Han trekker det fram som en styrke ved det norske demokratiet at de to etatene har hver sin tydelige rolle der politiet har ansvar for sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse, mens Forsvaret beskytter landet i en krigssituasjon, skriver Dagbladet.
– Politiet er utdannet til å takle sine oppgaver. Forsvaret settes ikke inn mot landets egne innbyggere eller i situasjoner som politiet har ansvaret for i fredstid, sier Sigve Bolstad. Han reagerer på at Røksund-utvalget, som har utredet bistand fra Forsvaret til politiet, vil gi Forsvaret ansvar for terrorberedskapen til sjøs.
– Etter vår oppfatning er dette et forsøk på å endre oppgavene til Forsvaret. Nærmest en snikinnføring, sier Bolstad. På spørsmål om politiet i dag er i stand til å håndtere en terroraksjon til sjøs, svarer han:
– Vi har et godt politi, og motiverte tjenestemenn. Men vi må få det utstyret vi trenger og mulighet til å trene på hva som kan skje. Det er mulig at vi i politiet ikke har vært flinke nok til å synliggjøre hva vi trenger.
Han og forbundet mener politiet i flere år har blitt stemoderlig behandlet og i dag ikke har det utstyret de trenger. (NTB)
Denne helgen ble to menn i 50-årene slått ned og ranet på Hundvåg. Begge var på vei hjem fra byen, og begge sier de ble overfalt av fire menn, skriver Stavanger Aftenblad.
– I etterforskningen av disse sakene ser vi også på andre uløste ran i byen. Det er for tidlig å si med sikkerhet at samme modus er brukt, men det er klare likhetstrekk mellom flere av ranene i Stavanger de siste månedene, sier Trond Atle Bjelland, som leder etterforskningsseksjonen ved Stavanger politistasjon.
Et tredje ran som ble anmeldt natt til lørdag kan ikke ha vært utført av de samme ranerne, ettersom det skjedde i samme tidsrom som ranene på Hundvåg.
Til tross for ti anmeldelser av personran de siste tre månedene, mener Bjelland fortsatt at Stavanger er en trygg by.
Meldingen om at det skulle være en ubåt i Vestfjorden kom inn lørdag formiddag. Forsvaret hadde ingen opplysninger om norske eller allierte ubåter i området, og det ble derfor besluttet å sende et Orion-fly fra Andøya for å undersøke nærmere, skriver nettstedet AldriMer.
Etter nærmere fire timer var flyet i luften, men fem timers leting ga ikke resultat.
– Vi fant ikke noe som tilsvarer det fartøyet vil ble tipset om. Vi var, med hjelp av de sensorene Orion-flyet har, ikke i stand til å detektere noe, sier talsperson Brynjar Stordal ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til Klassekampen.
Ifølge AldriMer jobbet FOH ut fra at observasjonen som ble meldt inn kan ha vært av den russiske ubåten «Podmoskovye», som ifølge russiske kilder forlot området ved Arkhangelsk lørdag. Tidsmessig passer ikke de to observasjonene sammen, men nettstedet sier det ikke er uvanlig at tidsangivelsene fra russiske kilder ikke er korrekte.
Stordal sier til Klassekampen at Forsvaret ikke har opplysninger som tilsier at det skal være russiske ubåter i området. Dersom en russisk ubåt tok seg inn i Vestfjorden, ville det være en krenkelse av norsk territorialfarvann. (SNTB)
Bobby Vee er mest kjent for hiten «Take Good Care of My Baby» og var en av dem som hjalp en ung Bob Dylan i starten av hans karriere. Vee døde mandag av langt framskreden Alzheimers sykdom, ifølge sønnen Jeff Velline.
Bobby Vee ble kjent da han 15 år gammel inntok scenen i Moorhead i Minnesota etter at blant annet Buddy Holly, Ritchie Valens and J.P. «The Big Bopper» Richardson, ble drept i en flystyrt.
Han hadde 38 sanger på Billboard-lista fra 1959 til 1970 og var et popidol i USA på 60-tallet. Han fortsatte å opptre helt fram til 2011, da han ble diagnostisert med alzheimer. (NTB)
Tre væpnede personer åpnet ild ved skolen mandag kveld lokal tid. Ifølge helsetalsperson Noor Haq Baloch er de fleste av de skadde og drepte politistudenter, men det er også noen fra sikkerhetsstyrkene. Mange av studentene døde da angriperne detonerte bombevester.
Det er ventet at dødstallet vil stige etter som mange er kritisk skadd. Det var 700 studenter ved skolen da de væpnede mennene angrep.
– De sprang mot bygningen mens de åpnet ild. Vi løp for livet opp på taket og hoppet over på baksiden, sier en av politistudentene.
Angrepet
Angriperne forskanset seg inne på skolen, og det var skuddveksling med politiet som omringet området i flere timer.
De første meldingene fortalte om fem-seks væpnede menn, men tallet har blitt redusert til tre. Innenriksminister Sarfaraz Bugti sier en av angriperne ble drept av sikkerhetsstyrkene, og to andre døde i to separate selvmordsbombeangrep.
– Først angrep de vakttårnet. Etter å ha drepte vakten der tok de seg inn på området, sier Bugti.
De fleste studentene ble drept av selvmordsbombene, sier generalmajor Sher Afgan, som leder de paramilitære grensestyrkene.
– Det er en åpen krig, og når du har fiender på innsiden og utsiden, kan de fort utnytte situasjonen, sier Afgan.
Gjerningspersonene
Ifølge Afgan er angriperne medlemmer av Al-Alimi-gruppen som hører til Lashkar-e-Jhangvi, som er tilknyttet Taliban i Pakistan. Gruppen selv har ikke tatt på seg ansvaret hittil.
En av studentene som klarte å rømme, forteller at han så tre menn i kamuflasjedrakter som bar kalasjnikover.
– De begynte å skyte og gikk inn i sovesalen, men jeg klarte å klatre over en vegg, sier studenten.
Sikkerhetspolitiet leter fortsatt etter mulige andre angripere i området.
Tok gisler
Under angrepet tok de væpnede mennene 250 studenter som gisler, men disse ble senere befridd av politiet.
Sikkerhetspersonell laget en korridor der ambulansene kunne kjøre fram og tilbake under angrepet og sende skadde til sykehus. Militære helikoptre sirklet over skolen.
I august i år ble sykehuset i Quetta utsatt for et bombeangrep av ekstremistgruppen IS, og 73 personer ble drept. Det har vært angrep fra islamister i flere tiår i dette området, spesielt etter at Pakistan ble en av USAs allierte i 2001.
Ifølge politisjefen mottok de lokale myndighetene i forrige uke informasjon om et mulig angrep, og sikkerhetstiltakene i de mer sentrale bydelene ble skjerpet etter dette. (NTB)
Politikere i alle leire burde være mer nysgjerrige på hvordan de kan skape et system som sørger for at de beste løsningene for offentlige tjenester vinner fram.
Gir konkurranseutsetting bedre tjenester? Er private eller offentlige aktører best? De fleste som oppsummerer forskningen på dette feltet konkluderer med at det ikke finnes nok, eller gode nok, studier til å trekke noen entydig konklusjon (for eksempel her og her).
Den som leter etter et allmenngyldig svar på disse spørsmålene, leter uansett forgjeves. Svaret er verken «ja» eller «nei», men «noen ganger», slik jeg viser i et nytt Civita-notat. Konkurranseutsetting er ikke ett fenomen, men mange ulike fenomener.
Egenskaper ved tjenesten, ved markedet og ved selve konkurranseutsettingen er avgjørende for resultatet.
Dette må politikere og byråkrater ta hensyn til. Dersom man konkurranseutsetter en tjeneste uten å tenke gjennom hvordan kvalitet skal vurderes og belønnes, kan man skape uheldige insentiver, som igjen kan føre til dårligere tjenester.
Konkurranse i et marked hvor det er vanskelig for kunden å vite hvilken kvalitet han eller hun faktisk får, er ikke det samme som konkurranse i et marked der det er lett for enhver å se og måle kvaliteten umiddelbart. Enkelt sagt er det forskjell på indremedisin og hjemmehjelpstjenester.
En konkurranse hvor én aktør vinner retten til å levere en bestemt tjeneste til et gitt marked for en lengre periode, gir andre insentiver enn om man lar leverandørene fritt konkurrere om brukere. Om man setter hele kommunens sykehjemsdrift ut på anbud, vil aktørene naturligvis være svært opptatt av at kommunens politikere og byråkrater blir fornøyd.
Om man i stedet åpner for fri etablering og fritt brukervalg, er det viktigste å levere tjenester som får et godt rykte blant brukerne. Det er ikke slik at det ene alltid er bedre enn det andre, men man må være klar over forskjellene.
Ulike hensyn må også veies opp mot hverandre. Kanskje ønsker man å sette krav til leverandørene for å sikre en grunnleggende kvalitet. Men dersom kravene blir for detaljerte, risikerer man at kostnadene til byråkrati og oppfølging blir høyere enn den eventuelle gevinsten fra konkurransen. Akkurat som for all annen mål- og resultatstyring i offentlig sektor må politikerne beherske seg i sin styringsiver.
Konkurranseutsetting er komplisert, og gir i seg selv ingen garanti for at tjenestene blir bedre eller billigere. Likevel finnes det en rekke eksempler på vellykket introduksjon av private aktører som leverandører av offentlige tjenester.
Et eksempel er valgfrihetsreformen i svensk skole. Flere studier viser at fritt skolevalg gir bedre resultater. En studie av Anders Böhlmark og Mikael Lindahl fra 2015 viser at i kommuner hvor flere velger privatskole, er resultatene på nasjonale og internasjonale prøver bedre, og studentene har økt sannsynlighet for å gå videre til høyere utdannelse.
Dette er kanskje overraskende for dem som har tatt fallende svenske PISA-resultater til inntekt for at fritt skolevalg har vært negativt. Ved nærmere ettersyn viser det seg at resultatene faller klart mindre for de elevene som har flere skoler å velge mellom – og den viktigste effekten er at de offentlige skolene ser ut til å bli bedre av konkurranse.
Det finnes flere eksempler på vellykket konkurranse også i andre sektorer. I Storbritannia viste en undersøkelse fra 2013 at innføring av brukervalg og markedslogikk i sykehussektoren førte til at dødeligheten gikk ned. Det var altså mindre risiko for å dø om du bodde i et område med flere sykehus som konkurrerte om pasientene.
I barnehagesektoren er det få som tviler på at private aktører har vært viktige for å øke kapasiteten. Men det ser også ut til at de har lyktes med kvaliteten. Brukerundersøkelser utført av EPSI Rating har gjennom en rekke år konkludert med at foreldre med barn i private barnehager er mer fornøyd enn de som har barn i kommunale barnehager, både i Norge, Sverige og Danmark.
Men hva med de ansatte? Vil ikke deres arbeidsvilkår og lønninger bli presset ned av marked og konkurranse? Ikke nødvendigvis. I strid med bekymringene som ofte fremmes, viste en studie av Lena Hensvik fra 2012 at konkurranse økte lærerlønningene i forbindelse med valgfrihetsreformen i svensk skole, og de økte for lærere i både private og offentlige skoler.
Hensvik viser til at ulike lærere har hatt relativt lik (og lav) lønn, sammenliknet med andre yrker med tilsvarende krav til kvalifikasjoner. Når lærerne så fikk flere mulige arbeidsgivere, måtte skolene tilby høyere lønn til de mest ettertraktede lærerne. Lønningene økte mest for fag der det er vanskeligst å fylle lærerstillingene, som matematikk og yrkesfag, og for lærere med høyere kvalifikasjoner.
Noen vil selvsagt se det som en ulempe at lønnsforskjellene øker, selv om ingen taper på det. Andre vil peke på at det er en fordel at det lønner seg for en lærer å skaffe seg de kvalifikasjonene som det er størst behov for, og at det lønner seg å være villig til å flytte dit det er mest behov for din kompetanse.
Men her bør man være forsiktig med generaliseringer. Fritt brukervalg kan også motvirke segregering i offentlige tjenester, for eksempel den som følger av bosettingsmønster. Men det kan ikke utelukkes at man i noen tilfeller må veie ønsket om valgfrihet opp mot ønsket om likhet.
Det finnes ikke noe fasitsvar på hvem som er best av offentlige, kommersielle eller ideelle aktører. Under de rette forholdene kan private utfordrere gjøre at også offentlige aktører må skjerpe seg.
I stedet for å utelukke enkelte aktører basert på organisasjonsform, må politikerne skaffe seg kunnskap om hvordan man kan legge til rette forat de beste og mest effektive løsningene vinner fram.
Som resultat av det såkalte humanitære nedrustningsinitiativet – en prosess initiert blant andre av Norge – vil FNs generalforsamling denne uken vedta at det skal startes opp forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. Forslaget vil få støtte av et stort flertall av de 193 medlemslandene, inkludert Sverige, men vi frykter at Norge kommer til å stemme imot.
I så fall vil regjeringen vise at viljen til å befri verden for atomvåpnenes terror, viker for underdanigheten for USA og andre NATO-land.
Det humanitære initiativet har belyst atomvåpnenes medisinske og økologiske konsekvenser gjennom tre internasjonale konferanser i 2013 og 2014. Konferansene kom til samme konklusjon som Verdens helseorganisasjon i 1980-åra: Helsevesenet har ingenting å stille opp med mot de katastrofale konsekvensene av bruk av atomvåpen.
Selv etter sprengning av én enkelt atombombe over en by er arten og dimensjonene av skader så overveldende at enhver hjelp vil være fånyttes.
Forebygging er eneste løsning. I tråd med dette har Verdens legeforening nylig erklært at legeprofesjonen i kraft av sitt ansvar for liv og helse har plikt til å arbeide for at atomvåpen forbys og elimineres. Mer enn 1000 norske leger og medisinstudenter har i høst signert en medisinsk appell om at atomvåpnene må forbys som basis for full atomnedrustning.
Legenes krav samsvarer med uttalelser fra den internasjonale Røde Kors-bevegelsen og moralske ledere som pave Franz, Dalai Lama og mange andre Nobelprisvinnere.
Atomvåpen har verdi for de ni atomvåpenstatene og deres allierte, men er en trussel mot alle andre. Den sikkerhetsmessige «verdien» ligger i å true andre samfunn med utslettelse.
Erklært vilje til bruk av kjernefysisk vold mot sivilsamfunn kan bare karakteriseres som terror. Atomavskrekking med våpen i høy beredskap innebærer dessuten betydelig risiko for utilsiktede hendelser.
NATO opprettholder atomavskrekking i sitt strategiske konsept, med tilslutning fra Norge. Egentlig er NATO inne i en håpløs sirkelgang med sin erklæring om å ha atomvåpen så lenge atomvåpen finnes, samtidig som de ni atommaktene moderniserer sine arsenaler og nye land fristes til å skaffe seg atomvåpen.
Et forbud mot atomvåpen innebærer delegitimering av kjernefysisk vold med grunnlag i universelle prinsipper om uakseptabel skade. Det stigmatiserer atomvåpnene og deres eiere, og vil bidra til å gjøre trussel om kjernefysisk vold – atomavskrekking – til en kollektiv belastning i stedet for et nasjonalt aktivum.
At atomvåpen forbys i henhold til humanitærretten vil legge ytterligere press på atommaktene til å oppfylle de nedrustningsforpliktelser de allerede har i henhold til ikkespredningsavtalen fra 1970.
Det norske storting vedtok den 26. april 2016 det såkalte atomforliket om å gå inn for et rammeverk med et langsiktig mål om et forbud. Det er bra, men ikke nok. Norge må nå stille seg på rett side av historien og støtte de kommende forhandlingene om et forbud mot atomvåpen.
Flere fotballspillere er aktive på sosiale medier, men det er ikke alltid de er like heldige med det de legger ut, og etter Victor Anichebes tabbe kan man tvile på hvor personlige kontoene til fotballspillere er.
Fotballspillere og klubber er ofte raskt ute med oppdateringer på sosiale medier etter kamper. Mest sannsynlig kommer ikke Sunderland-supporterne til å ta twitter-meldingene fra Anichebe på alvor fra nå av. The Independent gikk så langt som å kalle ham for en bedrager.
Spissen, som kom til klubben i sommer, la ut en melding som rett og slett var kopiert fra de som jobbet i mediateamet.
Det tok ikke lang tid før Anichebe innså hvilken tabbe han hadde gjort, men dessverre for ham hadde flere supportere og medier fått med seg innlegget.
Jesper Mathisen i TV2 synes at det var artig at Anichebe sendte ut en slik tweet, men påpeker at noe lignende ikke ville skjedd i Norge.
- Det viser at de engelske spillerne er mer styrt av de som står bak dem.
- I Norge er det ikke så mye trykk på det (som skjer på sosiale medier). Så for norske spillere er det friere. Klubbene oppfordrer spillerne til å være aktive, men de sier ikke hva de skal skrive.
Vanlig felle
Flere utøvere har vært i hardt vær for sin aktivitet på Twitter denne sesongen. Burnleys Andre Gray fikk tyn for meldinger han hadde skrevet i 2012. Supportere reagerte på at innleggene var homofobiske. 23.september skrev BBC at Gray hadde blitt utestengt i fire kamper og fått en bot på 25 000 pund av det engelske fotballforbundet (FA).
- I Norge læres spillerne opp til å være “kjedelige”, sier Mathisen. - Man skal ikke være for tøffe i trynet eller frempå. Selv om det har skjedd for mange år siden så skjønner jeg at det (Twitter-meldingene til Andre Gray) blir bragt fram. Man er ansvarlig for ting man har skrevet og det kan bli brukt i mot fotballspillere.
David Luiz fikk kraftig kritikk av Jamie Carragher da han postet et bilde fra Chelsea-garderoben 30 minutter før kampstart. Brasilianeren gledet seg til sin første kamp tilbake i Chelsea-drakta og delte det med supporterne. Noe den tidligere Liverpool-spilleren ikke synes var profesjonelt.
Hull-spilleren Curtis Davies var raskt ute og forsvarte Luiz. – Jeg er sikker på at David var ute på banen og ikke holdt på med mobilen. Jeg garanterer at han har egne folk som hjelper til med det
Høy takhøyde
Det er likevel ikke alle som tabber seg ut på Twitter, flere bruker det for å erte motstandere. Likevel er det ikke alltid at det blir så godt tatt imot.
Etter at Manchester United hadde tapt 3-1 mot Watford var erkerivalene i Liverpool frempå for å håne de rødkledde.
Det fikk Gary Neville til å se rødt. I en rekke tweets la han ut om at det ikke hadde noen hensikt.
Sky Sports-kollega Jamie Carragher derimot synes det var artig at mediateamet til Liverpool hadde sendt et lite stikk mot United.
Først svarte han Neville på sin fleipete måte at det var agenten til David Luiz som hadde skrevet Twitter-meldingen.
(Dagbladet): Bare synet av denne flyplassen og byen gir Bjørn Kjos svetteperler og hetetokter før Norwegian setter i gang sin første direkterute fra Norge.
Mandag 1. november går Norwegians jomfrutur fra Gardermoen til Las Vegas midt inne i Nevadas ørken, men allerede etter mars neste år er det stopp.
Årsak: det er altfor varmt om sommeren.
I dag var det 22 grader midt på dagen. Men i juni, juli og august hvert år er høyeste snittemperatur henholdsvis 38, 41 og 39 grader, ifølge værnettstedet Holiday Waether.
Først i november neste år er det temperaturer som passer Norwegians moderne Dreamliner-fly den 10,5 timer lange direkteturen mellom Gardermoen og McCarran International Airport i byen med flest enarmede banditter og lyspærer i verden og temperaturer over 40 grader midt på dagen om sommeren.
Opphetede forklaringer
Meldingen på det danske bransjenettstedet check-in.dk om den lange sommerpausen har utløst opphetede forklaringer om hvorfor ikke Norwegian takler ørkenvarmen når andre flyselskaper gjør det.
Eller går det kanskje ikke fly til og fra gamblerbyen om sommeren ?
Joda, året rundt.
Kommunikasjonsrådgiver Tonje Næss i Norwegian gir en pedagogisk oppklaring – uten å gi seg inn fysiske formler om temperaturforskjeller og bærekraft:
Går ikke med fulle fly
- Vi har besluttet at rutene fra Europa til Las Vegas skal tilbys i vinterprogrammet framover. Bakgrunnen for justeringen er at vi må redusere vekten og dermed antall passasjerer for å kunne lette fra Las Vegas når temperaturen er på godt over 40 grader. Det ønsker vi ikke å gjøre.
- Vi flyr Boeing 787 Dreamliner på våre langruter, et av verdens mest moderne fly. I snitt har vi en fylling på rundt 90 prosent på våre flyvninger, noe som betyr at vi stort sett flyr med fulle fly.
Fått tildelt tider på det varmeste
Det ukentlige Las Vegas-flyet fra Gardermoen lander klokka 11.55 lokal tid og tar av tilbake klokka 17.10. Da er lufta over flyplassen på det heteste. Beslutningen om å kun tilby ruten i vintersesongen er basert på en kombinasjon av slot-tider og ekstremt høye temperaturer.
Selskapets sommerprogram går fra april til oktober. Derfor blir «Las Vegas-flyet» så lenge opptatt på andre ruter.
Mens Norwegian starter direkterute til Las Vegas fra London mandag og Oslo tirsdag, stopper all virksomhet på Rygge klokka 21.20 lørdag etter at Ryanairs aller siste fly til Wroclav i Polen har tatt av.
- Gjerne London og Spania fra Rygge
Da er det høyst uvisst om det blir mer trafikk til og fra Rygge, der Norwegian også har operert.
Seinest i forbindelse med kvartalsregnskapet forrige uke, sa Norwegian-sjef Bjørn Kjos at han gjerne vil i gang igjen på Rygge hvis det nye driverselskapet finner en løsning.
London Gatwick nevnte Kjos spesielt da.
I kveld skriver Norwegians kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i en sms til Dagbladet:
- Dersom det sikres videre drift på Rygge vil vi videreføre et tilbud tilsvarende dagens ruteprogram: Malaga, Alicante og Las Palmas.
(Dagbladet): Arbeidsgiverne har sendt brev til lokførerne med spørsmål om enkelte avklaringer i det nye forslaget til løsning. Svaret blir avgjørende for om forhandlingene gjenopptas.
Det opplyste pressetalsperson Åge-Christoffer Lundeby i NSB Persontog til Aftenposten mandag kveld. Det var da gått flere timer siden lokførerne åpnet for forhandlinger, basert på et nytt forslag til løsning. Der blir det gjort endringer i det mest omstridte kravet; tariffesting av kompetansekrav til lokførere.
– Umulig å si når det kan bli løsning, skriver Lundeby i en SMS.
– Klare til å møtes
Kommunikasjonsdirektør Gunnar Larsen i arbeidsgiverforeningen Spekter bekrefter overfor NTB at arbeidsgiversiden begynte å jobbe med det nye forslaget i 17-tiden mandag. Fra begge hold blir det signalisert tydelig vilje til å gjenoppta forhandlingene, etter rundt fire ukers togstreik.
Forbundsleder Rolf Ringdal i Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) mener forslaget innebærer en helhetlig løsning på konflikten.
– Vi er klare til å møtes, også vi ønsker en slutt på streiken, sa Ringdal til NTB mandag kveld.
Nytt og annerledes
– Vi tenker litt nytt og annerledes, men kravene til kompetanse og en nasjonal standard for lokførerutdanningen er vi tydelige på at vi må ha noe på, sier Ringdal om det nye forslaget.
Ifølge NRK og Aftenposten har lokomotivførerne gått med på å droppe kravet om å tariffeste kompetansekrav. Men de ønsker en egen, midlertidig kompetanseavtale med NSB – der NSB går med på de samme kravene til kompetanse som NLF ville ha tariffestet – som skal gjelde fram til myndighetene klargjør sine krav.
– For NLF er det helt avgjørende at arbeidsgiversiden forplikter seg til å ta spørsmålet om en nasjonal standard for lokførernes kompetanse alvorlig, sier Ringdal.
Opptrapping onsdag
Streiken brøt ut etter at partene ikke kom til enighet i meklingen 28. september.
Fredag forrige uke ble det kjent konflikten trappes opp med seks nye lokførere på Sørlandsbanen fra onsdag. Uttaket er i Kristiansand for ikke å øke presset i østlandsområdet ytterligere. Til sammen vil da 124 lokførere være i streik.
Den siste tiden har vært preget av fulle busser og lange bilkøer på innfarten til Oslo fra Follo og Østfold – ettersom alle lokaltog på Østfoldbanen er innstilt. Til vanlig har disse togene rundt 20.000 passasjerer daglig.
Striden mellom arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og LO Stat – der NLF hører til – står om hvilke krav som skal stilles til lokførernes opplæring. Lokførerne vil altså ha et krav om en nasjonal standard for lokførerutdanningen inn i tariffavtalen, mens NSB vil vente på krav fra myndighetene.