bilindustrien

fra OLYMPIATOPPEN

(Dagbladet): Svenske soldater ble mandag kveld utsatt for et angrep av en selvmordsbomber i Timbuktu i Mali. Ingen skal være skadd.

Soldatene er del av den fredsbevarende FN-styrken i landet. Til sammen har FN omtrent 250 soldater i Mali.

- Det viktigste for oss nå er at vi ikke har noe svensk personell som er skadde, sier Tony Remes, informasjonssjef i det svenske forsvaret ifølge NTB.

Remes sier at så vidt de vet er var det kun svensk personell i patruljen og de blir nå tatt hånd om av et kriseteam.

Ifølge Expressen er det fortsatt uklart om de svenske soldatene var målet for selvmordsbomba. Én malisisk soldat døde i angrepet, mens to ble alvorlig skadet, melder den svenske avisa videre.

- Akkurat nå tas de rammede soldatene hånd om av FN. Etterhvert skal vi se om vi kan finne ut hva som var bakgrunnen for angrepet, sier Jesper Tengroth, pressesekretær for Försvarsstaben til avisa.

fra OLYMPIATOPPEN

(Dagbladet) – Det var bare ord.

- Det var bare «Locker Room-talk.»

Slik avfeide Donald Trump skandaleopptaket fra 2005, hvor presidentkandidaten ga uttrykk for at han kunne gjøre hva han ville med kvinner fordi han er en stjerne, som en bagatell.

For i garderoben er det fritt spillerom for alt, skal vi tro den amerikanske presidentkandidaten.

Få tilbringer like mye tid i garderoben som idrettsutøvere.

Dagbladet ville la noen av Norges idrettsutøvere få lov til å vise hvordan de oppfatter garderobeprat og -kultur.

Erlend Mamelund

Den 32 år gamle håndballspilleren er inne i sin siste sesong som håndballspiller.

Haslum-spilleren har gjennom karrieren spilt for lag som Nordhorn, Flensburg, FCK, Montpellier og Kiel.

Han er overrasket over Trumps uttalelser:

- Aldri hørt noen i en garderobe si noe sånn. Det er det groveste jeg har hørt, sier han til Dagbladet.

Mamelund fortsetter:

- Folk har forskjellige grenser, og han drar den lenger enn de aller fleste. Trump mente det sikkert ikke bokstavelig, men når du greier å si noe så grovt, så har du grenser lenger ut på kanten enn hos andre.

- Hva er det som blir sagt i garderoben?

- Det meldes jo mye greier, men det er ikke ofte man snakker stygt. Det er mye tull med gutta som kan mobbes for forskjellige ting, men man holder seg til gutta og trakasserer ikke andre enn dem. Trump har nok noen grenser som ikke er hos den vanlige mannen i gata.

- Han setter absolutt garderoben og det ytringsmiljøet som finnes der i et dårlig lys. Trump framstiller det som noe som ikke er positivt. I min håndballkarriere har tida i garderoben vært en stor del av trivsel og sosialisering. Jeg har fått mange gode venner der, sier Mamelund.

Brede Csiszar

Gjennom TV-serien Iskrigerne har seerne fått et unikt innblikk inn i hockeygarderoben til Vålerenga.

VIF-kapteinen forteller at det blir sleng dritt i garderoben:

-I vår garderobekulturen så slenger man ikke dritt om folk som ikke er der. Slenger meldinger og dritt, men det gjør man til hverandre. Det er uskyldig moro på andre sine vegne, men det er til dem som er der. Folk har sine meninger om kjendiser, damer og kjentfolk, men det er ikke den store «snakkisen » hos oss, i hvert fall.

- Hvordan oppfatter du garderobekulturen?

- Du lærer ekstremt mye om din egen plass i laget og gruppa. Man lærer fort hvordan hierarkiet både er og fungerer. Lærer også, i hvert fall hos oss i Vålerenga, at det er stor takhøyde. Du må tåle å få en melding like mye som du kan slenge en til lagkameratene dine. Den kulturen har formet meg til den jeg er blitt i dag.

Csiszar fortsetter:

- Man blir litt miljøskadet av kulturen. Det er et røft språkbrukt. Madammen klager på grunn av våre to døtre. Jeg snakker litt grovere når jeg kommer hjem etter trening. Samtidig er det veldig mye positivt. Du møter og blir kjent med mye forskjellige folk. Da jeg kom på A-laget var eldstemann tre år eldre enn mora mi. Nå er det folk som er elleve år yngre enn meg.

- Stiller det Trump sier garderobekulturen i et dårlig lys?

- Det gjør det ikke. Det han sier setter han selv i et dårlig lys, og han skylder på garderobekulturen.

Mads Hansen

En annen som har vært med å åpne garderoben til offentligheten, er Mjøndalen-spiller Mads Hansen. I TV-serien «Alle gutta: Mjøndalen IF» fikk seerne følge lagets kamp for overlevelse i Tippeligaen.

- Hvordan er egentlig garderobeprat i dine øyne?

- Jeg skjønner begrepet, men det er lite snakk om damer og veldig lite «kuk» og «pussy» i Mjøndalen. Mulig Trump har vært i andre garderoben enn meg.

- Hva tenker du om det Trump sier?

- Det er sånn at i garderoben så kommer det ekte i deg fram. Du fjerner fasaden. Det kan virke som Trump gjemmer seg bak garderobepraten for å skjule den mannssjåvinisten han egentlig er.

Hansen legger til:

- Det skal riktignok sies i hans forsvar: Det har vært noen gloser som ikke nødvendigvis egner seg på trykk i garderoben vår også. Ikke nedsettende, men destruktive kommentarer, gjerne i etterkant av frihelger.

- Hvordan oppfatter du garderobekulturen?

- Jo mer jeg snakker og tenker over det, og jeg vil bare legge til at jeg ikke har noe sansen for Trump i det hele tatt, så tenker jeg: Hadde du satt en mikrofon på alle menn gjennom hele livet, kunne de ha plumpet ut med noe. Det blir sagt ting som er overdrevet og karikert. Jeg vil IKKE være noe talsmann for Trump, men: Det er ting som blir sagt, selv om de ikke er så så kvinnenedsettende som det Trump sa, sier Hansen.

Mjøndalen-spilleren håper flere kan se det større bildet i saken:

- For verdenssamfunnet er vårt minste problem at Trump er grov i kjeften. At han er i den posisjonen han er nå er skremmende. Det sier noe om USA. Vi som er relativt oppegående arresterer han, men det er åpenbart mange det ikke har gått hjem hos.

- Stiller han garderobekulturen i et dårlig lys?

- Garderobekultur er mer et begrep for å være sammen med gutta eller jentene. Skal ikke være så krenka at det begrepet er ødelagt. Verdenssamfunnet lever videre uavhengig av det.

fra OLYMPIATOPPEN

(Dagbladet): – Det var som på de bildene av der store bomber har gått av. Som Hiroshima og Nagasaki, uten videre sammenligning, sier Håkon Skaug.

Den daglige lederen for Star of Hope Norge har nylig besøkt Debouchette, en landsby med rundt 25 000 innbyggere sørvest på Haiti.

Der har orkanen Matthew herjet fritt.

- Vi snakket med en kvinne som heter Lucina Bolot. Hun passet på barnebarna da det begynte å blåse, og de gjemte seg først under en seng. Så blåste tak og vegger av, sier Skaug om familien som klarte å søke tilflukt i hos et nabohus med betongvegger.

Minst 1000 døde

I alt har minst 1000 personer omkommet på Haiti etter at orkanen Matthew traff det karibiske landet i forrige uke.

Dette tallet vil trolig stige, særlig når dødstallene i byer som den hittil utilgjengelige Jeremie.

Den er nærmest totalødelagt.

Igjen sitter overlevende uten mat og med et skall av et hus, i likhet med store deler av menneskene som bor i Debouchette og nabobyene rundt.

- Mange føler en apati. Mat og hus er borte og drikkevann får en ikke tak i. Samtidig så står det sørvestlige Haiti for brorparten av matproduskjonen i landet, og orkanen har ødelagt avlinga som skulle høstes i oktober, sier hjelpearbeideren.

Begrenset kapasitet hos myndighetene

At Haiti er et relativt fattig land, gjør ikke situasjonen noe bedre. Myndighetene har liten kapasitet til å hjelpe de mange stormofrene, ifølge Skaug.

- Haiti har en midlertidig regjering med begrensa makt. I tillegg så har ikke landet militære styrker, ikke noe flyvåpen og heller ikke kystvakt. De prøver å fikse veiene til de områdene som er utilgjengelige, sier han.

Håkon Skaug og resten av organisasjonens folk på Haiti har jobbet med å nå fram til kontaktpersoner med mat og drikke,

Mange forteller om skader større enn under jordskjelvet i 2010.

- Trodde jordskjelvet var et nullpunkt

Også universitetslektor ved NTNU og Haiti-kjenner Jørgen Yri ser på situasjonen som svært prekær.

- En skulle tro at jordskjelvet i 2010 var et nullpunkt. Man tenkte at verre enn dette blir det ikke. Nå viser det seg på nytt at det kunne bli verre, sier Yri.

Jordskjelvet for seks år siden krevde minst 100 000 menneskeliv.

Landet var på bedringens vei etter skjelvet, forteller Yri, som nå mener Haiti kommer til å bli satt flere år tilbake.

- Haiti var sakte på bedringens vei. Veier og hus var i større grad reparert, og en eller annen form for hverdag inntreffer forholdsvis raskt. Det er helt krystallklart at Haiti blir satt mange år tilbake. Bare det at man må bygge opp mange tusen hus framfor å bygge skoler, hever det over tvil, sier Yri.

Planla presidentvalg

Da nyheten om at dødstallet hadde oversteget 1000 personer nådde norsk offentlighet søndag, skulle det egentlig ha blitt holdt presidentvalg i Haiti etter en lengre politisk krise.

Siden oktober 2015 har en midlertidig regjering styrt landet.

Dette etter at den første valgrunden ikke kom fram til noen vinner – man trenger nemlig over 50 prosent oppslutning for å vinne.

Det bidrar til å gjøre en uoversiktlig situasjon enda mer uoversiktlig.

Kan bare ha sett begynnelsen

Deler av landet er ennå nærmest utilgjengelige, selv med motorsykkel.

- Da jeg var i Haiti i mai, gikk jeg gjennom fjellene bak Port-au-Prince og til sørkysten. Det er områder hvor ikke sykebiler kommer fram, og skal man fram er det stort sett bare muldyr man kan bruke. Nå kommer man seg ikke en gang fram med muldyr, sier Yri, og trekker følgende konklusjon:

- Jeg er redd for at vi bare har sett en brøkdel, at dette bare er begynnelsen. Jeg er redd for at det er store områder hvor hjelpeorganisasjoner ikke når.

Nå kommer det også meldinger om kolerautbrudd en rekke steder i det fattige karibiske landet, ifølge The Washington Post.

Det kan gjøre vondt verre, tror universitetslektoren.

- Koleraen er et dystert tilleggsmoment. Med all sannsynlighet vil koleraen blomstre nå, sier Yri.

fra OLYMPIATOPPEN

(Dagbladet): Under kveldens debatt «Hijab & Niqab – islampolitikk eller religion?», ble flere brennbare temaer diskutert. Aller mest sentralt ble spørsmålet om hijab.

Under debatten ble Hodne spurt om hva hun synes er fælt med hijab.

- Jeg klarer veldig fint å sitte ved siden av henne med hijab. Jeg ser mennesket bak når det gjelder henne, og føler meg trygg, svarer hun.

- Jeg får en angst

De to har nemlig kommunisert en del, blant annet på Facebook, og Hodne føler derfor at hun kjenner Bayan. Med andre hijabbrukere er det annerledes.

- Jeg blir redd, jeg får en angst, jeg kan ikke forklare det med noe annet enn det.

- Hva er det som skremmer deg ved hijab, spurte ordstyrer Yama Wolasmal fra TV2s «Underhuset».

- Det viser i ytterste konsekvens at jeg skal drepes, svarte Hodne, og la til med en kort latter:

- Selv om jeg ikke tror hun vil drepe meg.

Malika Bayan svarte ved å sitere «Koranen».

- Innen islam er det å drepe ett menneske å drepe alle. Det du er redd ligger ikke i hijaben, det ligger i ekstremismen. De folka vi sammen burde jobbe for å stoppe.

- Vi kan stå sammen

Hun oppfordret Hodne til å stå sammen med henne mot ekstremistene.

- Du har et stort mot. Hvis bare du kunne bruke det til at vi kan stå sammen om å holde Norge trygt.

- Det er det jeg prøver, svarer Hodne, og legger til at hun ikke skjønner hvorfor Bayan da går med hijab.

- Du må skille mellom ekstremister og muslimer, sa Bayan.

- Jeg skiller ekstremister og muslimer, svarte Hodne.

- Obligatorisk med hijab

Malika Bayan snakket mer om hvorfor hun brukte hijab, men understreket at hun ikke kan snakke for noen andre enn seg selv.

- Sånn jeg tolker «Koranen», er det obligatorisk for kvinner. Med hijab har jeg en påminnelse hele veien om å gjøre riktig og oppføre meg bra. Når jeg tar på hijaben og går ut døra har jeg en påminnelse om at gud ser meg.

Hun sa også at det gir en følelse av tilknytning til andre muslimer. Men alt hun gjør er ikke helt i tråd med å være en «perfekt» muslim.

- Jeg bruker sminke og bukser, og det er ikke optimalt.

- Er ikke det å shoppe religion, spurte Wolasmal.

- Alle går sin egen vei, alle har sin egen utvikling. Ingen er 100 prosent lovlydige overfor islam. Hijaben er obligatorisk. Sminke er ikke ønsket, men jeg gjør i hvert fall det som er obligatorisk.

Utgangspunktet for debatten er at Merete Hodne (47) nylig ble ilagt 10 000 kroner i bot for diskriminering etter hun kastet ut Malika Bayan (24) av frisørsalongen sin fordi sistnevnte brukte hijab. Begge to deltok i kveldens debatt, som ble arrangert av DebattForumLarvik.

- Vi kan ikke godta et så kvinneundertrykkende plagg

Hodne sa i debatten at det ikke var sikkert at hun ville reagere annerledes om hun kom i en liknende situasjon igjen.

- Altså hun har det tøft, hun har funnet noe å henge seg i, et håp om et bedre liv, det synes jeg er veldig bra, sa Hodne.

Men hun står fast ved at hijaben kan sammenliknes med Ku Klux Klan-drakt og nazisymboler.

- Vi kan ikke godta et så fornedrende og kvinneundertrykkende plagg i Norge, sa hun.

Bayan protesterte på at hijaben er kvinneundertrykkende.

- Jeg tenker ikke at «nå skal jeg gjemme meg for mannfolk». Menns hijab nevnes først i «Koranen». Menns form er å senke blikket og skjegget. Og så har vi flere «private deler» enn en mann har.

Hun tror muslimer som tvinger kvinner til å bruke burka og liknende har misforstått, og tror det er religion når det egentlig er kultur.

- Det kommer fra kultur at kvinner skal påtvinge burka, men det er ikke lov med tvang i islam. Så lenge det ikke kommer meg, er det ikke gyldig.

Hodne var imidlertid ikke imponert over Bayans utlegning.

- Jeg datt nesten litt ut, for jeg tenkte det var en del bullshit der.

Hvem tvinger Malika? spurte Yama Wolasmal.

- Hennes gud tror hun, men det står ikke i «Koranen»,sa Hodne.

- Det er bare fordi du leter etter ordet «hijab», men det er oversatt, det finnnes bare som slør, eller hodeplagg, svarte Malika Bayan.

Malika Bayan konverterte til islam i 2011, etter det hun selv betegner som «en hard bakgrunn», der ingen brydde seg om hun gjorde godt eller ikke.

fra OLYMPIATOPPEN

BAKU/SANDVIKA (Dagbladet): Pål André Helland (26) forsøkte å komme over tapet for Aserbajdsjan med å spille bondebridge hele natta.

Det norske fotballandslaget landet på Gardermoen i går morges. Spillere og trenerapparatet dro rett hjem til Norge etter 0-1-tapet for Aserbajdsjan lørdag kveld.

Lagets rykte blir filleristet i opinionen. Tirsdag venter San Marino i VM-kvalifiseringen, laget som er ranket som nummer 201 i verden. Og Helland legger i alle fall et lite press på Norge:

- Det er skandale hvis vi ikke slår San Marino!

Blytung

Med to tap på to kamper har Per-Mathias Høgmo og co. gjort det vanskelig for seg selv. Toneangivende fotballstemmer mener nok er nok:

Et trenerskifte må komme.

Helland innrømmer at flyturen hjem fra Baku natt til søndag var blytung. Mens mange av passasjerene på charterflyet sendte seg selv inn i drømmeland, var det full aktivitet rundt seteraden til Rosenborg-spilleren.

- Flyturen var ikke artigere enn den trengte å være. Vi var en gjeng som fant ut at det var greit å holde seg våken med bondebridge. Målet var å få sammenhengende søvn når vi kom tilbake til hotellet.

- Spilte dere om penger?

- Nei, om ære. Du vil ikke bli stemplet som en dårlig kortspiller.

Pinlig

Muligens er det verre med stempelet som «norsk fotballspiller». Aserbajdsjan var en motstander Norge skulle slå. Deretter skulle laget knuse San Marino – og VM-kvalifiseringen skulle være i gang for alvor.

I stedet toppet pinlighetene seg foran et fanatisk hjemmepublikum i Baku. Etterpå lot spillerne frustrasjonen få utløp i garderoben.

- Folk slo rundt seg. De ropte og sparket i kasser. Gjennomgangsmelodien var at vi var fryktelig skuffet og forbannet.

- Er det urettferdig at Høgmo får all skyld?

- Når du har det overordnede ansvaret, vil det alltid være sånn. Enten du er trener, styreleder eller sjef i en bedrift. Du får ros når det går bra. Og du blir slaktet når resultatene er dårlige. Å være trener på dette nivået krever baller til å stå i det begge veier.

Intern skyld

- Er spillerne uten skyld?

- Nei. Internt legger vi skyld på oss selv. Hva folk gjør utad, får være opp til dem.

Helland maner til en smule besinnelse før det siste piskeslaget svinges over «Prosjekt Høgmo».

- Jeg kastet et blikk på tabellen. Det som så mørkt ut i går, er ikke like mørkt i dag. Jeg mener Tsjekkia er den største rivalen til andreplassen i gruppa. Foreløpig har de ett poeng. Hvis vi begynner å ta poeng jevnt og trutt, er kvalikplassen innenfor rekkevidde.

Høgmo sier:

- Min jobb er å forberede laget best mulig fram til tirsdagens kamp. Vi står sammen om dette. Men det er mitt overordnede ansvar å skape resultater.

fra OLYMPIATOPPEN

40-åringen har ikke spilt en turnering på 14 måneder, men skulle etter planen ha deltatt i denne ukens PGA-turnering i California.

Mandag kom kontrabeskjeden.

Da meldte golfstjernen selv i en uttalelse at han har trukket seg fra turneringen. Woods kommer heller ikke til start i Turkisk Open som planlagt i neste måned.

- Etter mye tenking og ærlig refleksjon, forstår jeg at jeg ikke er klar for å returnere til PGA-touren eller konkurrere i Tyrkia, sier Woods på sine egne nettsider.

- Helsen min er god, og jeg føler meg sterk, men spillet mitt er sårbart og ikke der det skal, tilføyer han.

Superstjernen, som har vunnet 14 Major-titler i karrieren, gjennomgikk i fjor en operasjon for å få bukt med en langvarig ryggskade.

Nylig var han visekaptein da USA tok en meget etterlengtet seier mot Europa i Ryder Cup.

Woods beklager avgjørelsen om å utsette comebacket overfor arrangørene av de to kommende turneringene.

- Under trening de siste dagene har jeg innsett at jeg ikke er klar til å møte verdens beste golfspillere, sier han.

(NTB)