Er det på grunn av Kjartan Sekkingstad eller vår rolle i fredsprossen at Børge Brende tier om president Dutertes massedrap? Eller er det fordi ofrene er rusavhengige?
Ina Roll Spinnangr, Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Vis mer
Bildene fra Filippinene er grusomme. Hver natt dreper maskerte menn mennesker mistenkt for bruk eller salg av narkotika; politiet opererer med lister. Bilder av halvnakne, bakbundne menn skutt til døde er blitt dagligdagse.
Maia Szalavitz har i Washington Post omtalt det som et folkemord, og henviser til Duterte selv, som har uttalt: «Hitler massakrerte tre millioner jøder … det er tre millioner rusavhengige … jeg ville slaktet dem med glede … for å få slutt på problemet landet mitt har og redde neste generasjon fra fortapelse».
Hitler drepte riktig nok over seks millioner jøder, men sammenlikningen burde være nok til å få Norge og Brende til å reagere. Som fredsnasjon og menneskerettighetsforkjemper må vi rette hard og utvetydig kritikk mot Dutertes pågående forbrytelser mot menneskeheten.
Vi har dessverre sett det mange ganger før: Et land med store sosiale problemer møter disse med spørsmålet «hvem har skylden»? En gruppe mennesker blir så identifisert som årsak til problemene, og det manes til frykt og hat overfor gruppen. Deres menneskeverd blir redusert til ingenting, og de gjøres rettighetsløse.
Duterte uttalte sågar i valgkampen at man kunne «glemme menneskerettighetene» hvis han ble valgt. Siden den gang har 700.000 mennesker overgitt seg til myndighetene i frykt og 3600 er så langt funnet drept.
FN har varslet en gransking av landet, og det er bekymring i EU. Duterte har så langt møtt kritikken fra andre land med respektløs avfeiing og fornærmelser: Han har bedt Barack Obama om å dra til helvete, og viste nylig fingeren til EU. Trolig må inngripende sanksjoner iverksettes for at Filippinene skal ta kritikken til følge. Spørsmålet er hvor mange mennesker som må miste livet før vi vil gjøre noe.
Som venn av Filippinene er det spesielt viktig at Norge tar avstand fra det som skjer. Om det skulle utvikle seg til noe som likner et folkemord er det langt mer alvorlig enn gisselsituasjonen som tok slutt tidligere i høst og fredsprosessen vi deltar i.
De pågående massedrapene bør overskygge andre hensyn, særlig sett i lys av presidentens antydninger om at dette bare er begynnelsen på noe langt verre.
Camilla Steinum Hansen, president, Den norske tannlegeforeningen. Vis mer
I forbindelse med kommunereformen har regjeringen fremmet forslag om å overføre tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene.
Gerd Bang-Johansen, leder, Tannhelsesekretærenes forbund. Vis mer
Tannhelsesekretærenes Forbund, Fagforbundet, Norsk Tannpleierforening og Den norske tannlegeforening mener forslaget mangler helsefaglig grunnlag, og vil svekke den offentlige tannhelsetjenesten.
Forutsetningen for forslaget var etableringen av store og robuste kommuner. Frivillige sammenslåinger tyder på at vi får 392 kommuner, hvor få er store og robuste.
Når den sentrale forutsetningen for overføringen ikke har slått til, er det på tide å snu.
Den offentlige tannhelsetjenesten er i dag organisert i 19 fylker. Organiseringen ble etablert i 1984, etter at tannhelsetjenesten hadde vært kommunenes ansvar.
Hilde Aga, leder, Norsk Tannpleieforening. Vis mer
Bakgrunnen var ønske om enhetlig praksis, samt etablering og utvikling av tyngre faglige miljøer.
Tannhelsetjenesten ble nedprioritert i kommunene, tilbudet varierte og forebyggende arbeid ble i stor grad forsømt.
Overføring til fylkeskommunen var derfor et viktig grep for å sikre en bedre tannhelsetjeneste.
Raymond Turøy, leder, Seksjon helse og sosial, Fagforbundet. Vis mer
I dag har vi en velfungerende offentlig tannhelsetjeneste som gir et enhetlig tilbud uavhengig av kommuneøkonomi. Det er etablert gode faglige miljøer og investert betydelig penger i store klinikker som betjener pasienter utover kommunen klinikken ligger i.
Tilbakeføring til kommunene vil gi et uensartet tilbud, rasere veletablerte fagmiljøer og true det forebyggende arbeidet.
I tillegg vil en rekke toppmoderne klinikker få overkapasitet, mens mindre kommuner må etablere egne klinikker, eller overlate ansvaret til private aktører.
Det er vanskelig å forstå at de samme politikerne som sentraliserer sykehus for å sikre den faglige kvaliteten, ønsker å splitte opp etablerte miljøer innenfor tannhelsesektoren som det har tatt lang tid å etablere.
Forslaget er ikke konsekvensutredet. Til tross for at flytting av ansvaret fra 19 fylkeskommuner til 392 kommuner vil by på store utfordringer og personalpolitiske problemstillinger, forventer ikke departementet at overføringen vil medføre noen økonomiske konsekvenser.
Det er naivt å tro at interkommunale løsninger vil være i stand til å gi den effektivitet og ensartede praksisen dagens fylkeskommuner leverer.
Det blir også vanskeligere å følge opp styringssignaler til nærmere 400 enheter fremfor dagens 19.
Inntil saken er forsvarlig utredet og resultatet av kommunesammenslåingene foreligger, må den offentlige tannhelsetjenesten forbli fylkeskommunens ansvar.
Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret og tidligere statsminister. Vis mer
Verden har blitt et bedre sted å bo. Flere har fått tilgang til rent vann, flere er løftet ut av ekstrem fattigdom og barnedødeligheten har gått ned for å nevne noe. Men tross den positive utviklingen rammes likevel flere av krig og konflikt. Syria er i dag det verste eksempelet.
Derfor gir det mening at vi gjennom Norges største dugnad, TV-aksjonen, skal ta årets viktigste søndagstur 23. oktober; ringe på hos kjente og ukjente, fylle bøssene og bidra til å sikre hjelp til mennesker som er blitt ofre for krig og konflikt i Syria og mange andre land.
I år går pengene til Røde Kors sitt arbeid. Gjennom TV-aksjonen skal mer enn to millioner mennesker få livsviktig hjelp.
Før krigen i Syria brøt ut, virket verden som et bedre sted. Jeg mintes færre grusomme bilder av lidende barn. Færre historier om desperate mennesker på flukt. Og færre nyhetssaker om mennesker rammet av krigshandlinger. Det lå et håp i luften etter den «arabiske våren».
Men våren ble til «høst» og «vinter», og i Syria fikk vi en blodig borgerkrig.
I dag får vi sterke inntrykk av hvor galt det går. Borgerkrigen og den manglende politiske evnen på høyeste internasjonale nivå påfører daglig uskyldige mennesker ekstreme lidelser. Etter over fem år med krig er 13,5 millioner mennesker i landet avhengig av nødhjelp for å overleve.
Nesten fem millioner syrere er drevet på flukt, og enda flere flykter innad i landet.
Nylig kunne vi lese om det målrettede angrepet mot en konvoi som fraktet nødhjelp til 78.000 mennesker i Syria.
Det rammet de som ikke fikk den hjelpen de sårt trengte, og det rammet flere hjelpearbeidere som ble drept.
Ord som humanitær krise, sivile, uskyldige ofre, tilgang og bistand kan oppleves nokså innholdsløst av oss som lever fjernt fra krigens daglige brutalitet.
Men dette handler om mennesker som blir drept og mennesker som vil dø om vi ikke sørger for hjelp nå.
Røde Kors har gjennom Røde Halvmåne i Syria over 10.000 frivillige, som gjennom midler fra TV-aksjonen vil få opplæring og utstyr. Pengene går således til livsviktig hjelp til blant annet over 600.000 mennesker i landet.
Mange konsekvenser av krigen i Syria forverrer den håpløse situasjonen.
En infeksjon kan ikke behandles når legen er drept. Kvinner dør i barsel fordi sykehus ikke eksisterer eller fungerer. Mangel på rent vann og mat fører til underernæring, sykdom og i mange tilfeller død.
Krig og konflikt er ekstra urettferdig fordi de som rammes hardest er dem som i utgangspunktet hadde minst.
Mange av disse problemene gjelder også for mennesker som lider av konflikter og krig i andre land som Sør-Sudan, Afghanistan, Libanon, Somalia, Myanmar, Honduras, El Salvador og Guatemala.
Gjennom årets TV-aksjon skal Røde Kors sørge for livsviktig hjelp til mennesker i alle disse landene, blant annet til 700.000 mennesker i Somalia, over 200.000 i Myanmar og 17.500 mennesker i Sør-Sudan.
Gjennom Oslosenterets arbeid i disse tre landene vet jeg at mye har utviklet seg positivt i Myanmar, mens det motsatte dessverre har skjedd i Sør-Sudan.
I Somalia går det forsiktig fremover, etter 25 år med nærmest sammenhengende væpnet konflikt. Derfor er det viktig at vi i tillegg til akutt hjelp, også bidrar til å styrke demokratiet og å utvikle godt styresett. Dette reduserer risikoen for konflikt.
Krig som rammer mennesker i andre land berører oss nå mer direkte og utover vår moralske forpliktelse til å gi av vår overflod. Som følge av krigen i Syria og i en rekke andre land tvinges mange til å forlate sine hjem. Vi snakker om flyktningkrise. Ofte anonymiseres mennesker til «flyktninger», «asylsøkere» og enkelte ganger «lykkejegere», og de blir til statistikk.
Men vi må ikke glemme at det er en menneskerett å søke asyl. Mennesker som flykter er mer enn flyktninger, asylsøkere og ofre. De er medmennesker som behøver hjelp i en situasjon som de ville valgt vekk om de kunne.
Tross pågående kriger og humanitære kriser, har mye blitt bedre i verden de siste årene. Mye arbeid er i gang for å forsterke denne positive utviklingen. De nye bærekraftsmålene til FN er verdens felles «plan» for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, og å stoppe klimaendringene innen 2030. I tillegg har vi sett at viktige fredsprosesser har ført frem, selv om man mange steder ikke er i mål. Årets fredspris er et godt eksempel på slik innsats.
La Syria-konflikten bli et skille mellom «før» og «nå». La oss bidra til å hjelpe mennesker i akutt nød, men la oss i tillegg se fremover og arbeide for en mer fredelig og demokratisk verden der færrest mulig rammes av krig og konflikt.
Historisk sett har det norske samfunnet, privatpersoner og bedrifter gravd dypt i sine lommer for å hjelpe mennesker i nød. Gjennom søndagens TV-innsamling kan vi vise vår giverglede på ny. Vi har en stolt tradisjon som bør opprettholdes.
Jeg vet at Røde Kors arbeider effektivt. De når ut med hjelp til millioner av mennesker, og flere steder er de den eneste hjelpeorganisasjonen som kan tilby bistand. Om vi alle bidrar på søndag, kan vi sørge for at livsviktig hjelp gis til dem som trenger det aller mest. Vi kan være med på å redde liv og lindre lidelser.
For et år siden skrev jeg et åpent brev der jeg oppfordret deg til en epokegjørende lederskapshandling for klimaet. Jeg hadde et spedt håp om at regjeringen din omsider ville åpne øynene for klimaendringenes realiteter, lytte til kravet fra tusenvis av nordmenn og oppheve 23. konsesjonsrunde, som lar oljeselskaper utvinne massive fossile ressurser i Barentshavet.
James E. Hansen, professor ved Columbia University. Vis mer
Å vise forvalteransvar på denne måten – ved å avbryte et arktisk oljekappløp som setter hele menneskeheten i fare – ville ha reddet Norges omdømme som miljøforkjempernasjon og gitt resten av verden et ambisiøst eksempel til etterfølgelse.
Det ville også ha sikret ettermælet ditt som én av en håndfull politiske ledere som reagerer med handlekraft i den største trusselen sivilisasjonen noen gang har stått overfor.
Mitt håp var åpenbart forgjeves. I løpet av det siste året har regjeringen din ikke bare opprettholdt planene om å lete etter olje i Arktis, men til alt overmål annonsert en 24. konsesjonsrunde. Dette skjedde bare måneder etter at Norge undertegnet Parisavtalen og hyklet sin tilslutning til vår tids moralske imperativ: å holde klimaet innenfor en trygg terskel på 1,5 grader celcius.
I årevis har klimaforskere advart verdens regjeringer om at klimastabilitet ikke kan oppnås med mindre vi lar mesteparten av verdens fossile ressurser bli liggende i bakken.
De demokratiene som har tjent mest på å produsere fossilt drivstoff, må være de første som møter utfordringen. Kull, tjæresand og arktisk olje må være de første ressursene som forblir uberørt i en verden som raskt blir varmere.
En ny rapport fra Oil Change International viser at det simpelthen ikke finnes rom for utvinning fra nye kull-, olje- og gassfelt dersom menneskehetens resterende karbonbudsjett skal overholdes. Som klimaforsker forstår jeg at de verste konsekvensene av klimaendringene ikke vil inntreffe innenfor nåværende valgperiode, men vi risikerer å utløse katastrofale klimaendringer innenfor våre egne barns levetid. Jeg snakker rett fra leveren, statsminister Solberg.
Din regjerings handlinger er fullstendig på kant med den vitenskapelige konsensusen som Parisavtalen bygger på. Norge virker fast bestemt på å sabotere avtalen før den overhodet har trådt i kraft.
Heldigvis kan det finnes en måte å stanse handlingene til det mange begynner å betrakte som en røverstat i klimasammenheng. I løpet av de siste årene har jeg vært i kontakt med norske jurister og klimaaktivister som framholder at storskala oljeproduksjon i Arktis er grunnlovsstridig ifølge norsk lov.
I Oslo de kommende dagene skal jeg treffe venner, allierte og unge mennesker som er i ferd med å reise et søksmål for å stoppe 23. konsesjonsrunde basert på Grunnlovens § 112.
Grunnlovsbestemmelsen sier at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».
Få land har lovfestet fremtidige generasjoners rettigheter på en så kraftfull og bindende måte. Og få land ignorerer disse rettighetene så grovt.
Norges egne per capita utslipp av CO2 fra fossile kilder overgår Sveriges med rundt 70 prosent. Denne overskuddsproduksjon gir en pen inntektsstrøm, men gjør Norge til en uforholdsmessig stor kilde til klimaendringer globalt.
Videre sier § 112 at «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen».
Din regjering har unnlatt å stille slik kunnskap til rådighet for det norske folk, og har følgelig underminert legitimiteten til det arktiske oljekappløpet du selv står i spissen for. I løpet av de neste dagene skal jeg etter beste evne formidle den arktiske oljeutvinningens vanvidd for den norske offentligheten.
Å få kunnskapen ut er et av hovedmålene til søksmålet som nå reises av en bred koalisjon norske borgere. Jeg vil gi dem min helhjertede støtte.
Innlegget er oversatt fra engelsk av Aleksander Melli.
Hun reagerer på at trakasseringen ikke blir rapportert, og ønsker nå å reise en debatt om alkohol på jobbfester.
«Hvis dette stemmer»?
At en representant fra Fellesforbundet er forbauset over volumet av sextrakassering i norsk arbeidsliv vitner om en sjokkerende lav bevissthet. Hvordan har representanten fra Fellesforbundet unngått å få med seg alle avisoppslagene om sextrakassering de siste to årene? Og mer debatt, er det det vi trenger nå?
I Norge finnes det ikke noe vern mot det store volumet av sextrakassering. Loven mot sextrakassering kom så sent som i 2002. Bare seks saker ble ført i retten i perioden 2002 til 2013.
Norske arbeidsgivere svikter sine ansatte. Vi trenger ikke debatt, vi trenger handlinger. Det vi trenger er et Arbeidstilsyn som gjør jobben sin. Vi trenger at Likestillingsombudet gis mandat til å behandle saker om seksuell trakassering, og ikke bare kjønnstrakassering.
Arbeidsgivere svikter massivt ved å ikke ha implementert lavterskel-rutiner for å håndtere sextrakassering av og mot egne ansatte.
Vi lever i et samfunn som ikke tar sextrakassering på alvor, samtidig som vi forventer at de som utsettes skal ha tillit nok til å rapportere. Men til hvem, og hva kan de forvente av oppfølging?
Sextrakassering er politikkens blindsone, og jeg tror det er villet. Dette er problemet ingen gidder ta tak i. Det eneste vi får er festtaler og poserende preik.
(Dagbladet): Den republikanske presidentkandidaten Donald J. Trump har vært i hardt vær den siste tiden.
Dette etter at hans samtale med TV-verten Billy Bush ble kjent verden rundt. Der sa han at rike og kjente amerikanske menn kan gjøre som de vil med kvinner.
- Klå henne i skrittet. Du kan gjøre hva som helst, uttalte Trump i videoen publisert av Washington Post tidligere denne måneden.
Videoen har blitt etterfulgt av en serie anklager mot Trumps person og hans kvinnesyn. Presidentkandidaten har også blitt hardt kritisert av nåværende presidentfrue Michelle Obama.
- En presidentkandidat i USA som skryter av å seksuelt antaste kvinner. Jeg klarer ikke slutte å tenke på det. Det har rystet meg langt inn i sjela på en måte jeg aldri hadde sett for meg, sa hun forrige uke.
Nå snakker hans egen kone ut om klippet. I et intervju med CNN sier Melania Trump at hun ble overrasket da hun så klippet.
Den forhenværende modellen sier at hun ikke har hørt Trump bruke slikt språk før.
- Ordene han brukte var støtende og uakseptable. Dette er ikke slik min mann er. Jeg håper at det amerikanske folket godtar hans unnskyldning, sier Melania Trump i intervjuet.
- Gutteprat
Videre la hun omtalte hun samtalen som et eksempel på gutteprat, der den ene egger opp den andre.
- Det var gutteprat, og det virket som at han ble oppmuntret av tv-verten til å si stygge ting, sier Melania Trump.
I videoklippet ser du først ikke de to samtalepartnerne. Melania Trump er i tvil om at de to, hennes ektemann og Billy Bush, visste at de ble tatt opptak av.
- Kameraene var ikke på, det var bare en mikrofon. Og jeg lurer på om de i det hele tatt visste at den var på, sier Melania Trump.
Eiendomsmogulen selv har svært krass mot beskyldningene til hun og de andre kvinnene som har gått ut i etterkant av at videoen ble kjent.
Han mener at den amerikanske pressen er ute etter å ta ham, og på den måten hindre hans ferd til Det hvite hus.
Særlig trakk han fram New York Times – avisa der flere av hans anklagere har stått fram i.
- New York Times og Clinton-maskinen har koordinert et angrep mot meg. At disse avsløringene kommer på samme tidspunkt som nye Wikileaks-lekkasjer kommer, er ikke tilfeldig, sa Donald Trump under en tale i West Palm Beach.
- Det var en tøff kamp for begge lag. Det var vanskeligere for Liverpool enn for oss. Vi hadde kontroll på kampen i lange perioder. I andre omgang måtte de Gea gjøre to gode redninger, men vi hadde kontroll på taktikken og følelsene i kampen. Det var tydelig at (Liverpool)-fansen var skuffet. De hadde ventet en enkel kamp.
Portugiseren passet også på å håne rivalen:
- Vi viste at det ville bli tøft for dem å score. Vi forsøkte å drepe den, men de er et godt lag. De er ikke verdens siste underverk som dere (Sky Sports journ. anm.) liker å si at de er, men de er et godt lag.
Kunne avgjort
Det var Zlatan Ibrahimovic som sto for United største sjanse i kampen. Svensken fikk gå alene opp fra fem meter, men bommet totalt.
- Jeg trodde han skulle score. Hadde vi fått målet der hadde det vært over, sa Mourinho.
Manchester Uniteds Ander Herrera fulgte opp:
- Vi gjorde en fantastisk jobb. Alle kan være fornøyde i dag. Dette er måten vi må spille storkampene på. Vi var beste før pause, de var best etter pausen.
Skuffet
James Milner var skuffet da han møtte Sky Sports etter oppgjøret.
- Vi spilte ikke bra nok og fikk ikke presset dem nok. Spesielt 1.omgang var dårlig. Vi vet vi kan slå alle, spesielt hjemme, men vi greide ikke å forflytte ballen raskt nok.
Trener Jürgen Klopp var helt enig:
- Det var en vanskelig kamp. Jeg har blandede følelser Det var hektisk og vi spilte ikke så bra som vi kan. De hadde en sjanse eller to, vi hadde 2-3. Vi spilte ikke så bra som vi burde ha gjort, og det er vår feil, oppsummerte Klopp i intervjuet som ble vist på TV 2.
(Dagbladet): Den senere tiden har det blitt begått klovnestreker i hytt og pine. Klovnehysteriet startet allerde i begynnelsen av august, da rapporter om skumle klovner, som snek seg rundt i skogen i Greenville i South-Carolina, dukket opp.
Siden har klovner blitt observert i mange stater i USA, og trenden har spredd seg til mange land, også til Norge. Klovnene har skremt folk og gitt politiet mye å gjøre flere steder i landet.
Og klovnene får også unngjelde.
Søndag kveld var Mattias Roos (24) ute og gikk en tur i Gamleby i Sør-Sverige med sin 80 år gamle mormor.
Ble skremt – slo
Plutselig hoppa en person utkledd som en klovn fram fra buskene og skremte både Roos og mormora.
- Jeg ble redd, snudde meg og slo til ham, forteller Roos til Expressen.
Slaget sendte klovnen i bakken, før han kom seg på bena igjen og løp av gårde.
- Jeg tenkte ikke så mye, jeg reagerte bare på refleks, forteller Roos til Dagbladet.
- Hvordan reagerte mormor?
- Hun forstod ikke hva som skjedde.
Irritert
Roos er ganske irritert over at klovnen hoppet fram foran hans 80 år gamle mormor.
- Hun kan ikke gå uten rullator eller hjelp. At noen hopper fram og skremmer henne sånn kan jo ende på hvilken som helst måte, sier Roos.
I etterkant av episoden skrev han et innlegg på Facebook som har blitt delt nesten 3000 ganger.
«Til deg din lille drittunge som hoppa ut foran meg når jeg var på vei inn med min gamle mormor til hennes leilighet i Gamleby, så lurer jeg på hva i helvete du tenkte!!!?», skriver Roos.
«Jeg har vondt i hånda men jeg håper du har mer vondt».
Håper det tar slutt
I etterkant har Roos anslått klovnen til å være rundt 15 år. Han presiserer også at han reagerte i selvforsvar og at han ikke ønsket å skade noen.
- Det føles ikke bra at jeg gjorde det. Samtidig så må han jo regne med at man kan reagerer sånn om man blir skremt. Jeg er ingen voldsom person, jeg liker absolutt ikke å slåss, sier Roos.
Nå håper han at klovneskremmingen snart tar slutt.
- Det virker som det er flest ungdommer som gjør det. Om de skjønner at det er idotisk, så kanskje de slutter, sier Roos.
Klovneforbud på skole
Også i Norge har klovner blitt utsatt for slag. En mann som var ut og gikk tur i Fredrikstad i forrige uke, ble skremt av to klovner. Da slo han i affekt.
På Twitter skrev politiet:
«En klovn fikk seg ett berettiget slag da han skremte en turgåer som gikk med musikk på ørene».
Rødsmyra skole på Kråkerøy i Fredrikstad har også nedlagt forbud mot klovnekostymer til Halloween, som følge av klovnehystrien den siste tiden, skriver NTB.
- Det har vært mye snakk om klovner på skolen, og det er mange som er redd for klovner. Dermed ble de enige om at det er greit å ha en fest uten klovner, forklarer rektor Karin Lo Edvardsen til Fredriksstad Blad.
(Dagbladet): Komiker og skuespiller Amy Schumer (35) sparte ikke på Donald Trump-kruttet da hun sto på scenen i Tampa, Florida søndag kveld.
Schumer, som er en uttalt Hillary Clinton-støttespiller, kalte Trump et «oransje, seksuelt overgripende, falskt college-startende monster», ifølge Daily Mail.
I tillegg hentet hun en Trump-supporter opp på scenen, som hun stilte til veggs med spørsmål om hvorfor mannen støtter den kontroversielle presidentkandidaten.
STØTTER HILLARY: Amy Schumer har ikke lagt skjul på at hun støtter demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton. Her fotografert sammen under en innspilling av «The Ellen DeGeneres Show» i fjor høst. Foto: Lucas Jackson / Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Schumers politiske utspill ble for mye for flere Trump-fans i publikum, som ga uttrykk for sitt sinne ved å forlate salen.
Ifølge Tampa Bay Times valgte 200 av totalt 10 000 publikummere å forlate salen etter Schumers harselas med Trump.
Meningene om komikerens politiske vri på showet er delte.
Tampa Bay Times har sitert flere publikummere som sier at de ønsket å ha en fin kveld uten politikk-relaterte «distraksjoner», og at det ikke var det de hadde kommet for å høre.
Enkelte Twitter-brukere har harselert med de rasende publikummerne, og mener at politiske elementer var noe de burde ha forutsett da de kjøpte billett til Schumers show.
At 35-åringen støtter Hillary Clinton er i hvert fall ingen hemmelighet. Før showet i Tampa søndag bidro Schumer til å registrere Clinton-støttespillere i byen.
Det er heller ingen hemmelighet at Tampa på langt nær er Schumers favorittby. I sin selvbiografi, «The Girl With the Lower Back Tattoo», kaller hun byen «fryktelig», og spøker med at ingen av beboerne noensinne har lest ei bok, skriver Fox News.
Daily Mail skal ha forsøkt å få en kommentar fra Schumer, uten å lykkes.
