(Dagbladet): En andreklassing ved en barneskole i Finnmark ble i går ettermiddag, i SFO-tida, ført ut i skogen og hengt opp ned etter føttene av eldre gutter.
Deretter skal guttene ha dratt av ham buksene og trusa. Saken er omtalt i flere lokalaviser i Finnmark.
- Dette er ikke erting, det er lynsjing, sier faren til den aktuelle gutten til Dagbladet.
- Varslet på SMS
Faren og hans kone ble varslet om den alvorlige hendelsen i går. Måten de ble varslet på, får også faren til å reagere.
- Vi ble varslet på SMS. Ferdig. Når det er en sånn alvorlig sak, er en SMS for lite, sier han.
Selv så han ikke SMSen før han kom hjem i går ettermiddag og fant kona si oppløst i gråt. Da hun fikk SMSen forlot hun jobben umiddelbart og satte kursen mot skolen og SFO for å hente sønnen.
Da fikk hun klarhet i alt som hadde skjedd med sønnen.
- Det er helt ekstremt. Jeg er sint og fortvilet, sier faren.
Møte med skoleledelsen
Klokka 11.00 i dag, var han i møte med den aktuelle skolen for å snakke om den svært alvorlige hendelsen. Hva skolen kom til å si til ham, hadde han ingen tanker om før han gikk i møtet.
- Jeg er veldig spent på hva de kommer til å si, sa faren til Dagbladet før møtet.
Gutten er på skolen i dag, men skal ikke på SFO, ifølge faren.
Overfor en lokalavis i Finnmark bekrefter rektoren ved den aktuelle skolen hendelsen.
- Ja, det stemmer at det har skjedd. Etter skoletid har noen store gutter som ikke hører til på SFO holdt en unge opp ned. De skal også ha kledd av han buksa. Det er helt uakseptabelt, sier rektoren.
- Vi skal snakke med hver enkelt av de store guttene. Vi må huske på at de som har gjort det også er barn, legger rektoren til.
I år er syv nye aviser kommet inn i produksjonstilskuddsordningen. Disse avisene er Dagens Perspektiv, Kronstadposten, Yderst, Lyngdals Avis, Troms Folkeblad, Gjengangeren og Finnmark Dagblad.
Tre aviser får ikke utbetalt tilskudd i 2016 på grunn av for høy lønnsomhet.
I år er det Dagsavisen, Vårt Land og Roganalds avis som rammes hardest når pressestøtten fordeles, og får til sammen 8,1 millioner mindre i pressestøttet i år enn de gjorde i fjor. skriver Dagens Næringsliv.
De største vinnerne i årets tildeling er Dagens perspektiv, som får 5 909 736 i støtte, Dag og Tid som får 5 000 000 kroner, og Morgenbladet som får tildelt 5 000 000 kroner.
Produksjonstilskuddet gis til medier som har et reelt økonomisk behov for støtte.
(Finansavisen): Konkursrammede Eklund Oslo New York ble anklaget for pliktforsømmelse etter salg av byvilla til 50 millioner kroner. Nå har klienten fått medhold retten.
Kutter meglerprovisjonen
- Vi har fått medhold i at megler har begått feil som er så alvorlige at meglerprovisjonen settes ned med et betydelig beløp. Vi er også tilkjent sakskostnader. Det er vi godt fornøyd med, sier advokat Harald Strømstad i DLA Piper til Finansavisen. Han representerer eiendomsselskapet Eiendom Partner.
Bakgrunnen for saken er salget av en byvilla i Drammensveien 41 i Oslo. Eiendommen heter «Villa Fredly» og ble oppført i 1907 av arkitekt Ole Sverre for skipsreder Fred. Olsen d.e. Ifølge Finansavisen var Eiendom Partner mellomledd i salgsprosessen, og hadde hyret inn Eklund Oslo New York til salget. Utbyggeren Bonum la inn bud i desember, og en måned etter var kjøpskontrakt på i overkant av 50 millioner kroner inngått.
Særlige avtaler om diskresjon
Problemene startet da den daværende Eklund Oslo New York-megleren Hans Houeland lot seg intervjue om salget i Finansavisen i februar. Ifølge dommen hadde eiendomsmeglerkontoret og Eiendom Partner inngått «særlige avtaler om diskresjon» i forkant av salget, og krevde på bakgrunn av dette kompensasjon for brutt taushetsplikt og brudd på meglers omsorgsplikter.
I dommen konkluderer Oslo tingrett med at provisjonen på 1,25 millioner kroner må settes ned med 350.000 kroner. Ifølge Finansavisen er det halvparten av beløpet Eiendom Partner la ned påstand om.
Tar dommen til etterretning
Finansavisen har også vært i kontakt med eiendomsmegler Hans Houeland som påpeker at han ikke hadde noe med salget å gjøre.
«Jeg har kun på vegne av Eklund Oslo New York svart følgende på en henvendelse fra Finansavisen vedrørende salget av Villa Fredly: «Det stemmer at boligen er Fred Olsens tidligere barndomshjem» og «her skal det bygges leiligheter», skriver han i en epost til Finansavisen og fortsetter:
«Dersom retten har kommet til at dette er pliktforsømmende og ønsker at saksøker skal få en liten rabatt på provisjonen, får vi ta dette til etterretning. Hadde ikke saken vært reist mot et konkursbo, hadde saken selvsagt blitt anket», avslutter Houeland.
(Dagbladet): Den siste drøye uken har russiske krigsskip på vei sørover langs Norskekysten skapt store overskrifter verden over.
At Russlands to største krigsskip, hangarskipet «Admiral Kuznetsov» og slagkrysseren «Peter den Store», seiler sørover mot Middelhavet og Syria, skaper bekymring.
Mens «Admiral Kuznetsov» er Russlands eneste hangarskip, er «Peter den Store» den russiske flåtens suverene flaggskip og verdens største rene krigsskip (en betegnelse som utelater hangarskip og amfibiske landingsskip).
Etter å ha seilt forbi Andøya og Norskekysten, fortsatte den russiske hangarskipgruppen gjennom den Engelske kanal nå i helgen.
Siste nytt er at gruppen passerte Gibraltarstredet i dag morges, med kurs mot det østre Middelhavet og ti andre russiske marinefartøy som allerede ligger der.
Rustne sjøløver
Utenom «Peter den Store», eskorteres det russiske hangarskipet av ubåtjagerne «Severomorsk» og «Vice Admiral Kulakov».
I tillegg følger noen støttefartøy, inkludert en havgående taubåt som har høy beredskap i tilfelle hangarskipet skulle få trøbbel med fremdriften underveis.
Det er nemlig ikke sÃ¥ usannsynlig at den tilsynelatende slagkraftige flÃ¥ten støter pÃ¥ tekniske problemer. Bak malingen skjuler det seg konstruksjonsfeil, utdatert teknologi, rust og vedlikeholdsproblemer som har vedvart siden Sovjetunionens tid – da skipene ble bestilt og bygget.
Et tegn på alder og forfall er den sorte røyken som velter ut av pipa til «Admiral Kuznetsov». Den står i kontrast til moderne krigsskip, som ikke lar seg avsløre av røyk i horisonten. Den har hatt store problemer med dampturbinene om bord. I tillegg skal halvparten av skipets toaletter være tette.
Den voldsomme oppmerksomheten og bekymringen flåten skalper i vestlige kretser skyldes først og fremst det politiske klimaet flåten seiler i, mer en flåtens slagkraft og tilstand.
«Hangar-krysser»
«Admiral Kuznetsov» skulle egentlig hete «Riga» da hun ble bestilt i 1981. Da hun ble sjøsatt fire år senere het hun «Leonid Bresjnev». Så ble navnet byttet til «Tbilisi» under sjøtestene, før navnet ble endret til «Flåteadmiral N.G. Kuznetsov av Sovjetunionen» da hun ble satt i aktiv flåtetjeneste første juledag 1990.
Hun fikk imidlertid ingen fly før i 1993, og var først i full operativ drift i 1995. Siden da har hun vært inn og ut av verftene med ulike tekniske feil, reparasjoner og vedlikehold. Det har vært trøbbel med alt fra dampturbinene til rørleggingen om bord. På grunn av kostnadene har hun ligget i havn, gjerne i opptil to år av gangen, uten å bli brukt.
Derfor hører det med sjeldenhetene at «Admiral Kuznetsov» sendes på langturer, slik den er på i dag. Sist var i 2014, da hun gjestet Kypros, og i 2012 da hun gjestet Tartus i Syria.
I 2007 skapte hun furore i Nordsjøen da russerne øvde på flyoperasjoner like ved norske oljeinstallasjoner. I 2009 ble det nye overskrifter da russerne sølte 522 tonn drivstoff ut i havet da de etterfylte drivstoff på hangarskipet utenfor Irland.
«Admiral Kuznetsov» er ikke et tradisjonelt hangarskip i vestlig forstand, men betegnes mer som en blanding mellom hangarskip og krysser fordi den er utstyrt med langtrekkende kryssermissiler. Den er også mindre enn amerikanske hangarskip.
Flåten den seiler med er knapt sammenlignbar med slagkraften til en amerikansk hangarskipgruppe. Den er mindre, eldre og i varierende stand. Selv om det er blant det beste Russland har.
Skapte atomskrekk
Slagkrysseren «Peter den Store» het opprinnelig «Yuri Andropov» etter den tidligere sovjetlederen, men tok 12 år å ferdigstille på grunn av Sovjetunionens fall. Da den endelig var kampklar i 1998 gikk den inn som flaggskip i den russiske nordflåten.
«Peter den Store» er den siste av fire atomdrevne slagkryssere i Kirov-klassen, designet og påbegynt tidlig på 70-tallet, og den eneste Russland har hatt råd til å holde i nogen lunde operativ drift.
Mens søsterskipet «Kirov» gikk i opplag allerede i 1990, gikk «Admiral Lazarev» og «Admiral Nakhimov» i opplag i 1999. De to første er nå i så dårlig stand at må hugges opp. Det russiske sjøforsvaret har fortsatt håp om å berge «Admiral Nakhimov», og har satt i gang et oppgraderingsprogram i håp om å få henne sjødyktig igjen.
«Peter den Store» unngikk såvidt den samme skjebnen, men skapte likevel store overskrifter i 2004 da den russiske flåtesjefen slo atomalarm på grunn av lugarslusk og dårlig vedlikehold om bord.
De siste to årene har hun ligget til havn i Severomorsk før hun for et par uker siden stakk til sjøs og innledet øvelser i Barentshavet før seilasen sørover sammen med «Admiral Kuznetsov».
18 år på verksted
Ubåtjageren «Viseadmiral Kulakov» så aktiv tjeneste allerede i 1982, og ble satt på verksted da Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Der ble hun stående i 18 lange år før i 2010 ble satt i aktiv tjeneste igjen som del av den russiske nordflåten.
I 2012 eskorterte den handelsfartøy gjennom piratfarvannet rundt Adenbukta, og ledet et russisk flåtebesøk til Syria, Storbritannia og Irland.
Søsterskipet «Severomorsk» er av samme type, men har stått i aktiv tjeneste for Sovjetunionen og Russland helt siden sjøsettingen i desember 1985. Den er derfor i langt dårligere stand. Fire av deres 12 søsken har allerede havnet på de overfylte militære skipskirkegårdene til den russiske flåten.
Kilder: Dagbladet, Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Wikipedia, The Telegraph, Jane’s, Moscow Times, The Wall Street Journal.
(Dagbladet): For første gang har verdens største nett-tv-selskap, Netflix, bestilt produksjon av en skandinavisk serie. Thilleren, som vil få navnet «The Rain», produseres av Miso Film, som har base i Danmark.
Selskapet står også bak flere skandinaviske suksess-serier for TV, som «Varg Veum», «Those Who Kill», «Dicte» og den historiske dramaserien «1864».
– Miso Film er ekstremt stolte over å produsere den første Netflix Original-serien i Skandinavia. Vi har fokusert på high-end-dramaserier siden vi startet selskapet i 2004, og samarbeidet med Netflix på «The Rain» representerer en ny milepæl for selskapet vårt, sier Peter Bose, produsent og administrerende direktør i Miso Film, i en pressemelding.
Faren kommer innenfra
I den nye thilleren som nå skal lages for Netflix, foregår handlingen ti år etter at et virus har utslettet mesteparten av Skandinavias befolkning. To unge søsken drar ut for å søke etter sikkerhet, og det eneste hjelpemiddelet de har er farens notatbok om viruset og farene ved den nye verdenen.
Søsknene slutter seg til en gruppe med unge overlevende, men gruppen skal finne ut at den største trusselen ikke kommer utenfra, men innenfra.
– Jeg er interessert i å finne ut hva vi mennesker vil gjøre dersom sivilisasjonen, slik vi kjenner den, forsvinner. I tillegg ønsker jeg å se det gjennom ungdommens øyne – de som er for unge til å forstå det som skjer når alt og alle rundt de forsvinner, og som dermed må finne ut hvem de er og hvem de skal bli på egenhånd, sier Jannik Tai Mosholt, fra Miso Film, i en pressemelding.
Til alle Netflix-seere samtidig
«The Rain» har verdenspremiere på Netflix i 2018, og får premiere i alle Netflix-områder rundt om i verden samtidig.
– Vi er glade for å jobbe med Jannik, Christian og Miso – de har vært gode bidragsytere til økningen av skandinavisk TV de siste årene, sier Erik Barmack, VP for internasjonale Netflix Originals-serier.
33 prosent svarer «trolig» på om de norske driver med systematisk doping, 8 prosent svarer «helt sikkert». 5 prosent svarer «helt sikkert ikke», 35 prosent varer «trolig nei» og 19 prosent er usikre.
– Jeg blir lei meg når jeg ser disse tallene, sier Niklas Dyrhaug.
I den samme undersøkelsen svarer 40 prosent at de tror Therese Johaug har dopet seg med vilje, 23 prosent tror ikke at Johaug har dopet se med vilje, mens 37 prosent er usikre.
– Vi har vært enormt bra, og mange kaster bensin på bålet. Vi har gjort grove feil, og derfor må vi stå samlet, gjøre alt bedre og være mer observante, sier Marit Bjørgen.
Til sammen 1412 personer er intervjuet i undersøkelsen, og den svenske mistroen er betydelig.
– Dette er ikke bra, og det er ikke en situasjon vi ønsker å være i. Vi synes det er slitsomt å bli utsatt for en slik mistenksomhet, sier Finn Hågen Krogh. (NTB)
NEW YORK (Dagbladet): Artisten og skuespilleren Justin Timberlake var så ivrig etter å stemme på Demokratenes kandidat Hillary Clinton i presidentvalget at han trolig brøt loven.
Mandag la han nemlig ut et bilde på Instagram av seg selv mens han står inne i valglokalene i hjembyen Memphis i Tennessee.
- Hei! Du! Ja, DU! Jeg fløy fra Los Angeles til Memphis for å #rockthevote !!! Ingen unnskyldninger, mine gode folk! Det kan hende det er forhåndsstemming i din by også. Hvis ikke, 8. november! Velg å ha en stemme! Hvis du ikke stemmer, kan vi ikke HØRE DEG! Gå ut og STEM! skriver popstjernen under selfien.
Ny lov
Problemet er imidlertid at Tennessee i fjor vedtok en lov som forbyr velgere å bruke telefonene sine til å ta bilder eller videoer inne i valglokaler.
Ifølge TMZ ser nå statsadvokaten i Shelby County på Timberlakes bilde. Dersom han blir dømt, kan han få opp til 30 dager i fengsel og en bot på 50 dollar. Så langt skal ingen være dømt etter den nye loven.
- Vi er begeistret over at Justin ikke kan stå imot følelsen ved å stemme tidlig, og at han promoverer dette til sine millioner av fans. Vi håper det får flere enn noensinne til å stemme, men folk i Tennessee bør bare bruke telefonene sine inne i valglokalene til å hente ut informasjon som kan hjelpe dem i stemmegivingen, sier talsmann for Tennessees delstatsminister, Adam Ghassemi, ifølge Time.
Hillary-fan
Han sier det er opp til lokale myndigheter å avgjøre om Timberlake skal straffeforfølges.
Timberlake er en stor tilhenger av Demokratenes presidentkandidat, Hillary Clinton.
Tidligere i år arrangerte han og kona, Jessica Biel en svær pengeinnsamling for henne hjemme i California. Han har foreløpig ikke kommentert tabben i valglokalet.
Vårt primære standpunkt er at elever ikke skal delta på gudstjenester i skoletiden. Religiøs tro, og utøvelse av denne, er et privat anliggende og det er prinsipielt feil at man skal bruke skoletiden til dette. Skolen er et sted hvor alle møtes og det blir helt feil at en religion gis forrang foran andre.
Det vil virke ekskluderende for elever med andre livssyn enn kristendom.
Når det likevel er slik at mange skoler benytter seg av skolegudstjenester er vi av den oppfatning at den eneste korrekte måten å gjøre dette på er ved aktiv påmelding. Det betyr at man aktivt må si «ja» til å delta. En ryddig og aktiv påmelding handler om grunnleggende verdier som respekt, åpenhet og oppriktighet.
Skolen har en svært viktig oppgave i å undervise om religion og religiøs praksis. Men dette bør skje i form av studiebesøk – ikke aktiv deltakelse i en gudstjeneste, som er «et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud», slik kirken selv definerer en gudstjeneste.
Det er snart ett år siden vi tok til orde for en opprydding av påmeldingspraksisen og ba om at alle byens skoler fulgte anbefalingen fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Men bystyret i Trondheim ville sende saken på høring før endelig beslutning.
Nå har saken vært ute på høring. Biskopen i Nidaros avviser aktiv påmelding fordi de fjerner tros- og syndsbekjennelsen i skolegudstjenestene. Mangfoldsrådet mener derimot at en aktiv påmelding er riktig og viktig. Ungdommens bystyre (UB) krever at det ryddes opp i praksisen og at skolene følger anbefalingene fra Udir. UB viser til at praksisen i dag er svært ulik fra skole til skole og at dette er alvorlig fordi det har ført til at skoler har krenket religionsfriheten til elever.
De alternative tilbudene er ikke gode nok og UB viser til eksempler som å vaske kjøkkenet eller rydde bøker. I morgen skal bystyret i Trondheim ta stilling til om skolene skal følge Udirs anbefaling om aktiv påmelding. Vi håper de respekterer elevene og lander på en ryddig aktiv påmelding som praksis ved alle byens skoler.
Med den nye digitale meldeboka som er innført i trondheimsskolen er dette enkelt å gjennomføre og den enkelte skole slipper å bruke mye unødvendig tid på denne problemstillingen – tid vi er helt sikre på at skolen ønsker å bruke på andre utfordringer.
Jeg savner den medisinske stemmen i diskusjonene om etikken i skjønnlitteraturen som har blusset opp i forbindelse med Vigdis Hjorts siste bok. Åndsfriheten og «den edle høye kunst» frikobles fra vanlige etiske varsomheter, som Karl Ove Knausgårds «psykoanalyser».
Men i krysningspunktet ytringsfrihet og personvern må det finnes enkelte grenser som ikke bør overskrides. Jo mer kjente personligheter, i live eller døde, jo mer interessant blir det å grafse i intimiteter – om ektefeller, barn, søsken, foreldre og venner. Forlagene jubler.
Knausgård har vært nevnt. Hans ektefelle Linda Bostrøm risikerer mye og kanskje mer enn de aner når hennes, etter hva jeg forstår, alvorlige historie med psykisk sykdom utmales. Jeg tror og håper at de fleste synes dette er ugreit. En ting er det offentlige rom, noe annet er psykologers og legers taushetsplikt – fra Hippokrates tid.
Vi bør igjen gå tilbake til Dagbladets publisering av psykiater Johannes Irgens Strømmes psykoanalyse av Knut Hamsun. Jeg står fortsatt på at Ingar Sletten Kolloens hamsunbiografier fra 2003 krenket Hamsuns integritet. I det seneste har kunstner Thomas Kvam forsøkt å dechiffrere Strømmes stenografinotater.
Vi har mistet mye når heller ikke terapeuters taushetsplikt respekteres. Anine Kierulf omtaler hensynet til dem som er i live. De døde er forsvarsløse. Jeg tilhører dem som mener at det må være lang – noen ganger evig – taushtsplikt for helt særskilte private opplysninger.
Jeg tror det er vel verdt å kjempe for de siste taushetsbelagte rom.
Med fare for å bli angrepet for moralisme, tror jeg at det fortsatt bør være dybde i ordtaket «a little virtue will never hurt you».
I Dagbladet 20. oktober svarer oljeminister Tord Lien på spørsmål fra den verdenskjente professor James Hansen at oljeboring i Arktis er forenlig med Parisavtalen.
Lien mener å være den eneste av de to som baserer seg på fakta og kunnskap.
Lien har rett på ett punkt. Verbalt støtter regjeringen Parisavtalen. Hva som gjøres er noe helt annet. Hans «fakta og kunnskap» strekker ikke til:
Lien vil erstatte kull med gass, og teoretisk gir dette halvering av utslipp. Veien om fossil gass til fornybar energi på bred basis har ikke verden tid til. Karbonbudsjettene gir ikke tid til «mange tiår» med forbrenning av olje og gass slik Lien ønsker. Grensene som Parisavtalen setter opp, 1,5 grader, vil overskrides lenge før 2030 med dagens utslipp, og før 2040 vil grensen på to grader overskrides hvis ikke klimagassutslippene reduseres drastisk. Norges bidrag til dette forsinker overgangen til et fossilfritt samfunn og bidrar til økte utslipp av klimagasser. Å fortsette med dagens produksjon og begrunne det med en avtale med EU og kvotehandel er ansvarsfraskrivelse.
Det er ikke vitenskapelig dokumentert at lekkasjer fra gassproduksjon er betryggende, heller ikke i Norge. Fra undersøkelser vet vi at metan gir store klimagassutslipp som tilnærmet utligner skillet mellom kull og gass. Lien og andre kan lese mer om dette i flere artikler skrevet av professorene Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip i «Energi og klima».
Verdens energibehov er et annet argument fra oljelobbyen. Det er riktig nok økende, men 90 prosent av ny energi i 2015 var fornybar. Rike Norge har en historisk mulighet å dytte satsingen på fornybar energi videre sammen med andre land i stedet for å forlenge fossilalderen aktivt gjennom sin politikk.
Statsråden trenger også å bli minnet om de alvorlige advarslene fra forskerne, blant annet i det anerkjente tidsskriftet «Nature», når han mener å basere seg på kunnskap når han bringer oljeindustrien enda lenger opp mot Arktis.
Norge er en europeisk klimaversting med elleve tonn CO2–ekvivalenter per innbygger. Det er mer enn det dobbelte av naboland som Danmark og Sverige. Uten fornybar vannkraft ville dette sett enda mye verre ut for Norge. Norske utslipp viser en foruroligende økning og ser nå ut til å fortsette med det. Leting og eventuell ny produksjon av fossil energi i Barentshavet i flere tiår framover er helt uansvarlig.
12. desember 2015 kom en tilfreds klimaminister Tine Sundtoft hjem med Parisavtalen. Hun mente at avtalen hun og Norge hadde gitt sitt viktige bidrag til ville endre planene om olje- og gassleting i nord.
Artikkel 12 i Parisavtalen samsvarer i innhold noenlunde med Grunnlovens § 112. Her pålegges landene uttrykkelig å drive aktivt med kunnskap til befolkningen og gjennom opplæring, deltakelse og informasjon sørge for at befolkningen settes i stand til å handle i samsvar med Parisavtalen. Statsråd Lien gjør ikke det. Han driver snarere med desinformasjon.