bilindustrien

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Terrorgruppa IS skal ha henrettet 284 gutter og menn i den irakiske byen Mosul de siste dagene.

Dette melder CNN, som støtter seg på irakiske etterretningskilder. Henrettelsene skal ha funnet sted torsdag og fredag.

En koalisjon har omringet storbyen Mosul i det nordlige Irak og forsøker å presse IS ut. CNN skriver at terroristorganisasjonen benyttet en bulldoser for å samle de døde menneskene i én stor massegrav. Noen av ofrene skal ha vært barn, og samtlige 284 ble skutt.

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Al Hussein, uttrykket nylig bekymring over at IS på mandag tok rundt 550 familier fra landsbyer rundt Mosul til fange.

Menneskelige skjold

Flere meldinger hevdet at familiene skulle brukes som menneskelige skjold i møte med koalisjonen som var på vei mot Mosul, for å unngå luftangrep mot byen.

- Vi er svært bekymret over rapportene som sier at IS bruker sivile som menneskelige skjold i og rundt Mosul, mens den irakiske hæren rykker nærmere. Det kan føre til sivile tap, sier FNs Zeid Ra’ad Al Hussein, ifølge New York Daily News.

Bare noen tusen innbyggere har klart å flykte, mens andre har forskanset seg i sine hjem i påvente av at kampene skal starte i den IS-kontrollerte storbyen.

Til nå har irakiske regjeringsstyrker og milits tatt kontroll over landsbyer utenfor Mosul.

FN har også mottatt rapporter om at sivile som motsetter seg IS blir skutt og drept, ifølge Al Hussein.

Titusener av irakiske regjeringssoldater, sjiamuslimske militssoldater, sunnimuslimske stammekrigere og kurdiske militssoldater deltar i offensiven, som støttes av den amerikanskledede koalisjonen.

Én million på flukt

For to dager siden kom meldinger om at flere IS-ledere nå har rømt Mosul.

- Vår melding til IS er at deres ledere forlater dem. Vi har observert bevegelser ut av Mosul, sa generalmajor Gary Volesky i den amerikanske hæren på onsdag.

Volesky spådde at utenlandske krigere som har kjempet på vegne av IS kommer til å utgjøre mesteparten av de gjenværende jihadistene i byen, og at de ikke har muligheter til å dra noe annet sted. Rundt 5000 IS-soldater skal fortsatt være igjen i byen.

Storbyen Mosul hadde tidligere 2,5 millioner innbyggere, hvorav flertallet var sunnimuslimer. Anslaget over dagens innbyggertall varierer fra 600.000 til 1,5 millioner, ifølge NTB. Det antas at urolighetene i det nordlige Irak kan sende så mange som én million mennesker på flukt neste år. Flere tusen av disse ventes å finne veien til Norge.

Angrep andre steder

I går ettermiddag kom meldinger om at IS tok ansvaret for angrep mot flere regjeringsbygg i den kurdiske byen Kirkuk. Minst 19 mennesker ble drept i angrepet, ifølge BBC. 12 IS-krigere skal også ha mistet livet i angrepet.

- På grunn av den pågående operasjonen i Mosul, ønsker IS å skape problemer andre steder i landet for at de skal trekke styrkene sine bort fra Mosul. I tillegg ønsker de at IS-angrep andre steder vil få opp moralen til IS i Mosul, sier fortalte Kirkut-guvernør Najm al-Din Karim til BBC.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Norsk-somaliske Amal Adens innlegg om erfaringer fra Navs voksenopplæring vekket i går stort engasjement i sosiale medier.

Under tittelen «Hun hater Norge, men hun er veldig glad i pengene hun får fra NAV», forteller hun blant annet om en somalisk kvinne som hun har gitt navnet «Fatumo»:

«Jeg ser «Fatumo» som fordomsfull, men det virker noen ganger som hun verken vet hva hun sier eller gjør. Hun hater Norge, men hun er veldig glad i pengene hun får fra NAV. Hun respekterer verken norske lover, regler eller verdier. Men hun går til NAV og forteller hva hun har krav på, hun kjenner til alle slags stønader. Personer som «Fatumo» tar og tar. «Fatumo» er en av de som nekter å jobbe der det selges alkohol eller svin. Hun har også fått tilbud om jobb på sykehjem, men hun vil ikke pleie menn. «Fatumo» mener det bør finnes egne jobber for muslimer, jobber der menn og kvinner ikke må jobbe sammen.»

Innlegget ble blant annet delt av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug på Facebook.

«I dette innlegget har modige Amal Aden konkrete eksempler på personer som har kommet til Norge men som ikke vil tilpasse seg norsk arbeidsliv. Viser nok en gang behovet for å reise denne debatten! De politisk korrekte får kalle meg det de vil. Jeg kommer til å fortsette å ta opp de vanskelige temaene vi må snakke om!», skriver hun.

- Man kan ikke reservere seg

På nettsidene sine skriver NAV at alle kommuner i Norge tilbyr voksenopplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere over 16 år. Noen er nødt til å delta, mens andre kan melde seg på på frivillig grunnlag.

De som går på voksenopplæring, kan gjøre det samtidig som de mottar dagpenger, i inntil ett år.

Til Dagbladet opplyser Anita Mølmesdal Sivertsen, kontorleder i NAV, at det har hendt at personer ikke vil ta jobber på grunn av blant annet religion.

- Vi har opplevd at noen vegrer seg mot å ta jobb eller praksisplass på grunn av religiøs, politisk, kulturett eller etisk overbevisning. Men dette skjer ikke ofte, og det har ikke vært problematisk å håndtere, sier hun til Dagbladet.

NAVs regler på området er klare: Man må i utgangspunktet si ja til den jobben som blir tilbudt.

- For å ha rett til dagpenger må man være såkalt reell arbeidssøker. Det betyr at personen som hovedregel må være villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, hvor som helst i landet, uavhengig av om det er heltid eller deltid. Dette står i folketrygdloven. En arbeidssøker kan derfor i utgangspunktet ikke reservere seg mot jobb av religiøse grunner uten at dette får konsekvenser for dagpengene. Dersom personen opplyser om slik reservasjon når hun eller han søker om dagpenger, vil søknaden bli avslått. Dersom vedkommende har fått innvilget dagpenger og så takker nei til et jobbtilbud av ulike årsaker, vil dagpengene bli stanset, sier Sivertsen.

FÃ¥ somaliske kvinner i arbeid

Ifølge SSBs oversikt over sysselsatte innvandrere i siste del av 2015, kommer flere innvandrermenn enn -kvinner seg ut i jobb.

«Blant innvandrere i alt hadde menn en sysselsettingsandel på 63,7 prosent og kvinner 56,4 prosent, som utgjør en forskjell på 7,3 prosentpoeng».

I mai i år la SSB fram en artikkel der det kommer fram at fire av fem somaliske kvinner som har kommet til Norge, ikke er i jobb.

- Vi vet noe om hovedtrekkene i islam og andre religioner, men i hvilken grad religion styrer den enkelte som kommer til Norge, vet vi ikke. Vi vet spesielt ikke hvilken rolle islam spiller inn på den lave sysselsettingen. Kvinner fra andre muslimske land eller Somalias naboland greier seg adskillig mye bedre i det norske arbeidsmarkedet, enn somaliske kvinner, sier Lars Østby.

Østby er forfatter av artikkelen og forsker ved SSB. Han mener at introduksjonsordningen er særlig viktig for integreringen av innvandrere som kommer til Norge.

- Og særlig for somaliske kvinner, hvor en så stor andel av dem nylig har ankommet Norge. Hvordan det fungerer er i utgangspunktet et politisk spørsmål, men det norske samfunnet møter ofte innvandrere med en tanke om at integreringen er vårt fellesansvar. Introduksjonskurset skal forberede dem på å komme ut i det norske samfunnet, enten det er i utdanning eller i arbeid. Man har en politisk gitt målsetting om at 70 prosent av dem som på et tidspunkt slutter, skal være i jobb eller utdanning før det har gått et år. For innvandrerkvinner generelt når man ikke det målet. For menn er statistikken bedre.

Vant til andre forhold

Østby mener at forskjellen mellom antall innvanderermenn og – kvinner som er sysselsatt, i stor grad skyldes gitte roller.

- Mange av kvinnene er del av nyopprettede eller nylig gjenforente familier, dermed blir de borte når de skal oppdra barn. De kommer fra land hvor yrkesdeltakelsen er mye lavere enn i Norge og hvor det ikke finnes et offentlig omsorgsapparat som gjør at de kan delta i arbeidslivet, selv om de har stiftet familie.

Det kan imidlertid hende at statisikken vil se lysere ut i framtida.

- Den somaliske innvandrergruppa blir ofte oppfattet som de som vanskeligst lar seg integrere i det norske samfunnet, men jeg mener at det ganske negative bildet vi får av yrkesdeltakelsen i dag, er nesten det samme som vi hadde av vietnamesere på starten av 90-tallet. I dag er vietnameserne mønsterdeltakere. Jeg har ikke noe grunnlag for å at at jeg tror at det vil endre seg, men det er heller ikke gitt at det kommer til å holde seg like dårlig som det er nå.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

Hvem er folk flest, vanlige folk, den tause majoritet? Finnes de? Har de et felles ståsted? En felles fornuft som er på kollisjonskurs med elitene i samfunnet?

Hvis svarene er ja, er etablerte politikere i trøbbel. Argumentene fyres opp av stadig nye protestpartier over hele Europa. Av antipolitikeren Donald Trump i USA. Det brer seg en frykt både i Europa og USA over fenomenet «populisme». Forskere har kalt vår tid for «populismens tidsalder». Og da den tidligere presidenten for Europarådet, Herman Van Rompuy, ble spurt om hva som var Europas største trussel, svarte han populisme.

Tankegodset er ikke bare Europas største trussel. Det er samme strømninger Donald Trump surfer på i USA for øyeblikket. Undersøkelser viser at det er menn med lav utdannelse som mener at landet de bor i er på katastrofens rand, som er de populistiske kreftenes støttespillere. De er sinte, frustrerte og føler seg sviktet av makthaverne i Washington eller i Brussel. Men det er farlig å påføre dem en psykiatrisk diagnose eller redusere dem til en avgrenset sosiologisk gruppe. Da forstår man ikke fenomenet.

Det er Jan-Werner Müller, tysk professor i politisk teori ved Princeton University i USA, som advarer mot forenklede forklaringer på vår tids populistiske tendenser. Han har nylig utgitt boka «What is Populism?» som er oversatt til en rekke språk og snart utkommer på norsk. Der analyserer han fellestrekk ved populistiske lederskikkelser og undersøker deres påstander om å representere «folket» og den såkalte «folkeviljen», i den grad noe sånt finnes. Müller er utropt til «den nye Habermas» for sin populisme-forskning.

Han påpeker at ideen om et homogent folk er ren fiksjon. Når en Donald Trump sier at han er folkets stemme, er det han selv som putter ordene i munnen på en forestilling om hans folk. Politikere som hevder de er folkets redskap, lever i en fantasiverden. Men den populistiske fantasien kan være farlig, for populismen kjennetegnes ved at den fornekter mangfoldet i det moderne samfunnet. Slik virker den ekskluderende. I våre dager kan både innvandrere, homofile og vegetarianere risikere å bli utdefinert fra det ekte folket.

Populistiske ledere mener at de, og bare de, representerer folket. Müller trekker fram Recep Tayyip Erdogan som eksempel ved noe den tyrkiske presidenten uttalte foran opposisjonspolitikerne: «Vi er folket. Hvem er dere?» Den britiske Brexit-forkjemperen Nigel Farage feiret resultatet av folkeavstemningen som «en seier for det virkelige folket», som om de 48 prosent av britenes som stemte for å forbli i EU, ikke var virkelige folk.

Både i USA og Europa finnes populismen hyppigst på høyresida. Den er ikke nødvendigvis antielitistisk opposisjonspolitikk. Politikere slutter ikke å være populister når de selv kommer til makt og selv utgjør eliten. Eksempler er Ungarns Viktor Orbán og Polens Jaroslaw Kaczynski. Sistnevnte omtaler opposisjonen som landssvikere: «Polakker av verste slag, med forræderi i genene». Hans partifelle, den polske utenriksminister Witold Wasczcykowski har advart mot mangfoldet som EU står for. Der risikerer man å få «en ny blanding av kulturer og raser, en verden av syklister og vegetarianere, som bekjemper enhver form for religion.»

Populister er konspirasjonsteoretikere. I likhet med Donald Trump har de tendenser til å sette spørsmålstegn ved valgresultater når de ikke vinner selv. Da foregår det alltid noe bak ryggen deres; noen har en skjult agenda som vanlige folk ikke får innsikt i. Men når de selv har makt, utøver de en type diskriminerende lov og rett: For mine venner er alt tillatt, for mine fiender – fengsel. Jan-Werner Müller ser på Donald Trumps valgkamp som noe i nærheten av en karikatur av populisme-begrepet. Men ikke desto mindre advarer han mot å ta for lett på fenomenet.

Politiske kommentatorer må ikke la seg forføre av ideen om «eliten mot folket», mener han. Populister er ikke, slik de ynder å framstille seg selv, et korrektiv til elitens makt. Ved å påberope seg en folkevilje de ikke representerer, er de en fare for demokratiet. De må utfordres. Ifølge Müller gjøres det best ved å snakke med populistene, som er noe helt annet enn å snakke som populistene.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

Hvordan er det å sitte i et klasserom der de andre elevene lærer brøk, mens man selv regner differensialligninger i hodet? Hvordan lærer man seg gode arbeidsvaner når alt er enkelt og man aldri får utfordringer? Hva skjer hvis man bokstavelig talt kjeder vettet av seg og begynner å utagere eller trekke seg helt inn i seg selv?

Opplæringsloven § 5–1 sier at de elevene som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av undervisningen, har rett på spesialundervisning. I forarbeidene til opplæringsloven er det derimot beskrevet at denne retten ikke gjelder elever som lærer raskere enn sine jevnaldrende.

Som følge av det politiske ønsket om å få flere elever til å prestere på høyt nivå ble Jøsendalutvalget oppnevnt av regjeringen i fjor. Utvalget la 15. september frem en NOU for Stortinget: «Mer å hente – bedre læring for elever med stort læringspotensial». Den peker på at alle har krav på tilpasset opplæring, også de flinke.

Men det er en logisk kortslutning og uheldig når de videre konkluderer med at elever med stort læringspotensial ikke skal ha rett på spesialundervisning, selv om de har behov for særskilt tilrettelagte tiltak.

Høy intellektuell kapasitet er ikke ensbetydende med gode resultater i skolen, og både internasjonal og norsk forskning har vist at denne gruppen elever står i fare for å få sosiale vansker, underprestere, utvikle atferdsvansker og droppe ut av skolen hvis de ikke får undervisning tilpasset sine evner og forutsetninger.

Utvalget deler elevene inn i to grupper, de med stort læringspotensial og de med ekstraordinært læringspotensial. Den siste gruppen elever går også inn under begrepene evnerik, begavet, akademisk talent og det engelske begrepet «gifted». Hvis elevpopulasjonen følger normalfordelingen av intellektuell kapasitet vil det si cirka 2,2 prosent, eller om lag 14 000 elever i grunnskolen.

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp i den norske skolen. Opplæringen skal differensieres og tilpasses etter elevenes evner og forutsetninger, men det er ikke en individuell rettighet. Selv i et fremragende læringsmiljø vil det være noen som ikke har mulighet til å få tilstrekkelig utbytte av den ordinære tilpassede opplæringen, og som da har behov for særskilte tilrettelagte tiltak.

For disse elevene er det noe som står i veien for utbyttet. Det kan være relatert til for eksempel lærevansker, sosiale vansker, relasjonsvansker eller atferdsvansker. Disse elevene har da rett på spesialundervisning. Tilpasset opplæring skal favne om de aller fleste elevene, mens spesialundervisning skal gi et ytterligere tilbud for de som har et ekstra behov.

De som har behov for spesialundervisning har behov for noe annet utover den ordinære undervisningen. Det kan være i form av andre læringsmål, spesifikke sosiale utviklingsmål, annerledes organisering eller andre spesifikke tiltak som vil hjelpe eleven til å få tilstrekkelig utbytte av undervisningen. Jeg skal gi to eksempler på at dette også er aktuelt for de med ekstraordinært læringspotensial:

«Lisa» er en begavet elev med et særskilt talent innen skriving. Likevel klarer hun ikke å produsere noe i timene. På skolen legger hun seg ofte med hodet på pulten og stenger seg inn i seg selv, eller utagerer gjennom prating eller knuffing med sidemannen. Lærerne vet at hun ikke presterer opp mot sitt potensial, men hun får ikke tilrettelagte oppgaver likevel.

«Andreas» ble henvist til Pedagogisk-psykologisk tjeneste i 2. klasse på grunn av uro og atferdsproblematikk. Under utredningen ble det oppdaget at han hadde en intellektuell kapasitet på alder med barn som er fire til fem år eldre enn han. Læreren trodde eleven hadde ADHD, men uroen hadde en annen årsak.

Lisa fikk ikke utfordringer og reagerte med problematisk atferd og trakk seg inn i seg selv. Andreas fikk heller ikke utfordringer og begynte tidlig med problematisk atferd. Det er tydelig at disse elevene har behov for noe annet enn det ordinære. For Lisa og Andreas er det kanskje ikke snakk om lærevansker, men undervisningsvansker?

Utvalget hadde en glimrende anledning til å se på forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning i en oppdatert kontekst. Men de la seg dessverre på den gamle linjen om at elever med stort læringspotensial kun har rett til spesialundervisning hvis de også har lærevansker, selv om de ikke har tilstrekkelig utbytte av ordinær undervisning. Kan det være politiske eller økonomiske årsaker til denne konklusjonen?

Ja, det er opplagt en økonomisk kostnad ved at enda flere skal få rett til spesialundervisning. Men både på individ- og samfunnsnivå er det problematisk å ikke få utløst potensialet til disse elevene, ved blant annet atferdsproblematikk og frafall. Gevinstene ved å bruke alle verktøyene i verktøykassen på et tidlig tidspunkt kan være betydelige.

Spesialpedagogikken sitt overordnede mål er å redusere barrierer, hindre at vansker utvikler seg, og bidra med særskilte tiltak for å gi en likeverdig opplæring. Dette bør gjelde alle elever.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

Søndag er det duket for den årlige tv-aksjonen, hvor tusenvis av nordmenn banker på dører og ber relativt sett velfødde nordmenn om å bidra til å hjelpe mennesker i kriserammede områder.

Årets tv-aksjon går til Røde Kors som skal hjelpe i ni land, inkludert Syria og Sør-Sudan. Det er forventet at 240 millioner kroner vil samles inn. Men nå møter Røde Kors kritikk.

Finansavisen har de siste dagene «avslørt» at Røde Kors har tre milliarder kroner i et fond. Sannheten er 2,5 milliarder kroner.

Det har blant annet fått Christian Tybring-Gjedde (Frp) til å reagere. Det er god grunn til å være kritisk til tv-aksjonen og hjelpeorganisasjoner. Mye av hjelpen brukes ineffektivt, kontrollen med midlene har tradisjonelt vært liten og noen ganger gjør hjelpen mer skade enn den hjelper. Men hvorfor det skulle være problematisk at Røde Kors sitter på et fond, er vanskelig å forstå.

Fondet ble opprettet i 2007 da Røde Kors ikke lenger fikk lov til å drive med spilleautomater. Fondet sikrer organisasjonen 90 millioner kroner årlig i avkastning, totalt 560 millioner kr siden 2007.

Å kreve at de først må bruke opp fondet før de får andre penger, vil være som å kreve at vi bruker opp oljefondet før vi tar inn flere skatteinntekter. Det vil være svært kortsiktig tenkt.

Ingenting tyder på at verden vil bli et sted uten konflikter og nød med det første. At Røde Kors planlegger for framtida, er noe vi bør støtte, ikke kritisere.

Fondet sikrer en helt nødvendig uavhengighet fra myndighetene og en mulighet til å agere umiddelbart når nød oppstår. Et stort problem med mange hjelpeorganisasjoner er at de er så avhengig av statlig støtte at de ikke er fri til å ta uavhengige avgjørelser etter det beste faglige skjønn. Røde Kors’ fond er en av flere pilarer som sikrer denne uavhengighet.

Tybring-Gjeddes kritikk går inn i rekken av dårlig fundert kritikk av hjelpeorganisasjonene. Det vesentlige er verken hvor mye penger organisasjonen har på bok, eller hvor mye som brukes på administrasjon, men hvor mye hver krone gitt i bistand hjelper mennesker i nød.

Her er det dessverre mange hjelpeorganisasjoner som kommer til kort og vi har en lang vei å gå før vi gir hjelp så effektivt som vi kan. Men av de etablerte organisasjonene så er det grunn til å sette vår lit til Røde Kors.

De opprettholder viktige institusjoner i det internasjonale samfunn, de har et veletablert rykte som gjør det mulig for dem å hjelpe i områder der andre ikke når og de har kompetente folk på bakken.

Nordmenn kan trygt gi så det monner når bøssebærerne kommer og banker på døra på søndag.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Politiet i London har avdekket et planlagt terrorangrep mot T-banen i den britiske hovedstaden. Samtidig er trusselnivået på undergrunnen økt til «betydelig»

Det er The Telegraph som melder om bombefunnet, som fant sted torsdag. Én mann er arrestert, men hans tilknytning til bombefunnet skal foreløpig være uklar. Mannen ble pågrepet rundt lunsjtider fredag.

Ifølge The Guardian var bombet hjemmelaget, og relativt lite sofistikert.

Uklart motiv

The Telegraph kom over bombeforsøket gjennom en beskjed sendt ut til britisk militærpersonell som advares når det fryktes at et terrorangrep kan være nært forestående. Britiske sikkerhetsmyndigheter kan per nå ikke utelukke at flere eksplosiver er plassert på metroen, ifølge The Telegraph.

«Økningen er et svar på funnet av det som mistenkes å være et eksplosiv på T-banen i går», heter det i skrivet The Telegraph fikk tilgang på.

«Det er uklart hvem som plasserte gjenstanden og hva deres motiv for dette var. Derfor er det mulig at gjerningsmannen kan forsøke å plassere ytterligere gjenstander. Trusselnivået vurderes fortløpende etterhvert som mer informasjon blir tilgjengelig», heter det videre i skrivet.

19-åring pågrepet

Bomben skal ha blitt funnet på en T-bane-vogn i North Greenwich, og anti-terrorpolitiet pågrep senere en 19 år gammel mann. Det er foreløpig uklart om dette var mannen som faktisk plasserte eksplosivene i undergrunnen. 19-åringen har nå status som mistenkt. Ifølge vitner ventet politiet på mannen, og pågrep ham i nærheten av London Metropolitan University.

The Guardian skriver at politiet mistenker koblinger til ekstrem islamisme. London-politiet benyttet elektrosjokkpistol for å få kontroll på den pågrepne mannen.

Ifølge det interne skrivet kommer politiet i London nå til å øke tilstedeværelsen på T-banen og sikkerhetsrutinene vil bli skjerpet i dagene som kommer.

Det er 11 år siden terrorangrepet mot T-banen i London den 7. juli 2005. Angrepet kostet 52 mennesker livet.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

Hamburg synker stadig dypere i nedrykksgjørma i tysk Bundesliga fotball. Fredag ble det 0-3-tap hjemme mot Eintracht Frankfurt.

Hamburg er helt alene om å ha spilt i 1. Bundesliga uavbrutt helt siden serien ble opprettet i 1963, men det blir en utfordring å holde liv i den statistikken. Et selvmål av Lewis Holtby ga gjestene ledelsen i første omgang, og Eintracht Frankfurt økte to ganger etter pause.

Shani Tarashaj gjorde 2-0 med et flott mål rett etter at vertenes Dennis Diekmeier ble utvist, og Haris Seferovic satte punktum.

Eintracht Frankfurt, som forrige runde spilte uavgjort mot serieleder Bayern München, klatret til fjerdeplass på tabellen. Hamburg er nest sist med bare to poeng på åtte kamper og har scoret bare to mål i høst.

Hamburg fikk en liten opptur med uavgjort mot Borussia Mönchengladbach forrige helg, men Clebers utvisning og kaptein Johan Djourous skade gjorde at laget stilte svekket fredag. Et svakt forsvar ble lett bytte for gjestene.

- Vi spilte en veldig god kamp, sa Eintracht-trener Niko Kovac.

- Vi lot oss selv bli utklasset, og vi ga opp. Det er ikke akseptabelt, sa Hamburg-keeper René Adler, som berget sitt lag fra et enda styggere tap. (NTB)

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

42 år gamle Hilary Swank har på tross av sin unge alder hatt en stor karriere.

Stjernen har vunnet to prestisjetunge Oscar-statuetter, for sine roller i «Boys Don’t Cry» i 1999 og for «Million Dollar Baby» fra 2004.

Den populære skuespilleren har dessuten vunnet flere andre priser, og er en av Hollywoods mest anerkjente. En skulle derfor kanskje tro at dette stod i stil med lønnen hun utbetales.

Det kan Hilary derimot avkrefte. Da hun var gjest hos Chelsea Handlers nye Netflix-program, som heter «Chelsea», avslørte stjernen at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner i Hollywood er stor.

Luselønn

Rundt et middagsbord med andre kvinnelige Hollywood-profiler kommer temaet om lønninger opp. The Huffington Post har blant andre omtalt saken.

- Da jeg spilte i «Boys Don’t Cry» var jeg 24 Ã¥r. Alt jeg tjente var 3000 dollar, forteller hun i programmet.

I datidens kurs tilsvarer det rundt 27 000 norske kroner. Det var alt hun fikk utbetalt for rollen som sørget for hennes første Oscar-pris. Betalingen var så lav at hun ikke var kvalifisert til helseforsikring.

I USA er helsesystemet privat, og det kan bli en dyr affære å være syk dersom man ikke har forsikring.

- For Ã¥ ha helseforsikring mÃ¥ man tjene rundt 5000 dollar (39 000 norske i 1999s kurs), sÃ¥ jeg visste ikke engang at jeg ikke var forsikret før jeg prøvde Ã¥ ta ut en resept pÃ¥ apoteket. Da sa de at det ble 160 dollar…

- Jeg hadde en Oscar og ingen helseforsikring, forteller hun i det sjokkerende intervjuet.

Motspillerens tilbud var 20 ganger høyere

Det stoppet imidlertid ikke der. Noen år seinere, da hun hadde fått tildelt sin andre prestisjetunge Oscar-pris, ble hun tilbudt en annen rolle.

For den skulle hun få en halv million dollar.

Til sammenligning skulle hennes mannlige motspiller i filmen få ti millioner dollar. Han hadde ifølge henne selv bare spilt «kjekk» i en annen film, mens hun satt der med to Oscar-priser.

Hilary takket nei til filmen, og en nykommer ble ansatt i hennes sted. Hun fikk 50 000 dollar for rollen.

Avbrøt forlovelsen

Hilary jublet i mars etter at kjæresten, den tidligere tennisproffen, Ruben Torres, fridde til henne.

- Dro på en fottur i fjellet og så skjedde dette! Jeg er så lykkelig og glad over å kunne dele med dere alle at jeg er forlovet med min kjære Ruben, skrev den vakre skuespilleren på Instagram den gang.

På bildet, som nå er slettet, kunne man også tydelig se forlovelsesringen som var besatt med en diger grønn sten.

Lykken skulle likevel bli kortvarig. I juni ble det kjent av forlovelsen var avbrutt. Representanter for paret bekreftet dette overfor magasinet People. Da hadde de vært sammen i omtrent et år.

Dette hadde blitt Swanks andre ekteskap.

I ti år var hun nemlig gift med skuespilleren Chad Lowe (48), men paret gikk hver til sitt i 2006. De fikk ingen barn sammen.

Denne saken ble først publisert på seher.no.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Den amerikanske skuespilleren Tarija P. Henson (46) har gjort det stort i USA.

For øyeblikket er hun aktuell i den populære serien «Empire», men hun har tidligere vært å se i blant annet «The Karate Kid» og «Den fantastiske historien om Benjamin Button». Sistnevnte mottok hun i 2009 en Oscar-nominasjon for.

I 1994 fikk skuespilleren sitt første og eneste barn, sønnen Marcel (22). Selv om det hele skulle være en eventyropplevelse for hun og ungdomskjæresten, endte det blodig.

Det røper stjerna i sin nye selvbiografi.

Ble slått

People Magazine omtalte saken først. Det amerikanske bladet har gjort et intervju med 46-åringen, i forbindelse med lanseringa av selvbiografien «Around the way girl».

Der avslører hun at ungdomskjæresten, Mark Johnson, var voldelig med henne etter at de fikk sitt første barn.

En dag hadde han kommet seint hjem, og paret hadde begynt å krangle. Det endte i blod.

- Det neste som skjer er at Marks knyttneve kommer rett mot ansiktet mitt. Jeg fjernet hånden fra munnen min og så at det var blod på mine skjelvende fingre, skriver hun i boka.

Volden som fant sted i hjemmet var det få som visste om. Selv skriver hun at han ikke virket som typen som kunne gjøre noe sånt.

- Han var en god kar med et godt hjerte. Man kunne stole på ham, heter det i boka.

Etter volden forlot skuespilleren kjæresten, som hun møtte da hun var tenåring. De tok aldri opp kontakten, og i 2003 ble Johnson knivstukket og drept. Han ble 34 år.

Hanson bærer ikke nag for måten han behandlet henne på, og forklarer at hun nå står fram for å hjelpe andre som er i samme situasjon.

- Vi kan alle kjenne oss igjen i hverandres traumer. De følelsesmessige arrene er det som gjør oss til dem vi er, forklarer hun i et intervju med magasinet.

Omtrent hver femte kvinne og mann i Norge oppgir at de har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep fra partneren sin, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Utallige tilfeller

Flere ganger tidligere har partnervold skapt store overskrifter i Hollywood. «Empire»-skuespilleren er på langt nær den første som har valgt å åpne seg om det som skjer bar lukkede dører.

I februar 2009 gikk artisten Chris Brown løs på kjæresten sin, sangstjerna Rihanna. Hun fikk store skader i ansiktet etter angrepet.

Bildene av en svært forslått Rihanna gikk verden rundt, og man kunne tydelig se at stjernen hadde blåmerker rundt begge øynene, kutt i pannen og hovne lepper.

Det tok likevel en stund før Rihanna gjorde det slutt med sin voldelige kjæreste.

I 2014 snakket Brown ut om hendelsen. Han håper at han én gang i framtida vil slippe å bli assosiert med overfallet, og at folk vil slutte å ta det opp i samtaler med ham.

I 2011 måtte en mannlig realitykjendis i 20-åra møte i Oslo tingrett, tiltalt for å ha banket sin daværende kjæreste under særdeles skjerpende omstendigheter.

Hendelsen fant ifølge tiltalen sted i realitydeltakerens bopel i Oslo året før. Her skal han ha slått kjæresten gjentatte ganger i ansiktet med knyttet hånd mens hun lå sovende i senga.

Flere kvinner, deriblant Katie Piper og Reshma Qurashi, fikk ansiktene sine ødelagt av syre av partnerne sine. Organisasjonen Make Love Not Scars antar at det skjer rundt 500 til 1000 syreangrep i India årlig. Slike angrep er også et problem i både Asia og Afrika.

Bruk to timer pÃ¥ søndag – her kan du melde deg pÃ¥ som bøssebærer.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Det var tidligere i oktober at skuespiller Shailene Woodley (24) ble arrestert for deltakelsen i en demonstrasjon mot Dakota Access Pipeline, et rør på over 1000 kilometer som skal frakte olje på tvers av delstatsgrensene i USA.

Nå forteller Woodley, kjent fra filmen «Divergent», om hvorfor hun deltok under demonstrasjonen. Det gjør hun via et essay publisert i Time Magazine, skriver People.

Hun beskriver viktigheten av å protestere fredfullt og øke bevisstheten rundt miljømessige og sosiale årsaker.

Årsaken bak arrestasjonen skal ha vært at Woodley og flere demonstranter tok seg inn på et avsperret område, og de fikk dermed lovens lange arm på nakken.

Det har imidlertid aldri blitt forklart hvem hun tok seg inn på området sammen med. Det var nemlig indianere, ifølge henne selv.

- Jeg var i North Dakota, og sto side om side med indianere. Du vet, de som var her før oss. Vel, gjett hva Amerika? De er her fortsatt.

Står opp for indianere

Videre i essayet skriver 24-åringen om all urett indianere må gå gjennom fordi deres kultur er annerledes. Hun liker også svært dårlig at mange bruker indianer-inspirerte klær som mote.

- Vi bærer indianernes kulturarv, deres hellige totems, som dekorasjon i motetrender, men vi respekterer ikke deres kultur.

Derfor følte stjerna at hun måtte gjøre noe for å endre på dette. Hun sier selv at det måtte arresteres en «hvit ikke-innfødt» for å vekke oppmerksomhet og sinne.

- Den dagen jeg ble pågrepet, måtte 26 andre personer kle seg i oransje, samtidig som de ble plassert i Morton County fengsel. Har du hørt om dem? 26 menn og kvinner som har satt sitt levebrød på linjen for å beskytte sine barn, dine barn og mine fremtidige barn, skriver skuespilleren.

Kan bli fengslet

Under arrestasjonen kringkastet Woodley hele greia gjennom Facebook Live. Sendingen hadde mer enn 40 000 seere gjennom hele seansen.

- Dette er USA, og se hvordan vi blir behandlet når vi forsøker å beskytte rent vann, sa hun blant annet i opptakene.

- De slipper meg ikke løs. De har store pistoler, la hun til.

Politiet bekreftet senere at Woodley ble arrestert for «trespassing». Men hennes talspersonen kunne bekrefte at Shailene var blitt løslatt.

- Shailene Woodley setter pris på all støtte, ikke bare til henne, men også for den pågående kampen mot Dakota Access Pipeline, fortalte talspersonen i en uttalelse.

Ifølge ABC News risikerer Woodley nå 30 dager i fengsel og en bot på 1500 dollar. 26 andre mennesker ble altså også arrestert i den samme aksjonen.

Enn så lenge har Woodley sluppet unna med en bot på 500 dollar.