin oppfinnsomme design og sine røtter i en folketro som er ukjent i Vesten.
Når søstrene Satsuki og Mei flytter ut på landet sammen med sin far for å være nær sykehuset der moren deres er innlagt med kronisk sykdom, tar det ikke lang tid før lille Mei snubler over en stor pelskledd skogsånd som hun døper Totoro. Totoro er skogens vokter, og sammen med sine små og store venner hjelper han de to søstrene med å håndtere opplevelsen av å flytte til et ukjent sted og de vonde følelsene knyttet til morens sykdom.
Gåtefull Foruten å være en av vår tids største produksjonsdesignere, besitter Miyazaki en unik evne til å gjøre særegent japanske forestillinger og fortellinger tilgjengelige for et globalt publikum. Til forskjell fra svært mye japansk populærkultur er det nemlig ingen terskel for å ta steget inn i Miyazakis verden. Disse filmene er like tilgjengelig som noe Disney har produsert, men de er langt mindre sukkersøte, og forholder seg dessuten til betydelig mer følelsesmessig kompleks materie enn hva amerikanske studioproduksjoner har for vane å gjøre.
«Min nabo Totoro» er ikke bare en usedvanlig sjarmerende og rørende fortelling, det er også en film som har hatt såpass stor innflytelse på den globale populærkulturen at det føles som om den alltid har vært der. Like fullt har den beholdt sitt gåtefulle og eiendommelige preg, og snart 30 år etter premieren er den like betagende som noensinne. I så måte har denne relanseringen også noe viktig å lære voksne nordmenn og norsk filmbransje – nemlig at virkelig gode filmer er evig aktuelle, også på kino.
(Dagbladet): Etter at både Venstre og KrF la fram sine alternative statsbudsjett denne uka, starter i dag de beinharde forhandlingene om å få i land en budsjettavtale for 2017.
Det er regjeringens framtid som står på spill: Venstre har truet med å trekke sin støtte til regjeringen og ikke skrive under på en budsjettavtale dersom de ikke får gjennom betydelige reduksjoner i klimagassutslippene.
- Vi må ha et budsjett vi kan stå i, hvis ikke skriver vi ikke under, sa Trine Skei Grande til Dagbladet da hun la fram Venstres alternative statsbudsjett i går.
KrF-leder Knut Arild Hareide har på sin side gjort det klart at han ikke kommer til å skrive under på en budsjettavtale uten Venstre.
Ultimatum
Det er mange krevende floker de fire partiene Høyre, Frp, KrF og Venstre nå må løse, men veibruksavgiftene (altså bensin- og dieselavgiftene) er blant temaene som har skapt desidert mest temperatur så langt. Partienes posisjon er som følger:
Venstre: Bensin opp 50 øre – diesel 1 krone
Krf: Bensin opp 30 øre – diesel 50 øre
Høyre og Frp: Bensin opp 15 øre – diesel 35 øre
Venstre har riktignok vært tydelige på at budsjettforhandlingene handler om langt mer enn bensin og diesel, og er mest opptatt av et grønt skifte som både kutter klimagassutslippene og gjør at de som velger grønne løsninger går i pluss.
- Vi har bare ett mål, det er å kutte utslipp. Virkemiddelbruken er ganske stor, sier Grande.
Men ettersom regjeringen har sagt det ikke var forsvarlig å øke avgiftene utover det de har foreslått, og mange har tolket dette som et ultimatum, er det liten tvil om at bensin- og diesel er et spørsmål som nok en gang vil være krevende.
- Tvilsom effekt
Frp mener de har strukket seg langt når de går med på en økning i drivstoffavgiftene, stikk i strid med partiets primærstandpunkt.
Når Venstre likevel ikke er fornøyd med dette, er det blant annet fordi årsavgiften også reduseres i modellen fra regjeringen. Det samme gjør bompengene på riks- og fylkesprosjekter, samt at pendlerfradraget økes.
- Det er i det hele tatt tvilsomt om dette gir noen klimagassreduksjoner, har Venstres hovedforhandler i budsjettspørsmålet, Terje Breivik, tidligere sagt om regjeringens grønne skatteregime.
Grande er klar på at hun ikke vil kaste regjeringen på spørsmålet om bensin og dieselavgift alene, men det er nok av andre klimahindere de må forsere på veien til en enighet.
- Jeg vil si at regjeringen har stilt tydeligere ultimatum enn Venstre, men vi ser oss i en fredsmeklerrolle denne høsten, sa Hareide til Dagbladet mandag, og gjentok at KrF ikke kommer til å skrive under en avtale uten Venstre.
Beste hilsen «Skam»-gjengen».