Archive for October, 2016

Sentralstasjon i Brussel evakuert etter bombetrussel

(Dagbladet): Den nordlige sentralstasjonen i Brussel (Gare du Nord) ble i ettermiddag evakuert etter en bombetrussel. Det melder den tyske avisa RP Online.

- Politiet fikk melding om en angivelig bombetrussel. Alle er evakuert fra stasjonen, og alle tog har stoppet. Dette vil pågå inntil sikkerhetsstyrkene har undersøkt stasjonen, sier politiets Frédéric Sacré til det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti.

Ifølge den belgiske avisa RTBF ble alarmen avblåst klokka 14.30, etter en drøy time. Folk bes imidlertid om å være oppmerksomme på store forsinkelser i togtrafikken.

Wednesday, October 5th, 2016 Bil No Comments

Politiet rÃ¥det bloggeren til Ã¥ slette innlegg etter Ottar-brÃ¥k: – Hun er redd

(Dagbladet): Mannegruppa Ottar. Sophie Elise. Barnekreftforeningen. Tre vidt forskjellige aktører med hvert sitt formål, som i utgangspunktet ikke har noe med hverandre å gjøre.

For å ta førstnevnte: Mannegruppa Ottar har de siste dagene fått betydelig negativ omtale på grunn av hets mot unge jenter.

For å gjøre noe med det, tok gruppa initiativ til å samle inn penger til Barnekreftforeningen.

Slettet blogginnlegg

Barnekreftforeningen takket pent nei, fordi de ikke ville assosieres med Mannegruppa Ottar. Senere samme ettermiddag, altså i går, publiserte Sophie Elise Isachsen et blogginnlegg der hun tar et kraftig oppgjør med Mannegruppa Ottar, og det hun mener er «nedsettende karakteristikker» om henne.

Samme dag, på nettsida til Barnekreftforeningens innsamlingsaksjon, hadde blant annet disse kommentarene tikket inn:

«Suck a dick, KGO og Sophie Elise!»

«Sophie Elise suger kanskje, men kreft suger hardere…»

Onsdag morgen var Isachsens blogginnlegg, der hun også nevnte disse kommentarene, fjernet. Hun har lagt ut et nytt innlegg, der hun forklarte hvorfor:

«Jeg skriver alltid et innlegg, publiserer det og sÃ¥ ser jeg meg sjeldent tilbake. Derfor ble jeg ganske overrassket da jeg i gÃ¥r fikk rÃ¥d fra politiet om Ã¥ ta siste innlegg ned (om mannegruppa ottar) for min egen sikkerhet…»

Vil anmelde

- Vi opplever at Mannegruppa Ottar har satt i gang en voldsom hatkampanje mot Sophie Elise, og har kontaktet politiet. Vi vil at dialogen skal foregå med rett instans, forteller Isachsens manager, Marthe Schei, til Dagbladet.

- Hva har skjedd?

- Sophie Elise har i en lengre periode opplevd grov hets, mye av seksuell karakter, fra enkelte medlemmer i gruppa. Dette begynte særlig etter hevnpornosaken i sommer.

- I et tidligere blogginnlegg har Sophie Elise «skrevet tilbake» til medlemmene, og bedt dem ta seg sammen. Etter det har alt eskalert, sier Schei.

- Trusler om vold

Ifølge manageren handler ytringene mot Isachsen blant annet om oppfordringer til fysisk handling – som trusler om vold.

- Det er viktig å understreke at denne saken ikke skal bli «Sophie Elise mot Mannegruppa Ottar», da flere jenter har opplevd liknende. Vi er i gang med å samle inn informasjon til en anmeldelse av flere medlemmer.

- Hvordan tar Sophie Elise dette?

- Hun synes det er kjempeubehagelig – en utrolig ekkel opplevelse. I tillegg er hun redd.

Dagbladet har vært i kontakt med Oslo politidistrikt, som sier at det ikke foreligger noen anmeldelse i saken.

Hetset kreftpasient

De siste dagene har Mannegruppa Ottar vært i hardt vær. Spesielt er det hetsen mot blogger og tidligere kreftpasient Ingrid Jackson (20) som har vært fokus.

«Ingrid Jackson ser ut som ei som har blitt voldtatt minst to ganger», lyder en av meldingene i Mannegruppa Ottar, ifølge VG. Gruppa hadde omlag 38 000 medlemmer, men har i skrivende stund sunket til i underkant av 27 200 – trolig grunnet mye negativ omtale.

Tidligere i dag ba ordføreren i Tinn kommune i Telemark, Bjørn Sverre Birkeland (Sp), kommunens innbyggere om å melde seg ut av Mannegruppa Ottar, som han mener har et «sterkt sjikanøse ytringer både overfor barn og kvinner».

«Om du er innbygger i Tinn kommune og medlem av denne gruppen, ber jeg deg sporenstriks melde deg ut», skriver han på Facebook.

Sophie Elise Isachsen er på ferie i utlandet, og har ikke anledning til å kommentere saken, opplyser manager Marte Schei. Dagbladet har ikke lyktes i å få en kommentar fra daglig leder i Mannegruppa Ottar, Kay Erikssen.

Wednesday, October 5th, 2016 Bil No Comments

Det foregår en snikinnføring av overnasjonalitet på bekostning av nasjonalstaten


Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant Frp. Foto: neitileu.no
Vis mer

Handel over landegrensene skaper økonomisk vekst. Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft gjør at ressursene allokeres mest mulig effektivt slik at landene kan dra fordel av sine komparative fortrinn. Med dette som bakteppe forsøker land eller ansamling av land å fremforhandle handelsavtaler med færrest mulige nasjonale hindringer og hvor likt regelverk skal legges til grunn for samhandel.

Den mest omfattende av disse er Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) som fremforhandles mellom EU og USA. Avtalen omhandler handel med varer, tjenester, offentlige innkjøp og investeringer. USA har også fremforhandlet en avtale med Stillehavslandene kalt Trade-Pacific Partnership (TPP). Felles for avtalene er at handelspolitikken liberaliseres og rettsliggjøres. Dermed fratas nasjonalstatene politisk spillerom.

I etterkrigstiden har dette vært en villet politikk. Ideen er at bindende internasjonale avtaler vil gjøre landene gjensidig avhengighet av hverandre og redusere potensielle spenninger.

Markedsstyrt økonomisk vekst har trumfet all politisk debatt. Midlene har vært noe ulike, men målet har vært det samme. Begge sider i politikken søker høyere nasjonal økonomisk vekst basert økt internasjonal handel.

Mens en verden uten nasjonale grenser tidligere har vært forbeholdt idealistiske drømmere på politikkens venstrefløy, er den langsiktige konsekvensen av dagens stadig mer globaliserte handel den samme. Et paradoks verdt å reflektere over.

I dag blir folk fortalt at globaliseringen er av det gode og at den ikke lar seg stanse. En samlet politisk elite rasjonaliserer den frie flyten av arbeidskraft og belærer europeere flest at fravær av globalisme fører til økt fattigdom, økonomisk vanstyre, interne konflikter og større klimaendringer.

Uten snev av ironi blir vi fortalt at grensekontroll og å sette eget land først fører til nøyaktig det samme som dagens globalisering har ført til. Det blir bare enda verre.

Få betviler at fri konkurranse basert på markedets prinsipper samlet sett vil skape høyere økonomisk vekst. Adam Smiths «usynlige hånd» er like relevant i dag som den var ved introduksjonen av liberalismen på 1700-tallet. Men i dag er ikke teorien kun en skrivebordsøvelse, den implementeres. Nå dukker uante problemstillinger opp. Varsellampene blinker.

Men globaliseringen fortsetter ufortrødent videre. Man tør ikke annet. Renasjonalisering av politikken blir fremstilt som sært og usolidarisk. Brexit er et foreløpig unntak. Historien som blir fortalt av politikere, tenketanker og det organiserte arbeidslivet er fremdeles at den frie flyten av arbeidskraft er en naturlig del av handel og derfor en nødvendig drivkraft for økt økonomisk vekst. Skråsikkerheten er imidlertid ikke lenger like markant.

Jo visst avholdes det stadig konferanser og seminarer med utgangspunkt i fri flyt, men samtidig arrangeres det stadig oftere seminarer med det stikk motsatte budskapet.

Her advares det om at den frie flyten kan føre til kollaps av Europas velferdsstater. Begge deler kan ikke være riktig samtidig. Fri flyt lar seg ikke forsvare ved bruk av teoretiske økonomiske modeller. Slike teorier bryter med erfaringene et økende antall mennesker gjør seg, og misnøyen brer seg.

Stadig flere europeere får ikke ta del i den økonomiske veksten den frie bevegelsen arbeidskraft medfører. Makroøkonomisk suksess gir ikke nødvendigvis mikroøkonomisk gevinst. Arbeidsgivere vil naturlig nok følge intensjonene i handelsavtalene og søke seg til markeder der de får best avkastning på investert kapital. Importert arbeidskraft vil kunne gi flere tjenester og lavere priser, men den bringer samtidig en rekke utfordringer som samfunnseliten ikke er villig til å ta innover seg.

Press på lønninger i regulerte bransjer kan til en viss grad styres gjennom politiske vedtak. Derimot er det langt verre å stanse svart arbeid og utlendingers overtakelse av hele bransjer. Økt automatisering bidrar også til redusert etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft og mulighetene for fast arbeid blir mindre. Det hjelper lite at de importerte varene i butikken blir billigere dersom pengene man har til rådighet kommer fra ytelser fra det lokale Nav-kontoret.

I kombinasjon med et stadig vanskeligere arbeidsmarked opplever mange at nabolaget gradvis endres. Innflyttere reduserer samholdet og tilliten. Det stabile og trygge forsvinner. Lite kompatible kulturer gjør at folk føler seg fremmedgjort. Samtidig øker kriminaliteten. Dette er deres hverdag. Eliten opplever en helt annen virkelighet. For disse er den økonomiske oppsiden betydelig, og i deres nabolag lever man akkurat som før. Muligens med en nyinnflyttet ingeniør fra India eller IT-guru fra Kina som nabo.

Nettopp derfor ønsker de enhver ny global handelsavtale velkommen. For vinnerne finnes det ingen nedside. Foreløpig.

Globaliseringens tapere møter ingen forståelse hos globaliseringens vinnere. Vinnerne måler globaliseringen i nasjonal økonomisk vekst og personlig økonomisk vinning, mens taperne registrerer at gapet mellom fattig og rik øker. Når taperne protesterer blir de raskt stemplet som innvandringsfiendtlige, nasjonalister eller høyrepopulister.

Mens man i andre sammenhenger utviser forståelse for folkelige opprør, blir enhver mistrivsel knyttet til innvandring møtt med elitens forakt. Og med mediene som lojale heiagutter fortsetter den politiske eliten sitt globaliseringsprosjekt. Mot folkets vilje.

Dessverre går utviklingen fra vondt til verre. Vi må derfor evne å tenke nytt. Globalisering er ikke naturgitt, men basert på bevisste politiske beslutninger. Beslutninger fattet i et skjæringspunkt mellom politisk idealisme og ønske maksimering av økonomisk vekst. Politikkens venstre og høyreakse har funnet hverandre i et felles middel for å oppnå to kontrastfylte mål. Det foregår en snikinnføring av overnasjonalitet på bekostning av nasjonalstaten.

Tilbake står et økende antall desillusjonerte borgere som opplever demokratiet som en illusjon. Politikere av ulik valør må ta alvoret innover seg. Britene har vist vei, andre bør følge etter.

Wednesday, October 5th, 2016 Bil No Comments

- Det kan ikke kan være uklarheter om hvordan offentlige midler er brukt

(Dagbladet): I dag avdekker Dagbladet at hoffets vedlikeholdsarbeider på kongefamiliens private eiendommer er større enn tidligere kjent.

Personer med tilknytning til hoffet og kjennskap til arbeidene har valgt å fortelle Dagbladet om en rekke ulike arbeider, til tross for at Slottet ikke har ønsket å gi ut full oversikt.

Nå etterlyser stortingsrepresentant Jan Frederik Grøvan (KrF) i Kontroll- og konstitusjonskomitéen svar på hvor mye penger Det kongelige hoff har brukt på vedlikehold av de kongeliges private eiendommer over flere år.

- Det er viktig at man nå redegjør for hvordan pengene er brukt. Det kan ikke være uklarheter om hvordan offentlige midler er brukt, sier Grøvan.


KRITISERER HOFFET: Leder i Kontrollkomitéens Martin Kolberg (Ap) og saksfører for bevilgningene til kongehuset Per Olaf Lundteigen (Sp) har kalt Slottes pengebruk henholdsvis “urydddig” og “en ukultur”. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Vis mer

I regjeringen er Jan Tore Sanner (H) ansvarlig statsråd for Stortingets kongehus-bevilgninger. Grøvan vil ha en redegjørelse torsdag, når statsbudsjettet legges fram.

- Kommer det ikke tydelige svar og en gjennomgang av pengebruken fra statsråd Sanner (H) i anledning statsbudsjettet som legges fram denne uka, vil det komme spørsmål fra oss på Stortinget, sier Grøvan.

En person tilknyttet hoffet peker på inntrykket av en slapp oppfølging fra Stortinget, som årsak til at pengebruken har sklidd ut på Slottet.


VIL HA SVAR OM PENGEBRUK: Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Vis mer

- Inntrykket er at pengestrømmene er rotet sammen, fordi man har trodd at kongehuset er så viktig for politikerne at de ikke vil gripe inn, sier personen til Dagbladet.

Slottet sier seg uenig i beskrivelsen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) leder Stortingets arbeid med bevilgninger til kongehuset.

- Her får vi nok en gang eksempler som viser at Slottet i praksis ikke følger skillene Stortinget har trukket opp, sier Lundteigen til Dagbladet, med henvisning til dagens artikkel.

I artikkelen forteller personer tilknyttet hoffet om utstrakt bruk av hoffet som arbeidskraft til vedlikehold og drift av de kongeliges private eiendommer.

De beskriver arbeider som spenner fra tangraking på strender til bygging av nye parkeringsplasser på kongeparets private eiendom. Slottet har ikke avvist at arbeidene har funnet sted, men beskriver dem som «naturlige deler av hoffets drift».

Lønningene er belastet hoffet, til tross for at det i statsbudsjettet slås fast at drift og vedlikehold av de kongeliges private eiendommer skal belastes apanasjen de får utbetalt, ikke hoffets bevilgninger.

Ifølge Økonomireglemenetet for Det kongelige hoff, er det Stortinget som bestemmer forutsetningene for hvordan pengene kan brukes. I statsbudsjettene er dette også viet flere avsnitt.

Lundteigen har tidligere uttalt at bruken av hoffets penger til vedlikehold og drift av kongefamiliens private eiendommer er «en ukultur i kongehuset som utvikler seg».

- Understreker mønsteret


KRITISK: Erik Skutle (H). Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
Vis mer

Kontrollkomitémedlem Erik Skutle (H) understreker at hoffet og de kongelige får to ulike, separate bevilgninger i statsbudsjettet som skal dekke ulike typer utgifter.

- Og da må det skillet vi har laget gi utslag i den virkelige verden når pengene brukes, sier Skutle.

- Hva mener du hoffet må gjøre nå?

- Jeg forventer at hoffet bruker bevilgningene i tråd med de forutsetningene som Stortinget gir i statsbudsjettene, sier Skutle.

- Den nye informasjonen understreker mønsteret som Dagbladet har dokumentert gjennom sommeren: Selv uten å ha fått fullt innsyn i hvilke vedlikeholdsarbeider hoffet har gjort på de private eiendommene, så er det klart at hoffets bevilgninger er brukt til å lønne arbeid som vi på Stortinget har forutsatt at apanasjen og de kongelige private midler skal dekke, sier Skutle (H).

Leder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Martin Kolberg (Ap), har tidligere beskrevet hoffets lønnsutgifter til vedlikeholdsarbeidene som «uryddig»:

- Hoffet må passe på at de skiller mellom det private og det offentlige. Det har vi på Stortinget allerede uttrykt tydelig overfor dem ved flere anledninger, sa Kolberg forrige uke.

Wednesday, October 5th, 2016 Bil No Comments

Full flopp for «Snowden» i Norge

Regissørlegenden Oliver Stone har jobbet hardt for å promotere sin nye spillefilm «Snowden», om den amerikanske varsleren ved samme navn som i 2013 avslørte nøyaktig hvor omfattende den amerikanske elektroniske overvåkningen hadde blitt.

Oscar-vinneren bak filmer som «Platoon», «Wall Street» og «JFK» besøkte også Norge på sin promoturné, og fortalte om den strabasiøse innspillingen av en film ingen store amerikanske filmselskaper ville ta i.

Svak norsk åpning

«Snowden» ble til slutt finansiert av europeiske investorer med et budsjett på rundt 320 millioner norske kroner, men henter neppe inn igjen særlig mye av budsjettet på norske billettinntekter:

Bare 3900 nordmenn så filmen over åpningshelga, noe som ifølge Filmweb utgjør årets 84. beste åpningshelg i Norge hittil i år.

Totalt står «Snowden» oppført med 7200 solgte norske billetter etter fem dager på lerretet. Filmen fikk for øvrig terningkast tre av Dagbladets anmelder.

- Oppsiktsvekkende

Filmskribent Ulrik Eriksen analyserer ukentlig norske kinotall for Filter Film og TV. Han mener de svake norske besøkstallene for «Snowden» på sett og vis er oppsiktsvekkende:

- Sett i forhold til at dette er en ren thriller laget for å nå et bredt publikum, om en herostratisk berømt skikkelse, synes jeg det er oppsiktsvekkende at den ikke har vekket mer interesse. Jeg antok at de svake tallene fra USA skyldtes at amerikanere fremdeles ikke akkurat ser på Snowden med sympati, men her i Norge virker jo oppfatningen av ham å være betraktelig mer positiv, sier Eriksen til Dagbladet.

Eriksen ser for seg at «Snowden» ender på rundt 12 000 solgte norske kinobilletter, noe som neppe vil holde til notering på kinoenes Topp 100-liste for 2016.

I USA har filmen, som tross sin uavhengige produksjon ble satt opp på hele 2400 kinoer i åpningsukene, spilt inn rundt 150 millioner kroner etter tre uker. Det beregner nettstedet Box Office Mojo.

«Kongens nei» beholdt toppen av kinolista også i sin andre helg, med 85 000 solgte billetter. Selve åpningshelga for Erik Poppes drama om Kong Haakon VII ble årets hittil beste, med 117 000 besøkende.

Wednesday, October 5th, 2016 Bil No Comments

Har du gått fra en milliongevinst?

(Dagbladet): I slutten av forrige uke meldte avisa Grannar at noen hadde forlatt en Spar-butikk uten å ta med seg pantegevinsten.

Den aktuelle butikken ligger i Skånevik i Hordaland, og den som vant var innom tordag. Om ingen melder seg innen 90 dager, går pengene til Røde Kors.

Daglig leder Gaute Langdal bekrefter onsdag formiddag at ingen ennå har meldt seg.

- Det stemmer fortsatt! sier han til Dagbladet.

- Trolig dreier det seg om en person som har ønsket å donere panten til Røde Kors og som vært litt stresset og løpt fra maskinen før vedkommende fant ut om han eller hun hadde vunnet eller ikke.

Pantelappen har hengt igjen i maskinen, og ble funnet av betjeningen. Hvis noen mener de kan bevise at de er rett vinner, oppfordres de til å ta kontakt med pantelotteriets kundeservice, sa Langdal til NRK.

- Skjer det ofte?

- Det er høyst uvanlig at folk forlater milliongevinster hengende i maskinen. Når det er sagt, er det en del som unnlater å ta ut gevinsten fordi de vet at uavhentede gevinster går til Røde Kors, sier Langdal til Dagbladet.

- Men hadde du gitt det til Røde Kors hvis du hadde vunnet en million?

- Jeg må innrømme at hadde jeg vunnet en million, hadde jeg nok tatt det selv. Men jeg hadde gitt noe til mine barn, kanskje!

Wednesday, October 5th, 2016 Bil No Comments

Ã…pent brev til justisminister Anders Anundsen


Sturla Molden, veterinær.
Vis mer

Norske veterinærer roper et varsku om importen av såkalte «gatehunder». Jeg oppfordrer justisminister Anders Anundsen til å ta tak i dette. Du har de nødvendige virkemidlene. Mattilsynet har ingen mulighet til å sette ned foten.

En rekke smittsomme sykdommer er funnet på gatehunder importert til Norge: tungeorm, amerikansk hjerteorm, brun hundeflått, blodparasitten Babesia canis, smittsom kreft, nye typer salmonella og leishmaniasis. Flere av disse kan gi alvorlig sykdom hos mennesker. Fransk hjerteorm har etablert seg på Sørlandet. For all framtid vil det være livsfarlig for hunder å snuse på skogsnegler.

Dvergbendelorm har etablert seg i Sverige. Når den kommer til Norge må vi slutte å plukke sopp og bær i skogen. Turfolk kan ikke drikke vann i naturen. Matproduksjon må flyttes innendørs. Hundeiere kan få dvergbendelorm av å kose med hunden sin. Mennesker som smittes får en kreftliknende sykdom med 90 prosent dødelighet. De få som overlever trenger livslang behandling. En svensk kvinne har allerede mistet livet på grunn av dvergbendelorm.

Tungeorm er et fem centimeter langt krepsdyr som lever i nesen, svelget og bihulene til mennesker og dyr. Når vi smittes må de plukkes ut én og én. Eklere kan det ikke bli. Veterinær Per Bye fant en slik tungeorm på en tidligere gatehund som var importert til Norge.

Amerikansk hjerteorm er en rundorm som lever i hjertene til hunder og mennesker. De spres med sviknott, og knott fins det nok av i Norge. Amerikansk hjerteorm er funnet på en gatehund.

Reportasjen om «milliardærfruene» på NRK viste hunder med valpesyke. Vi har bare hatt ett tilfelle med valpesyke i Norge de siste 30 årene. Det er ingen krav om at gatehunder skal være vaksinert mot valpesyke før de kommer til Norge.

Mange gatehunder kommer fra områder der det florerer med antibiotikaresistente bakterier. Bakteriene følger med hundene inn i Norge.

Nesten alle gatehunder blir eksponert for typer salmonella vi ikke har i Norge. Mange hunder som smittes skiller ut slike bakterier i lang tid. Hvem vil ha en hund som sprer salmonella inn i sitt hjem? Den gode mattryggheten i Norge skyldes blant annet at vi bare har én type salmonella blant ville dyr i Norge. Vi ønsker ikke at eggedosis blir farlig å spise eller at kyllingen må vaskes med klorin før den kommer i butikken.

Leptospirose er en alvorlig bakteriesykdom vi nesten har utryddet i Norge. Sykdommen gir blant annet livstruende leversvikt. Hunder som overlever kan skille ut leptospirosebakterien resten av livet. Mennesker kan smittes når vi klapper slike hunder. Også vi får livstruende sykdom. Gatehunder som har levd på rotter og mus har høy risiko for å være eksponert.

I Storbritannia har gatehunder innført en type flått som kalles Dermacentor. Den produserer en nervegift som gjør mennesker lamme. I tillegg har den med seg Q-feber, tyfusbakterier og bovin anaplasmose. Dermacentor er også effektiv spreder av borreliose til mennesker.

Brun hundeflått er funnet på importerte gatehunder i Norge. Denne flåtten etablerer seg som skadedyr i boliger. Man blir bitt av flått innendørs mens man sover, året rundt. Mennesker kan få en type flekktyfus og hunder kan få en malarialiknende sykdom. Hele huset må skadedyrbehandles.

Få eller ingen gatehunder blir behandlet mot flått før de kommer til Norge.

Gatehunder kommer fra områder der det florerer med hunde- og kattelopper. De smitter lett mellom dyr og fører til at både dyr og boliger må skadedyrbehandles i et halvt år. Katter får dessuten bendelorm av loppene. Det er ingen krav om loppebehandling før import til Norge. Slike lopper forekommer nesten ikke i Norge, og slik vil vi at det skal fortsette å være!

Import av gatehunder fra Bulgaria har gjeninnført rabies i Spania, etter at sykdommen var erklært utryddet i hele Vest-Europa. Rabies har også dukket opp igjen i Frankrike. I Norge hadde vi siste kjente tilfelle av klassisk rabies hos menneske i 1815.

Hva kan gjøres?

Jeg mener hold og innførsel av gatehunder må forbys gjennom hundeloven. Dette må betegnes som «farlig hundehold» på grunn av den betydelige faren for smitte med allmennfarlige sykdommer. Jeg tror det holder med en enkel endring av forskriften til hundeloven. Dette vil være politidirektoratets ansvar. Det kan tenkes at en mindre justering av loven er nødvendig, slik at også gatehunder kan regnes som «farlige».

Forbud mot hold og innførsel av forhenværende gatehunder kommer ikke i konflikt med våre EØS-forpliktelser. Vi har liknende forbud mot ulvehybrider, pitbullterrier, brasiliansk mastiff og argentisk dogge. Flere EU-land har også liknende forbud. Kaukasisk gjeterhund er for eksempel ulovlig å innføre til Danmark. EU er ikke interessert i fri flyt av gatehunder. Reglene for ikke-kommersiell transport av kjæledyr skal sikre at man kan ta med seg hunden eller katten sin på ferie. De er ikke ment å fasilitere handel med gatehunder.

Vi får ikke ESA (EFTAs overvåkningsorgan) på nakken på grunn av stans i importen av gatehunder. Avsenderlandene i Øst-Europa har heller ingen interesse av at mafiaen deres skal tjene seg rike på dyremishandling. Ingen seriøse aktører har noen som helst investering i denne virksomheten.

Ved tvil om en hund er en gatehund, vil det være opp til eier å sannsynliggjøre opphavet. Dette følger av hundeloven som legger dokumentasjonsbyrden på eier.

Det vil være mulig å omgå et forbud, for eksempel ved å mellomimportere hunden til et annet EØS-land. Der kan man skaffe nytt hundepass for å skjule opprinnelsen. Hundepass har ingen sikkerhetselementer eller muligheter for å hindre falske duplikat. Et importforbud vil likevel sende et viktig signal til alle som ønsker å skaffe seg slike hunder. Jeg tror de fleste nordmenn som ønsker å hjelpe dyr også ønsker å følge loven i Norge.

Importen av gatehunder har allerede gjort uopprettelig skade på naturen. Vi har fått dvergbendelorm og fransk hjerteorm til Skandinavia. Nå må denne importen begrenses før skaden blir enda større.

Wednesday, October 5th, 2016 Bil No Comments

Isabella Martinsen har blitt tobarnsmor

(Dagbaldet): Onsdag morgen kunne TV 2s værmelder Isabella Martinsen (37) avsløre at hun har blitt mor til en liten gutt. Det kom fram på «God Morgen Norge».

Martinsen er samboer med Stig Kjos (39), og fikk sitt første barn den 3. oktober klokka 19:48. Det skriver TV 2.

Værmelderen har tidligere ei datter fra et tidligere ekteskap. Dette er Kjos og Martinsens første barn sammen.

Det var ikke bare fødselen 37-åringen avslørte på tv. I april valgte hun å avsløre graviditeten på samme program.

Hun skyldte da på at magen ville bli vanskeligere å skjule etterhvert, så det var like greit å fortelle det nå.

- Det begynner å bli vanskelig å skjule. Jeg vokser i omfang dag for dag, sa Martinsen til «God Morgen Norge».

Dette er Kjos’ første barn. Han ble kjent gjennom «Ungkaren» pÃ¥ TVNorge.

Martinsen og Kjos ble kjærester i 2014, og er i dag samboere i Oslo. I et intervju med Dagbladet da fortalte Martinsen at det tok en stund før paret definerte seg som kjærester.

- Det er vel bare å innse at jeg er ganske dårlig på å være alene, for jeg har knapt vært singel noen gang. Nå har jeg det veldig bra med ny kjæreste og han har vært med på ferie i sommer med datteren min. Det er vel ikke noe poeng å holde det skjult, sa hun da.

Da graviditeten først ble kjent, røpet Kjos overfor Dagbladet at termin var 12. oktober.

Han sa da at han har hatt lyst på barn i lang tid.

- Det er litt sånn uvirkelig. Jeg har gått med de tankene i sikkert ti år, så nå er det på tide.

Wednesday, October 5th, 2016 Bil No Comments

Kvinnene skulle frigjøres, krigen slutte, og alt skulle bli så mye bedre


KVINNEFRIGJØRING: Da vesten gikk inn i Afghanistan, messet George W. Bush – og norske politikere – om at landets kvinner nÃ¥ skulle frigjøres. Det har ikke skjedd. Her er kvinner og barna deres ute i gatene i gamlebyen i Herat. Foto: Aref Karimi / Afp / ScanpixÂ
Vis mer

Når du hører vestlige politiske ledere prate om Afghanistan-oppdraget, forteller de helst en historie om framskritt. Men fra felten rapporteres det om kamper som sprer seg, og en økonomi i sjokk

- Det er vanskelig å være optimist, sier Kristian Berg Harpviken til NTB.

Verden ser et annet sted

Direktøren ved fredsforskningsinstituttet PRIO ser mørkt på Afghanistans framtid. Etter 15 år med krig har verdenssamfunnets oppmerksomhet forflyttet seg til nye kriser. Men det betyr ikke at situasjonen i Afghanistan er blitt noe bedre. Snarere tvert imot.

- Det går gradvis i feil retning, og det er forferdelig vanskelig å se hva som i overskuelig framtid skal snu det, sier Harpviken.

Giverlandskonferanse

I dag er EU vertskap for en giverkonferanse for Afghanistan der over 70 land og 20 internasjonale organisasjoner deltar. I forkant av konferansen har EU fôret mediene med informasjon om framskrittene som er gjort de siste årene:


I SORG: Afghanere sørger mens en av de 80 personene som ble drept i et dobbelt selvmordsangrep i Kabul blir begravet. Foto: Shah Marai / Afp / Scanpix
Vis mer
  • Tilgangen til grunnleggende helsehjelp har gÃ¥tt fra 9 prosent til mer enn 57 prosent.
  • Antall helsestasjoner har økt fra 496 i 2002 til over 2000 i 2012.
  • Mødredødeligheten er nesten halvert.
  • Forventet levealder har økt fra 44 Ã¥r til 60 Ã¥r.
  • Antall skoleelever er tidoblet til over 8 millioner, og andelen jenter har steget til 39 prosent fra tilnærmet null.
  • Bruttonasjonalproduktet har økt fra 120 dollar per person i 2001 til 624 dollar per person i dag.
  • Andelen kvinner i regjeringen og nasjonalforsamlingen har steget til over 20 prosent.

Økonomi i vansker

Disse framskrittene er reelle nok. Men for å forstå situasjonen, må man også se på hva som ikke blir sagt, mener Harpviken.

Han framhever økonomien i Afghanistan som ett av de viktigste problemene. Den ble utsatt for et kraftig sjokk da de utenlandske kampstyrkene ble trukket ut av landet. Hundretusener av arbeidsplasser og et stort marked for varer og tjenester gikk tapt.

- De økonomiske konsekvensene av tilbaketrekningen var mye større enn noen hadde forutsett, sier Harpviken.

Samtidig er landet blitt mer utrygt. Antall væpnede sammenstøt har økt, og regjeringen har kontroll i færre distrikter enn før. Og i hovedstaden Kabul henger samlingsregjeringen i en tynn tråd.

Flere flykter


VANSKELIG HVERDAG: Afghanske butikkmedarbeidere forsøker Ã¥ redde med seg et par utstillingsdukker etter at en brann startet i bygget de holder til i. Stadig flere afghanere sliter med økonomien, og mister hÃ¥pet om at framtida skal bli lysere. Foto: Omar Sobhani / Reuters / ScanpixÂ
Vis mer

Dan Tyler, regional rådgiver i Flyktninghjelpen, mener det er et påfallende misforhold mellom det som blir presentert av politikerne, og den virkeligheten som møter hjelpearbeiderne på bakken.

- Sannheten er at situasjonen er i ferd med å bli verre i Afghanistan. Det største problemet vi møter, er en kraftig økning i antallet mennesker som er internt fordrevet på grunn av konflikten. Bare i fjor økte antallet med over 200 000. Det har steget til 250 000 i 2016, og ifølge de siste prognosene fra FN vil det stige videre til 400 000 innen utgangen av året, sier han til NTB.

Optimismen borte

Tyler peker på intensiveringen av kampene i Afghanistan som den viktigste forklaringen. Ifølge ham er kampene blitt dramatisk mye verre siden de siste utenlandske kampstyrkene trakk seg ut i 2014.

Samtidig flykter titusener ut av landet.

- Min oppfatning er at når så mange flykter fra Afghanistan nå, så er den viktigste grunnen at de ikke ser noen framtid. Det er optimismen som svikter, sier Harpviken.


LØPER I FRYKT: En skolejente faller idet hun og flere løper bort fordi det akkurat har vært en eksplosjon utenfor det pakistanske konsulatet i Jalalabad, Afghanistan. Sikkerheten i Afghanistan gÃ¥r fra dÃ¥rlig til verre. Foto: Parwiz / Reuters / ScanpixÂ
Vis mer

(NTB)

Wednesday, October 5th, 2016 Bil No Comments

Seks menn ble pågrepet for voldtekt på Gotland. Nå er alle sluppet fri

(Dagbladet): De seks mennene som søndag ble pågrepet på den svenske øya Gotland, mistenkt for å ha voldtatt en kvinne i 30-åra, er nå alle sluppet fri. Det melder Aftonbladet.

Statsadvokat Mats Wihlborg sier til avisa nå i morges at han nettopp har løslatt fem av mennene, like før fristen for å fengsle dem går ut. Den sjette er løslatt tidligere, men alle er fremdeles mistenkt i saken.

- Fornærmedes historie er ikke så solid at den kan ligge til grunn for en fengsling. Den avviker mye fra de mistenktes forklaringer, og sett under ett gjør jeg vurderingen at det ikke holder til fengsling, sier statsadvokaten.

Han opplyser imidlertid at etterforskningen fortsetter, med tekniske undersøkelser av beslag som er gjort i saken.

Den fornærmede kvinnen er rullestolbruker, og varslet selv politiet søndag morgen. Hun har fortalt at hun delte drosje hjem etter et resturantbesøk med en av mennene og måtte låne toalettet.

- Hun fulgte med ham inn og hadde ingen mistanker om at det skulle skje noe. Der benyttet mannen seg av situasjonen – overgrepet startet pÃ¥ toalettet, sa kvinnens bistandsadvokat Staffan Fredriksson til Aftonbladet i gÃ¥r.

Kvinnen har videre forklart at de andre mennene etter hvert kom til og sluttet seg til overgrepet.

De mistenkte mennene er alle i 20-årsalderen. De bekrefter å ha vært til stede på åstedet, men nekter straffskyld.

Wednesday, October 5th, 2016 Bil No Comments
 
October 2016
M T W T F S S
« Sep   Nov »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  

Recent Comments