I kveld ble Den utvidede utenriks- og forsvarskomité på Stortinget orientert om at regjeringen har besluttet å tillate amerikanske soldater i Norge, melder NRK.
Rundt 330 amerikanske marinesoldater deltar i prøveordningen, og blir stasjonert ved Værnes i Nord-Trøndelag neste år.
Med Midt-Norge som utgangspunkt skal de trene sammen med norske og eventuelt andre styrker på ulike steder i landet. Det kan også bli aktuelt å bruke amerikansk utstyr som er forhåndslagret på Værnes, skriver NTB.
Ordningen kom i stand etter en amerikansk henvendelse. Den starter opp i januar 2017 og vil bli evaluert i løpet av året.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) mener ordningen er en fordypning og videreføring av norsk-amerikansk militært samarbeid og peker på at den har klare begrensninger.
– Prøveordningen innebærer at de amerikanske styrkene roterer, og det er ikke snakk om en fast base for amerikanske styrker i Norge eller etablering av en amerikansk base i Norge, sier Eriksen Søreide ifølge NTB.
I en epost til Adresseavisen i forrige uke hevdet den russiske ambassaden i Oslo at det alltid har vært en fordel for Norge at landet ikke har tillatt fremmede styrker stasjonert på norsk jord.
- Basepolitikken sto seg til og med gjennom den kalde krigen og har vært en fordel for Norge som partner fremfor andre Nato-land, heter det i eposten, som er ført i pennen av presseattaché Maxim Gurov.
Han viste også til mange uttalelser fra norske myndigheter om at det ikke er noen trussel fra Russland mot Norge.
- Vi undrer oss over hvorfor Norge er så villig til å øke den militære kapasiteten gjennom å tillate stasjonering av amerikanske styrker på Værnes.
Planene om å innlosjere 300 soldater fra US Marines på Værnes ble gjort kjent tidligere i måneden.
Sky Sports opplever kraftig seernedgang rundt sine Premier League-sendinger. Kampene i høst er blitt sett av 19 prosent færre seere enn forrige sesong, skriver The Guardian.
Samtidig ble storoppgjøret mellom Liverpool og Manchester United sett av 2,8 millioner seere i Storbritannia sist uke. Det er den mest sette enkeltkampen på tre år.
Her hjemme hadde TV 2 Sport Premium nesten 300.000 seere på den samme kampen.
Det er ingen tvil om at seernedgangen samlet sett uroer TV-kanalene. En nedgang er ikke uventet siden populære lag som Newcastle og Aston Villa har rykket ned.
Samtidig viser BT Sports tall at nettbruk og appseing er økt med 17 prosent hittil i sesongen.
Stadig færre kamper er tilgjengelig i direktesending sammenlignet med for bare et par år siden. Både lørdagskamper og søndagskamper er blitt begrenset. I tillegg stiller Guardian spørsmålet om hvorfor folk egentlig skal betale i dyre dommer for å se fotball, så lenge den finnes gratis tilgjengelig via diverse strømmesider.
Disse sidene er riktignok ulovlige, men det hindrer ikke tusenvis fra å omgå betalingsmuren for dyre sportsrettigheter.
(Dagbladet): Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton sier hun er ferdig med sin motkandidat Donald Trump.
Ifølge BBC sier Clinton at hun ikke lenger bryr seg med hva han sier, og at hun i stedet vil fokusere på politiske saker.
- Jeg har debattert ham i fire og en halv time. Jeg tenker ikke engang på å svare på utspillene hans lenger, sa Clinton, ifølge BBC News da hun snakket med reportere om bord på sitt kampanjefly i natt, norsk tid.
Det er i overkant av to uker til presidentvalget i USA og etter tre TV-sendte debatter ser Clinton ut til å ha skaffet seg en solid ledelse.
På en fersk måling utført for ABC News leder Clinton tosifret.
På målingen, som er utført på angivelig sikre velgere, leder hun med 12 prosentpoeng, med en oppslutning på hele 50 prosent nasjonalt, mot 38 prosent for Trump.
Målingen er gjennomført etter den siste tvdebatten.
På gjennomsnittet av de siste målingene er det derimot jevnere. Ifølge Real Clear Politics ligger Clinton i snitt 5,9 prosentpoeng foran Trump med 47,9 prosents oppslutnings mot 42 prosent for Trump.
Preget av kontroverser
Valgdekningen i det siste har vært preget av en rekke kontroverser knytet til Donald Trump.
Republikaneren har kommet med en rekke anklager om valgfusk og vil ikke si at han vil godta valgresultatet om han taper valget.
Han har også måtte forsvare seg mot anklager fra en lang rekke kvinner som beskylder ham for seksuell trakassering og tafsing.
På et valgkampmøte i går, la Trump fram sin plan for sine første 100 dager som president. Her lovet han blant annet å bygge muren sin mot Mexico, begrense lobbyvirksomheten i Washington og starte forhandlinger om nye handels- og klimaavtaler.
Det meste av tida brukte han imidlertid på harde angrep på Hillary Clinton og kvinnene bak sex-anklagene.
(Dagbladet): Samuel Velasco Gurrola (41), fra El Paso i Texas, ble i forrige uke funnet skyldig i å ha betalt leiemordere for å gjennomføre tre drap i 2008.
Det hele skal ha startet da 41-åringen samme år var tiltalt for overgrep og uanstendig oppførsel mot sin egen stedatter.
Overgrepene skal ha funnet sted i 2005, og ifølge CBS News kunne han blitt dømt til 99 års fengsel dersom han ble funnet skyldig.
- Ønsket ikke å utføre drapene i USA
Det amerikanske justisdepartementet skriver at skulle kona vitne mot ham i rettssaken, og at drapene ble utført for å forhindre at det skulle skje.
Velasco skal ha konspirert sammen med blant annet broren og søsteren sin, som også ble funnet skyldige av juryen under rettssaken som ble avsluttet forrige uke.
- De diskuterte at det var nødvendig å eliminere kona slik at hun ikke kunne vitne mot ham. Sammen la de en plan om hvordan de skulle få tatt henne – ved å lure henne til Mexico fordi de ikke ønsket å utføre drapene i USA. På det tidspunktet var planen å drepe faren hennes, slik at begravelsen kunne finne sted i Mexico, slik at kona ble tvunget til å reise dit, har Jason Kaunas i FBI tidligere forklart, skriver Washington Post.
41-åringen skal ha betalt leiemordere for å oppsøke konas far og drepe ham. Da det var gjennomført, ble begravelsen arrangert, men kona møtte ikke opp. Dermed kunne heller ikke drapet på henne gjennomføres.
- Finnes ikke bevis
Velasco la dermed en ny plan. Gjennom leiemordere gikk han etter konas søster. Hun ble drept bare uker etter faren, og førte til nok en begravelse i Mexico.
Denne gangen møtte kona opp i begravelsen, hvor leiemorderne skal ha drept henne. Saken mot Velasco, som skulle opp i retten i 2008, ble dermed henlagt.
- Myndighetene kommer med alle mulige argumenter, men det finnes ikke bevis, uttalte Velascos advokat i retten for en uke siden.
Juryen fant ham imidlertid skyldig, og straffeutmåling vil finne sted i slutten av januar. Ifølge justisdepartementet risikerer han å bli dømt til livstid i fengsel.
Velascos søster og bror har innrømmet at de sammen konspirerte om å gjennomføre drap i utlandet. For deres del finner straffeutmålingen del i desember.
Politiet mener en mann i 60-årene fra Sunnmøre har produsert og distribuert filmer og bilder av overgrep mot barn.
Da politiet aksjonerte mot mannens bolig i forrige uke, fant de over 100 filmer og rundt 2.000 bilder som viser overgrep mot små barn
Nå er han varetektsfengslet under de strengeste restriksjonene.
Mannen er siktet for produksjon, besittelse og distribusjon av overgrepsbilder og -filmer, ifølge TV 2.
Han er i Sunnmøre tingrett varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud. De første to ukene må mannen sitte fullstendig isolert, mens politiet fortsetter den helt innledende etterforskningen.
Mistanke om egenproduksjon
Han er varetektsfengslet blant annet på grunn av bevisforspillelsesfaren. Vi er helt i startfasen av etterforskningen og kan ikke uttale oss ytterligere om saken, sier politiadvokat Julie Ulstein i Møre og Romsdal politidistrikt.
Den videre etterforskningen skal blant annet bringe klarhet i hvorvidt mannen har produsert overgrepsfilmer og -bilder selv, slik politiet mistenker, samt kartlegge i hvor stor grad bildene er blitt delt med andre.
Grunnkravet for varetektsfengsling er at det må være sannsynlig at mannen har gjort det han er siktet for.
VAL SENALES/OSLO (Dagbladet): Den norske langrennslandslaget, med blant annet Marit Bjørgen, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ingvild Flugstad Østberg, er for tida på høydesamling i Val Senales i Italia.
- Vi bryr oss om Therese. Hun er ei god venninne. Nå er vi her og får ting på litt avstand, sier Bjørgen på en pressekonferanse i Italia.
Andre forteller:
- Vi savner Therese. Det merkes jo at hun ikke er her. Vi prøver å fokusere på den jobben vi skal gjøre og det vi skal gjøre i vinter. Det er en god venninne som ikke er med på tur, sier Jacobsen.
Therese Johaug leverte 16. september en positiv dopingprøve for det forbudte stoffet clostebol etter bruk av en salven Trofodermin. Johaug la all skyld på lege Fredrik Bendiksen i sin forklaring til pressen.
De norske landslagsløperne var tilbakeholdne da de fikk spørsmål om det samme kunne skjedd dem.
- Det er veldig hypotetisk. Jeg har ikke noe lyst til å svare på det, sier Jacobsen, og forteller videre:
- Jeg tenker at forholdet til min lege er privat. Det er ikke noe for det offentlige rom, sier Jacobsen.
Maiken Caspersen Falla forteller:
- Det er ingenting man kan være sikker på her i verden. Men spørsmålet er veldig hypotetisk, sier Falla
38 prosent sier de ikke vet om de har innskuddspensjon eller ytelsespensjon på jobb. Det viser en fersk pensjonsundersøkelse Respons Analyse har utført for DNB.
–Altfor mange av oss ser på pensjon som et selvsagt gode, mener sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.
Tar for gitt
OVERRASKET: Hallgeir Kvadsheim Vis mer
GIR RÅD: Silje Sandmæl Vis mer
–Vi tar for gitt at arbeidsgiver tilbyr en god pensjonsordning. Dette gjør at mange vil få seg en overraskelse når de sjekker hvordan det faktisk står til med pensjonsopptjeningen. Den kan være både positiv og negativ, sier hun.
Er du ansatt i privat sektor utgjør forskjellen mellom OTP (obligatorisk tjenestepensjon –minimumsordningen på 2 prosent) og de beste ordningene flere millioner kroner i oppspart pensjon.
En person med OTP-ordning og 500000 kroner i lønn vil få utbetalt rundt 3500 kroner per måned over 15 år fra arbeidsgivers pensjonsordning. Med den beste ordningen vil den ansatte få om lag 12000 kroner med samme lønn og utbetalingsplan.
–Du får altså 8500 kroner mer utbetalt i måneden fra den beste ordningen hver måned, sier Sandmæl.
Halvparten av dem som har innskuddspensjon, vet ikke hvor stor prosentandel arbeidsgiver setter av til pensjonen deres, viser DNB-undersøkelsen.
–Dette handler om viktig opptjening til dagen du skal leve som pensjonist. Derfor bør du sette av litt tid nå til å sette deg inn i hvilken pensjonsordning du har gjennom jobben, mener Sandmæl.
Du bør særlig være oppmerksom på dette når du skal bytte jobb, påpeker hun.
–Går du fra en god pensjonsordning til en dårlig kan du gå glipp av store summer. De siste ti åra har ca. halvparten av oss skiftet jobb, men bare 26 prosent regnet med pensjon i den totale lønnspakken, sier Sandmæl.
Må ha oversikt
–Med den oppmerksomheten pensjon har hatt de siste åra, er det overraskende at såpass mange ikke vet om de har ytelses- eller innskuddspensjon – og hvor god den er, sier Hallgeir Kvadsheim, økonomiekspert og programleder i «Luksusfellen».
–Mange forventer å ha en god økonomi når de blir pensjonister, men det kan de ikke vite så lenge de ikke har oversikt over hvilken pensjonsordning de har, sier han.
Det er to viktige grunner til å sette seg inn i hva slags pensjonsording arbeidsgiver tilbyr, mener Kvadsheim:
–Alle vet hva slags lønn de får i en ny jobb, men da vet du bare en del av belønningen ved å ha en jobb, sier han.
Du bør også ha en formening om du blir nødt til å spare selv til pensjonsalderen eller ei, påpeker Kvadsheim.
–Du kan ikke vente til du blir pensjonist for å se hvordan økonomien ser ut, du må forberede deg nå.
–Sløvhet
–Pensjon er en del av lønna. Men dessverre er det også mange som ikke engang aner hva de tjener. Det gjør det vanskelig å sammenlikne arbeidsgivere den dagen du skal skifte jobb, sier Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren.
Det bør forventes at arbeidstakere i dag vet hva slags pensjonsordning de har, mener hun.
–Det er ingen unnskyldning for oppegående mennesker ikke å vite hva slags pensjonsordning arbeidsgiver tilbyr. Det handler rett og slett om sløvhet. I enkelte kretser er det opplest og vedtatt at pensjon både er vanskelig og kjedelig, og mange orker nok ikke å bruke tida si på å sette seg inn i pensjonsreglene, sier Bergo.
Mangler du oversikt over din egen pensjonsordning, kan det få konsekvenser for hvor mye du har å rutte med den dagen du slutter i jobb.
–Du risikerer å få mye lavere pensjon enn du kunne ha fått. De aller fleste som jobber i privat sektor har innskuddspensjon i dag, og da er det ekstra viktig å sette hele pensjonen i aksjer fram til du fyller 50 år. Gjør du ikke dette, taper du mange titusener kroner i pensjon hvert eneste år. Du skal være temmelig rik for at det ikke skal bety noe for deg, sier Bergo.
Følg med i timen
Også de som jobber i offentlig sektor bør ha oversikt over pensjonen sin, fastslår hun.
–De må for eksempel passe på at de har 30 års opptjening når de går av med pensjon. Hvis du slutter før 67, forlenges opptjeningstida di til 40 år – det er det ikke alle som vet, sier Bergo og illustrerer med et eksempel:
–Du er 55 år, sykepleier og har jobbet siden du var 25 – altså i 30 år. Du er lei av å jobbe turnus og ønsker å gå over i privat næringsliv. Men når du slutter i det offentlige blir opptjeningstida di omgjort til 30/40-deler. Plutselig er 25 prosent av pensjonen din borte, sier hun.
Det finnes løsninger – men det fordrer at du følger med i timen:
–Sørger du for å bli innmeldt i offentlig tjenestepensjon igjen et par måneder før du blir 67, så vips er det opptjeningstid på 30 år som gjelder igjen. Det holder at du står i 20 prosent stilling for å bli innmeldt igjen, sier Bergo.
caset:
Sunniva Flatøy (31) tror det er lurt å spare til pensjon, for sikkerhets skyld.
–Jeg har en far som liker å snakke om pensjon, og jeg har en mann som jobber i det private – så det ligger i kortene at vi kommer til å spare til pensjonsalderen, sier 31-åringen.
Hun er for tida i mammapermisjon med sønnen Finn (5 måneder), og jobber til vanlig som spesialpedagog i skolen.
–Offentlig ansatte føler seg nok muligens litt tryggere på at pensjonen blir god. Men jeg har jo fått med meg at offentlig tjenestepensjon kommer til å endre seg framover, så det er mer usikkert hva som skjer innen jeg blir pensjonist, sier Flatøy.
Hun vet ikke om hun blir værende i offentlig sektor i hele yrkeskarrieren, men regner uansett med å måtte stå i jobb lenge.
–Jeg må minst jobbe til jeg blir 70. Jeg ser ikke nødvendigvis fram til å måtte stå i jobb så lenge, men er forberedt på at det blir nødvendig for å oppnå en god nok pensjon.
- I dag har de ansatte i Steinkjer, Førde og Stavanger fått en litt tung beskjed om at deres avdelinger vil legges ned, sier Caroline Lunde, informasjonssjef i Telenor Norge til Dagbladet.
Hun opplyser også om at 60 ansatte på bedriftsdivisjonen til Telenor på Fornebu blir overtallige og at de vil få tilbud om sluttpakker. Kontoret på Lillehammer legges også ned.
Lunde opplyser at om lag 180 stillinger berøres, og at kuttene har sin årsak i «det digitale skiftet» og at det er lavere etterspørsel etter direkte kontakt med Telenors kundebehandlere. Lunde begrunner også kuttene i effektivisering.
(Se endringene i faktaboks under)
Selvbetjente løsninger
«Det skjer nå et globalt teknologiskifte som griper inn i alle bransjer, og kundenes adferd endrer seg kontinuerlig. Vår ambisjon er å tilby kundene enkle, automatiserte og mer selvbetjente tjenester, som fungerer raskt og effektivt», går det fram av Telenors pressemelding.
- Telenor skal lede an i digitaliseringen av Norge, og det innebærer at vi oftere enn før må gjøre endringer i vår egen organisasjon og måten vi jobber på. Vi ser at utviklingen i markedet skjer svært raskt, og vi må sørge for at Telenor står best mulig rustet til å møte utfordringene i forbindelse med det digitale skiftet, sier administrerende direktør i Telenor, Berit Svendsen.
- Rå og kynisk politikk
Ifølge EL og IT Forbundet, innebærer kuttene at divisjon for bedriftsmarkedet reduseres med en femtedel og at totalt 188 personer i konsernet mister jobben.
- Det er en rå og kynisk personalpolitikk fra Telenors side, sier Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet, i en pressemelding.
Forbundet sier at Telenor erstatter 85 medarbeidere på kundeservice i Stavanger og 23 ansatte i Førde med midlertidighet andre steder i landet.
- Oppsigelsene er hensynsløse overfor lojale medarbeiderne, og vi ser ikke hvordan dette styrker Telenor som selskap. De kvitter seg med erfaring og kompetanse, og erstatter det med nyrekrutterte medarbeidere i midlertidige stillinger med 150 000 kroner mindre i årslønn. Telenor Norge er ikke et selskap som sliter med inntjeningen, så dette er rett og slett kynisk og forkastelig, sier Andersen.
- Kunne vært unngått
Fagforeningen Negotia mener kuttene kunne vært unngått, ifølge E24.
- Dette er opprørende. En del av de berørte ansatte kunne fortsatt hatt jobber fremover, dersom ledelsen hadde fulgt Negotias oppfordring om større fokus på kompetanseheving og kompetanseendring av egne ansatte, sier Roger Rønning, konserntillitsvalgt for Negotia i Telenor, i en pressemelding.
Telenor har tidligere hatt 27 kontorer over hele landet, nå forsvinner tre.
(Dagbladet): Hele langrennsverden venter på høydepunktet i VM i Lahti. Den norske-finske krigen nærmer seg klimaks.
Det startet da finnene trente med oksygenmasker på treningsleir i Val Senales i fjor og fikk lov av det internasjonale skiforbundet (FIS) til å bruke dem også i konkurranser.
- Finland har tatt kontakt med oss. Oksygen er ikke forbudt, verken i trening eller konkurranse. Vi har ingen regler mot det, sa Sarah Fussek, som har ansvaret for antidopingspørsmål i FIS, den gang.
- Det ser ikke bra ut med disse maskene, sa Martin Johnsrud Sundby.
INGEN PROBLEM: Sami Jauhojärvi tar det ikke tungt at finnene ikke får bruke oksygenmasker i konkurranser. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Det blir helt feil å gå rundt med slike masker med oksygentank. Vi skal ikke ha på oss noe annet enn skiutstyr når vi konkurrerer, supplerte Petter Northug.
De finske langrennsprofilene ble fornærmet: Maskene var jo ikke forbudt.
- Alt som ikke er forbudt, er lov, sa Matti Heikkinen til Dagbladet.
Kontramelding
Det budskapet har den finske leiren gjentatt. Og da dopingsakene til Sundby og Therese Johaug nådde fram til overflaten, fikk Finland endelig muligheten til å angripe tilbake.
Den grep de med begge hender. Finnene har kommet med angrep på angrep mot norsk langrenn gjennom hele høsten. Det er ingenting finske medier skriver mer om enn dopingsakene til Johaug og Sundby.
Men nå har finnene fått en lite ønskelig kontramelding fra FIS: Oksygenmaskene som ble tillatt i vinter, og som de hadde planer om å bruke i konkurranser i høyden i framtiden, forbys likevel i konkurransesammenheng.
Den finske langrennsveteranen Sami Jauhojärvi bekrefter søndag kveld til Dagbladet at finnene har fått beskjed om regelendring, men sier samtidig at han likevel ikke tar det tungt.
- Det spiller ingen rolle, sier Jauhojärvi til Dagbladet.
- Hvorfor ikke?
- Personlig har jeg bare brukt oksygenmaskene tre-fire ganger i livet. Det skjedde forrige høst i Val Senales. Og det blir barre forbudt i konkurranser, ikke på treninger. Jeg har aldri sett noen bruke maskene i konkurranser. En del kommer til å fortsette å trene med maskene.
KRITISK: Expressens kommentator Tomas Pettersson er kritisk til sine naboer i øst og vest. Foto: Nils Jakobsson / bildbyrån / kod nj / 74044
publicerad text: Vis mer
- Produserer mindre surstoff
- Hva synes du om det midt i den pågående debatten?
- Det er ikke mitt problem. Alle får gjøre sine egne valg. Noen kan komme til å bruke oksygenmaskene under oppvarmingen. Mange mener det kan være en fordel. På den måten produserer vi mindre surstoff og får lavere laktatverdier, avslører Jauhojärvi.
Expressens kommentator Tomas Pettersson liker ikke gråsonetenkingen hos sine naboland.
- I vårt naboland i øst går de med oksygenasker. I vårt naboland i vest gjemmer de seg i en lastebil for å anvende medisin. Begge deler er tillatt, men ingen av delene føles riktig ut. Dette er gråsoner, mener den svenske langrennseksperten.
- Det er så mange gråsoner i langrennssporten nå at det begynner å bli helt svart. Nå er grensen nådd. Jeg vil ikke ha en idrett hvor man må være medisinsk ekspert for å forstå hva det dreier seg om.
(Dagbladet): Det er Nils Are Karlstad Lysø som selv ønsker å slutte i stillingen som leder for operaen. Lysø vil sitte i stilingen frem til sommeren neste år.
– Styret beklager at Lysø sier opp sin stilling, men vi respekterer hans valg. Vi er glade for at han kom tidlig til oss med denne beslutningen, og arbeidet med å finne hans erstatter er allerede godt i gang, sier styreleder Anne Carine Tanum i en pressemelding.
Lysø sier han han brukt sommeren til å vurdere sin yrkesmessige fremtid, og at det er bakgrunnen for valget.
– Jeg er takknemlig for å jobbe med alle de engasjerte og dyktige medarbeiderne i Operaen, og jeg er veldig glad i dette fantastiske huset. Mitt valg handler om hva jeg ønsker å jobbe med fremover, og jeg har kommet til at jeg vil tilbake til næringslivet, hvor jeg har min bakgrunn. Men før den tid skal jeg arbeide videre sammen med resten av organisasjonen her i Operaen, og gjøre mitt beste for en smidig overgang.
Lysø ble utnevnt som administrerende direktør i mars 2014. I august ga han beskjed til styret om at han slutter i stillingen. De ansatte ble informert mandag.
Det er satt ned et utvalg som jobber med å rekruttere ny leder, og stillingen blir annonsert denne uken.
