Beatrice Finn, direktør i Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN), beskriver vedtaket som et «historisk øyeblikk».
- Denne traktaten vil ikke eliminere atomvåpen over natten. Men den vil etablere en kraftig, ny internasjonal rettslig standard, stigmatisere bruk av atomvåpen og tvinge stater til å øyeblikkelig begynne å ruste ned, sier hun.
Resolusjonen ble lagt fram av Østerrike, Irland, Mexico, Nigeria, Sør-Afrika og Brasil. Den ble vedtatt med 123 stemmer mot 38, mens 16 land avsto fra å stemme.
Fire av fem av FNs sikkerhetsråds atommakter, Storbritannia, Frankrike, Russland og USA, stemte mot, mens Kina avsto fra å stemme. Det gjorde også India og Pakistan. Japan, som lenge har kjempet mot bruk av atomvåpen, stemte mot, og det gjorde også Sør-Korea, som lever med atomtrusler fra Nord-Korea.
Den ikke-bindende resolusjonen tar sikte på å begynne forhandlinger om en traktat i mars, som etter planen skal gå videre til hovedforsamlingen for avstemning i slutten av november eller begynnelsen av desember neste år.
– Støtter ikke ensidig nedrustning
Norge stemte sammen med 27 NATO-land mot forslaget i FN. Utenriksminister Børge Brende (H) sier i en kommentar etter avstemningen at det ikke er aktuelt å støtte et forslag som svekker NATO som forsvarsallianse.
- En prosess for å forby kjernevåpen, som ikke støttes av noen av de landene som faktisk har slike våpen, skaper dessverre ikke fremgang, sier Brende. Han mener nedrustning og ikke-spredning er nøkkelen til å oppnå en verden fri for kjernevåpen og vil ha konkrete og troverdige initiativ på disse områdene.
Brende viser også til stortingsvedtaket fra i vår der det var enighet om at Norge skulle arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for avskaffelse av atomvåpen der kjernevåpenstatene også er med.
- Om man starter med forbud, får man ikke kjernevåpenstatene med seg. Da blir det ren markeringspolitikk, og det bringer oss ikke nærmere en verden uten atomvåpen. Man risikerer også å vanskeliggjøre arbeidet for nedrustning i andre fora, understreker Brende.
Solhjell: – Trist
SVs Bård Vegar Solhjell gleder seg over FN-flertall for forslaget, men synes det er trist at Norge stemte nei.
- Det er trist å konstatere at Norge stemte nei til det mest lovende forslaget for atomnedrustning siden den kalde krigen. Det er imidlertid gledelig at et flertall av verdens land er uenige med Norge, fordi det betyr at reelle forhandlinger om et forbud vil starte neste år, sier Solhjell, som er SVs utenrikspolitiske talsperson.
- Stortinget har vedtatt at Norge skal spille en ledende rolle i prosessen for å forby atomvåpen. Å stemme nei til denne resolusjonen er det motsatte, sier Solhjell. Han mener nei-stemmen også er «stikk i strid et overveldende flertall av det norske folk».
KONSERT: I motsetning til, si, Giorgio Moroder eller Elton John, har Paul Simon eldet med stil.
«
Simon spiller som om det ennå er hemmeligheter å avdekke i låter han har fremført utallige ganger
»
Hvor
Oslo Spektrum
Tilskuere
Sannsynligvis skyldes det at han alltid har vært en olding. Allerede da han på midten av 60-tallet slo igjennom som den ene halvdelen av Simon & Garfunkel, var låtskriverkunsten hans preget av en resignasjon og tvetydighet som vanligvis følger med en mannsalder under tidens piskeslag.
Det hjelper så klart at 75-åringen også er typen som tilsynelatende nekter å la seg henfalle til komfortsonen.
Årsferske «Stranger to Stranger» er nemlig fylt med soniske krumspring som ikke bare er smakfulle, men også oppriktig lekne. At den infernalske italienske produsenten Clap! Clap! bidrar på albumet uten at det låter det granne krampaktig, er i seg selv beundringsverdig.
Under kveldens konsert i Oslos blodfattige storstue, kommer denne oppdagelsesreiseren i ham mest bokstavelig til uttrykk under «Spirit Voices» – ett blant en hel håndfull åpenbare høydepunkter – en vidunderlig hypnotisk melodi hvor trubaduren beskriver sitt skjellsettende møte med ayahuasca.
Det er noe skjønt i at en såpass folkekjær og sober sanger som Simon benytter seg av musikkens mangslungne kraft til å antyde at enkelte rusmidler faktisk kan berike tilværelsen – mer eller mindre synkront med at debatten rundt dette begynner å skyte fart i norsk offentlighet.
Kledelig nok har «Spirit Voices» et åpenbart tropisk tilsnitt ved seg, og er langt fra den eneste låten i kveld man kan si det om. Selv klassikeren «The Boxer» er krydret med en forførende spansk gitar, signert hans kamerunske kamerat Vincent Nguini.
Faktisk teller backingbandet hans hele ti mann, inkludert den briljante bassisten Bakithi Kumalo, som spilte en helt sentral rolle på det nå 30 år gamle mesterverket «Graceland». Tross det store antallet kokker, er det kun under «The Cool, Cool River» at Simon & co. står i fare for å la det koke over; med storbandpreg og en vilter pianosolo helt til sist kjennes den dessverre overlesset.
Ellers er imidlertid det å skue utover de elleve musikantene på scenen som å studere en flittig bikube, der de sammen – i likhet med alle virkelig gode band – utgjør langt mer enn summen av sine bestanddeler. Stilsikkert veksler de mellom kreolske rytmer, ørkenblues, tropicália og township jive, samt delikat yacht rock («Still Crazy After All These Years», med saksofonsolo og det hele).
Kanskje mest slående er dette samspillet under «Stranger to Stranger», hvor det vektløse synthtemaet i bunn gradvis får mer kjøtt på beinet, mens Simon selv byr på en vokalleveranse god, og ikke minst rørende, som noen.
«Words and melodies/Easy harmonies», synger han, som om det han har drevet med i over et halvt århundre er verdens enkleste sak. Jeg kan ikke se det klart fra tribunen, men jeg fornemmer at han gliser litt lurt idet han synger det. Her står tross alt Paul Simon i 2016, og spiller som om det ennå er hemmeligheter å avdekke i låter han har fremført utallige ganger.
Et filantropisk fond. Et håndplukket knippe av Norges rikeste. To lukkede klubber for globale ledertalenter. Slik bygger kronprinsparet framtidas maktnettverk.
(Dagbladet): Regjeringen vil endre finansieringsmodellen kommunene bruker seg av for å bosette enslige mindreårige flyktninger.
Framfor dagens refusjonsordning hvor kommunene får dekket 80 prosent av utgiftene sine fra staten, vil regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2017 innføre en ordning med faste, årlige tilskudd.
Det kan i praksis medføre en delvis reduksjon i finansieringen, ifølge tall fra Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS).
De frykter at endringen kan skape mer vegring i kommunene for å ta i mot enslige asylsøkere under 18 år, en gruppe det allerede er vanskelig for staten og få bosatt.
Løsningen er en yndet modell for mange kommuner, og blir ansett som fordelaktig både for asylsøkernes skolegang, språkopplæring og generelle integrering i det norske samfunnet. Modellen er også dyr.
I 2012 utarbeidet konsulentselskapet Pwc en rapport for det daværende Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) hvor de blant annet så på døgnprisen på slike bofellesskap i seks norske kommuner. Gjennomsnittlig medianpris var da 4342 kroner per døgn.
For 2017 foreslår regjeringen å gi et tilskudd på 1 198 000 kroner per enslige mindreårig asylsøker som er yngre enn 16 år, og 750 000 kroner på asylsøkerne som er 16 år eller eldre. Det vil med andre ord si henholdsvis 3282 kroner og 2054 kroner per døgn.
Kommunene får dermed 1060 kroner mindre per døgn for å bosette de yngste asylsøkerne, hvorav 80 prosent bor i bofellesskap. Det er 386 900 kroner i året.
MISTER FLEKSIBILITET: Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, frykter at den endrede finansieringsmodellen kan føre til at kommunene mister fleksibilitet, og vegrer seg i større grad for å ta i mot mindreårige asylsøkere som kommer alene. Her fra Stortinget i 2015. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer
Vil beholde refusjonsordning
KS ønsker å beholde en refusjonsordning, lik dagens. Det gir kommunene mer av det de trenger, mener KS, nemlig fleksibilitet.
- Det kommunene er best på, er å skreddersy tilbud til den enkelte. Vi frykter at med en fast sats, kan kommunene miste denne muligheten. For barna som har ekstrabehov, kan denne satsen være for lav. Da må kommunen selv ta ekstraregningen, som igjen kan føre til at villigheten til å ta i mot disse barna, reduseres ytterligere, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Da regjeringen jobbet med budsjettforslag, foreslo KS en refusjonsordning lignende dagens ordning, men hvor staten refunderte 100 prosent av utgiftene – ikke bare 80 prosent.
I budsjettproposisjonen fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), avfeier de denne modellen som «tungvint og dyr å forvalte og også svært vanskeleg å utforme i praksis».
Bofellesskap på vent
I tillegg til de foreslåtte tilskuddene på 1 198 000 kroner og 750 000 kroner, får kommunene i Norge allerede et integreringstilskudd på 184 000 kroner per person og et særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere på 207 000 kroner per person. På toppen av det får kommunene et ekstra tilskudd på 100 000 kroner for hver enslig mindreårig asylsøker de bosetter.
Men selv med de allerede eksisterende tilskuddene, går ikke regnestykket opp – i alle fall ikke i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag.
- Vi får større utgifter enn det vi får refundert, sier Bente Heggdal Molde, leder av kommunens flyktningtjeneste.
Inderøy kommunestyre vedtok tidligere i år å opprette et bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere. Etter planen skulle det ta i mot åtte personer mot slutten av 2016.
Nå har kommunen trykket på pauseknappen. De vet rett og slett ikke hvordan de skal betale for bosettingen av egen kommuneøkonomiske lomme.
- Det ble brått pause da innholdet i statsbudsjettet ble kjent. Vi hadde lyst ut stillinger, gjort intervjuer, men vi ventet med å signere arbeidsavtalene. Hadde vi ansatt noen til disse stillingene, hadde vi kommet i en kinkig situasjon og måtte finansiere bofellesskapet med andre midler, sier leder av flyktningtjenesten Molde.
Får i gjennomsnitt 2257 kroner i staten
For hvert døgn en enslig mindreårig asylsøker tilbrakte bosatt i norske kommuner i fjor, fikk kommunene refundert 2257 kroner per person – som er 80 prosent av den totale utgiften på 2821,25 kroner, ifølge BLD.
GIR FLEKSIBILITET: Statssekretær Kai-Morten Terning mener regjeringens foreslåtte tilskuddsløsning gir fleksibilitet. Foto: Regjeringen Vis mer
- Dagens refusjonsordning for barnevernstiltak til enslige mindreårige er svært byråkratisk, fordi ordningen forutsetter at kommunene dokumenterer utgiftene for å få deler av dette refundert. En ordning med fast tilskudd gir kommunene større fleksibilitet i bruken av midlene. Dette vil bidra til at kommunene selv finner de beste boløsningene til barna, sier Kai-Morten Terning (Frp), statssekretær i BLD om hvorfor regjeringen har foreslått å endre tilskuddsmodellen.
- Vi har lyttet på innspillene til KS, men det er også kommuner som er positiv til endringen, sier Terning.
Men de fleste mindreårige asylsøkerne som kommer alene til Norge, er 13,6 år i gjennomsnitt, ifølge Bufetat. Får de opphold og blir bosatt, får kommunene altså 3282 kroner per døgn for å huse disse. Samtidig bor 80 prosent av dem bofellesskap, hvor det ifølge Pwc-rapporten kostet 4342 kroner per døgn å huse dem.
Dette tallet er imidlertid fra den tida refusjonsordningen dekket 100 prosent av kommunens utgifter, ikke bare 80 prosent, påpeker BLD. De mener derfor at tallene ikke er sammenlignbare.
I Pwc-rapporten peker de på at ordningen med 100 prosent refusjon, som ble avviklet i 2014, kan ha økt prisene. Rapporten anbefalte blant annet til BLD at de enten utarbeidet et nytt elektronisk refusjonsskjema for å ordningen enklere eller innførte en fast sats, og anbefalte regjeringen i så fall og utrede alternativet nærmere.
Rettsmedisinerne skrev tre måneder seinere en rapport, der det kom fram at Williams led av demens med Lewy-legemer (LBD). Dette er en type demens som ligner på både Alzheimer og Parkinson.
I helga snakket hun igjen om sin avdøde ektemann. Det fra scenen under en prisutdeling i Chicago, der Robin ble tildelt 2016s «Angel Harvey Heart of a Patriot»-prisen.
Holdt rørende tale
Flere amerikanske medier, deriblant Cosmopolitan og People, har omtalt saken. Der kommer det fram at Schneider tok i mot prisen på sin avdøde ektemanns vegne.
Fra scenen leverte hun en sterk tale, og hyllet oppmerksomheten lidelsen har fått de siste åra.
- Robin tapte kanskje kampen sin mot LBD, men han tapte ikke krigen. Nei, han er ikke ferdig ennå. Slik jeg ser det, klarte han å sette fokus på et nytt oppdrag vi alle må jobbe med. Det oppdraget er å utrydde hjernesykdom, sa hun til applaus fra salen.
Det var United Service Organisations som som arrangerte prisen, der Williams ble hedret etter sin død. Enka til den populære skuespilleren påpekte i sin tale at ektemannen kjempet tappert mot sykdommen.
- Det finnes inne kur for den dødelige LBD-sykdommen som stjal ham fra oss. Ingen velger hjernesykdom. Det gjorde ikke Robin heller, sa hun blant annet i talen.
Datoen hun tok i mot prisen på ektemannens vegne var heller ikke helt tilfeldig. Det var bryllupsdatoen deres. Paret giftet seg den 22. oktober 2011. Schneider ble Williams tredje og siste kone.
Norsk ekspert: – Vettet svikter
Det var i starten av oktober at Schneider åpnet seg om sykdommen til ektemannen for første gang. I et personlig innlegg i det medisinske tidsskriftet The Official Journal of American Academy of Neurology, skrev hun langt om den siste tida men Williams.
Knut Engedal, professor emeritus i alderspsykiatri og demens, fortalte da til Dagbladet at pasienter som har demens med Lewy-legemer (LDB) har god innsikt i startfasen, og merker hva som skjer.
- Det man merker er at vettet svikter. Så er det noen som husker litt av disse psykotiske episodene. Noen vet at de ser syner og har rare tanker, og det er en vond opplevelse å vite dette, fortalte Engedal.
Enken etter Robin Williams skriver om hvordan han slet med symptomer som forstoppelse, vanskeligheter med å urinere, halsbrann, søvnløshet og dårlig luktesans. I tillegg hadde han en frykt i seg som eksploderte til et punkt som var alarmerende.
Det var først i ettertid hun fikk vite at dette kunne være et symptom på demens med Lewy-legemer.
Engedal mente at LDB kan sees på som den verste formen for demens. Mens man i perioder kan være helt klar, kan man i andre perioder se ting som ikke finnes og fungere kognitivt veldig dårlig.
Engedal påpekte imidlertid at det ikke er vanlig at pasienter som har demens med Lewy-legemer begår selvmord, slik Robin Williams gjorde.
- Det er noen som tenker at det er bedre å dø enn å ha det slik, men det å ha kraften til å gjøre det er ikke vanlig, sa han.
(Dagbladet): I en høst hvor alvoret har preget norsk langrenn kanskje mer enn noen gang, har Petter Northug, Emil Iversen og de andre skiprofilene havnet i medieskyggen av Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby.
Rent sportslig er kanskje det en fordel for de øvrige. Samtidig slo Northug til med fire VM-gull i Falun i 2015 etter en forsesong hvor han kontinuerlig var i medias kritiske søkelys.
Johaug og Sundby, høstens to mest omtalte norske idrettsutøvere, har fått usedvanlig mye oppmerksomhet også i våre naboland. Selv om alvoret har vært tungt, har heldigvis ikke det gode humøret og humoren forsvunnet fra den norske langrennsleiren.
Den svenske avisen Expressen har ikke glemt resten av de norske langrennsløperne og slår i dag opp en angivelig flørt mellom to av langrennssportens største talenter: nordmannen Emil Iversen og svenske Stina Nilsson.
HJERTE: Stina Nilsson og Emil Iversen sender hverandre hjerter i sosiale medier. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Vi er bare venner
Iversens pappa, Ole Morten Iversen, er Nilssons personlige trener og også ansvarlig for resten av det svenske kvinnelandslaget. Det har gitt Iversen og Nilsson en veldig god relasjon.
I sosiale medier har de sendt flere hjerter til hverandre. Det fikk Expressen til å spørre Iversen rett ut om duoen har noe på gang. Iversen benektet ryktene:
- Det er viktig å ha gode venner på den andre siden av grensen, med de svenske jentene. Det er ingenting mer enn det. Vi er bare venner.
- Gode venner som sender hjerter til hverandre?
- Ja, akkurat. Haha, svarer Iversen.
- Ikke noe mer enn som så?
- Nei, det er nok ikke det. Jeg hadde gjerne sagt det om det var det. Stina er ei trivelig jente, men det er ikke noe mer mellom oss.
Iversen har tidligere vært åpen om sitt gode øye til den italienske skiskytteren Dorotha Wierer og har uttalt til Dagbladet at han får mye hjelp fra Petter Northug på damefronten.
Northug: – Jeg så de kyssa
PÅSTAND: Petter Northug bygger opp ryktet rundt Emil Iversen og Stina Nilsson. Foto: Thomas Rasmus skaug / Dagbladet Vis mer
Northug, som er kjent for å sende stikk mot lagkompisene på humoristisk vis, sier følgende om Iversen til Dagbladet torsdag kveld:
- Jeg så de kyssa i gondolen på tur ned i går her i Val Senales. Så spiste de pizza sammen bare de to på mandag. Hun bodde hos Emil før samlinga i Val Senales. Så det er vel ikke så hemmelig lenger, hevder Northug til Dagbladet.
- Hvordan påvirker dette den norsk-svenske rivaliseringen?
- Emils forelskelse er en brobygger til Sverige, spår Mosvik-ekspressen.
Iversens svar til Northug
I en SMS til Dagbladet skriver Iversen at han synes Nilsson er vakker og utrolig hyggelig, men at han frykter at den gode tonen skyldes at hans far er trener for det de svenske skijentene. Samtidig erter han Northug tilbake og hevder at Northug og Ida Ingemarsdottir angivelig har en tilsvarende veldig god tone i mellom seg.
Men overfor Expressen benekter altså Meråker-gutten ryktene som har oppstått i Sverige, men synes det er morsomt at hans far trener Nilsson og de svenske langrennsjentene.
- Jeg synes det er kult at svenskene henter inn en norsk trener. Det er min pappa, og han er en dyktig trener. Jeg tror og håper at han kan bidra en del der.
Stina Nilsson toner også ned relasjonen til Iversen.
- Det er bare gøy. Det er sånn sjargongen mellom oss er, sier Nilsson om hjertene som flyr fram og tilbake mellom dem i sosiale medier.
Iversens progresjon
Gradvis har Iversen tatt steg og innhentet forspranget til sine konkurrenter. Likevel var han lenge mest kjent som kjæresten til Heidi Weng. I slutten av november i fjor ble det slutt mellom langrennsløperne. Det kom fram rett etter at Weng gikk feil i Kuusamo, mens Iversen ble disket fra seier i norgescuprennet på Gålå grunnet skøytetak på klassiskdelen.
Helga etter fikk trønderen endelig prøve seg i verdenscupen og imponerte stort med 7.-plassen på 30 kilometer fellesstart med skibytte på Lillehammer. Etter det eskalerte utviklingen.
Allsidige Iversen fikk sjansen i Tour de Ski og slo til med en da sensasjonell etappeseier på sprinten i Oberstdorf. I prøve-VM i Lahti slo han til med en ny verdenscupseier i skøytesprinten. Og i Ski Tour Canada tok han en ny triumf på det 17,5 kilometer lange distanserennet i Montreal da kompisen Petter Northug ble slått helt mot slutten.
Det samme ble Sergej Ustjugov og Martin Johnsrud Sundby. En ny stjerne var definitivt født med tre seirer i løpet av et par måneder – og det både på distanse og sprint.
SLÅR TILBAKE: Emil Iversen er ikke redd for å erte Petter Northug. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Drømmer om VM-gull
Iversens håper at utviklingen vil fortsette den kommende sesongen og at det kan kulminere i VM-gull i Lahti.
- Nå som jeg er flyttet opp på elitelandslaget, har jeg de beste forutsetningene for å utvikle meg videre. Det er ingen plass det er bedre å være enn her, så jeg forventer å ta nye steg. Jeg må bygge kapasiteten videre og bli mer stabil, sa Iversen tilDagbladet i sommer.
- Sprintstafetten er nok den største sjansen for å få med meg et gull derfra, sier Iversen nå.
I august uttrykte Iversen frykt for å slå Northug i Lahti.
- Hvis jeg slår Petter i VM, tror jeg vennskapet vårt ryker. Det kommer han ikke å takle. Jeg vet ikke om jeg tør å slå ham i VM. Jeg må vurdere om vennskapet vårt er verdt det, sa 25-åringen og smilte lurt.
- Dere får gå sammen på stafettene da?
- Ja, det var en god idé. Da kan begge vinne gull, samtidig som vennskapet beholdes.
(Dagbladet): Amerikanske Erin Hatzi oppdaget tirsdag kveld at bilen hennes ikke lenger sto i oppkjørselen slik den skulle.
Den gamle, røde Subaruen ble etterlyst på Facebook, sammen med bilder fra overvåkningskameraet som sto vendt mot oppkjørselen.
Oregon Live skriver at Hatzi spurte Facebook-vennene sine om hjelp til å finne både tyven og bilen.
- Beklager feilen
Det skulle imidlertid ikke ta lang tid før den var tilbake igjen. Ondag ettermiddag sto den i oppkjørselen. Noen hadde også lagt ved en lapp og 30 dollar, som tilsvarer omtrent 250 norske kroner.
«Hei. Unnskyld for at jeg stjal bilen din. Jeg sendte en venn av meg med mine bilnøkler for å hente min røde Subaru i 7802 SE Woodstock og hun kom tilbake med din bil. Jeg så ikke bilen før i morges. Da sa jeg ‘dette er ikke min bil’. Her er penger til bensin og jeg er veldig lei meg for sjokket og oppstandelsen dette har medført. Hvis du vil snakke med meg er jeg XXX og nummeret mitt er XXX. Jeg beklager virkelig feilen», sto det på lappen.
Etter at bilen ble stjålet tirsdag kveld skal Erin Hatzis kjæreste ha dratt til politiet for å fortelle hva som hadde skjedd, uten at han fikk videre hjelp med saken, skriver lokalavisa.
Til Dagbladet sier hun at politiet faktisk ankom huset samtidig som kvinnen leverte tilbake bilen onsdag ettermiddag. De visste imidlertid ikke at det var der bilen hadde forsvunnet fra.
- Kjæresten min viste dem opptaket, de sjekket opp historien hennes og lappen som fulgte med bilen da den ble levert tilbake, forteller Hatzi.
Hatzi skriver på Facebook at politiet har bekreftet at eldre Subaru-bilnøkler noen ganger kan være utbyttbare. Derfor skal det ha vært mulig for den som skulle hente bilen, å låse opp Erin sin bil.
- Jeg er ikke helt sikker på hvor bilen min tilbrakte kvelden, men den kom tilbake med en hyggelig lapp og en merkelig historie. Bilen min fikk oppleve et lite eventyr, sier hun til Oregon Live.
«En kollega av meg sa at det samme skjedde med hans venn, som brukte en Subaru-nøkkel i en bil og kjørte av gårde. Det tok 30 minutter før han innså at det var feil bil.»
«Jeg fortalte dette til moren min og hun sa at hun tidligere eide en alminnelig, sølvfarget Sentra, flere ganger hadde hun låst opp andres biler på en parkeringsplass. Takk gud for at hun skjønte det før hun kjørte av sted.»
«Jeg hadde en Ford fra 1965. Jeg gjorde det samme en gang jeg skulle hjem fra en bar. Hadde kjørt halve veien hjem før jeg oppdaget det.»
Konsulentbruken i politiet har nemlig skutt i været, og passerte i fjor 390 millioner kroner. Særlig i POD har bruken av innleide konsulenter eksplodert.
Slår tilbake
Det skjer samtidig som antallet byråkrater er økt kraftig, noe Anundsen også har fått kjeft for.
Nå slår han tilbake mot kritikken.
- Det er vel mer et uttrykk for et ønske om å lage en sak, for jeg regner med at ingen av dem tror at IKT-systemer bygger seg selv, og jeg tror de også erkjenner at det er behov. Vi har systemer i politiet som er eldre enn statsråden. Det har Ap-regjeringen levd godt med, men det kan ikke vi gjøre, sier statsråden, som er passert 40.
Mesteparten av konsulentkronene som ble brukt i politiet i fjor, gikk nemlig til IKT-konsulenter.
IKT-løft
Forklaringen er politiets IKT-løft, en storstilt opprydding i politiets utdaterte datasystemer.
ANGREP ANUNDSEN: Justisminister Anders Anundsen slår tilbake mot kritikken fra justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap). Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Det er også mye av grunnen til at både Politidirektoratet og Politiets IKT-tjenester (PIT) har økt kraftig i antall ansatte de siste årene.
Anundsen mener det er naivt av Tajik og Klinge å kritisere både konsulentbruken og økningen i byråkratiet når det samtidig er helt nødvendig med en stor satsing på IKT i politiet.
- Du kan ikke både være imot ansatte og konsulenter hvis du skal ha noen til å gjøre en jobb, så jeg mener de her sparker seg ganske kraftig i leggen. Samtidig skal vi så klart ha et våkent øye på både vekst i konsulentbruk og vekst i direktoratene inkludert POD, for det har en tendens til å vokse mer en strengt tatt nødvendig, sier Anundsen.
