Forestillingen «Spellemann på taket» på Den Nationale Scene i Bergen måtte avbrytes ved 21-tiden onsdag. Årsaken var en spellemann for mye. På taket.
Glass – og trebiter begynte å single ned fra taket i teatersalen under første akt onsdag kveld. Publikum måtte sendes ut av salen, og forestillingen måtte avlyses.
- En mann hadde tatt seg opp på taket og spent inn en rute, sier informasjonssjef Ole Friele ved Den Nationale Scene (DNS) til Bergens Tidende.
Det er uklart hva mannen hadde å gjøre på taket, men det står et stillas på utsiden i forbindelse med oppussingsarbeid.
Det var umulig å fortsette forestillingen, men publikum som var til stede, vil få tilbud om refusjon eller nye billetter, opplyser Friele.
Ifølge Bergensavisen var mannen ruset og kom seg aldri inn i selve teaterbygget ettersom han ble stanset av noen teaterteknikere.
Mannen gikk frivillig ned av stillaset og ble deretter værende på stedet til politiet ankom.
Ifølge operasjonsleder Frode Kolltveit i Vest politidistrikt er mannen på taket en kjenning av politiet.
- Han ble gitt et pålegg om å forlate stedet. Teateret skal komme tilbake med eventuelle skader, sier Kolltveit.
Den sterkt reduserte «asylstrømmen» til Norge gir regjeringen et langt større handlingsrom når den torsdag formiddag legger fram statsbudsjettet, skriver Adresseavisen.
Basert på Utlendingsdirektoratets (UDI) tall for hva det koster å ha en asylsøker boende på mottak i ett år, kan denne ene utgiften med dagens tilstrømming alene bli 5,6 milliarder kroner lavere neste år enn i år, viser beregninger som NTB gjorde i august. Selv en tilstrømming i år på 10.000, som UDI anslår, vil føre til at staten får 4,3 milliarder mindre i mottaksutgifter neste år enn i år.
Ifølge Adressa foreslår regjeringen nå å styrke de ulike integreringstiltakene. Den største økningen kommer på bosetting med 260 millioner kroner til bosetting av enslige mindreårige flyktninger og økning av ekstratilskudd for bosetting i kommunen.
I tillegg økes posten til innføring i norsk kultur og samfunnskunnskap i mottak med 23,3 millioner og norskopplæringen får 13 millioner ekstra. Det kommer også 60,8 millioner til bedre utnyttelse av innvandreres videregående opplæring, og 20 millioner til yrkesveiledning og styrking av NOKUT.
De fleste involverte etatene får også plusset på sine budsjetter for å øke trykket på bosetting og integrering.
(Dagbladet): Etter at proffboksing er blitt tilllatt i Norge igjen fører også det til at diskusjonen om innføring av kampsporten MMA får ny næring.
Kommunikasjonsansvarlig Thomas Rye Eriksen i Det Norske MMA Forbund bekrefter dette overfor Dagbladet.
- For at MMA-forbudet skal oppheves må vi godkjennes som organisasjon. Vi må oppfylle kravene til NIF. Så må vi sende en søknad til NIF sammen med kampsportforbundet. Her får vi sannsynligvis et nei, sier Rye Eriksen.
Han forklarer det med at det trolig ligger personlige oppfatninger bak at forbundet ikke er inkludert i NIF.
- Men det åpner for en dialog. Det er det vi ønsker, forteller Rye Eriksen.
Mindre hodeskader
Han hevder at det forekommer mindre hodeskader i MMA enn i boksing og viser til forskningsapporter.
- Det ser styggere ut, ofte med en del blod. Men skadeomfanget begrenser seg mer til blåmerker, kutt og hevelser og spres over kroppen. I boksing går det mest utover hodet, forklarer Rye Eriksen og henviser til en forskningsrapport fra 2014.
- Rapporten fra Alberta University baserer seg på et bredt innsamlet materiale som viser forskjellen på de to idrettene og risikoen for hodeskader. Her kommer MMA gunstigere ut enn boksingen, sier han.
Forskningsrapporten omtales på nettsiden badlefthook.com. En annen rapport som gjengis på hjemmesiden til NMMAF konkluderer også med mindre fare for hodeskader, men større risiko for whiplash i MMA-sporten.
Rundekonflikt
Rye Eriksen presiserer at det er amatørsiden av kampsporten som bør ha en god mulighet til å bli godkjent i Norge. Når det gjelder den profesjonelle siden er den mye lenger unna.
I knockoutforskriften framkommer det at maksimaltid for hver runde skal være tre minutter.
Amatørene i MMA har følgende alternativer:
Enten to ganger fem minutter eller tre ganger tre minutter. I profesjonell MMA kjemper utøverne i tre runder. Men lengden for hver runde er på fem minutter.
Dermed er den profesjonelle biten ekskludert av den norske knockoutforskriften.
- Bedre med fem minutter
Thomas Rye Eriksen hevder at fem minutters lengde på rundene reduserer faren for hodeskader i denne kampsportformen.
- Det blir mer bryting i en runde over fem minutter og mindre slag. Mer av runden foregår med brytetak i håp om å få motstanderen til å gi opp, forklarer Rye Eriksen.
I verdenstoppen
- Vi har mange utøvere i verdenstoppen, som bedriver sin idrett rundt omkring i andre land. Vi håper vi får amatørene hjem, sier Thomas Rye Eriksen.
Høyre negativ
Høyre-politiker Svein Harberg sier til Dagbladet at det ikke foreligger noen planer om å endre standpunkt i MMA-saken.
- Vi stilte oss negative den forrige gangen. Og der er vi fortsatt.
Han legger til:
- Det er ikke antall slag mot hodet som danner grunnlaget for vår stilling til MMA. Men har forbundet relevant dokumentasjon å komme med, så for all del, bring det fram. Men vi kommer ikke til å ta noe initiativ for å fremme saken, sier Harberg til Dagbladet.
Rye Eriksen sier:
- Vi har invitert Harberg tidligere på heldagsseminar om sporten, men dette takket han nei til på lik linje med andre Høyre-politikere. Tilbudet står fortsatt ved like. Om han nå ønsker å lære mer, sier Thomas Rye Eriksen.
De som tas for bruk og besittelse trenger først og fremst oppfølgning og en vei videre, mener helseministeren.
«Derfor vil jeg at Høyres program for neste stortingsperiode skal slå fast at hjelp, ikke straff, skal være utgangspunktet for å følge opp dem som tas for bruk og besittelse av narkotika. Det er helsetjenesten, ikke justissektoren, som skal ha ansvar for oppfølgningen.», skriver Høie.
Ap-ros
De nye tonene fra helseministeren høster applaus i Arbeiderpartiet.
- Det er et gledelig initiativ fra Høie, som han reiser inn i programdiskusjonen i Høyre. Jeg håper han får gjennomslag, sier Hadia Tajik, justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.
Hun leder også programarbeidet i Arbeiderpartiet. Der sitter også Aps helsepolitiske talsperson Torgeir Micaelsen.
Tidligere i år hadde de en kronikk på trukk i Dagbladet, sammen med tre andre Ap-politikere, der de ga til kjenne lignende synspunkter.
Tajik påpeker at dette ikke dreier seg om en legalisering av narkotika, men en endring av reaksjonsformen.
- Vi vil ha en reaksjonsform som møter de tunge misbrukerne med varme, sånn at vi kan forhindre at de får alvorlige problemer. Vi vil behandle dem med verdighet. De trenger helsehjelp, ikke bøter. Den politikken som har blitt ført de siste tiårene har ikke fungert, fastslår Tajik.
Ser til Portugal
Både Høie og Tajik ser til Portugal, der de har en nemndordning. Personer som tas for bruk sendes til en nemnd som vurderer om brukeren skal bøtelegges, ha behandling eller prøvetid.
I nemndene sitter det både mennesker med juridisk kompetanse og helsefaglig kompetanse. De gjør en konkret vurdering av hver enkelt sak.
Hvorvidt den norske modellen bli en blåkopi av den portugisiske eller om man lar domstolen ta avgjørelsene har Tajik og Ap ikke konkludert med, men helsepersonell skal gis en større rolle i vurderingen.
- Det betyr at for eksempel en 18-åring som bruker narkotika for første gang på fest for å tøffe seg kan regne med enten bot eller prøvetid, fordi det trolig ikke er nødvendig med behandling, sier Tajik.
- En rusbruker som har problemer kan heller gis behandling. Så må man vurdere omfanget av problemet, hvor motivert brukeren er for hjelp og hva slags reaksjonsform det må bli, sier Tajik.
Ingen legalisering
Programkomiteen i Ap vil være klart med et utkast til nytt pragram ved årsskiftet, og der vil det ligge forslag til endringer i ruspolitikken.
- Jeg synes det sier ganske mye når de to store statsbærende partiene har tilsvarende diskusjoner om dette. Det gir mulighet for endring, sier Tajik, som understreker at dette ikke dreier seg om en legalisering av narkotika.
- Både Høie og jeg understreker at bruk og besittelse fortsatt vil være forbudt. Samtidig som det er straffereaksjonene vil ønsker å endre på. Vi vil få fram helseperspektivet på en bedre måte. De tungt rusavhengige er først og fremst pasienter, ikke kriminelle.
(Dagbladet): I Regjeringserklæringen står det at regjeringen vil styrke arbeidet mot menneskehandel, vold i nære relasjoner og seksualisert vold mot kvinner.
Karin Andersen (SV) mener ikke regjeringen har lykkes i dette arbeidet.
ØNSKER SVAR: Stortingsrepresentant Karin Andersen, har sendt brev til Erna Solberg. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX Vis mer
- I sak etter sak har vi sett at regjeringen ikke har prioritert saker som omhandler alvorlige forbrytelser som særlig rammer kvinner, som voldtekt, vold i nære relasjoner og partnerdrap, sier Karin Andersen til Dagbladet.
I fjor ble 10 av 22 drap i Norge begått av en partner eller ekspartner, viser tall fra partnerdrapstrudien, og ifølge Andersen var majoriteten av disse drapene såkalte «varslede drap».
- I 7 av 10 partnerdrap var det registrert partnervold før drapet, og i 5 av 10 partnerdrap var det registrert mer enn fem voldsepisoder før drapet, sier Andersen.
- Man vet altså hva nesten halvparten av alle drap handler om. Det er da komplett uforståelig for meg at regjeringen ikke setter inn alt de har for å hindre dette, fortsetter hun.
- Må bruke autoriteten
Hun har tidligere stilt spørsmål til justisminister Anders Anundsen om implementering av analyseverktøyet SARA (se faktaboks).
- Anundsen svarte da at:«Flere distrikter melder at de ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gjøre fullstendige SARA-vurderinger på saker som fremstår som ikke alvorlige», sier Andersen og tilføyer at hun opplevde at justisministeren også skjøv ansvaret videre til politidirektoratet.
- Justisministeren er full av lovord, men jeg ser lite handling. Derfor appelerere jeg nå til Erna, fordi jeg mener hun må bruke sin autoritet som statsminister, sier Andersen og fortsetter:
- Når man vet at det finnes verktøy som kan bidra til å forhindre vold mot kvinner, men at lite blir gjort, har jeg nå valgt å stille spørsmålet direkte til statsministeren om hva som er årsaken til at dette er noe som nedprioriteres, sier Andersen.
- Håper på midler
I brevet til Erna Solberg er spørsmålet fra Andersen som følger:
«Mange ofre har kontaktet politi for å få hjelp. Ifølge justisministeren har regjeringen ikke klart å prioritere dette: Mange politidistrikt mangler partnervoldkompetanse. Mange politidistrikt har ikke tatt i bruk vurderingssystemet SARA, som kan hindre partnerdrap. Regjeringen har ikke fungerende handlingsplaner mot verken menneskehandel eller voldtekt. Hva er grunnen til at regjeringen nedprioriterer partnervold- og drap? »
Dagbladet har vært i kontakt med Statsministerens kontor, der det opplyses om at brevet er videresendt til Justisdepartementet for besvarelse, ettersom dette feltet ligger under det departementet.
Dagbladet har også vært i kommunikasjonsenheten i Justisdepartementet, som sier at de kommer til å svare Karin Andersen på vanlig måte, og at dette svaret vil bli offentlig tilgjengelig.
I morgen legger regjeringen fram sitt statsbudsjett. Andersen sier hun håper det vil bli satt av mer midler til forebygging av vold mot kvinner.
- Vi forventer at det i årets budsjett er en løft for arbeidet med partnervold, som et minimum blir prioritert at alle politidistrikt implementerer SARA. Dette er potensielt liv og død for kvinner som er utsatt for vold, sier Andersen.
(Dagbladet): Antonio Pelle (54) var på myndighetenes liste over landets «farligste mafia-rømlinger».
Han har vært etterlyst av politiet siden 2011, etter at han rømte fra et sykehus mens han sonet en straff på 20 år for mafiavirksomhet og våpen- og narkotikahandel.
Onsdag 5. oktober ble han funnet og arrestert av italiensk politi. Pelle hadde gjemt seg i en hjemmelaget og underjordisk bunker som lå mellom baderommet og sønnens soverom, ifølge nyhetsbyrået AP.
Den italienske avisa Ansa skriver at gjemmestedet var så bra laget, at det tok politibetjentene flere timer å finne den i hjemmet hans. Den skal bare ha vært mulig å få tilgang til ved en liten glipp mellom rommene.
Det er politiet i søre Reggio Calabria som har gitt ut videoen hvor Pelle blir arrestert og tatt til varetektsfengsling.
Se video av pågripelsen og bunkeren øverst i saken.
Pelle er ansett som sjefen i Pelle-Vottari-klanen, som er aktive i San Luca. Fiendene deres er ansett å være Nirta-Strangio-klanen. Begge klanene fikk internasjonal oppmerksomhet rettet mot seg i 2007, da ‘ndrangheta-mafiaens kamper førte til seks døde mennesker i en italiensk restaurant i Duisburg i Tyskland.
Avisa Ansa skriver at Pelle var på lista over de hundre mest etterlyste og farlige i landet, og at han var i ferd med å legges inn på topp 10-lista, like før han ble funnet.
Det var ikke første gang Disney var på besøk i Norge. Til storfilmen «Frozen» eller «Frost», som den heter på norsk, var Disney på en ukeslang ferie for å hente inspirasjon. Nå har de altså vært på besøk igjen, og det hinter vel til at det kanskje kommer enda en norsk-inspirert film fra storkonsernet.
Men ikke alle er like positive til at Disney drar på inspirasjonstur til Finnmark.
Vil møte Disney
Aili Keskitalo er sametingspresident. Hun har i flere år jobbet for å få en dialog med Disney etter «Frozen», og står i bresjen for et brev som straks skal sendes til Disney.
- En utfordring for oss er at kulturuttrykket blir kommersialisert, uten nytterverdi for det urfolket det gjelder. Det synes jeg ikke er greit, sier hun.
VIL MØTE DISNEY: Sametingspresident Aili Keskitalo er redd Disney ikke tar den samiske kulturen på alvor, og synes konsernet har et stort ansvar for å gi urfolk som samene noe tilbake når de låner fra kulturen til deres filmer. Foto: Sametinget.no Vis mer
I samarbeid med Samerådet, som er felles for samer i Norge, Sverige, Finland og deler av Russland, skal det nå sendes et brev til moderorganisasjonen i Disney. Hvis eller når det kommer en ny film, må Disney tenke over bruken av urfolks kultur, er noe av budskapet i brevet.
- For oss er det viktig å være tidlig ute og komme i dialog med selskapet. Vi tror Disney har mye å vinne på å legge til rette for at kulturen ikke bare blir overkjørt i merchandise og millionsalg, sier hun.
Keskitalo refererer til at Disney nettopp trakk tilbake et kostyme i forbindelse med animasjonsfilmen «Moana» da de ble oppmerksom på at urfolket på Polynesia, hvor handlingen i filmen foregår, syntes kostyme var rasistisk.
Keskitalo ønsker å få et møte med Disnyekonsernet slik at også deres ønsker skal komme opp i lyset.
- Det er relevant å være bekymret for en respektløs generalisering av samisk kultur, men det er nettopp derfor vi sender dette brevet og håper å komme i kontakt med Disney i USA.
- Barna må få se film på samisk
Silje Karine Muotka er medlem av Sametingsrådet og har god kjennskap til Disneys Finnmark-besøk.
- Vi synes jo selvfølgelig det er positivt at Disney er interessert i Norge, men når de nå har vært på besøk i Karasjok, tenkte vi å være føre var, sier Muotka og forteller at de for to år siden kontaktet Disney Norge for å høre om mulighetene for å få braksuksessen «Frozen» dubbet på samisk.
DISNEY PÅ SAMISK: Silje Karin Muotka er medlem av Sametingsrådet og mener Disney må legge til rette for at samiske barn skal få se filmer om sin egen kultur, på sitt eget språk. Foto: Sametinget.no Vis mer
- Det er viktig for samiske barn å se sin egen kultur på film, men disse barna kjemper også en daglig kamp for å beholde språket sitt, og spesielt å få høre det på offentlige arenaer, sier Muotka og fortsetter:
- Hvis det nå skulle komme en film basert på vår kultur, synes jeg det burde være en selvfølge at barna må få se den på samisk, sier hun og fortsetter:
- Vi er redd for at de stjeler av vår kultur, uten å gi noe tilbake. Plutselig risikerer man at det selges dårlige kopier av samekofta i Disneybutikker verden over.
Ingen kommentar fra Disney Norge Inger Warendorph i Walt Disney Studios Motion Pictures Norway, skriver i en sms til Dagbladet i dag at hun kjenner til henvendelsen fra Sametingsrådet ved Silje Karine Muotka, angående å få «Frozen» dubbet på samisk, men vil ikke kommentere saken videre.
«Jeg koblet henne til riktig instans; hovedansvarlig for dubbing i Norden som sitter i København, samt vår Nordiske Motion Picture sjef i Stockholm. Resten har jeg ingen kommentar til» skriver hun.
Lærte samiske tradisjoner
Under Finnmark-besøket lærte teamet fra Disney blant annet om joik, reinsdyr, og samisk historie, ifølge NRK Sápmi. I tillegg til omvisning på Sametinget, stakk de innom et musikkstudio, lokale forretninger og andre institusjoner i Karasjok.
Den lokale musikkprodusenten Magnus Vuolab har sitt musikkstudio i Karasjok. Han ble sammen med joikerkollega Per Tor Turi på forhånd spurt om de kunne ta imot filmskaperne fra Disney.
Han bekrefter at de kom for å høre samisk musikk som tradisjonell joik, men også moderne samisk musikk både med og uten joik.
- De sa «Amazing!». De var veldig fornøyde, og det var artig å høre, sier han.
En gruppe reindriftsutøvere som hadde samlet reinflokkene sine i Porsanger, fikk også besøk.
- De sa de var her for å hente ideer til en ny film. De ville derfor se hvordan vi jobber med reinsdyrene, sier reineier Anne Kirsten Eira.
SMAK VIKTIGST: Arne Brimi tror det viktigste er at folk rundt i landet får mat som smaker godt, ikke at alle får akkurat den samme maten. Foto: Mette Møller Vis mer
- Jeg har brukt hele livet på å prøve å inspirere til å få til det som ligger som en stor forventning hos folk i dag, mat med identitet, det vil si lokal- og regionalprodusert mat, sier Arne Brimi til Dagbladet.
- Når jeg så fikk mulighet til å være med på dette, så er det fryktelig spennende!
Mange kjenner nok igjen kokk Arne Brimi fra Gutta på Tur-programmene, sammen med blant annet Arne Hjeltnes, han driver gourmetgården Vianvang i Jotunheimen, er medeier i restauranten Vaaghals, har skrevet en rekke kokebøker – og annen hver uke deler Brimi oppskrifter og tips med Dagbladets lesere.
- Skal bli riksdekkende
Matkassen lanserer i Trøndelag, og det er innbyggerne her som først kan bestille kassen.
Videre går ferden til Møre og Romsdal i november, så til Gudbrandsdalen, Nordland – og til Oslo rundt påsketider, ifølge Arne Hjeltnes.
- Det skal bli riksdekkende, men vi tar en landsel av gangen, så ikke vi gaper over for mye, sier Hjeltnes til Dagbladet.
Når Mattid satser på lokale råvarer, var Trøndelag et naturlig valg. Ikke bare er gründer Erik Lidahl fra Trondheim, men regionen har lykkes med å satse på lokalmat, og har mer enn to hundre lokale matleverandører.
- Mattid kommer til å lage regionale pakkesentraler, slik at vi slipper å frakte poteter fra Oslo til Tromsø, forklarer Hjeltnes.
Det er heller ikke bare opprinnelsen som kan variere mellom de ulike regionene.
- Jeg tror ikke det er så viktig for folk at det skal være likt over hele landet. De er opptatt av at det skal være godt, sier Brimi.
Spesialkasser
De to største leverandørene, Godtlevert og Adams Matkasse, har etter hvert bygget opp et stort sortiment av middagskasser.
Det er kasser for små familier, store familier og enslige. Nettmat leverer helt ferdige middager du kan sette i mikrobølgeovnen. Nykommeren Matkomfort lar deg velge nøyaktig antall personer.
Det er kasser for allergikere, det er kasser for de travle, det er kasser for de ekstra travle, og det er ekstra rimelige kasser. Kolonihagen.no har spesialisert seg på økologiske råvarer.
Kokkeløren som holder til i Oslo satser også på lokalmat – men henter inn råvarer fra hele landet, mens Mattid nå satser enda mer lokalt, der matkassene vil gjenspeile de ulike regionene.
Med så mange aktører – er det plass til flere?
- De fleste i Norge har ikke prøvd ennå. 60-70.000 husstander har prøvd, av 1,8 millioner, så det er jo noen igjen, sier Hjeltnes.
Mattid tilbyr fire varianter i sitt sortiment: Student (299 kroner), Singel (399 kroner), Duo (685 kroner) og Familie 795 kroner.
Den første, studentkassen, er den rimeligste kassen på markedet i dag.
Milliardbusiness
Matkasser er ikke bare praktisk, det er millionindustri – på vei til å bli milliardindustri.
De to største aktørene, Godtlevert og Adams Matkasse, omsatte for henholdsvis 420 og 303 millioner i 2015, ifølge Dagens Næringsliv.
I tillegg kommer de mindre aktørene som Kolonihagen, Matkomfort, Nettmat og Kokkeløren.
Kolonial.no, som riktignok også selger vanlige dagligvarer, omsatte for 75 millioner samme år, men har siden den gang utvidet, og fått en konkurrent, Marked.no.
Våre matkassetester:
Vi har testet en rekke matkasser de siste årene, her kan du se hva vi synes om dem:
Onsdag brukte NRK Nyhetsmorgen drøyt fem minutter på å diskutere en meningsmåling som så vidt jeg forsto ikke bød på signifikante endringer for noen av partiene.
Når mindre endringer i oppslutning ikke er signifikante, betyr det i klartekst at endringene fra forrige måned like gjerne kan skyldes tilfeldigheter som at velgerne har skiftet mening.
Saklig sett er det opplagte temaet for en utdypende diskusjon av denne målingen hvorfor det politiske landskapet er så stabilt. Vi lever i relativt dramatiske tider, hvorfor holder så mange velgerne fast på partiene sine?
Men det er jo kjedelig nyhetsstoff. NRK valgte derfor som overskrift at Høyre gikk fram og Frp gikk tilbake, til tross for at det altså var i en ikke-signifikant størrelsesorden.
Invitert for å kommentere målingen, var valgforsker Bernt Aardal (som var den eneste som fortjenstfullt nok understreket at vi snakket om ikke-signifikante endringer), tre-fire representanter fra ulike partier, og politisk kommentator Lars Nehru Sand fra NRK (som spekulerte på om avtalen om drivstoffavgift kunne være en årsak til «endringene», til tross for at han understreket at det meste av meningsmålingen var tatt opp før denne avtalen!). Du skal lete godt for å finne bedre eksempler på politisk analyse på tomgang.
Vi skal imidlertid ikke skylde hverken på valgforskere eller NRKs egne kommentatorer. Det er sendeflater som må fylles, og da tilsier gammel vane at meningsmålinger er noe av det mest lettvinte å ty til. Noe må de jo si.
Som nevnt hadde det beste vært å si at målingen tyder på stor stabilitet, men da hadde vel NRK funnet noen andre til å kommentere neste gang.
De stakkars politikerne gjør også så godt de kan. De vil jo helst glede seg over gode tall og se dårlige tall som en spore til større innsats, men de vet jo at dette stort sett bare er tull de også, så kommentarene blir deretter.
Et høydepunkt var Frps Harald Tom Nesvik, som presterte å si at han gjerne skulle sett et høyere tall, for (sic!) de kom til å vokse i tiden fram mot valget. Det var altså synd at målingen ikke fanget opp en tendens som ennå ikke hadde startet!
Alt i alt: Kommentatorene pekte alt i alt på flere faktorer som kunne føre til framgang for Høyre og tilbakegang for Frp. Problemet er at målingen ikke ga grunnlag for å si at slike endringer forelå. Det som ble diskutert var mulige forklaringer på noe som ikke hadde skjedd.
For min del konkluderte jeg med at disse meningsløse minuttene tydet på at lite annet hadde skjedd i verden siste natt også.
