bilindustrien

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Ã…sne Seierstads nye dokumentarbok – «To søstre» – handler om en far i Bærum som opplevde at hans to tenÃ¥ringsdøtre rømte til IS-kontrollert omrÃ¥de i Syria.

I boka forteller Seierstad om farens reiser til Syria, og hans mislykkede forsøk på å få med seg døtrene til Norge. Seierstad framsetter også oppsiktsvekkende påstander om Politiets sikkerhetstjeneste – PST – og Dagbladet. Hun skriver blant annet at Dagbladet 18. desember 2015 publiserte en artikkel avisa visste var feil, og videre at «Journalisten som hadde tatt kontakt hadde selv tvilt såpass mye på opplysningene at han røpet for PST hvem som var kilden til historien: (..).»

PST avviser

Flere medier tolket torsdag Seierstads bok som at Dagbladet hadde blåst en kilde overfor PST. Det opplyser PST nå at ikke var tilfelle.

- Var PST kjent med at slike påstander ble framsatt i boka?

- Nei. Vi var ikke kjent med disse opplysningene i boka før den ble publisert. Det er synd at vi ikke fikk vite at dette skulle publiseres, da kunne nok denne situasjonen ha vært unngått. Jeg ønsker ikke å kommentere dette ytterligere, sier Bernsen.

- Har PST sagt til Åsne Seierstad at Dagbladet røpet en av sine kilder overfor PST?

- Generelt kommenterer vi ikke PSTs relasjoner til mediene. Det vi derimot kan fastslå, er at ingen medier noen gang har blåst sine kilder overfor PST. Dette gjelder også Dagbladet, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til Dagbladet.

- Vi opplever at norske journalister er opptatte av å verne om sine kilder. Likevel kan vi noen ganger gjennom spørsmål fra journalister og andre opplysninger i en sak forstå hvem som er kilden.

- Betyr det at dere har sagt til Seierstad hvem dere trodde var Dagbladets kilde?

- Samtaler som vi har med journalister og forfattere er ikke noe vi kommenterer i offentligheten, like lite som vi kommenterer samtaler vi har med dere overfor andre journalister, sier Bernsen.

- Ikke korrekt

Nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet ble først klar over de konkrete påstandene i boka da Aftenposten tok kontakt.

- Det er selvsagt ikke korrekt at Dagbladet har røpet kilder overfor PST. Vi har ikke fått anledning til å korrigere eller kommentere konkrete påstander i boka, sier nyhetsredaktør Hansen.

Åsne Seierstad (46) er en av Norges mest profilerte journalister og forfattere. Bøkene «Bokhandleren i Kabul» og «En av oss» ble store salgsuksesser i Norge og utlandet.

- Blåste ikke kilde

- Flere medier har forstått boka dit hen at Dagbladet har blåst en kilde overfor PST. Hva er din kommentar til det?

- Når man snakker om å «blåse en kilde» betyr det vanligvis at man opptrer slik at kildens sikkerhet kompromitteres eller eksponeres for ubehag. Det er sløvt av Dagbladet å presentere en kilde slik at PST forstår hvem det er, noe som her ble gjort i forbindelse med en diskusjon om kildens troverdighet, skriver Seierstad i en e-post til Dagbladet.

- PST sier nå at ingen medier, heller ikke Dagbladet, har røpet kilder over for dem. Hva er din kommentar til det?

- Dagbladet fremla informasjonen på en slik måte at kildens identitet ble røpet. Som jeg skriver i boken. Det betyr ikke at Dagbladet «blåste» sin kilde med hensikt, men han ble altså identifisert av PST ut fra det Dagbladet la fram, skriver Seierstad.

- PST har nå tilbakevist at Dagbladet blåste en kilde overfor PST. Det framstår som merkelig hvis PST har drøftet det som bare kan være antagelser om påståtte Dagbladet-kilder overfor Åsne Seierstad, sier nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet.

Dagbladet-feil

Hansen opplyser at Aftenposten pÃ¥ onsdag ba om kommentarer til at det i boka stÃ¥r at Dagbladet vÃ¥ren 2015 publiserte en feilaktig sak med tittelen «IS-kilder til Dagbladet: – Her henretter den norske bøddelen.

- Vi startet umiddelbart arbeidet med å ettergå artikkelen, og vi erkjenner og beklager at den er feil. Den er nå utstyrt med en tydelig merknad, sier Hansen.

- Den lyder: «Dagbladet retter: Denne artikkelen ble publisert i Dagbladets papiravis 23. april 2015, og digitalt på Dagbladet Pluss. Vi har senere blitt gjort oppmerksom på at informasjon i saken ikke er korrekt. Dagbladet har derfor gjennomgått sakens innhold på nytt, og så grundig som mulig. Det er på det rene at sentral informasjon i saken er feil, og at fotografiet er tatt i en annen sammenheng enn den Dagbladet formidlet. Dagbladet beklager.»

- Jeg vil også legge til at vi synes det er leit at artikkelen har ligget ukorrigert på våre plattformer i ett og et halvt år, sier nyhetsredaktøren.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): I motsetning til de fleste andre partiene på Stortinget, har Ap ennå ikke lagt fram et foreløpig utkast til partiprogram.

Dagbladet har gått gjennom noen av dagens mest betente politiske saker, og gjennomgangen viser at partileder Jonas Gahr Støre og den øvrige Ap-ledelsen ofte viser til det pågående programarbeidet og vårens landsmøte, i stedet for å gi klare svar (se lenger ned i saken).

- Det må være et problem for Ap at de ikke kan gi klare svar på disse spørsmålene, sier valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, til Dagbladet.

Han synes gjennomgangen er høyst relevant, og peker på viktigheten av å være synlig i den politiske debatten, og å kunne gi klare svar til velgerne:

- Diskusjonen rundt statsbudsjett er en av de store politiske debattene. Når man mangler klare svar, så blir man fort usynlige. I tillegg vil velgerne ha noe å stemme på, ikke bare stemme i mot.

- Men Ap klarer seg jo bra på målingene?

- Det gjør de, men det vil jeg tro først og fremst skyldes fenomenet at regjeringen taper velgere over tid, i tillegg til uenighetene mellom støttepartiene og regjeringen. Det er en risikabel og lite offensiv strategi, svarer Bergh.

- Bruker lang tid

Uavhengig politisk kommentator Aslak Bonde, som blant annet skriver for Morgenbladet, er enig i at Ap har en utfordring med at de ikke kan gi klare svar i flere sentrale spørsmål, men mener at ikke alle eksemplene Dagbladet viser til er like illustrerende.

- De kommer til å avklare skatteopplegget sitt i alternativt budsjett, og i en så betent sak som Lofoten og Vesterålen er partiet nødt til å ha respekt for partidemokratiet, sier Bonde.

Men han mener derimot at Ap har en utfordring med at de ikke har avklart blant annet deler av samferdsels- og skolepolitikken, og påpeker at den lange og demokratiske programprosessen er et problem for partiet.

- De bruker lang tid på å utarbeide standpunkter, og det kan få konsekvenser på sikt.

1. Regjeringsalternativ

I en rekke viktige veivalg det siste året har de historiske samarbeidspartiene Ap, Sp og SV tatt ulike posisjoner, og SV har varslet at de ikke lenger står garantist som for en rødgrønn regjering. Flere sentrale Ap-topper har samtidig sagt til Dagbladet at de tror på et regjeringsalternativ med Sp og KrF i 2017, med MDG og SV som mulige støttespillere.

En rundspørring Dagbladet gjennomførte i august viser også at KrF-tillitsvalgte ønsker et samarbeid med Ap, men KrF-leder Knut Arild Hareide har foreløpig sagt at det blir opp til landsmøtet våren 2017 å bestemme hvilken retning partiet skal ta.

I så fall vil det ikke bli klart før nærmere sommeren, om det i det hele tatt kommer en avklaring før valget, hvem Ap eventuelt vil gå inn i regjering med.

2. Skatteopplegg

Spesielt Høyre har etterlyst svar fra Jonas Gahr Støre om hvor mye Ap kommer til å øke skatten med dersom de får makta i 2017.

I Aps alternative budsjett for 2015 la de til grunn ca 10 milliarder kroner i økte skatteinntekter sammenlignet med regjeringen, en reversering av regjeringens totale skattelette på det tidspunktet. Dette var i tråd med Aps partiprogram for 2013-2017, som slår fast at Ap vil «holde de samlede skattene og avgiftene på samme nivå som i dag».

Men det Ap ikke har kunnet gi et klart svar p̴, er hvorvidt de vil reversere de ytterligere kuttene som kom i regjeringens 2016-budsjett og forslag til statsbudsjett i 201 Рkutt p̴ henholdsvis 18 og 21 milliarder i forhold til 2013-niv̴et.

- Vi vil avklare vår skattepolitikk i god tid før valget, slik vi alltid har gjort, har Støre sagt til Dagbladet ved flere anledninger, og seinest til Aftenposten i august.

3. Kommunereform

Frp og Høyre går foran i kommunesammenslåingstoget, og ønsker muligheten til å bruke tvang. Venstre og KrF støtter reformen, men vil kun unntaksvis bruke tvang. Ap har vært mot regjeringens reform.

Det spørsmÃ¥let de borgerlige har stilt, og mener de ikke har fÃ¥tt svar pÃ¥, er «hva er Ap’s alternativ?»

På Arbeiderpartiets nettsider står følgende: «Arbeiderpartiet er positive til endringer i kommunestrukturen der innbyggerne mener det vil gi bedre tjenester, men vi er imot tvang, og har derfor gått imot regjeringens reform helt fra den ble lagt frem for Stortinget.»

Ap’s konkrete alternativ har Støre imidlertid sagt at vil komme pÃ¥ et seinere tidspunkt:

- Det å ha en løpende diskusjon med andre virkemidler, med en annen holdning og med et annet samspill med kommuner og regioner i Norge, det kommer Ap til å ta med seg inn i neste periode og i perioden etter, sa Støre til Klassekampen i slutten av september.

4. Oljeboring i Lofoten

Samtlige av partiene pÃ¥ Stortinget – bortsett fra Ap – har en klar holdning til oljeutvinning i Lofoten og VesterÃ¥len. Høyre og Frp er for, mens bÃ¥de Venstre, SV, KrF, Sp og MDG er mot.

Ap er derimot for å konsekvensutrede oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Og selv om partiet understreker i sitt partiprogram at «et ja til konsekvensutredning innebærer ikke at områdene åpnes for slik virksomhet», så mener mange at det er lite trolig med et nei dersom det først gjennomføres en konsekvensutredning. Nå har både AUF og Fagforbundet tatt til orde for et permanent vern av disse områdene, men igjen utsetter Støre et klart svar på dette spørsmålet.

- Vi skal ha en demokratisk prosess fram mot et landsmøte som skal ta stilling til dette spørsmålet. Som leder skal jeg følge den diskusjonen, sa Støre til NTB 13. oktober.

5. Drivstoffavgifter

Et av høstens mest brennbare politiske spørsmÃ¥l er det grønne skiftet – og da spesielt det grønne skatteskiftet – og regjeringen har blant annet foreslÃ¥tt Ã¥ øke diesel- og bensinavgiften med henholdsvis 35 og 15 øre.

Mens både Venstre, MDG er tydelige på at de ønsker høyere drivstoffavgifter enn det regjeringen har lagt opp til, og Sp sier nei til økningen, sier Ap at de vil komme tilbake med et klart svar når deres alternative budsjett er ferdig. I sitt revidert budsjett i mai foreslo Ap 50 øre økning på dieselavgift, men 0 øre på bensin.

- Det er de fire borgerlige partiene som har en avtale om å legge frem et opplegg for grønt skatteskifte, da er det deres ansvar å ordne opp i dette, sa Marianne Marthinsen (Ap) til Aftenposten da regjeringen en uke før statsbudsjettet la fram sin avgiftspakke.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): I august lanserte Dagbladet «Gameweek». Til nå har fotballprogrammet vært ute med ni utgaver som alle tar for seg det populære managerspillet Fantasy Premier League og det som foregår på banen i universets kanskje mest innholdsrike serie.

Denne uka kunne Gameweek-redaksjonen konstatere en uventet, men desto hyggeligere nyhet:

Etter ni Premier League-runder viser nettsida til Det engelske fotballforbundets offisielle spill at Dagbladets egen Gameweek-liga holder høyest nivå av samtlige i verden.

- Det er utrolig moro. Det er nesten litt for bra til å være sant, forteller programleder Joachim Baardsen.

- Skyhøy kvalitet

Sammen med sin faste studiomakker, Christian Monge Hugsted, har Baardsen hver uke besøk av profilerte gjester som bidrar med tips til spillervalg, strategi og vurderinger av kamper og spillere i Premier League.

Baardsen vil likevel ikke ta æren for at deltakerne i Dagbladets egen liga har utklasset en hel verden av ivrige Fantasy-managere så langt.

- He-he. Nei. Jeg håper at seerne våre både blir underholdt og klokere av å se på programmet, men det første som slår meg er hvor utrolig dyktige følgerne av Gameweek er. Nivået er skyhøyt, og det er fantastisk morsomt.

- Enormt engasjement

Baardsen forteller at han opplever stor entusiasme for Fantasy Premier League, et spill som har rundt fire millioner spillere verden over.

Han opplyser at seertallene til Gameweek også har vært positive.

- Vi hadde et håp om at det ville være interesse for et konsept som Gameweek og seertallene viser at det stemmer. Jeg opplever et enormt engasjement som vokser fra uke til uke.

Monge Hugsted er også glad for å se at Gameweek-ligaen troner øverst i konkurranse med hele kloden.

- Dette var gøy å høre. Nå vet jeg ikke helt hva som ligger bak disse tallene, men det at ligaen troner øverst må uansett bety at spillerne i Gameweek-ligaen gjør noe riktig, sier Hugsted.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

Siste: Brannvesenet i London melder i 20-tida at terminalbygningen er erklært trygg å oppholde seg i. Undersøkelser ga ikke unormale målinger inne i bygget.

(Dagbladet): London City Airport er evakuert etter at brannalarmen gikk i kveld. Politiet sier noen personer skal ha følt seg uvel, og undersøker nå saken, melder Reuters.

BBC News skriver at 500 personer er evakuert fra flyplassen etter en «hendelse med kjemikalier».

En talskvinne for London Metropolitan Police sier politiet ble tilkalt til flyplassen rundt kl. 17 norsk tid. Også brannvesenet og ambulanser er på stedet.

AMK-sentralen i London opplyser til BBC at de har med seg utstyr de bruker under hendelser som involverer kjemikalier. 26 personer har fått behandling på stedet, og to er fraktet til sykehus.

London City Airport ligger øst for finansdistriktet Canary Wharf og mottar mindre fly, hovedsakelig med forretningsreisende.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

Sveinung Vikne Knutsen skriver i Dagbladet at kvinner kommer dårligere ut på lønnsstatistikken fordi de i stor grad velger andre jobber enn menn. Han slutter dermed at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ikke er et utslag av diskriminering, men av ulik verdsetting av ulike typer arbeid.

Men nettopp denne verdsettingen er blant annet et utslag av kjønn.

Det stemmer at kvinner nok er mindre opptatt av lønn i valg av yrke, og at dette er en del av forklaringen på yrker med mange kvinner er dårlig betalte. Mange kvinner har søkt seg til yrket sitt på tross av dårlig lønn.

Men dette er bare én del av forklaringen. Det er ikke bare slik at mange kvinner søker seg til dårlig betalte yrker, det er også slik at mange av disse yrkene er dårlig betalte fordi kvinneandelen er høy.

At yrker med høy kvinneandel er relativt lavtlønnede er ikke i seg selv et bevis på dette. Her møter vi problemet med høna og egget. Ønsker kvinner yrkene på tross av lav lønn, eller er yrkene lavtlønnede fordi de er kvinnedominerte?

Det som derimot viser klarere at det også er slik at kvinnedominerte yrker er lavtlønnede fordi de er kvinnedominerte, er at yrker som endrer kjønnssammensetning på sikt også endrer lønnsnivå i forhold til samfunnet for øvrig.

En omfattende studie av amerikansk lønnsstatistikk over 50 år viste at dersom et yrke gikk fra å ha en overvekt av mannlige arbeidere til å ha en overvekt av kvinnelige, ville lønnsnivået relativt synke på sikt, mens det motsatte skjedde dersom et yrke gikk fra å være kvinnedominert til å bli mannsdominert (se pdf).

Verdsettingen av et yrke endrer seg altså med kjønnssammensetningen. Det må bety at kjønnssammensetningen inngår i verdsettingen av yrker. Yrkers status avhenger av kjønnssammensetning. Det er liten grunn til å tro at dette ikke også er en del av forklaringen på lønnsforskjellen mellom manns- og kvinnedominerte yrker også i Norge.

Jeg er helt enig med Knutsen i at lønn skal verdsette arbeidet som gjøres på en skikkelig måte, uansett hva grunnen til den urettferdige verdsettingen måtte være, men det stemmer ikke at ikke kjønn er en av disse grunnene.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn handler blant annet om ulik verdsetting av ulike typer arbeid, men også dette er et likestillingsproblem. For er det ikke et likestillingsproblem at verdsettingen av arbeid avhenger av kjønn?

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): I starten av oktober kom sjokknyheten om at Kim Kardashian West (36) var blitt ranet i Paris. Flere maskerte menn tok seg inn leiligheten hun bodde i på et luksushotell i den franske hovedstaden.

Hun ble bundet fast av mennene, som siden stakk av med smykker til en anslått verdi på nærmere 90 millioner norske kroner.

Kardashian, som har to barn med rapperen Kanye West, har siden holdt en lav profil. Hun har ikke lagt ut noe på sosiale medier siden hendelsen, og familien har røpet at hun ikke har det spesielt godt.

Politiet i Paris har ogsÃ¥ holdt en lav profil, hva det gjelder Ã¥ offentliggjøre informasjon fra etterforskningen. NÃ¥ har det derimot kommet ut en video som angivelig viser at ranerne kommer til – og forlater – hotellet.

Videobevis

Det var den franske nyhetskanalen M6 som først viste fram videoen. Den ble deretter snappet opp av kjendisnettstedet TMZ, og har siden gått sin seiersgang på nettet. Den skal angivelig vise ranerne.

Videoen viser fem personer, hvor tre sykler og to går, på vei mot luksuriøse Hôtel de Pourtalès i byens åttende arrondissement. Filmen er tatt rundt klokka kvart over tre natt til mandag 3. oktober.

49 minutter seinere blir personene fanget opp igjen av samme kamera, denne gangen på vei fra hotellet. En av personene bærer en sekk, som angivelig kan ha inneholdt de stjålne smykkene fra realitystjernas rom.

The Huffington Post skriver kameraene skal ha vært omtrent 15 meter unna, og at videobeviset derfor er kornete.

Fransk politi skal ikke ha utgitt navn på mistenkte enda.

Avviser PR-stunt

Var vaktholdet rundt den ettertraktede tobarnsmora godt nok? Hvor var livvakten? Har hun gjort seg mer utsatt for et ran ved å vise fram svindyre smykker på sosiale medier, bare timer før ranet fant sted?

Disse spørsmålene har igjen fått noen til å spekulere i om det hele kan være et PR-stunt.

Spaltist i New York Daily News Gersh Kuntzman og bidragsyter Sharika Soal i Huffington Post, var blant dem som stilte spørsmål ved hvorvidt ranet kunne ha vært et PR-stunt.

Fredag kunne imidlertid TMZ avsløre at Kardashians advokater benekter at dette var et knep for å få publisitet. I et brev til Huffington Posts bidragsyter Soal ber de henne unnskylde for å ha antydet at ranet var et stunt for presse.

- Ranet var ekte, og klienten vår var offer for en forferdelig forbrytelse, heter det blant annet i brevet.

Representanter for avisa svarer med å fortelle at Soal publiserte sitt innlegg uten at redaktørene visste det, og at det nå er fjernet. Bidragsyteren forteller at hun ikke kan publisere en beklagelse til Kardashian, ettersom hun nå er fjernet fra systemet.

Dramatisk ran

Paris-politiet opplyste tidlig at ranerne fikk med seg smykker verdt omkring 10 millioner euro, eller nærmere 90 millioner kroner. Det dreier seg blant annet om en ring verdt 4 millioner euro og et smykkeskrin med inneholdt verdt totalt 6 millioner euro.

Ingen er så langt pågrepet.

Politiets talskvinne Johanna Primevert mente Kardashians kjendisstatus og synlighet i sosiale medier gjorde henne til et mål.

- Når man snakker om en stjerne som Kim Kardashian som har, tror jeg , mer enn 48 millioner følgere på Twitter, så kunne dette likevel skjedd i utlandet som i Paris, sa talskvinnen.

Ordføreren i Paris, Anne Hidalgo, opplyste i en pressemelding at de tar saken på alvor.

- Jeg har full tillit til politiet, som skal klare å identifisere og pågripe disse gjerningsmennene, sier Hidalgo ifølge New York Times, som understreker at hun fordømmer ranet.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

Anders Waage Nilsen skriver i Dagbladet med overskriften «En god leder må være feminist» at ledere bør kjempe for å løfte kvinner inn i viktige roller i arbeidslivet fordi de på grunn av strukturell undertrykkelse har mindre selvtillit enn mange menn. Feminisme handler om å kjempe for frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn, sier han.

Jeg er sikker på at Waage Nilsen er en god leder, og jeg er helt enig i at det er viktig å kjempe for rettferdighet for begge kjønn. Men han framstiller virkeligheten, i likhet med mange feminister, som om kvinner generelt har det vanskeligere enn menn.

Han sier at han som mann ikke har tilgang på den virkeligheten kvinner opplever med negative enkelthendelser som i sum er med på å forme kvinners syn på seg selv.

Da vil jeg svare at jeg som kvinne ikke har tilgang på den virkeligheten menn opplever som jeg antar handler om negative enkelthendelser som former menns syn på seg selv.

Selv om det er flest menn på toppen av samfunnet og mange menn som har mye (for mye?) selvtillit, ser Waage Nilsen helt bort fra det faktum at det er flest menn som også befinner seg på bunnen av samfunnet.

Hvilken sum av enkelthendelser er det som gjør at det er flest menn som tar livet av seg, som har rusproblemer, er voldsofre og voldsutøvere, har alvorlige sykdommer, og lever kortere enn kvinner? Det handler også om strukturell undertrykkelse og stereotype kjønnsroller. Og det handler ikke minst om hva som foregår i privatlivet, i familien, i relasjoner.

Mange usynlige strukturer, holdninger og tause premisser strekker seg fra oppdragelse via skolevesen og til arbeidslivet, peker Waage Nilsen på. Men han nevner ikke at det er i omsorgsutøvelsen, oppvekst og skole kvinner historisk har hatt sitt største virke. At kvinner har stor innflytelse på formingen av mennesker – på godt og vondt – hopper han elegant over. Noe han forøvrig ikke er alene om i likestillingsdebatter.

Som Waage Nilsen er inne på, er poenget med å kjempe for likestilling at vi kan leve rike, interessante liv. Et rikt liv betyr livskvalitet. Ifølge psykologiske tilknytningsteorier, lykkeforskning og livskvalitetsundersøkelser, er gode nære relasjoner og god helse helt sentralt for livskvalitet. Målt mot dette, kommer ikke menn best ut.

Feminisme er vel og bra. Kvinner har kjempet mange viktige kamper. Men feminisme handler lite om menns dårlige vilkår og kvinners makt. Tankegangen om patriarkatet framstiller menn som undertrykkere og kvinner som ofre. Det stemmer ikke med virkeligheten.

Jeg er kvinne, og jeg er ikke feminist fordi jeg støtter frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn. Jeg ønsker å forstå begge kjønns undertrykkelse og begge kjønns makt. Å legge til rette for kvinner i viktige posisjoner i arbeidslivet er bra. Men en slik ensidig framstilling av kjønnsforholdene holder ikke.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Et enkelt bilde kan gjøre at du blir internett-kjendis. Bare spør teselgeren Arshad Khan (18).

18-åringen ble tatt av bilde av på jobb i pakistanske Ismamabad for noen måneder siden av fotograf Jiah Ali, som først nylig la bildet ut på sin Instagram-profil.

Da tok det helt av.

«Varm te. Du kan treffe ham på Itwar Bazaar i nærheten av området Sabzi», skrev Ali under bildet.