bilindustrien

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

– Se, fjellene ønsker oss velkommen, sier guiden Purushottam «Puru» Regmi da den lille landsbyen Pokhara nærmer seg.

Pokhara, som ligger 950 meter over havet, er et naturlig utgangspunkt for de fleste som skal gå i Annapurna-regionen.

Startpunktet

Bak Pokhara rager tindene opp som de reneste scenekulissene, fra byen er det klar sikt til fjelltoppene som jeg i de kommende dagene skal stifte nærmere bekjentskap med.

Jeg skal også bli godt kjent med turfølget: Tre andre nordmenn, samt guiden Puru, kokken Pemba Sherpa, bærerne Darma Silval og Buddi Bahadu Bhatta. Alle de fire nepalerne kom uskadd fra det store jordskjelvet som inntraff Nepal 25.april i fjor. Også fotturområdet Annapurna er så å si uskadd.

En liten busstur fra Pokhara, ved broen i Birethanti, begynner den eventyrlige vandringen til et av verdens mest kjente og vakreste fjellmassiver. Buddhistiske bønneflagg vaier velkommen i blått, hvitt, rødt, grønt og gult; fargene symboliserer de fem elementene: Himmel, vind, ild, vann og jord.

– Første etappe er som en dans, sier Puru, og leder an langs en kjerrevei i tropisk skog.

Tehushygge

– Mer te, spør Pemba.

Vi har akkurat ankommet tehuset i Tirkhedunga, har tatt på ullsokker og ullundertøy og gode boblejakker, og sitter i ett av fellesrommene i tehuset med hver vår gode og varme kopp te.

Tehusene har fått navnet fordi turistene gjerne varmer seg med te etter en lang dag til fots.

Utenfor gjestehuset henger dagens turklær til tørk. Betjeningen serverer varm suppe til teen og lærer de fire nordmennene å synge en tradisjonell nepalesisk turgåersang. Den heter «Resham firiri» og handler om et silkesjal som flyr fritt i luften og ønsker å fly over åsene.

– Den fikk meg til å tenke på visen «Den glade vandrer», sier Marit Elisabeth Larssen og begynner å synge: «Den glade vandrer kalles jeg, for sorgløs går jeg på, den endeløse landevei. Der liker jeg å gå.»

Puru, Darma, Pemba og Buddi klapper med.

3500 trappetrinn

Jeg våkner til en annen sang, den tibetanske bønnesangen «Ohm Mani Pedme Ohm». Utenfor står Asta Lerma, familien hans har drevet tehuset i 45 år.

– Hver morgen spiller vi denne sangen, for når man hører denne musikken blir man rolig, og klar for å gå 3500 trappetrinn, sier han.

På plassen utenfor står flere og pusser tennene. Turgåere danner nye bekjentskap over varmende te- og kaffekopper. I bæremeisen til Petra Richter sitter lille Rory på fire måneder. Den spreke familien på fem fra Australia har lenge hatt en drøm om Annapurna.

– Australias «bushwalks» kan nok ikke måle seg med dette, sier hun og ler.

Noen meter bortenfor gjør en gruppe amerikanske turister seg klare til dagens etappe med et rungende heiarop.

Tripp-trapp

3500 er mange trappetrinn. Men Puru lover at jeg har mye godt i vente på toppen. I dag skal vi blant annet se rhododendronen blomstre for første gang. Solen varmer i ansiktet og humøret er på topp da vi begynner å gå.

– La oss synge den sangen dere lærte i går, foreslår Puru. Og fire norske damer synger på nepalsk etter beste evne mens vi sliter oss oppover.

Før jeg vet ordet av det er toppen av trappene der. Det er tid for lunsj. Med utsikt over Banthanti og rhododendrontrærne setter vi oss ned og blir servert limonade og Himalayas historie.

Lukket land

For 40 millioner år siden støtte landmassivene fra India og Asia sammen, og resultatet ser vi klart i dag. Himalaya er det yngste og høyeste fjellsystemet i verden. Og Nepal var lenge et av verdens aller mest lukkede. Ikke før i 1949 fikk utenlandske turister mulighet til å gå i fjellheimen her. Da åpnet landet opp for sin første trekkingtillatelse.

Klatretillatelsene som ble gitt, resulterte blant annet til at Annapurna I ble besteget i 1950 som den første 8000-meterstoppen i historien. Det gikk heller ikke lang tid før sherpaen Tenzing Norgay og Sir Edmund Hillary besteg Mount Everest – i 1953.

– Det var vendepunktet for fotturturisme til Nepal, sier Puru.

Ny energi

Ravnene flyr over oss, og det blir mer og mer rhododendron å se jo nærmere vi kommer kveldens overnattingsted i Ghorepani. På trappen foran tehuset skinner de siste solstrålene et varmende farvel før sola forsvinner bak fjellene.

Inne i tehusets fellesrom sitter turgåere rundt varmeovnen. Blant dem er Lorraine Roberts. Som turguide for den engelske turoperatøren Walking Women har hun gått flere av fotturene i Nepal. «Min tur», kortversjonen av Annapurna, har hun gått fem ganger.

– Det er den jeg liker aller best, mest fordi du får sett så utrolig mye på kort tid. Turen er en fin liten smakebit for folk som ikke har lyst til å legge seg i hard trening eller har flere uker å bruke i fjellet.

Idet middagen blir servert, siger tåken over fjellene, og vi enes om å krysse fingrene for at det klarner opp før morgendagens soloppgang.

Soloppgang på 3210 meter

Morgenturen til Poon Hill er nemlig et av turens virkelige høydepunkter. Vekkerklokkene står på halv fem, og med hver vår hodelykt begynner vi å gå til et av verdens vakreste utsiktspunkt, 3210 meter over havet.

På toppen har turistene allerede begynt å samle seg. Alle sammen venter på den berømte soloppgangen. Folk varmer seg på en kaffekopp, eller hopper opp og ned for å få varmen. Herfra ser vi Dhaulagiri I, Nilgiri South, Annapurna I, Annapurna South, Hiunchuli, Annapurna III og Macchapucchare – et nydelig og markant fjell med form som en fiskehale.

Da solen viser seg for første gang, begynner folk å juble, og det bryter ut applaus.

Muskelmagi

Neste dag fortsetter ferden nedover, mot landsbyen Ghandruk. Da vi kommer frem henger det en lapp hvor det står «ayurvedisk massasje». Selv om fotturen er forholdsvis lett, er musklene såre.

– Jeg tror det er en av de beste massasjene jeg noensinne har fått, sier Marit etter en halvtime på benken til massøren Ram Gurung.

Senere på dagen er det tid for sang og dans. Det er fotturens siste kveld og feststemning. Pemba har bakt en kake. Vi synger den nepalske turgåersangen om og om igjen og danser i ring. Utenfor tindrer stjernene over de kritthvite fjellene. Og i morgen er det vår tur til å gå seirende over broen i Birethanti.

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

Sébastien Ogier kunne juble for sin fjerde VM-tittel på rad i Catalonia Rally Spania. Søndag gikk franskmannen til topps både sammenlagt og i løpet.

Ogier vant VM-runden foran spanske Dani Sordo og belgieren Thierry Neuville. Mads Østberg ble beste norske på 5.-plass, 3.24,4 bak vinneren. Andreas Mikkelsen var med i både teten og i sammenlagtkampen inntil i går, men Mikkelsen krasjet på den 12. fartsprøven. Han fikk ikke kjøre søndag.

- Gratulerer! En fortjent seier, skrev Mikkelsen til Ogier på Twitter da VM-triumfen var sikret.

Ogier har 222 poeng, mens Mikkelsen og Neuville har 127. Ingen har mulighet til å ta igjen franskmannen på sammenlagtlisten på de to siste VM-rundene.

(NTB)

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Bare 12 år gammel slo den svenske artisten Amy Deasismont, tidligere kjent som Amy Diamond, igjennom med et brak og serverte landeplagen «What’s In It For Me», som også ble omfavnet av Norden for øvrig.

Med en rekke påfølgende hits tok det ikke lang tid før ungjenta ble regnet som en av Sveriges mest kjente artister.

Hun er blant annet den yngste personen i historien som har fått en Nordic Music Award – og den yngste som noen gang har vunnet to priser under NRJ Radio Awards.

På tross av suksessen stilnet imidlertid stemmen i 2010, og Diamond tok et steg tilbake fra rampelyset.

- Dramatisk

I et intervju med svenske «Nyhetsmorgon» på TV4 forklarer Deasismont, som nå er blitt 24 år og igjen satser på musikk, hvorfor hennes tidligere artistnavn ikke lenger eksisterer.

- Det høres veldig dramatisk ut. Musikken jeg tidligere har gitt ut finnes jo fortsatt, så det er ikke som om noen har dødd, sier hun i programmet, ifølge Expressen.

På tross av at artistkarrieren ble satt på vent, har 24-åringen drevet med andre prosjekter i mellomtiden, deriblant medvirket i filmen «Min lilla syster».

Hun forklarer at det var under dette prosjektet folk begynte å bruke hennes fødenavn, Deasismont, og at det dermed «føltes unaturlig» å gå tilbake hennes tidligere artistnavn.

- Nå vil jeg gi ut låter under mitt egentlige navn, og kommer til å fortsette med det.

Sliter med angst

I likhet med en rekke andre barnestjerner som har trukket seg tilbake fra rampelyset, har Deasismont vært åpen om at hun har slitt med angst – spesielt da hun var yngre. Overfor programmet forklarer 24-åringen at hun hadde vansker for å passe inn på skolen.

– Jeg ble kjempelei meg dersom noen valgte å tiltale meg med artistnavnet mitt. Det føltes som om de ikke kjente meg. Jeg kommer nok alltid til å slite med angst, men det kommer og går. Jeg opplever jo veldig høye topper også, så man får velge å se det positive i det, og bruke det som en drivkraft.

Hun understreker likevel at hun ikke har noen vonde følelser knyttet til tiden som barnestjerne, men at hun nå ønsker å ta en ny retning, og fokusere på å lage musikk som «hun selv er fornøyd med».

Hvorvidt artisten vil oppnå like stor suksess som da hun var yngre, gjenstår imidlertid å se.

For hitsingelen «What’s In It For Me» fikk hun for øvrig prisene Beste kvinnelige svenske artist, Årets sang og Årets nykommer under svenske Grammis – blant annet.

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Italiensk fotball er nå sentrum for det som trolig er sportens mest omtalte trekantdrama.

Argentinerne Maxi Lopez (32) på Torino og Mauro Icardi (23) på Inter var tidligere lagkamerater i Sampdoria. Nå er de sannsynligvis Fotball-Italias største uvenner.

Bakgrunnen for uvennskapet: Kvinnen Wanda Nara (29), som nå har tatt etternavnet Icardi.

I en ny selvbiografi beskriver Icardi hvordan han «stjal» kona til lagkameraten:

«Dagen før avreise på treningsleir i USA fikk jeg en melding fra Wanda. Jeg ble overrasket, for jeg snakket jo vanligvis med Maxi, ikke med henne. Hun spurte om jeg kunne kjøpe med en iPad fra USA, fordi den ikke var til salgs i Italia ennå», skriver Mauro Icardi, gjengitt av Corriere Dello Sport.

- Perfekt unnskyldning

Inter-stjerna skriver videre at han oppfattet dette som at hun søkte kontakt.

«Den episoden fikk meg til å tenke. Ville Wanda egentlig ha iPad’en, eller var dette bare en unnskyldning for å komme i kontakt med meg. Da jeg kom tilbake til Milano, var det første jeg gjorde å ta kontakt med Wanda. Jeg måtte overlevere iPad’en. Det var den perfekte unnskyldningen», skriver Icardi videre.

Dette ble slutten på Wanda Naras forhold til Maxi Lopez.

«Vi tekstet mye til hverandre. Hun skrev plutselig: «Mauro, vi (Lopez og Nara) skal på en tur med Gonzalo Bergessio og kona. Vil du bli med oss?». Selvsagt hadde jeg lyst. Da jeg lå alene på båten og hørte på reggae, kom Wanda plutselig til meg. På det tidspunktet gikk forholdet til Maxi Lopez mot slutten», skriver Icardi.

- Mafia-tilbud

Utdragene fra Icardis bok ble kjent i forrige uke og i kjølvannet av lanseringen er det dukket opp flere påstander rundt trekantdramaet.

Ifølge italienske Radio 10 og Corriere Dello Sport skal også italiensk mafia ha blitt involvert.

Det er journalisten Carlos Monti som hevder å ha informasjon om at den sicilianske mafiaen – Cosa Nostra – skal ha henvendt seg til Maxi Lopez med tilbud om å skade Icardi.

Tilbudet fra mafiaen skal ha vært:

- Vil du gå for det? Vil du at vi skal knekke beina hans? Vil du at han aldri skal kunne spille fotball mer?

Ifølge Monti skal Maxi Lopez ha avslått den spesielle forespørselen.

Wanda tar sterk avstand fra påstandene på Twitter:

- Monti er ute av stand til å intervjue meg, Mauro (Icardi) eller den sicilanske mafiaen. Når du ikke har nyheter, må du late som, skriver Wanda Icardi.

Tv-ansikt

Wanda er en kjent tv-personlighet fra Argentina og har jobbet som modell. I 2011 forlot hun hjemlandet og flyttet til Italia og ektemannen Maxi Lopez.

Wanda Nara giftet seg med Maxi Lopez tilbake i 2005, men ekteskapet var over i 2013. Drøye ett år seinere giftet hun seg med Icardi.

Maxi Lopez og Mauro Icardi var tidligere lagkamerater og venner i den italienske klubben Sampdoria. Men vennskapet tok en brå vending da Icardi plutselig innledet et forhold til Wanda – og han uttrykte flere ganger offentlig sin begeistring for kameratens kone.

Icardi nølte ikke da ekteskapet mellom Lopez og Nara skrantet mot slutten av 2013. Lopez og Nara har tre sønner sammen.

Misnøye

Nå er Wanda Nara og Icardi gift, og har fått en datter sammen.

Icardi har i seinere tid også tatovert navnene til Lopez’ barn på overarmen, samtidig som familiebilder hyppig blir publisert i sosiale medier av ekteparet Icardi.

- Jeg kan forstå at han, som er en offentlig person, publiserer bilder. Men jeg er ikke komfortabel med at barna mine er med på disse bildene, sa Lopez i 2014, ifølge AFP.

- Barna er styrken min. Og de vet at jeg vil gjøre alt for å beskytte dem, fordi de betyr alt for meg, sa han videre.

Da Sampdoria og Inter møttes i 2014, hilset spillerne heller ikke på hverandre. Flere store aviser, blant annet Guardian, døpte oppgjøret Wanda-derby.

Og i 2016 fortsetter striden mellom fotballstjernene. Heller ikke da Torino og Inter møttes i april hilste spillerne på hverandre.

Italiensk serie A fotball lørdag, 8. runde:

Napoli – Roma 1-3, Pescara – Sampdoria 1-1, Juventus – Udinese 2-1.

Spilles søndag: Fiorentina – Atalanta, Genoa – Empoli, Inter – Cagliari, Lazio – Bologna, Sassuolo – Crotone, Chievoverona – Milan.

Spilles mandag: Palermo – Torino.

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

(Finansavisen): Henning Stokke og Trond Arve Pettersen frekventerer ikke i mediene, ei heller i IT-publikasjonene, på tross av at rogalendingene er blant Norges rikeste IT-gründere, skriver Finansavisen.

Oljerelatert IT

Henning Stokke etablerte Hytracc i 2010 for å levere IT-systemer som holder styr på hydrokarboner gjennom hele verdikjeden i olje- og gassindustrien – altså hvor mye olje og gass selskapene henter opp, hvilken kvalitet det er og liknende.

Etter et halvt år fikk han med sin tidligere kollega fra Tieto, Trond Arve Pettersen, som medeier.

Pettersen hadde utviklet programvaren Energy Components for daværende Tietoenator, nettopp for å hjelpe oljeselskapene til å holde rede på olje- og gassproduksjonen.

«The oil and gas industry will never be the same. We are on a mission to change things,» heter det ubeskjedent på Hytraccs nettside.

Gullgruve

Forretningsideen har vært en gullgruve for gründer Stokke og kompanjong Pettersen som hver eide en tredjedel av selskapet.

Hytracc fikk raskt flere av verdens største olje- og gasselskaper på kundelisten og er på plass i verdens oljehovedseter.

I årene 2011 til 2013 utbetalte Hytracc til sammen 170 millioner kroner i utbytte til sine eiere.

I september 2014 kjøpte Accenture-konsernet selskapet for 384,1 millioner kroner, ifølge årsrapporten til Hytracc Holding. Det ga hver av hovedeierne 129 millioner kroner på bok.

I tillegg til solide formuer på 243 og 154 millioner kroner, har både Stokke og Pettersen greie årslønner på henholdsvis 58 og 42 millioner kroner. Statskasen får også sitt. Tilsammen betalte Hytracc-gründerne 60 millioner kroner i skatt i fjor.

Flere økonominyheter:

Søndagens aksjetips

Hegnar om Trumps ville sexliv

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

HOLMENKOLLEN (Dagbladet): Torsdag ankom Expressen-kommentator Ludvig Holmberg Oslo. Svensken skulle opprinnelig dekke Norges Skiforbunds kick-off på UIlevaal stadion. Det var en lenge planlagt sammenkomst med over 300 deltakere som skulle ledes av komiker Bård Tufte Johansen og markere starten på en ny sesong.

I stedet endte Holmberg opp med å overvære den største dopingskandalen i norsk idrettshistorie. Svensken har samtidig ikke latt seg overbevise av det som har kommet frem. I bitende kulde ved Norges nasjonalanlegg i Holmenkollen sår svensken nå tvil om forklaringen til Therese Johaug og lege Fredrik Bendiksen overfor Dagbladet.

- Jeg kjøper ikke historien til Johaug og Bendiksen. Det virker som de skjuler noe, sier Holmberg.

- Stoler ikke på nordmennene

Holmberg mener dopingsakene til Martin Johnsrud Sundby og Johaug har rasert omdømmet til norsk langrennssport. Ifølge den svenske kommentatoren er oppfatningen til mange av hans landsmenn at det foregår systematisk doping i den norske langrennsleiren.

Selv deler ikke Holmberg den meningen. Han undres derimot over deler av forklaringene til Johaug og Bendiksen.

- Vi stoler ikke lenger på nordmennene. Dere har mistet tilliten vår. Dere har hatt to dopingsaker på kort tid. Det er noe som ikke stemmer her. Dere har åpenbart store problemer, sier Holmberg.

Ubesvarte spørsmål

Expressen-kommentatoren trekker spesielt frem to ting ved historien til Johaug og den tidligere landslagslegen som han stusser over.

Den første er at Johaug skal ha brukt en krem som hun ikke selv hadde sjekket var godkjent på forhånd, utover å spørre legen.

- Johaug har tidligere sagt at hun sjekker salver som hun kjøper både én, to og tre ganger. Denne gangen skal hun ikke ha gjort det i det hele tatt. Hun sier bare at hun stolte på legen. Jeg syns det er for mange feil i forklaringene til at det virkelig kan stemme. Derfor lurer jeg på om hele sannheten virkelig er kommet frem eller om det finnes noe mer til den, sier Holmberg.

- Så er det nummer to: Vi har fått vite at det står et varsel om doping på alle pakkene med Trofodermin som selges i Italia. At Fredrik Bendiksen likevel skulle gå og kjøpe en, uten å se det, virker jo helt usannsynlig.

Forklaringene

Dagbladets reporter på Ullevaal stadion spurte legen under pressekonferansen om hvorfor han ikke sjekket om det var stoffer i den aktuelle kremen som stod på WADAs forbudsliste. Det forklarte Bendiksen slik:

- Jeg har sagt i både innlegget mitt og kommentar etterpå at jeg har brukt fryktelig mye tid på å finne ut hvor dette glapp og hvorfor det glapp. Jeg har faktisk ikke noe godt og entydig svar til deg på det. Selvfølgelig skulle jeg sjekket dette en ekstra gang slik jeg vanligvis gjør, slik mine vanlige rutiner er, sa legen, som innrømmet å ha sett at kremen inneholdt stoffet clostebol, uten å ha koblet det til WADAs dopingliste.

Johaug uttalte på sin side følgende:

- Jeg fikk en krem fra Fredrik for å behandle en sprukket leppe. Mange av dere så i Livigno at jeg hadde store problemer. Jeg spurte Fredrik om kremen sto på dopinglista, og fikk nei. Jeg brukte den som anvist av ham, sa Johaug og fortsatte:

- Jeg hadde full tillit til ham. Jeg hadde overhodet ingen grunn til å ikke stole på det han sa til meg. Det hele startet i Seiser Alm. Det var varmt og jeg fikk solstikk tredje dagen. Jeg forbrant undersiden på leppa mi. Jeg fikk store åpne sår. Det var veldig vondt. Det var stor smerte. Blant annet under måltidene begynte jeg å blø fordi det stoppet opp. Jeg måtte bruke serviett for å stoppe blødningene. Jeg ventet til Fredrik kom ned for å høre hva vi skulle gjøre med den akutte situasjonen på leppa mi. Jeg støttet meg til legen. Dagen etterpå gikk jeg til ham og spurte hva jeg skulle gjøre fordi jeg hadde vanvittig vondt.

- Johaug skal straffes

Holmberg kjøper imidlertid ikke alt ved forklaringene, selv om han tror på at Johaug har vært uheldig og ikke dopet seg bevisst. Han mener likevel at Johaug bør straffes for å ha hatt det forbudte stoffet clostebol i kroppen.

- Det folk i Sverige først og fremst er opptatt av i denne saken, er at Johaug ikke skal slippe unna straff bare fordi hun er Therese Johaug. Hun skal behandles på akkurat samme måte som en russisk skiløper eller bulgarsk vektløfter. Hun skal straffes skikkelig, for hun har hatt anabole steroider i kroppen, sier Holmberg.

Det samme mener Aftonbladets erfarne langrennskommentator Petra Thorén. Heller ikke hun ser noen grunn til at Johaug skal slippe utestengelse.

- Sånn som vi tolker reglene, er strafferammen to år. Da må den også være det for Therese Johaug. Jeg tror på hennes forklaring, men hun skal straffes for det er hun som har ansvaret, sier Thorén til Dagbladet, med Holmenkollbakken som en kulisse i bakgrunnen.

Tror Johaug vil hetses

Hvis Johaug derimot skulle slippe straff eller få en utestengelse som gjør at hun vil kunne konkurrere denne sesongen, tror Thorén at den norske 28-åringen vil møte stor motstand i det internasjonale langrennsmiljøet.

- Det blir veldig interessant å se. Hvis Therese konkurrerer, vil hun nok få mye hets. Kanskje ikke fra vanlige folk, men fra andre utøvere. Det vil også bli stilt spørsmål ved henne hver gang hun står på pallen i lang tid fremover, sier Aftonbladet-kommentatoren.

- Hva er det vi har sagt?

Etter at Johaugs positive dopingprøve ble kjent kort tid etter Martin Johnsrud Sundby-saken, har Thorén opplevd at flere av hennes landsmenn er både irriterte og sinte.

- Det er veldig mange som sier: «Hva er det vi har sagt? De har jukset!» Jeg får masse reaksjoner på mail om at man ikke må la oss lure av forklaringen til Johaug. Disse menneskene har fått blod på tann. I Norge virker det også som at folk er delte, men at det er mer tilgivelse her enn det er i Sverige akkurat nå.

- Hvilket utfall tror du Johaug-saken får?

- Det er vanskelig å si. Hvis man ser på de vanlige strafferammene, blir det ett eller to års utestengelse. Da spørs om hun orker å jobbe seg tilbake etter det. Det vil komme an på motivasjonen hennes. Ett år vil bety at hun er tilbake til neste sesong. To sesonger vil bli veldig tungt. Da mister hun OL også. Men følelsen er at det kan tenne henne og få henne til å ville vise at folk har tatt feil av henne, sier Thorén.

Leder for langrennskomitéen i Norges Skiforbund, Torbjørn Skogstad, fikk fredag kveld mulighet til å ta del i denne saken, uten å benytte seg av den. Kommunikasjonssjef Espen Graff uttalte på sin side til Dagbladet i lørdag at Skiforbundet ikke har noen kommentar til påstander i svenske medier. Både Johaug og Johnsrud Sundby har erklært at de er ofre for to separate legefeil. Legene Fredrik Bendiksen og Knut Gabrielsen har i tillegg tatt på seg skylden i sakene til henholdsvis Johaug og Johnsrud Sundby.

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

• Vet du noe mer om denne saken? Tips oss på: TLF: 2400 0000, SMS/MMS: 2400, eller send epost til 2400@db.no

(Dagbladet): Politiet i Rogaland fikk klokka 23.30 lørdag kveld melding om en blodig og livløs mann i Hellevik i Eigersund kommune i Rogaland. Politi, ambulanse og luftambulanse rykket ut til stedet.

Kjenner identiteten

Det ble igangsatt gjenoppliving, men vedkommende ble erklært død kort tid senere.

- Politiet kjenner identiteten til avdøde og en antatt gjerningsperson. Begge to er menn i nær relasjon til hverandre, sier operasjonsleder Brit Randulff til Dagbladet.

Det har i natt blitt gjennomført omfattende søk etter den antatte gjerningspersonen i nærområdet, uten hell. Politiet søker fortsatt aktivt etter den mistenkte gjerningsmannen, som fortsatt er på frifot.

Grov vold

Det er så langt ikke fastslått noen dødsårsak, men politiet etterforsker saken som grov kroppskrenkelse (grov vold, red.anm.) med døden til følge.

- Vi avventer obduksjon for å avklare dødsårsaken. Det er iverksatt teknisk og taktisk etterforskning av saken, med vitneforklaringer og åstedsundersøkelser, sier Randulff.

Politiet har ingen grunn til å tro at noen av de involverte var del av et kriminelt miljø.

Saken etterforskes av politiet i Rogaland. De har så langt ikke bedt om bistand fra Kripos.

Saken oppdateres.

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

Mange mener mye om det planlagte 22. juli minnesmerket på Sørbråten i Hole.

Alle er ikke klar over at det ligger på fastlandet, 900 m fra Utøya, midt blant redningspersonene som helt instinktivt kastet seg ut i private båter for å redde livredde og sønderskutte ungdom vekk fra Utøya. Med eget liv som innsats gjorde disse livreddende behandling og til slutt sikret de døde sammen med politiet.

Aftenposten gir en samtidskunstner en dobbeltside med overskriften: «Vi må tåle smerten fra Utøya-minnesmerket». Når vi ber om den samme plassen til å svare på kritikken er det dessverre plassmangel.

VG mener at «Vi kan ikke svikte Utøya-ofrene nå». Sannheten er at Utøya-ungdommene ble sviktet på flere fronter 22. juli, 2011. Redningspersonene langs Utstranda sviktet ikke denne dagen. Det er disse som ikke kan leve med et minnested på Sørbråten som en daglig påminnelse av den verste dagen i deres liv.

Det er en bred enighet langs Utstranda at det blir feil med et minnested på Sørbråten. Hole kommune sa nei til utforming og plassering på Sørbråten.

Staten valgte å tilsidesette lokaldemokratiet og kjørte igjennom en statlig reguleringsplan. 120 husstander langs Utstranda tok seg tid til å levere innsigelse mot utforming og plassering innen høringsfristen til reguleringsplanen midt i julestria 19. desember 2014.

Denne saken handler ikke om politikk eller kunst, den handler kun om mennesker som var ufrivillig vitner til at 69 ungdom ble brutalt tatt av dage og mange skadet for livet.

Vi mennesker burde stå sammen etter en sånn tragedie, å respektere at man har et felles behov for å gå videre, men også å minnes. Hole kommune kan være vertskap for et nasjonalt minnested, men man må ta hensyn til lokalbefolkningen i valg av sted.

Vi på Utstranda reagerer sterkt på at mennesker i denne tragedien rangeres og at noen setter opp et hierarki på hvem de mener har det verst. Og i denne pyramiden blir – i deres øyne – redningsmenn og naboer taperne og bør holde ut smerten ved et minnesmerke på Sørbråten.

AUF og Støttegruppen for 22. juli har tatt til orde for at nasjonen trenger akkurat Sørbråten for å sørge og bearbeide sine traumer. Nasjonens interesser er altså også i deres øyne viktigere enn deres egne naboer på Utøya som tro til og reddet deres egne ungdommer og gjorde en formidabel innsats 22. juli, 2011 og helt sikkert forhindret flere drepte og skadde.

Selv har AUF og de direkte etterlatte og alle som var på Utøya denne dagen sitt eget vakre private minnested på Utøya.

AUF og Støttegruppen satt i styringsgruppen som plasserte et nasjonalt minnested akkurat på Sørbråten – der står det å lese i grunnleggende premisser for arbeidet;

«AUF ønsker ikke et nasjonalt minnested på Utøya. For AUF er Utøya et minnested i seg selv, samtidig som man ønsker å normalisere livet på øya, og rette blikket fremover. Det er heller ikke ønskelig å legge opp til fremtidig valfart til øya av utenforstående. Det nasjonale minnestedet bør derfor plasseres på fastlandssiden».

AUF ønsker for seg det samme som vi «naboer» ønsker for oss. Forskjellen er at lokalbefolkningen aldri satt i styringsgruppen eller ble tatt hensyn til av noen . I AUF sin kommunikasjon vises det ingen forståelse for at vi har de samme behovene for å ta dagliglivet tilbake og gå videre som de selv har.

Utøya ligger der – ja – det har den alltid gjort og representerer ikke noe nytt – men for mange uendelig sorg og sterke synsinntrykk og opplevelser man helst skulle ha vært foruten. Utøya representerer ingen endring visuelt. Et minnested i vårt bomiljø vil representere en brutal endring. Alle besøkende kommer som følge av at 69 ungdom ble brutalt henrettet i vårt nærmiljø, noe beboerne langs Utstranda må få lov å bearbeide i ro.

Kunnskapen man har fått i ettertid om belastningen for lokalbefolkningen på Utstranda og psykososiale konsekvenser burde være enkel å forholde seg til og dermed burde beslutningen om minnested på Sørbråten bli endret.

Det er mange etterlatte som står sammen med oss og ikke vil ha sitt barns navn inngravert i dette minnestedet av respekt for nettopp de som forsøkte å redde deres barn denne dagen. De etterlatte blir av flere brukt i argumentasjonen for å få på plass et minnested på Sørbråten – som om de etterlatte er en samlet gruppe – det er de ikke.

Vi har registrert at vi har blitt kritisert for å være lite konstruktive og samarbeidsvillige med tanke på å få på plass en omforent løsning.

Sannheten er at vi de siste 2 ½ årene har henvendt oss flere ganger til AP, AUF, Støttegruppen og regjeringen med ønske om dialog. Etter gjentatte forespørsler fikk vi et møte med AP, AUF og Støttegruppen og fikk presentert vår desperasjon og inderlige behov for en annen plassering av det nasjonale minnestedet enn i synsfeltet vårt mange ganger om dagen.

Tilbakemeldingen er unison – beslutningen er tatt – den kan ikke gjøres om og det er dagens regjering sitt ansvar å gjennomføre den.

Departementets gjentatte budskap er: «Sørbråten ligger fast».

Vi oppfatter dessverre ikke dette som et ønske om dialog. Vi har gjentatte ganger presentert forslag til alternative plasseringer uten at noen har valgt å gå i dialog med oss om disse.

Når staten nå har gått vekk fra selve uttrykket og Memory Wound kan i prinsippet et minnested plasseres hvor som helst – hvor vi også som sterkt berørte – kan oppsøke det når vi selv ønsker og slippe å «bo» i det.

Når Staten kommer med et forslag til forlik om å endre kunstnerisk uttrykk så er det et forslag til forlik som ikke forholder seg til selve søksmålet som handler om plassering, ikke uttrykk, og er et forslag vi dessverre ikke kan akseptere. Det er å forvente at staten var klar over dette når de valgte å fremsette forliksforslaget.

Vi er stolte av at vårt lokalsamfunn stilte opp i medmenneskelighet den dagen. Konsekvensene for mange har vært store, menneskelig sett.

La oss skape et minnested som samler folket uten å påføre mer lidelse og splid om en plassering som beboerne langs Utstranda inderlig ber om å få slippe.

Vi har en mektig motpart, men for mange av oss finnes det ikke noe valg – dette handler om vår hverdag – vår psykiske helse – for mange et «være eller ikke være».

Takk for støtten!

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Det har brutt ut en kraftig brann ved et asylmottak i Fagersjö sør i Stockholm. 44 personer er evakuert, melder Expressen.

- Det var en politipatrulje på vei til et annet oppdrag som ble oppmerksom på at fasaden på mottaket hadde tatt fyr, sier vakthavende ved Stockholms-politiet, Carina Andersson, til avisa.

Det er andre natten på rad det brenner i mottaket. Natt til lørdag forsøkte noen å sette fyr på bygget ved å sette en bøtte med olje i en påsatt ovn, inne på mottaket. Brannalarmen gikk av og ansatte lyktes med å stoppe brannen.

- Det er for tidlig å si om det er noen sammenheng, sier Andersson.

Aftonbladet melder at rundt 30 brannmenn jobber med å bekjempe brannen, som fortsatt ikke er under kontroll. Det skal være fare for at brannen sprer seg til nærliggende hus.

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

Fire personer ble drept og ni ble skadd da en bil kjørte av en bro i San Diego og landet i en folkemengde som var samlet på en festival i parken under.

- Bilføreren var alene og kjørte inn i autovernet og falt 18 meter før bilen landet i en park under broen, sier Jake Sanches, i utrykningspolitiet i California.

Mannen ble tatt med til sykehus med store skader og vil bli arrestert etter mistanke om fyllekjøring. Fire personer ble drept da bilen traff et telt ved festivalen.

- Det er forferdelig og grusomt. Det var uskyldige mennesker der nede som hadde det gøy, og nå er de borte, sier Sanches.

Vitner sier bilen traff et salgstelt rett foran scenen hvor et band spilte.

- Jeg så en bil komme rett av hovedveien. Den kjørte så fort at den fløy over scenen og på et telt, sier Chase Dameron, et vitne på stedet.

- Det var som på film. Der den traff var det støv og rester. Det utløste øyeblikkelig kaos og panikk. Folk løp som gale, fortsetter Dameron.

(NTB)