(Dagbladet): Medietilsynets nye rapport gir en dyster statusrapport for norske avishus. Omsetningen sank med 835 millioner kroner i 2015, og rapporten viser at avisene har mistet mer enn 2 milliarder kroner av sine driftsinntekter siden 2011.
- Avisene har virkelig en presset økonomi, sier seniorrådgiver i Medietilsynet, Bjørn Tore Østeraas, til Dagbladet.
- Dramatisk lavt
De fem siste åra har avisene mistet 23,5 prosent av annonseinntektene sine, mens de digitale inntektene ikke har bedret seg.
- Avishusenes inntekter fra annonsesalg i nettutgavene økte med bare 21 millioner kroner i 2015. Det er dramatisk lavt tatt i betraktning av at inntektene fra papir faller så mye, sier sjefredaktør i Dagbladet, John Arne Markussen.
PRESSET ØKONOMI: Avisene har virkelig en presset økonomi, sier seniorrådgiver i Medietilsynet, Bjørn Tore Østeraas, til Dagbladet. Vis mer
Mediebransjen omsatte for 25,6 milliarder i 2015, 287 millioner kroner mindre enn i 2014.
De ledende dagsavisene og nr. 2-avisene «hadde nær 30 prosent mindre penger å lage redaksjonelle produkter for i 2015 enn de hadde i 2007. Målt i faste priser, har driftsinntektene skrumpet med 48 prosent i løpet av disse åra», oppsummerer rapporten.
Sparetiltak
Samtidig viser rapporten at mange av de kraftige sparetiltakene i bransjen har hjulpet økonomien, og avishusene har samlet reduserte driftskostnadene med 1 milliard kroner i 2015.
- Til tross for massivt fall i annonseinntektene, styrket avishusene lønnsomheten i 2015. Årsaken er at kostnadene ble redusert, sier Bjørn Tore Østeraas.
Betaling for redaksjonelt innhold er den nest viktigste inntektskilden i medievirksomhetene.
- Det er gledelig at det har snudd når det gjelder opplagsinntekter digitalt, men det veier ikke opp for fallet i inntekter fra annonser, sier Østeraas.
(Dagbladet): I dag kom riksrevisjonen med sin årlige revisjonsrapport for 2015 til Stortinget.
I den kommer riksrevisjonen med krass kritikk til regjeringen.
Riksrevisjonens undersøkelser viser nemlig at flere offentlige bygg ikke er fysisk sikret etter regelverket, fem år etter 22.juli.
- Det er risiko for at politiet og Forsvaret, sammen eller hver for seg, ikke vil være i stand til å gi viktige objekter god nok beskyttelse og sikring i en trusselsituasjon, sier riksrevisor Per-Kristian Foss om situasjonen.
- Særdeles alvorlig
Kritikken fra riksrevisjonen gjør leder Martin Kolberg (Ap) i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget bekymret.
- Det er særdeles alvorlig at riksrevisjonen bruker så sterke ord om det vi kaller objektsikring, særlig siden dette er noe som har ligget der som et pålegg fra Stortinget helt siden 22.juli-kommisjonens anbefaling. At vi her sliter med byråkratiske hindringer for å få løst oppgaver alle er enige om at må løses, er betenkelig, sier Kolberg til Dagbladet.
Han fikk rapporten utlevert tidligere i dag, bare noen få timer før den ble offentliggjort. Rapporten inneholder kritikk av offentlig virksomhet på mange forskjellige områder. Likevel er det den manglende «objektsikringen» han trekker fram som mest alvorlig av Riksrevisjonens hovedfunn.
KRITISERES: Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide får begge kritikk. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix. Vis mer
Blant annet trekker Riksrevisjonen fram Politidirektoratets lokaler i Oslo og bygg disponert av Forsvaret fram som eksempler p̴ bygg som mangler permanent grunnsikring Рalts̴ fysiske sikringstiltak som barrierer eller bommer.
Usikrede departementsbygg
Det samme gjelder bygg under Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvarsområde, noe som altså er alle departementene bortsett fra Forsvarsdepartementet og det midlertidige Statsministerens Kontor (SMK).
Hvilke bygg det konkret er snakk om vil ikke Riksrevisjonen ut med fordi informasjonen er gradert.
De kritiserte regjeringen for mangelfull objektsikring av departementes lokaler også i fjor.
I rapporten som kom i dag skriver de at de ser svært alvorlig på at arbeidet med sikring av departementenes lokaler er forsinket og at kravene til permanent grunnsikring ennå ikke er oppfylt.
SANNERS OMRÅDE: Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvarsområde er alle departementsbygningene i Norge med unntak av Forsvarsdepartementet og midlertidige SMK. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) var på reise og ikke tilgjengelig for en kommentar da Dagbladet forsøkte å få tak i ham tirsdag ettermiddag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Siste prognose er, ifølge rapporten, at det vil skje i løpet av inneværende år.
« Dette viser etter komiteens syn at oppfølgingen på dette området ikke tas tilstrekkelig alvorlig, på tross av 22. juli-rapportens konklusjoner om blant annet manglende bevissthet og gjennomføring av sikringstiltak. Komiteen har vurdert dette som kritikkverdig og bedt regjeringen umiddelbart forsterke oppfølgingen av permanente sikkerhetstiltak.», skriver Riksrevisjonen i sin rapport.
Snakker for dårlig
Den fysiske sikringen av bygg er imidlertid bare en av tingene Riksrevisjonen er kritisk til.
I tillegg får både justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) og Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) kritikk for at Forsvaret og politiet ikke snakker godt nok sammen når det gjelder sikring av bygg i terrorsituasjoner, hvor styrker fra politiet og Forsvaret skal samarbeide om å beskytte byggene.
Kolberg påpeker at justisminister Anders Anundsen (Frp) gjorde et stort poeng utav hvordan de rødgrønne sviktet på terrorberedskap.
Kritikken mot de rødgrønne haglet etter 22.juli, hvor massedrapsmannen Anders Behring, helt uhindret kjørte en hvit bil med en bombe inn i Regjeringskvartalet.
I front for kritikken sto daværende leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Anders Anundsen, som blant annet var veldig kritisk til at Grubbegata ikke var stengt av.
Vurderer høring
- Den nåværende justisministeren var svært kritisk til hva som hadde vært gjort av objektsikring, les Grubbegata. Derfor er det svært oppsiktsvekkende at det har skjedd så altfor lite, sier Kolberg.
Han opplyser at kontroll- og konstitusjonskomiteen vil ha sitt første møte om riksrevisjonens rapport i dag. Han ser alvorlig på funnet.
- Når det gjelder dette spørsmålet kan det være nødvendig med en høring, slik jeg ser det. Vi må finne ut hvorfor situasjonen er så alvorlig som det riksrevisjonen sier, og da kan en offentlig høring i Stortinget være et virkemiddel. Hvorvidt det gjøres må diskuteres i komiteen, og det har vi foreløpig ikke gjort.
Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) på kritikken, men har foreløpig ikke lyktes, da han er på reise.
(Dagbladet): I helgen ble det klart at Therese Johaug ikke deltar på samlingen i Val Senales. Tirsdag ettermiddag ble det kjent at også Heidi Weng dropper samlingen i Italia.
Det bekrefter presseansvarlig Gro Eide overfor Dagbladet.
- Heidi har vurdert lenge om hun skulle bli med eller ikke. NÃ¥ er det bestemt at hun ikke drar. Heidi mangler overskudd og trener hjemme, sier Eide til Dagbladet.
De øvrige på landslaget reiser til den italienske høyden på onsdag.
- Kroppen ikke 100 prosent
Det var NRK som først omtalte saken. Trener Roar Hjelmeset forteller til kanalen at Weng har vært usikker i flere måneder på om hun skulle reise eller ikke.
- Hun har hatt noen opphold med sjukdom, mens andre som har vært rimelig OK, men har vel aldri hatt den perfekte følelsen ved å være i Val Senales. Hun kjente litt ekstra på det nå og fant ut kroppen ikke var 100 prosent klar for å reise dit, sier Hjelmeset til NRK.
Private årsaker
På spørsmål om det har noe med Johaug-saken eller private årsaker å gjøre, svarer han følgende:
– Det har vært noen private ting som også har vært med på å gjøre at overskuddet ikke har vært helt til stede.
NRK skrev i tillegg at Astrid Uhrenholdt Jacobsen har vurdert å stå over samlingen, men Gro Eide avkrefter at Heming-løperen også dropper samlingen.
(Dagbladet): – Den ledelsen som er i Juventus nÃ¥ vil ikke være helt tilfredsstilte før Champions League-tittelen er i havn. Det er en tittel italiensk fotball trenger sÃ¥rt, sier Viasat-kommentator Rolf-Otto Eriksen.
Juventus har vært «calcio» (italiensk fotball) sitt store flaggskip de siste sesongene. «Den gamle damen», som Juventus kalles, har vunnet Serie A fem ganger på rad, Coppa Italia de to siste sesongene, og Supercoppa Italiana i 2013 og 2015.
Sist et italiensk lag vant Champions League var tilbake i 2010, da Inter slo Bayern München i finalen.
- Mangler bare CL
- Denne Juve-utgaven har vunnet alt. Det meste er på plass i premieskapet, det eneste det moderne Juventus mangler nå er en Champions League-tittel. De trenger å vinne Champions League for at de skal bli regnet med helt der oppe sammen med Barcelona, Real Madrid og Bayern München, fortsetter Eriksen.
For det har liksom aldri lyktes helt for Juventus internasjonalt de siste årene etter calciopoli-skandalen. De tok seg riktig nok helt til finalen i 2014/2015-sesongen, men der ble Barcelona for sterke.
EKSPERT: Serie A-ekspert og Viasat-kommentator Rolf-Otto Eriksen tror Champions League er viktigere enn noensinne for Juventus denne sesongen. Foto: MTG Sport/Øystein Klock Vis mer
I kveld møter Juventus Lyon på Parc Olympique Lyonnais. Juventus står med fire poeng på to kamper, og tar et stort steg mot utslagsrundene med seier i kveld mot Lyon. Franskmennene har plukket tre poeng så langt. De to andre lagene i gruppen er Sevilla (fire poeng) og Dinamo Zagreb (null poeng).
Eriksen holder en liten knapp på Juventus i dagens kamp.
- De er favoritter, selv om Lyon ikke er et hjemmelag å kimse av. Det virker som at semifinale i Champions League er et minimumskrav for at de skal være fornøyde, sier Eriksen.
- Claudio Marchisio er for meg blant de aller viktigste nøklene til suksess for Juventus. Han har slitt med en skade lenge, og jeg tror de må vente til han er 100 prosent før de kan nå helt opp i Champions League. Han utøver den balanserende rollen på en god måte, og kjennskapen hans til hvordan Juventus spiller er unik. Jeg tror ikke Juve kommer til å tenne ordentlig på alle pluggene før Marchisio er i skikkelig slag i «regista-rollen» (dyp playmaker, direkte oversatt betyr det direktør), sier Eriksen.
NØKKELSPILLER: Claudio Marchisio har slitt med en skade denne sesongen. Her i kamp mot Palermos Aleksandar Trajkovski da Juventus møtte Palermo forrige sesong. Foto: Matteo Bottanelli Vis mer
- Jeg tror de kan vinne i år. Det tror jeg fordi de ekstraordinære spillerne som er på laget i år, for eksempel Gonzalo Higuain og Paulo Dybala på topp, ikke står tilbake for noen av de største stjernene hos Real Madrid og Barcelona. I tillegg har de et solid forsvar i bakhånd, som gjør at jeg mener de ligger veldig godt an, sier Østbye.
Resten av kveldens Champions League-runde:
Gruppe E: Bayer Leverkusen – Tottenham 20:45 CSKA Moskva – Monaco 20:45
Gruppe F: Real Madrid – Legia Warszawa 20:45 Sporting Lisboa – Borussia Dortmund 20:45
Gruppe G: Leicester – FC København 20:45 Club Brugge – Porto 20:45
Gruppe H: Lyon – Juventus 20:45 Dinamo Zagreb – Sevilla 20:45
(Dagbladet): Tirsdag overleverer mediemangfoldsutvalgets leder Knut Olav Åmås utvalgets anbefalinger for om, og i så fall hvordan, en kommersiell norsk allmennkringkaster, for øyeblikket i praksis mediehuset TV 2, skal støttes av staten i framtida.
Det er den andre modellen her utvalget særlig ser på; at kommersielle aktører skal kunne kompenseres for å yte allmennkringastingstjenester. Nullstøttealternativet anses som å innebære risiko for at mediemangfoldet svekkes.
Nye virkemidler
Og utvalget åpner altså for at kommersielle aktører skal kunne kompenseres for såkale allmennkringkastingstjenester som nyheter, aktualitet og annet innhold som ikke produseres for ren kommersiell verdi.
«Dersom staten vil være sikker på at en kommersiell allmennkringkaster utenfor Oslo-området opprettholdes, tilsier det at staten etablerer nye virkemidler for å videreføre dette», står det å lese i delrapporten.
Samtidig tar utvalget til orde for å legge vekk tanken på noe krav om at en kommersiell allmennkringkaster må holde til i Bergen:
«Etter utvalgets syn kan lokalisering også andre steder enn Bergen bidra til mediemangfoldet og tilby et alternativ til Oslo-dominansen innen riksdekkende medier. Utvalget vil peke på at et krav til lokalisering i Bergen i høy grad vil begrense søkergrunnlaget ettersom det er betydelige etableringshindre for aktører uten tung tilstedeværelse i regionen.»
Disse anbefalingene har blitt kraftig framskyndet, etter at kulturministeren beordret utvalget til å levere en delrapport allerede i høst. Den offentlige utredningen utvalget setter sammen skal overleveres 1. mars neste år.
Utvalget har hatt fire uker på seg for å utarbeide delrapporten. Under utleveringen var Åmås tydelig på at dette er svært kort tid, og at det har vært krevende å behandle dette ene temaet løsrevet fra resten.
- Hvis det er et mål å skape en helhetlig mediepolitikk, hadde man vært mer tjent med å behandle dette som en helhet, sa Åmås.
Det bemerkes da også i selve delrapporten at utvalget mener den korte fristen har hatt konsekvenser for kvaliteten:
«Ideelt sett ville det, av hensyn til kvaliteten på utvalgets vurderinger, vært sterkt tilrådelig å avvente utvalgets endelige og helhetlige innstilling.»
Ulike innspill
Regjeringen skal legge fram stortingsforslag om det framtidige forholdet til en kommersiell allmennkringkaster allerede før jul.
Hele diskusjonen rundt en eventuell kompensasjon fra staten til kommersielle allmennkringkastere startet da TV 2 meldte at de ikke kom til å søke på regjeringens utlysning om allmennkringkasteravtale fordi den ville kostet dem for mye.
Det har allerede kommet ulike innspill på bordet: Frps mediepolitiske talsmann Ib Thomsen har foreslått at alle allmennkringkastere deler på potten i NRK-lisensen.
Gode tider for reklame-tv
Utvalget som skal ta stilling til framtidas allmennkringkasting har innslag av toppledere i flere mediebedrifter: Både kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og TV 2-direktør Olav T. Sandnes sitter i utvalget, samt blant annet Nettavisen-sjefredaktør Gunnar Stavrum og Dagbladets teknologi- og utviklingsredaktør Hildegunn Soldal.
Tirsdag legges også Medietilsynets årlige rapport om medieøkonomien fram, med den konklusjon at kommersielle tv-kanaler så langt klarer seg bra i kampen om reklamekroner og brukerbetaling. Omsetningen til de kommersielle kanalene har økt med 21,5 prosent de siste fem år.
BERGEN (Dagbladet): Prisen ble utdelt av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie under Arbeidsmiljøkongressen i Bergens storstue Grieghallen.
- Prisen i år går til en reporter og gravende journalist som i årevis har jobbet fokusert og systematisk med spørsmål knyttet til arbeidsmiljø og sosial dumping, leste juryens leder Kjetil A. Vedøy fra juryens begrunnelse.
Gunnar Thorenfeldt har jobbet lenge med å belyse pågående arbeidsmiljøkriminalitet i Norge og internasjonalt.
- Han har vært en sentral bidragsyter til at hans arbeidsgiver Dagbladet utrettelig har bidratt til å sette søkelys på arbeidsmiljøutfordringer, kriminalitet og helseskader i arbeidslivet. I tillegg har han gjennom sitt arbeid vist hvilke byråkratiske hindringer som må adresseres for å kunne håndheve lovverk og rettigheter på en bedre måte for både norske og utenlandske arbeidstakere i norsk arbeidsliv, forklarte direktør Vedøy.
- Kriminell virksomhet
Han la til at årets prisvinner ikke bare får prisen for sitt utrettelige og vedvarende arbeid for å sette søkelys på arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet i Norge.
- Vi har spesielt lagt merke til hans evne til å sette fokus på ulike miljøer og grupperinger som driver kriminell virksomhet og utnytting av arbeidstakere i et internasjonalt perspektiv.
- Mange ofre for farlige og uverdige arbeidsforhold i Norge er utenlandske statsborgere. I sitt arbeid for å avdekke kritikkverdige forhold har årets vinner flere ganger gjennomført reportasjereiser til Øst-Europa og Mongolia for å finne ofrene og dokumentere hvordan kriminelle utenlandske nettverk er aktive i norsk arbeidsliv.
Juryen peker også på at journalist Gunnar Thorenfeldt gjennom sitt arbeid gjennom flere år har satt søkelys på politiske og byråkratiske myndigheters beslutninger på arbeidslivsfeltet i Norge.
- Resultatet av hans arbeid er økt kunnskap i det norske samfunn om hvordan arbeidslivskriminalitet påvirker mange sider ved samfunnet vårt.
Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet sier at Gunnar Thorenfeldt har grunnlagt en ny journalistisk sjanger.
- Svært viktig
- Å skrive om arbeidsmiljø handler ikke lenger om bare politikk og rettigheter. Det handler i 2016 i like stor grad om å avdekke organisert kriminalitet, menneskehandel og internasjonale kriminelle nettverk. Det som en gang var politisk journalistikk og rettighetsjournalistikk, er også blitt kriminaljournalistikk, sier Markussen.
- Resultatene av denne type gravende journalistikk er svært viktig for oss som jobber med arbeidsmiljøutvikling. Vi trenger denne kunnskapen om hva som faktisk foregår i norsk arbeidsliv for å kunne ta riktige beslutninger som skal kunne verne norske og utenlandske arbeidstakere mot kriminell utnyttelse og overgrep. Både på norsk jord og i utlandet, sier direktør Kjetil A. Vedøy ved Arbeidsmiljøsenteret.
- Dette er utrolig hyggelig. Først og fremst ville ikke dette vært mulig uten de nærmere hundre personene som har stått fram og turt å fortelle sine historier. Flere har blitt truet, og flere av dem som har stilt opp i Dagbladet har mistet jobben sin. Derfor er vi nettopp så glade for at de har turt å fortelle sin historie, og ta den omkostning det er ved å stå fram. Det er det som er kjernen i prosjektet, å gi en stemme til de som blir utnyttet og misbrukt i Norge, sier Gunnar Thorenfeldt.
- MÃ¥ snakke med de det gjelder
Han etterlyser at flere snakker med de som jobber nederst på rangstigen i Norge, og som må ta belastningen med det nye arbeidslivet.
- Jeg har holdt foredrag for både Arbeidstilsynet og andre etater, og da pleier jeg alltid å si det sammen: «Den beste metoden for å oppdage arbeidslivskriminalitet er å snakke med de det gjelder», sier Thorenfeldt.
Han er glad for at Dagbladet både har muskler og vilje til å satse på kvalitetsjournalistikk.
- Dette ville ikke vært mulig uten innsatsen og støtten fra fantastiske kolleger i Dagbladet, spesielt Arve Bartnes som har hatt reportasjeledelse på disse sakene i en årrekke. Derfor regner jeg dette som en pris som går til hele Dagbladet, sier Gunnar Thorenfeldt.
Det er over 50 år siden Den Norske Arbeidsmiljøprisen ble delt ut første gang. Dette er den originale Arbeidsmiljøprisen i Norge, og det var i 1961 at prisen ble delt ut for første gang.
- Jeg blir rett og slett ganske oppgitt av en statsråd som igjen og igjen prioriterer enkle og populistiske poenger. Hvor mange møter opp på jobbintervju i burka og nikab, spør Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk Senter.
Joggebukse og caps
I Dagbladets papirutgave i dag uttaler innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug:
FRP-STATSRÅD: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
- Vi må kunne stille tydelige krav om at våre nye landsmenn innordner seg det samfunnet de kommer til. Vi forventer at de makter å livnære seg selv. For å få jobb må man være villig til å tilpasse livsstilen sin til norsk levemåte. Skal du på jobbintervju, møter du ikke opp i joggebukse og caps, sier Sylvi Listhaug.
Og fortsetter:
- Alle må tenke over framtredenen sin, og hvordan de opptrer. Derfor bør du heller ikke stille opp i nikab eller burka. Arbeidsgivere vil neppe ansette mennesker de ikke kan se hvem er, sier Sylvi Listhaug.
Vrange og vanskelige
Rune Berglund Steen mener Frp-statsråden gjør den viktige integreringsdebatten til en parodi.
- Det Sylvi Listhaug reelt sett gjør, er å bidra til at det et skapes et bilde av flyktninger og innvandrere som vrange og vanskelige. Samtidig sier hun selvsagt ingenting om det vi vet er et problem, nemlig arbeidsgiverne som ikke engang innkaller folk til et intervju fordi de har et flyktning- eller innvandrerklingende navn, sier Steen.
Stengt dør
Han mener de nevnte arbeidsgiverne trolig bare blir mer skeptiske og mer fordomsfulle av statsrådens negative perspektiv på menneskene som kommer hit.
- Statsråden er simpelthen langt mer opptatt av de svært få i nikab, enn av de mange som møter en stengt dør på grunn av navn, religion og hudfarge, sier Rune Berglund Steen.
Populistisk fokus
Lederen for Antirasistisk Senter legger til:
- Sylvi Listhaugs tabloide og desavuerende måte å snakke på, er dessverre mest egnet til å svekke integreringen. Et så populistisk fokus hos en integreringsminister er slik sett like lite hensiktsmessig som å møte på jobbintervju i burka. Hun kan kalle seg integreringsminister, men det gjør det ikke sant, sier Rune Berglund Steen..
(Dagbladet): Politiet i Østfold går nå ut med en fantomtegning i håp om å oppklare hvem som sto bak et voldtektsforsøk i Fredrikstad for to uker siden, skriver Fredriksstad Blad (FB).
En kvinne i 20-åra ble overfalt i et skogholt i nabolaget Ambjørnrød. Etterforskningen har ikke ledet til noen mistenkt, derfor går politiet nå ut med tegningen.
- Vi har dessverre ikke fått inn så mange tips, derfor er tida inne for en fantomtegning; det skjer relativt sjelden her i Østfold, sier politiadvokat Arild Eikaas til Dagbladet.
I boligstrøk
Eikaas forteller at voldtektsforsøket skjedde i 09.30-tida på formiddagen.
- Hun går på en gangsti i et boligstrøk. På den ene sida er det hus, på den andre sida skog. Ved en grusbane blir hun overfalt og dratt inn i skogen, sier politiadvokaten.
- Voldtekten blir ikke fullbyrdet, da hun biter mannen i nesa. Hun kommer seg så til folk og anmelder hendelsen, sier Eikaas.
Politiet har sikret DNA-spor fra åstedet, og har altså fått laget fantomtegningen.
- Det er en god tegning, som dessverre kan likne på mange. Men sammen med signalementet tror vi det skal være mulig å identifisere riktig person, sier politiadvokaten.
Mulig bitemerke
Signalementet på mannen er som følger:
Hvit i huden
Cirka 180 centimeter høy
Vanlig kroppsbygning
Mørke øyne
Mørkt, ganske kort hår
Mørkt helskjegg
Stor nese, muligens med skade etter bitt
Mørk bekledning
Mørke vanter eller hansker
Svart hettegenser/jakke med hvit Nike-logo på det ene brystet
I går gikk politiet dessuten ut med en etterlysning av to menn med hunder som ble sett av den fornærmede kvinnen i en undergang like før voldtektsforsøket, skriver FB.
(Finansavisen): I en verden med ekstremt lave renter er det blitt reist spørsmål om Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, bør øke den nåværende aksjeandelen på 60 prosent. I januar opprettet regjeringen et utvalg, ledet av Handelsbank-økonom og professor II Knut Anton Mork, som skulle vurdere fondets aksjeandel.
I dag overleveres rapporten til finansminister Siv Jensen.
Ifølge Finansavisen ser de fleste forvaltere, økonomiprofessorer og investorer gjerne at aksjeandelen blir økt til 65 eller 70 prosent på bekostning av obligasjonsporteføljen. Enkelte vil ha så mye som 80 prosent aksjer.
Andreassen er skeptisk
Men ikke alle vil ha høyere aksjeandel, deriblant sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen.
- Jeg ville vært forsiktig med å øke aksjeandelen nå. Man ønsker en god forventet avkastning, og samtidig unngå for høy risiko. Da tror jeg man må erkjenne at det er syv år siden de globale børsene bunnet. USA-børsene har gått tre-gangeren siden den gang. Med høyt prisede børser og obligasjoner bør man legge seg litt imellom, sier Andreassen til Finansavisen.
Mandatet til Oljefondet er 60 prosent aksjer, 35-40 prosent obligasjoner og inntil 5 prosent eiendom. Ved utgangen av tredje kvartal var fordelingen ifølge Finansavisen 60,6 prosent, 36,3 prosent og 3,1 prosent.
Johnsen vil øke
NHH-professor Tore Johnsen, som tidligere har vært rådgiver for Finansdepartementet som førte til aksjeandelen i 2006 økte fra 40 til 60 prosent, er enig i argumentet om at økt risiko kan sette press på politikerne.
NHH-professoren mener nå som den gang, at aksjeandelen bør ligge mellom 60 og 70 prosent.
Forvalter og leder av Dovre Forvaltning, Stig R. Myrseth, er heller ikke blant dem som fronter at Oljefondet skal øke aksjeandelen.
«Jeg er usikker på om det er riktig å øke aksjeandelen ytterligere. 60 prosent synes jeg i utgangspunktet er et fornuftig nivå. Kanskje kunne 65 eller 70 prosent vært bedre, men jeg ser ikke behov for drastiske endringer», skriver han i en epost til Finansavisen.
Dagens anbefaling
Utvalgets flertall tilrår at aksjeandelen økes fra 60 prosent til 70 prosent. Et mindretall bestående av utvalgsleder Knut Anton Mork tilrår at aksjeandelen reduseres til 50 prosent.
- Valget av aksjeandel er en avveiing mellom forventet avkastning og risiko. Avveiingen må se hen til faren for tap av formue, nivået på samlet risiko i nasjonalformuen og fondets rolle i finanspolitikken. Et lavere rentenivå skal ikke ha betydning for aksjeandelen, sier utvalgsleder Knut Anton Mork i en melding.
