(Dagbladet): En boligblokk i Wenzhou, øst i Kina, kollapset mandag. Minst 22 personer omkom i kollapsen.
Det melder The Guardian, som siterer Xinhua, kinesisk statlig media.
I alt seks overlevende skal ha blitt gravd ut av ruinene etter bygningskollapsen. Bilder fra steder viser redningsmannskaper som arbeider i ruinene – i søket etter overlevende.
- Vi graver med bare hendene for å skåne dem som er fanget. Derfor går arbeidet sakte, sier brannkonstabelen Sun Jing, ifølge The guardian.
Bygningsruinene strekker seg ifølge Sun Jing over tre etasjer opp i lufta. Arbeidet blir beskrevet som krevende.
Men etter å ha holdt på siden mandag, er redningsmannskapene nå i ferd med å gi opp søket etter overlevende. På tirsdag ettermiddag melder Xinhua at redningsoperasjonen er «i bunn og grunn over», ifølge The Guardian.
Hvorfor bygningen i Wenzhou, som ligger i Zhejiang-provinsen i Kina, kollapset blir nå etterforsket.
Bygningen skal ha blitt oppført på 1970-tallet og var i dårlig stand. Etter hvert bygget man på flere etasjer på bygningen.
Ekstremistgruppa IS rekrutterer i stadig større grad fra europeiske fengsler, der kriminelle ser på IS som en mulighet for forsoning, slår en britisk studie fast.
Studien er gjort av Det internasjonale senteret for studier av radikalisering og politisk vold (ICSR) i London, der en flerspråklig gruppe forskere har gransket 79 jihadister fra Belgia, Storbritannia, Danmark, Frankrike, Tyskland og Nederland.
57 prosent hadde vært fengslet før de ble radikalisert, og 27 prosent av dem som hadde vært fengslet, ble radikalisert der.
Forskningssenterets direktør Peter Neumann sier ekskriminelle passer perfekt inn i IS’ nye rekrutteringsprofil.
– IS krever ikke intellektuelt sofistikerte mennesker. De krever ikke at du studerer religion. De får det til å virke som et dataspill, sier han.
Forskerne slår fast at å bli med i IS gir tidligere kriminelle muligheten til å «forsone seg», uten å måtte endre atferdsmønstrene sine.
De konkluderer også med at ved å rekruttere fra fengsler, kan radikale grupper hente mennesker med «overførbare ferdigheter», som erfaring med våpen og evne til selvfinansiering gjennom kriminell aktivitet.
I løpet av de siste fem årene, anslår ICSR med at omtrent 5.000 vesteuropeere har reist til Midtøsten for å bli med i jihadistgrupper.
Det har egentlig vært overraskende stilt etter Folkeopplysningens program om genmodifisert mat. Men ett lite forskningsmiljø oppe i Tromsø var uten med en liten notis der de klaget på manglende nyanser i programmet. Forskerne tilhører GenØk – nasjonalt senter for biosikkerhet, og de synes de burde ha kommet til orde for å fortelle seerne at det ikke er vitenskapelig konsensus omkring helse- og miljørisiko ved bruk av genmodifiserte organismer (GMO).
Nå vil jeg kanskje tro at de fleste som slipper unna å havne på John Oppsahl-siden av Folkeopplysningens kritiske blikk burde trekke et lettelsens sukk, men så ikke GenØk altså. Men som Lasse Nederhoed i Teddy TV sa til meg; «hadde vi skulle gått løs på GenØk, måtte vi viet ett helt program til dem. For der oppe er det noe veldig rart.»
Hvem er så GenØk, og hva er det de driver med?
Norsk institutt for GenØkologi (GenØk) ble stiftet i 1998, som en ideell uavhengig stiftelse og holder til i tilknytning til Universitetet i Tromsø. I 2006 fikk de utvidet sitt mandat da Kristin Halvorsen og den rød-grønne regjeringa gjorde dem til nasjonalt senter for biosikkerhet. Deres visjon er trygg bruk av bioteknologi.
Nå har de i all hovedsak begrenset seg til bioteknologi i landbruket og GenØk har helt fra starten engasjert seg voldsomt i både internasjonal og nasjonal bruk av genmodifiserte planter og hvordan de kan ha utilsiktede konsekvenser for helsen vår. Allerede i 1998 sa Terje Traavik som etter hvert ble forskningsdirektør ved GenØk følgende til Aftenposten:
«- Vi har ikke metoder for å langtidsteste konsekvensen genmodifisert mat kan føre til. Enkelte eksempler fra utlandet er svært skremmende, sier Traavik.»
I de første årene dreiv GenØk i hovedsak med to ting; de arrangerte svære konferanser om biosikkerhet og de reiste verden rundt og underviste om hvordan det var de oppfattet risikomomentene ved genmodifisering. I 2003 arrangerte de kurset med den spenstige tittelen:
«Hvordan regulere en privatisert genindustri som har potensial til å ødelegge menneskenes framtid.»
Når de ikke inviterte verden hjem til seg selv, reiste de heller ut i verden. I 2002 reiste Traavik&Co til Zambia som var midt oppi en øst-afrikansk sultkatastrofe av bibelske proporsjoner. Men sult bekymret ikke Traavik. Han var bekymret for at nødhjelpen som kom fra USA inneholdt genmodifisert mais. Han gjorde Zambias forskere oppmerksom på «en lang liste av teoretiske risikofaktorer» med amerikansk mais. Dette førte til at Zambia nektet å motta hjelp fra USA, og norske bistandspenger gikk med til at Traavik og hans team sjekket mais ved grensen for å se om den inneholdt GMOer.
Neste gang GenØk var på utenlandsopphold reiste de til Filipinene. Der hadde nemlig Monsanto fått plantet ut mais som var gjort resistent i mot innsekter ved å få satt inn et gen som koder for et Cry1Ab-protein, ellers omtalt som Bt-mais. Traavik var i landet for å hente inn prøver av Bt-mais slik at GenØk kunne forske på den. I den forbindelse oppdaget han at en liten landsby i nærheten av der de dyrket Bt-mais hadde hatt et mystisk sykdomsutbrudd. Folk hadde fått feber, åndedrettsnød, diare, kvalme og hudirritasjoner.
STANSET MAIS: Tidligere forskningsdirektør i GenØk, Terje Traavik, under et kurs i biosikkerhet med 42 deltakere fra tredje verdenland.
Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX . Vis mer
Det ble tatt 39 blodprøver av mennesker i landsbyen som ble sendt til GenØk sin lab i Tromsø for å analyseres for antistoffer mot Bt-toksinet. De fant antistoffer i blodet som muligens, eller muligens ikke kunne spores tilbake til at landsbybeboerne hadde innåndet pollen fra Bt-planter. De kunne også fått det i seg på en hel rekke ander måter. Men det begrenset selvsagt ikke Traavik i å gå ut med de upubliserte resultatene på en bioteknologi-konferanse i Malaysia og skape hysteri på Filipinene. Kritikken mot Traavik og GenØk kan vel ikke sies skarpere enn den som ble levert fra en gruppe amerikanske vitenskapsmenn:
«There are guidelines for the responsible conduct of science. Your turn has come to follow them. Note that failure to release your data and methodology immediately will prevent any and all legitimate scientists and health authorities from taking your claims seriously.»
Dette var I 2004. I 2006 får altså denne gjengen status av den rødgrønne regjeringa som Nasjonalt senter for Biosikkerhet. Lurer på hva det var for konklusjoner regjeringen ville ha.
Og det er nå GenØk virkelig går i gang. For hittil har de ikke publisert noe grunnforskning selv som skulle kunne tyde på at genmodifiserte planter utgjør noe endret fare for miljø eller helse. Inn på scenen kommer Thomas Bøhn, Marek Chura og ganske mange vannlopper.
For etter i ti år å ha advart mot at vi ikke hadde gode nok studier på langtidsvirkningen av fôring med genmodifiserte planter, så satt nå GenØk på forskningen som viste at vannlopper som fikk Bt-mais døde tidligere enn vannloppene som fikk vanlig mais. Eller gjorde den det?
Som Thomas Bøhn viser i dette innslaget fra Schrödingers Katt så har de fôra vannloppene med mais som ble dyrket ved Elizabeth Cruzara, Iloilo City på Filipinene i 2003. Problemet er at de ikke har analysert de to maistypene for næringsinnhold, eller registrert hvilke andre ytre forhold som jordsmonn, ugrassprøyting eller avlingsmengde som også vil påvirke resultatet. I NRK-innslaget er det til og med synlig forskjell på de to maistypene. Det er altså en mengde av variabler som kan ha påvirket resultatet, men GenØk konkluderer med at det er genmodifiseringen som er grunnen til at vannloppene ikke lever like lenge. I 2010 utfører de en ny liknende studie, på samme maisen, med alle de samme ukjente variablene, og konkluderer på nytt med det samme. Bt-mais er farlig for vannlopper. Kritikken var massiv.
Innen 2014 har tydeligvis GenØk skjønt at det var en god ide å analysere hva det er de fôrer vannloppene sine med. Da analyserer de næringsinnholdet i soya hentet på 31 gårder i Iowa USA. 11 av dem økologiske, ti konvensjonelle og ti genmodifiserte soya-varianter.
Forsøket skal vise at det er roundup-rester i soya som er genmodifisert for å tåle roundup. Noe de også klarer å vise. Kanskje ikke så rart. Da annen soya nødvendigvis ikke kan sprøytes med Roundup, fordi da dør den. Ingen prøver å ta. Ingen soya å finne. Men de bryr seg ikke om å sjekke for sprøytemiddelrester i konvensjonell soya, eller i øko-soyaen. Selv om sprøytemidler også brukes der. De har bare navn som ikke anti-GMO aktivister har hørt om. GenØk ville finne roundup og det klarte de.
Så sjekker de næringssammensetningen i denne soyaen og finner ut at økologisk dyrket soya kommer best ut. Problemet er nok en gang at faktorer som soya-sort, jordsmonn, gjødsling, eventuell økologisk sprøyting, avlingsnivå og høstedato ikke er korrigert for i rapporten.
Forskere ved NIBIO kritiserte dem også for å skrive at øko-soyaen hadde den beste sammensetningen av næringsstoffer, da det enkelt og greit ikke stemmer med tallene i undersøkelsen:
«It is thus very surprising to us that a product with the highest concentrations of sugar, Zn and Ba, and lowest concentrations of Se and fibre is described as having the healthiest nutritional profile. Experts on human nutrition rarely consider enhanced sugar levels in food to be beneficial, and both Zn and Ba may be highly toxic to humans.»
Etter dette forsøket, som egentlig ikke viser annet enn at ulike soyavarianter dyrket under ulike forhold har ulik sammensetning av næringsstoffer, kjører de på med tre fôringsforsøk på vannlopper.
Alle vannloppe-forsøkene i 2014, 2015 og 2016 blir det fôra med soyaen fra 2014. Nok en gang viser da forsøkene at vannlopper reagerer ulikt på ulike maissorter og ulik næringssammensetning, men det begrenser selvsagt ikke GenØk-forskerne til å konkludere med annet enn at roundup er grunnen til at vannloppene dør, og ikke noen av de andre ukjente faktorene de har introdusert inn i forsøkene.
I deres hittil siste forsøk i 2016 ble vannlopper fôra med rensede Cry1Ab og Cry2Aa-proteiner i tillegg til roundup. Forsøket skal vise at vannloppene som får mest giftstoffer først. Denne gangen skulle man tro at flere av miljøfaktorene var luka bort, men som EFSA skriver i sitt svar har de nå lagt seg på doser av disse giftene som en aldri ville finne igjen i vann ved åkrer der det dyrkes genmodifiserte planter. De klarer altså å ta livet av vannloppene med doser som ikke er feltrealistiske. Gratulerer. Når de så i tillegg kjører forsøket i 78 dager, kontra 21 dager som er OECD-anbefalingen for vannloppeforsøk, så introduserer de nok statistisk støy til å trekke de konklusjonene de vil.
I EU er det EFSA som vurderer genmodifiserte planter og om de skal anbefales som å være like trygge som konvensjonelle planter. Problemet er at på grunn av GenØk sine kronisk elendig oppsatte forsøk, der det er så mange støyfaktorer at det ikke er mulig å konkludere med noe som helst, er at EFSA ikke har inkludert noen av deres forsøk som grunnlag i godkjenningsprosessen. Les den setningen en gang til. Ingen av forsøkene er sett på som gode nok. Sju studier, åtte år, 30 millioner kroner i året, 40 ansatte og vi får null kunnskap tilbake.
Men det er faktisk ikke null kunnskap vi får tilbake, det er negativ kunnskap. GenØk har helt siden de ble stiftet for 18 år siden skrevet side opp og side ned om at vi ikke har nok kunnskap om de langsiktige virkningene av å sette genmodifiserte organismer ut i naturen. Problemet er at GenØk heller ikke hjelper til med å tette disse kunnskapshullene. De bidrar heller bare til ytterligere forvirring. Og det er mange som hører på dem.
Bioteknologinemda/rådet ble for første gang nedsatt i 1992, og har siden da vært høringsinstans for regjering og Storting på både etiske- og miljømessige forholdene rundt genmodifiserte planter som skal importeres til landet. Nemda har til gode å anbefale import av så mye som en eneste en genmodifisert matplante (med unntak av en nellik av alle ting), og det er kanskje ikke så rart når en ser på hvor tett koblinga er mot GenØk.
Tidligere direktør i Bioteknologinemda, Sissel Rogne, satt samtidig i styret i GenØk. Nåværende leder i Bioteknologirådet (skiftet fra nemda til rådet i 2014) er Kristin Halvorsen. Hun foreslo allerede i 2003 å gjøre GenØk til nasjonalt senter for biosikkerhet, og hun gjennomførte det da hun kom inn i den rødgrønne regjeringa i 2006. Terje Traavik har både vært forskningsdirektør i GenØk og vært medlem av Bioteknologirådet. Den tetteste koblinga har imidlertid Aina Bartmann. Hun satt i Bioteknologinemda fra 2000 til 2008, og var samtidig styreleder i GenØk i årene 2005 til 2011. Hun er for øvrig i dag koordinator for organisasjonen Nettverket for GMO-fri mat og fôr. En kan jo tenke seg ramaskriket det hadde blitt om en tidligere styreleder for Cicero hadde gått over til en jobb i Klimaskeptikerne. Men disse folka trenger ikke engang å gjemme aktivismen sin.
For ikke bare lager de dårlig designede vannloppestudier, på to av dem både den i 2014 og i 2016, var John Fagan listet opp som medforfatter. Han er en kjent anti-GMO aktivist og som i 1996 stiftet selskapet Genetic ID som leverer teknologi som skal finne igjen matvarer som har fått sitt DNA forandret med genteknologi. Men når det kommer til punktet «Conflicts of interests», der altså normale forskere nok ville ha nevnt at den ene av forfatterne har økonomiske interesser i et selskap som tjener på kontroversen rundt bioteknologi, erklærer de at det ikke er noen konflikter.
Andre aktivister med tvilsom forskning som GenØk velger å støtte er Gilles-Eric Séralini ved Universitetet i Caen i Frankrike. I 2013 publiserte han sin famøse rotte-studie, der en spesiell type lab-rotter som er avlet for lett å utvikle kreft ble fôret den genmodifiserte maistypen NK603, som tåler å bli sprøyta med Roundup. Rottene viste det seg fikk kreft, som vi fikk se bilder av så vidt i Folkeopplysningen, men det gjorde også rottene i kontrollgruppen. Som ett av de eneste forskningsmiljøene i verden gikk GenØk ut og mente at denne elendig oppsatte studien viste at det var ukjente farer ved bruken av GMO. Studien er i dag trukket fra det vitenskapelige tidsskriftet den ble publisert, og Séralini selger i dag homeopatisk medisin som skal detoxe kroppen for GMO-gifter.
Men de liker også å se filmer der oppe i Tromsø, og da dokumentarfilmen OMG GMO kom i 2013 kom GenØk-forsker Anne Ingeborg Myhr med dette sitatet i en kronikk på forskning.no:
«En ny film vekker oppsikt og debatt: «GMO OMG» setter en sylskarpt, kritisk blikk på genetisk modifiserte organismer (GMO). Forhåpentligvis fører filmen til økt bevissthet også hos alle som i dag ikke har noe forhold til at vi gjennom moderne genteknologi utfordrer naturen.»
«GMO OMG» gir omtrent samme innsikt og sylskarp analyse av genmodifisering som «Loose Change» gjør om terrorangrepene 11. september. Det er en ren og skjær aktivistfilm som ikke har noe vitenskapelig for det som kommer fram. Å lese den bli revet i fillebiter av kritikere i The New Yorker eller Scientific American er faktisk bedre underholdning enn å se den.
GENTHRILLER: Under bioteknologinemddas skoleturne, fikk elevene blant annet se Gattaca fra 1997. Foto: COLUMBIA PICTURES/JERSEY FILMS Vis mer
Nå er det ikke bare GenØk som mener Hollywood kan hjelpe oss forstå de kompliserte sammenhengene med genteknologien. Da Sissel Rogne var leder i Bioteknologinemda, og satt i styret i GenØk, reiste de land og strand rundt på videregåendeskolene og holdt foredrag for lærere og elever. To av disse timene syntes Bioteknologinemda det var nyttig å sette av til filmen Gattaca, fra 1997. En dystopisk fremtidsfabel der Ethan Hawke og Uma Thurman lever i ett samfunn der alt blir bestemt av hvilke gener vi har, og bare de med de beste genene får muligheten til å ha verdige liv. Når de uansett skal vise propagandafilmer for å skremme opp ungdommen kunne de heller vist Jurassic Park. Det er en bedre film. Og den har dinosaurer.
Men det er ikke bare ungdommen som skal bli indoktrinert i hvor skummel genteknologien er, det skal også barna få erfare. For i 2008 kunne barna som besøkte GenØk sin stand forskningsparken i Tromsø få møte den gale professoren Kazoo, og hans kylling med fem bein. Noe som stipendiat Marek Chura kunne fortelle til UiT:
«Det har dessverre vist seg at når man i laboratoriet fikser litt på genene, kan det medføre uforutsette konsekvenser.»
Dette er altså det vi får igjen for rundt 30 millioner kroner i året.
Hva er det så de driver med oppe i Tromsø? For forskning er det ikke. Den franske vitenskapsformidleren Marcel Kuntz kaller det for parallell-vitenskap. Politiske partier og NGOer er veldig glade i vitenskap når den bekrefter hva de mener fra før. Greenpeace vifter høyt med pekefingeren og forteller oss at det er vitenskapelig konsensus om at klimaforandringene er menneskeskapte. Når det kommer til konsensusen rundt at genmodifisering er like trygt som tradisjonell avl, så er den like sterk og om ikke sterkere enn konsensusen rundt klimaforandringene. Men da leter plutselig Greenpeace, eller politiske partier opp marginaliserte forskningsmiljøer og enkelt-forskere som mener noe radikalt annet enn konsensus. Når så den politiske plattformen til den rødgrønne regjeringa i 2006 tilsa at GMO var farlig, shoppet de rundt etter forskere som kunne underbygge det allerede hadde bestemt seg for.
De forskerne var ikke å finne på det tyngste og eldste planteforskningsmiljøet i Norge som holder til ved NMBU på ÅS. Der forholder de seg ikke til vekslende ideologier eller moter blant politikere i Oslo. Så Halvorsen&Co måtte til en marginalisert stiftelse oppe ved iskanten. De kunne i tillegg legge til noen distriktsarbeidsplasser. På dette viset har Norge blitt en antivitenskapelig stormakt på GMO-feltet.
Det er nå på tide at den sittende regjeringen avslutter dette opptrinnet i Tromsø. Det har vart lenge nok. Dr. Kazoo et.al bør henge fra seg labfrakken og vi bør flytte alt som har med biosikkerhet og forskning på GMO ned til de voksne på NMBU på Ås.
(Dagbladet): Donald Trump og Paul Ryan er på ingen måte vært bestevenner.
Likevel ble forholdet deres enda litt kjøligere i går.
Dette etter at lederen for Representantenes hus erklærte at han ikke kom til forsvare eller drive valgkamp for Trump fram til valget den 8. november, ifølge Reuters.
Republikanernes presidenthåp svarte kort tid etter, ikke uventet, på kontant vis:
- Paul Ryan burde bruke mer tid på å jobbe med budsjettet, jobber og motarbeide ulovlig innvandring, og ikke bruke tiden sin på å motarbeide Republikanernes kandidat, skrev Trump på Twitter.
Reagerer på Trump-video
Det er flere årsaker til at presidentkandidaten og republikanernes mektigste folkevalgte nærmest har vært for politiske fiender å regne det siste året.
Det har også flere andre profilerte republikanere gjort.
Likevel understreker USA-ekspert Jan Arild Snoen i Minerva at et flertall av disse fortsatt støtter Trumps forsøk på å nå Det hvite hus.
Dette gjelder også lederen for Representantenes hus.
- Derfor blir dette først og fremst en forsterkning av Ryans tidligere Trump-standpunkt. Han har aldri vært entusiastisk i sin støtte, sier Snoen.
Han setter Ryan i bås med markante republikanere som Ted Cruz og Marco Rubio – politikere som ikke egentlig er for Trump, men som likevel støtter presidentkampen hans av praktiske grunner.
- Jeg antar at Ryan hele tiden har forventet at Trump kommer til å tape presidentkampen, men det er en vanskelig balansegang for ham. Han er en sentral person i partiet, og kan vanskelig gjøre annet enn å støtte Trump, sier Snoen.
Frykter å få skylda for Trump-tap
- Han ønsker å posisjonere seg foran neste valg, tror USA-eksperten.
Det Ryan og flere andre sentrale politikere i Det republikanske partiet frykter, er et Trump-nederlag der de får skylda.
Et solid flertall av republikanere støtter fortsatt presidentkandidaten, ifølge en fersk undersøkelse referert til av Washington Post.
- De vil unngå et Trump-tap der han kan si at de dolket ham i ryggen, samtidig som Trumps støttespillere fortsatt kontrollerer partiet deres, sier Snoen.
- Trumps grunnfjell ikke nok
På spørsmål om hvor mye Ryans og andre republikaneres avmålte støtte betyr for Trump, svarer Minerva-journalisten at det ikke er noe stort problem for hans kampanje.
Årsaken er at kampanjen i stor grad har spunnet seg rundt eiendomsmogulen og hans person.
- Appellen til Trump er at han i stor grad har vært ufiltrert og ubehøvlet, uttaler Snoen som understreker at politikeren har et solid grunnfjell av velgere, uavhengig av den siste ukas kritikk mot han og hans kvinnesyn.
På flere meningsmålinger, deriblant NBC‘s, har Trump imidlertid mistet terreng til Hillary Clinton.
- Trumps grunnfjell er på rundt 40 prosent. Det er ikke nok, og nå som han trolig har tapt flere mulige vippevelgere, så er han nødt til å håpe at Clinton gjør en feil, eller på nye avsløringer om henne, tror Snoen om valgkampens videre gang.
Norge – San Marino, VM-kvalifisering på Max klokka 20.45
SANDVIKA (Dagbladet): Hver gang Martin Samuelsen (19) kommer til en ny fotballklubb, skjer det noe spesielt: Han blir sammenliknet med popsangeren Justin Bieber (22).
- Jeg begynner nesten å bli schizofren. Jeg tar meg selv i det og tror jeg er Justin Bieber. Nei, så galt er det ikke. Men hver gang jeg signerer for en ny klubb, så er det ikke jeg som signerer, men Bieber, sier Blackburn- og landslagsspilleren til fotballforbundets Facebook-side.
- Jeg synes det er morsomt. Jeg er med på spøken. Jeg synes det er svært morsomt, faktisk.
- Er det Bieber-feber i Blackburn også?
ORIGINALEN: Justin Bieber. Foto: NTB scanpix Vis mer
- Ikke ennå. Men det kommer til å bli det, sier han og smiler av den påståtte, visuelle likheten.
Den siste uka har Samuelsen vært blant Per-Mathias Høgmos utvalgte menn i VM-kvalifiseringen. Han slapp ikke til da Norge tapte 1–0 for Aserbajdsjan lørdag.
I kveld venter San Marino på Ullevaal. Samuelsen håper å bidra, i ei uke der landslaget er blitt totalslaktet.
På utlån
Foreløpig er han et noe ubeskrevet blad i Norge. Den offensive midtbanespilleren har ikke spilt i Tippeligaen. For fire år siden dro han fra Vard Haugesund til ungdomsakademiet i Manchester City. I fjor signerte han for West Ham i Premier League.
19-åringen ble deretter lånt ut til Peterborough. Nå er han på utlån i Blackburn, som ligger i bunnstriden i Championship.
Samuelsens varemerke er fart og unorske ferdigheter som å drible av en mann eller to. Han har to A-landskamper og er tenkt i en jokerrolle. Derfor var det enkelte som stusset da han ikke slapp til mot Aserbajdsjan.
- Jeg tror jeg kunne kommet inn og fått noe til å skje. Men det er ny sjanse mot San Marino, sier Samuelsen.
Dagbladet møter ham ved Thon Hotell Oslofjord i Sandvika utenfor Oslo. Det er her Høgmo velger å lade opp med spillerne før hver landskamp. Samuelsen er 189 centimeter høy og spenstig.
På samme måte som Martin Ødegaard blir ham omtalt som «gullet» Norge skal nyte godt av i framtida. Foreløpig sliter han med tillit både i Blackburn og på A-landslaget. Og kanskje burde han heller vært med U21-landslaget som møter Kasakhstan i EM-kvalifiseringen i dag.
Men Samuelsen sier:
- Jeg er der jeg får beskjed om å være. Hvis Høgmo vil bruke meg, så er jeg klar.
Klausul
- Hva skjer i Blackburn?
TRE INNHOPP: Martin Samuelsen skulle gjerne hatt mer spilletid i Blackburn. Foto: NTB scanpix Vis mer
- Det har vært lite poeng i det siste. Og lite spilletid (tre innhopp). Men det kommer vel, sier han. Klubben trenes av skotten Owen Coyle. Der Blackburn en gang var en storhet – de vant Premier League i 1995 – er ting på gyngende grunn i dag. Etter elleve runder ligger Lancashire-laget som nummer tre fra bånn i Championship.
- Kan det bli aktuelt for deg å gå på utlån til en annen klubb?
- For øyeblikket forholder jeg meg til låneavtalen ut sesongen. Hvis begge parter ønsker klubbskifte, så er det en klausul for dette i januar.
Ingen feber
Norge skapte ingen feber rundt seg selv med prestasjonen mot Aserbajdsjan.
San Marino er ranket som nummer 201 i verden. Det er et lag Norge skal slå, selv med hendene bundet bak på ryggen.
- Vi må heve oss noen hakk og være kyniske i begge boksene, påpeker Samuelsen.
Fem biler er involvert i to trafikkulykker på E18 i Sandvika i Bærum.
– Det er snakk om to forskjellige ulykker i kollektivfeltet, noe som har ført til at trafikken har hopet seg opp på vei inn til Oslo, sier operasjonsleder ved Asker og Bærum politidistrikt, Tora Jordan, til NTB.
Hun forteller at to personer er hentet med ambulanse på grunn av nakkeskader, men at det ellers ikke er noen personskader.
Politiet fikk melding om uhellet i 7-tiden mandag morgen.
– To kranbiler er straks på stedet for å fjerne de skadde bilene. Busser og elbiler må kjøre i vanlig kjørebane inn til videre, forteller Jordan.
Tredjedrakten til Norwich blir utskjelt av nesten alle, men selger godt. Alexander Tettey blir bare et eneste stort smil når han snakker om drakten med «fugleskitten».
– He he, tredjedrakten , ja. Bird poo, som de kaller den borte i England. Det er en retrodrakt. Den er ikke så «poppis», men jeg fikk høre fra markedsavdelingen at det er slike drakter som selger. Vi hadde en i fjor som solgte bedre enn hjemmedrakten. Det er en idé bak det dem holder på med, sier Tettey til NTB.
Forrige sesong var bortedrakten nesten lik, men da var den i helhvitt med svarte ermer. Denne gangen har Carrow Road sluppet draktdesignerne helt fri. Den hvite tredjedrakten har fått de klassiske «fugleskitt»-merkene som preget den gule hjemmedrakten fra 1992 til 1994.
Liker hvitt
Den drakten slapp heller aldri unna kritikk.
– Vi spillerne må bare holde kjeft og ta den på oss og blø for den, sier Tettey om drakten som har gått som en farsott i sosiale medier.
– Kler du den?
– Det er jo litt hvitt innimellom, he he. Jeg liker hvitt, men resten vet jeg ikke helt, sier Tettey før han igjen drar til med sitt klassiske latterbrøl.
– Det ser ut som fugleskitt?
– Bird poo-shirt, ja. Jeg har fått med meg det i mediene. Det er en retrodrakt fra tidlig på 1990-tallet, bare med litt omvendte farger, humrer midtbaneankeret.
Kjøpes til barna
– Den er blitt lagt godt merke til?
– Det er morsomt med oppmerksomheten. Det er en grunn til at de lager slike, for det skaper blest og interesse. Spesielt til barn selger det bra, sier Tettey.
Det er uklart om sønnen Milan løper rundt i tredjedrakten.
– Hva tror du motedesignerne i Milano tenker om en slik drakt?
– Det vet jeg ikke. Errea er jo italiensk, så du får vel snakke med dem, smiler Tettey.
Norwich kjemper om opprykk til Premier League. Laget har fått en god start på sesongen. Så gjenstår det å se om årets tredjedrakt blir av den ikoniske sorten.
TJUVHOLMEN (Dagbladet): – Hvordan skal disse brikkene stå? Jeg kan ikke sjakk.
Cecilia Brækhus (35) tar imot Dagbladet i vestibylen på hotellet og har nettopp mistet mobiltelefonen ned på et stort sjakkbrett og feid unna noen bønder raskere enn Magnus Carlsen er i stand til.
- Det er akkurat det. Jeg har tankene mine på så mange steder på en gang, smiler hun.
Boksedronninga holdt på å tekste til noen, samtidig som hun startet å prate med Dagbladet.
- Eneste gang jeg greier å holde fokus på en eneste ting er når jeg er i ringen. Enten det er kamp eller trening med teknikk og taktikk. Ellers flyr tankene alle mulige veier, sier hun.
Mental trening
Cecilia Brækhus forteller at hun går i mental trening. Det er ikke noe nytt. Hun har holdt på med det siden hun var 15 år.
Da fikk hun sitt personlige mantra, som hjelper henne i vriene situasjoner, der hun kan føle seg forvirret.
- Hvis jeg er i ferd med å få panikk, går jeg inn i meg selv og snur. Litt spøk det med panikk. Men det er til stor hjelp i mange situasjoner. Jeg anbefaler alle mental trening, sier hun.
Cecilia Brækhus har vist at hun mestrer det meste.
Dårlig flørter
Men så kommer det:
SITTER I HODET: Cecilia Brækhus sier hun drar stor nytte av mental trening. Men at hun er dårlig til å flørte. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
- Det er noe jeg er skikkelig dårlig på. Det er å flørte. Jeg bare kan det ikke. Det er vel sånn med meg også, at jeg må være dårlig på noe. Og det er definitivt å flørte med en annen gutt.
Men flørting må uansett vente. For i hodet til Cecilia Brækhus er det boksing, boksing og nesten bare boksing.
- Døgnet har bare 24 timer, og det handler bare om boksing. Jeg er boksegal og elsker det. Jeg vil alltid drive med boksing, også etter at jeg har gitt meg i ringen. Det er så mye bra i Norge. Mange talenter både i proffboksingen og ikke minst i amatørboksingen, sier hun og forteller om hennes store drøm som ikke dreier seg om henne selv.
- Tenk å kunne bidra til å få en bokser til OL. Det er en drøm.
Utladet
Etter kampen i Spektrum mot Anne Sophie Mathis forrige lørdag ble Cecilia Brækhus totalt utladet.
- Jeg har omtrent bare sovet og tittet ut mellom lakenet og dyna noen ganger, smiler hun.
Men nå har hun fokus igjen. Inn mot neste kamp mot svenske Klara Svensson. Men dama har så mange jern i ilden.
- Det er viktig å smi mens jerner er varmt, sier hun.
Det eneste som får tankene til Cecilia Brækhus vekk fra boksing en kort stund er når hun er opptatt med et skoleprsjekt i Uganda. Det hun vet om framtida nå er følgende:
Først Svensson
- Først skal jeg bokse mot Klara Svensson i februar eller mars. Den kampen har jeg håp om skal gå i Bergen. Det vil være The Homecoming 2. Det skal bli enda større enn i Spektrum. Det er litt kult, uten at jeg skal røpe for mye. Men det er snakk om å bygge ut noe. Det er ingen hall i Bergen som er stor nok til dette.
Så Cyborg
Hun fortsetter:
- Det er farlig å tenke forbi en kamp og opp mot en annen. Det har felt boksere før. Men det er ingen tvil om at Cyborg i Statene er det store. (Brasiliansk MMA-stjerne som har sagt hun gjerne møter Brækhus i bokseringen. red.anm.) Det vil bli en gigakamp. Jeg skal reise over for å starte en PR-kampanje. Tenk deg, jeg har knocket Mathis, som har knocket Holm (amerikansk MMA og bokseidol red.anm.). Og så skal jeg møte den store i Statene. Større enn det kan det ikke bli.
Så dreier tankene hennes vekk fra boksing noen sekunder. Det eneste som får tankene hennes over på noe annet.
Skoleprosjektet
- Skoleprosjektet i Uganda er stort for meg. Det dreier seg om et prosjekt som jeg har vært med på i ti år. Nå er det 600 elever ved skolen. Halvparten gutter og halvparten jenter. Det var vesentlig og en forutsetning, at også jenter skal få sin utdannelse og bli stimulert til trening og idrett. Det gir meg mye god energi, forteller hun.
Nesten alt dreier seg om boksing. Men 17. november reiser Cecilia Brækhus til sitt andre store prosjekt. Til skolen i Uganda i en snau uke. Etterpå er det bare boksing igjen og fullt fokus mot den svensk/norske kampen mot Klara Svensson.
«Vi må sammen jobbe for at nordmenn endrer holdning og takker nei til tilbud om svart arbeid», skriver stortingsrepresentant Bente Stein Mathisen (H) i Dagbladet 4. oktober.
Jeg er helt enig. Hun nevner flere gode tiltak fra regjeringens side for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Her samarbeider også partene i arbeidslivet tett med regjeringen.
Mathisen nevner imidlertid ikke et virkemiddel vi vet har hatt god effekt i våre nordiske naboland. Skattefradrag for tjenester i hjemmet har bidratt effektivt til å rydde opp i et ganske lurvete og nærmest helsvart marked for tjenester i hjemmet.
Siden skattefradraget for tjenester i hjemmet (typisk renhold, barnepass og enklere servicetjenester) ble innført i Sverige i 2007 har det blitt registrert rundt 20.000 bedrifter for denne typen tjenester.
«Svarte bedrifter» har blitt hvite, og de ansatte har fått de rettighetene som hører med i et regulert og legalt arbeidsmarked. I tillegg har statens inntekter fra skatter og avgifter økt mer enn utgiftene knyttet til skattereduksjon.
Kundene får også rettigheter og følgelig økt trygghet. Det er også forskning fra Sverige som viser at ordningen med skattefradrag har bidratt til økt skattemoral i befolkningen. Dette er med andre ord en ordning som bare har vinnere.
Jeg håper Mathisen vil ta med denne type vellykkede ordninger fra våre naboland i vurderingen av effektive tiltak mot arbeidslivskriminalitet.
Onsdag forrige uke overrasket helseminister Bent Høie det norske folk med en kronikk hvor han åpner opp for en mykere linje innen ruspolitikk. Helsehjelp og ikke straff skal være førsteprioritet. Generelt skal avhengighet og rusbruk høre til innen helsesektoren og ikke justissektoren.
Torsdag gir Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson Hadia Tajik støtte til Bent Høie og påpeker hvor viktig dreiningen fra straff til helsehjelp er. Begge ser ut til å være enig i at forbudslinjen ikke har fungert etter hensikten og at å straffeforfølge mennesker med et helseproblem ikke er veien å gå for å nå dem.
Det de derimot ikke sier, er hvordan man skal innføre en praksis med hjelp i stedet for straff når man samtidig fastholder ved at personlig bruk fortsatt skal være ulovlig? Når både brukere og avhengige fortsatt gjemmer seg av skam og frykt for represalier, hvordan kan vi gi dem den hjelpen de trenger?
Tajik sier at ungdommer som blir tatt på fest må fortette å forvente bøter og urinprøver. Et kriminelt rulleblad, med andre ord. Miljøpartiet De Grønne programfestet avkriminalisering allerede i 2001. Siden da har punktet blitt satt mer i sammenheng med større tilgang til helsehjelp og et generelt bedre behandlingstilbud. Rusavhengighet og problematisk rusbruk hører naturlig til i helsevesenet. Derfor vil vi bort fra å straffeforfølge rusbrukere og ren signalpolitikk.
Hvem er det som utvikler problematisk rusbruk? Forskning viser til risikofaktorer som arv, oppvekst og miljø. Traume, ubehandlede psykiske lidelser, en vanskelig oppvekst og arvelig disposisjon er grunnen til at noen utvikler avhengighet. I stor grad handler det om å selvmedisinere bort vonde følelser, minner eller tanker.
Miljøpartiet De Grønne ønsker en avkriminalisering av personlig rusbruk fordi vi ønsker at mennesker skal tørre å be om hjelp. Fordi mennesker som allerede har det vanskelig vil få det enda verre ved å miste arbeid og få bøter. Avkriminaliseringen skal gå sammen med helsearbeidere ut i gatene der rusbrukerne er, med et bredt behandlingstilbud og et godt rustet ettervern.
Miljøpartiet De Grønne vil også utrede et strengt regulert salg av cannabis, nettopp for at det som regnes som et mildere alternativ til alkohol skal kunne brukes på en tryggere og mer ansvarlig måte. Og uten at man skal bli vevd inn i et kriminelt miljø gjennom illegal handel. Dette vil også åpne opp for etterspurt medisinsk og industriell bruk.
Vi er meget glad for at våre to største partier, Ap og Høyre, nå vurderer en oppmykning innen ruspolitikk. Vi håper alle de som lider i det skjulte kanskje snart kan få den hjelpen de behøver, uten å frykte straffereaksjoner. Derfor vil vi lede an og utfordre Norges partier til å ta et standpunkt innen ruspolitikk. Vi må gå inn for full avkriminalisering og samtidig satse på et godt samfunn hvor rus som selvmedisin ikke lenger er etterspurt. En rusreform er endelig i sikte.
