VAL SENALES/OSLO (Dagbladet): Den norske langrennslandslaget, med blant annet Marit Bjørgen, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ingvild Flugstad Østberg, er for tida på høydesamling i Val Senales i Italia.
- Vi bryr oss om Therese. Hun er ei god venninne. Nå er vi her og får ting på litt avstand, sier Bjørgen på en pressekonferanse i Italia.
Andre forteller:
- Vi savner Therese. Det merkes jo at hun ikke er her. Vi prøver å fokusere på den jobben vi skal gjøre og det vi skal gjøre i vinter. Det er en god venninne som ikke er med på tur, sier Jacobsen.
Therese Johaug leverte 16. september en positiv dopingprøve for det forbudte stoffet clostebol etter bruk av en salven Trofodermin. Johaug la all skyld på lege Fredrik Bendiksen i sin forklaring til pressen.
De norske landslagsløperne var tilbakeholdne da de fikk spørsmål om det samme kunne skjedd dem.
- Det er veldig hypotetisk. Jeg har ikke noe lyst til å svare på det, sier Jacobsen, og forteller videre:
- Jeg tenker at forholdet til min lege er privat. Det er ikke noe for det offentlige rom, sier Jacobsen.
Maiken Caspersen Falla forteller:
- Det er ingenting man kan være sikker på her i verden. Men spørsmålet er veldig hypotetisk, sier Falla
38 prosent sier de ikke vet om de har innskuddspensjon eller ytelsespensjon på jobb. Det viser en fersk pensjonsundersøkelse Respons Analyse har utført for DNB.
–Altfor mange av oss ser på pensjon som et selvsagt gode, mener sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.
Tar for gitt
OVERRASKET: Hallgeir Kvadsheim Vis mer
GIR RÅD: Silje Sandmæl Vis mer
–Vi tar for gitt at arbeidsgiver tilbyr en god pensjonsordning. Dette gjør at mange vil få seg en overraskelse når de sjekker hvordan det faktisk står til med pensjonsopptjeningen. Den kan være både positiv og negativ, sier hun.
Er du ansatt i privat sektor utgjør forskjellen mellom OTP (obligatorisk tjenestepensjon –minimumsordningen på 2 prosent) og de beste ordningene flere millioner kroner i oppspart pensjon.
En person med OTP-ordning og 500000 kroner i lønn vil få utbetalt rundt 3500 kroner per måned over 15 år fra arbeidsgivers pensjonsordning. Med den beste ordningen vil den ansatte få om lag 12000 kroner med samme lønn og utbetalingsplan.
–Du får altså 8500 kroner mer utbetalt i måneden fra den beste ordningen hver måned, sier Sandmæl.
Halvparten av dem som har innskuddspensjon, vet ikke hvor stor prosentandel arbeidsgiver setter av til pensjonen deres, viser DNB-undersøkelsen.
–Dette handler om viktig opptjening til dagen du skal leve som pensjonist. Derfor bør du sette av litt tid nå til å sette deg inn i hvilken pensjonsordning du har gjennom jobben, mener Sandmæl.
Du bør særlig være oppmerksom på dette når du skal bytte jobb, påpeker hun.
–Går du fra en god pensjonsordning til en dårlig kan du gå glipp av store summer. De siste ti åra har ca. halvparten av oss skiftet jobb, men bare 26 prosent regnet med pensjon i den totale lønnspakken, sier Sandmæl.
MÃ¥ ha oversikt
–Med den oppmerksomheten pensjon har hatt de siste åra, er det overraskende at såpass mange ikke vet om de har ytelses- eller innskuddspensjon – og hvor god den er, sier Hallgeir Kvadsheim, økonomiekspert og programleder i «Luksusfellen».
–Mange forventer å ha en god økonomi når de blir pensjonister, men det kan de ikke vite så lenge de ikke har oversikt over hvilken pensjonsordning de har, sier han.
Det er to viktige grunner til å sette seg inn i hva slags pensjonsording arbeidsgiver tilbyr, mener Kvadsheim:
–Alle vet hva slags lønn de får i en ny jobb, men da vet du bare en del av belønningen ved å ha en jobb, sier han.
Du bør også ha en formening om du blir nødt til å spare selv til pensjonsalderen eller ei, påpeker Kvadsheim.
–Du kan ikke vente til du blir pensjonist for å se hvordan økonomien ser ut, du må forberede deg nå.
–Sløvhet
–Pensjon er en del av lønna. Men dessverre er det også mange som ikke engang aner hva de tjener. Det gjør det vanskelig å sammenlikne arbeidsgivere den dagen du skal skifte jobb, sier Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren.
Det bør forventes at arbeidstakere i dag vet hva slags pensjonsordning de har, mener hun.
–Det er ingen unnskyldning for oppegående mennesker ikke å vite hva slags pensjonsordning arbeidsgiver tilbyr. Det handler rett og slett om sløvhet. I enkelte kretser er det opplest og vedtatt at pensjon både er vanskelig og kjedelig, og mange orker nok ikke å bruke tida si på å sette seg inn i pensjonsreglene, sier Bergo.
Mangler du oversikt over din egen pensjonsordning, kan det få konsekvenser for hvor mye du har å rutte med den dagen du slutter i jobb.
–Du risikerer å få mye lavere pensjon enn du kunne ha fått. De aller fleste som jobber i privat sektor har innskuddspensjon i dag, og da er det ekstra viktig å sette hele pensjonen i aksjer fram til du fyller 50 år. Gjør du ikke dette, taper du mange titusener kroner i pensjon hvert eneste år. Du skal være temmelig rik for at det ikke skal bety noe for deg, sier Bergo.
Følg med i timen
Også de som jobber i offentlig sektor bør ha oversikt over pensjonen sin, fastslår hun.
–De må for eksempel passe på at de har 30 års opptjening når de går av med pensjon. Hvis du slutter før 67, forlenges opptjeningstida di til 40 år – det er det ikke alle som vet, sier Bergo og illustrerer med et eksempel:
–Du er 55 år, sykepleier og har jobbet siden du var 25 – altså i 30 år. Du er lei av å jobbe turnus og ønsker å gå over i privat næringsliv. Men når du slutter i det offentlige blir opptjeningstida di omgjort til 30/40-deler. Plutselig er 25 prosent av pensjonen din borte, sier hun.
Det finnes løsninger – men det fordrer at du følger med i timen:
–Sørger du for å bli innmeldt i offentlig tjenestepensjon igjen et par måneder før du blir 67, så vips er det opptjeningstid på 30 år som gjelder igjen. Det holder at du står i 20 prosent stilling for å bli innmeldt igjen, sier Bergo.
caset:
Sunniva Flatøy (31) tror det er lurt å spare til pensjon, for sikkerhets skyld.
–Jeg har en far som liker å snakke om pensjon, og jeg har en mann som jobber i det private – så det ligger i kortene at vi kommer til å spare til pensjonsalderen, sier 31-åringen.
Hun er for tida i mammapermisjon med sønnen Finn (5 måneder), og jobber til vanlig som spesialpedagog i skolen.
–Offentlig ansatte føler seg nok muligens litt tryggere på at pensjonen blir god. Men jeg har jo fått med meg at offentlig tjenestepensjon kommer til å endre seg framover, så det er mer usikkert hva som skjer innen jeg blir pensjonist, sier Flatøy.
Hun vet ikke om hun blir værende i offentlig sektor i hele yrkeskarrieren, men regner uansett med å måtte stå i jobb lenge.
–Jeg må minst jobbe til jeg blir 70. Jeg ser ikke nødvendigvis fram til å måtte stå i jobb så lenge, men er forberedt på at det blir nødvendig for å oppnå en god nok pensjon.
- I dag har de ansatte i Steinkjer, Førde og Stavanger fått en litt tung beskjed om at deres avdelinger vil legges ned, sier Caroline Lunde, informasjonssjef i Telenor Norge til Dagbladet.
Hun opplyser også om at 60 ansatte på bedriftsdivisjonen til Telenor på Fornebu blir overtallige og at de vil få tilbud om sluttpakker. Kontoret på Lillehammer legges også ned.
Lunde opplyser at om lag 180 stillinger berøres, og at kuttene har sin årsak i «det digitale skiftet» og at det er lavere etterspørsel etter direkte kontakt med Telenors kundebehandlere. Lunde begrunner også kuttene i effektivisering.
(Se endringene i faktaboks under)
Selvbetjente løsninger
«Det skjer nå et globalt teknologiskifte som griper inn i alle bransjer, og kundenes adferd endrer seg kontinuerlig. Vår ambisjon er å tilby kundene enkle, automatiserte og mer selvbetjente tjenester, som fungerer raskt og effektivt», går det fram av Telenors pressemelding.
- Telenor skal lede an i digitaliseringen av Norge, og det innebærer at vi oftere enn før må gjøre endringer i vår egen organisasjon og måten vi jobber på. Vi ser at utviklingen i markedet skjer svært raskt, og vi må sørge for at Telenor står best mulig rustet til å møte utfordringene i forbindelse med det digitale skiftet, sier administrerende direktør i Telenor, Berit Svendsen.
- RÃ¥ og kynisk politikk
Ifølge EL og IT Forbundet, innebærer kuttene at divisjon for bedriftsmarkedet reduseres med en femtedel og at totalt 188 personer i konsernet mister jobben.
- Det er en rå og kynisk personalpolitikk fra Telenors side, sier Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet, i en pressemelding.
Forbundet sier at Telenor erstatter 85 medarbeidere på kundeservice i Stavanger og 23 ansatte i Førde med midlertidighet andre steder i landet.
- Oppsigelsene er hensynsløse overfor lojale medarbeiderne, og vi ser ikke hvordan dette styrker Telenor som selskap. De kvitter seg med erfaring og kompetanse, og erstatter det med nyrekrutterte medarbeidere i midlertidige stillinger med 150 000 kroner mindre i årslønn. Telenor Norge er ikke et selskap som sliter med inntjeningen, så dette er rett og slett kynisk og forkastelig, sier Andersen.
- Kunne vært unngått
Fagforeningen Negotia mener kuttene kunne vært unngått, ifølge E24.
- Dette er opprørende. En del av de berørte ansatte kunne fortsatt hatt jobber fremover, dersom ledelsen hadde fulgt Negotias oppfordring om større fokus på kompetanseheving og kompetanseendring av egne ansatte, sier Roger Rønning, konserntillitsvalgt for Negotia i Telenor, i en pressemelding.
Telenor har tidligere hatt 27 kontorer over hele landet, nå forsvinner tre.
(Dagbladet): Hele langrennsverden venter på høydepunktet i VM i Lahti. Den norske-finske krigen nærmer seg klimaks.
Det startet da finnene trente med oksygenmasker på treningsleir i Val Senales i fjor og fikk lov av det internasjonale skiforbundet (FIS) til å bruke dem også i konkurranser.
- Finland har tatt kontakt med oss. Oksygen er ikke forbudt, verken i trening eller konkurranse. Vi har ingen regler mot det, sa Sarah Fussek, som har ansvaret for antidopingspørsmål i FIS, den gang.
- Det ser ikke bra ut med disse maskene, sa Martin Johnsrud Sundby.
INGEN PROBLEM: Sami Jauhojärvi tar det ikke tungt at finnene ikke får bruke oksygenmasker i konkurranser. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Det blir helt feil å gå rundt med slike masker med oksygentank. Vi skal ikke ha på oss noe annet enn skiutstyr når vi konkurrerer, supplerte Petter Northug.
De finske langrennsprofilene ble fornærmet: Maskene var jo ikke forbudt.
- Alt som ikke er forbudt, er lov, sa Matti Heikkinen til Dagbladet.
Kontramelding
Det budskapet har den finske leiren gjentatt. Og da dopingsakene til Sundby og Therese Johaug nådde fram til overflaten, fikk Finland endelig muligheten til å angripe tilbake.
Den grep de med begge hender. Finnene har kommet med angrep på angrep mot norsk langrenn gjennom hele høsten. Det er ingenting finske medier skriver mer om enn dopingsakene til Johaug og Sundby.
Men nå har finnene fått en lite ønskelig kontramelding fra FIS: Oksygenmaskene som ble tillatt i vinter, og som de hadde planer om å bruke i konkurranser i høyden i framtiden, forbys likevel i konkurransesammenheng.
Den finske langrennsveteranen Sami Jauhojärvi bekrefter søndag kveld til Dagbladet at finnene har fått beskjed om regelendring, men sier samtidig at han likevel ikke tar det tungt.
- Det spiller ingen rolle, sier Jauhojärvi til Dagbladet.
- Hvorfor ikke?
- Personlig har jeg bare brukt oksygenmaskene tre-fire ganger i livet. Det skjedde forrige høst i Val Senales. Og det blir barre forbudt i konkurranser, ikke på treninger. Jeg har aldri sett noen bruke maskene i konkurranser. En del kommer til å fortsette å trene med maskene.
KRITISK: Expressens kommentator Tomas Pettersson er kritisk til sine naboer i øst og vest. Foto: Nils Jakobsson / bildbyrån / kod nj / 74044
publicerad text: Vis mer
- Produserer mindre surstoff
- Hva synes du om det midt i den pågående debatten?
- Det er ikke mitt problem. Alle får gjøre sine egne valg. Noen kan komme til å bruke oksygenmaskene under oppvarmingen. Mange mener det kan være en fordel. På den måten produserer vi mindre surstoff og får lavere laktatverdier, avslører Jauhojärvi.
Expressens kommentator Tomas Pettersson liker ikke gråsonetenkingen hos sine naboland.
- I vårt naboland i øst går de med oksygenasker. I vårt naboland i vest gjemmer de seg i en lastebil for å anvende medisin. Begge deler er tillatt, men ingen av delene føles riktig ut. Dette er gråsoner, mener den svenske langrennseksperten.
- Det er så mange gråsoner i langrennssporten nå at det begynner å bli helt svart. Nå er grensen nådd. Jeg vil ikke ha en idrett hvor man må være medisinsk ekspert for å forstå hva det dreier seg om.
(Dagbladet): Det er Nils Are Karlstad Lysø som selv ønsker å slutte i stillingen som leder for operaen. Lysø vil sitte i stilingen frem til sommeren neste år.
– Styret beklager at Lysø sier opp sin stilling, men vi respekterer hans valg. Vi er glade for at han kom tidlig til oss med denne beslutningen, og arbeidet med å finne hans erstatter er allerede godt i gang, sier styreleder Anne Carine Tanum i en pressemelding.
Lysø sier han han brukt sommeren til å vurdere sin yrkesmessige fremtid, og at det er bakgrunnen for valget.
– Jeg er takknemlig for å jobbe med alle de engasjerte og dyktige medarbeiderne i Operaen, og jeg er veldig glad i dette fantastiske huset. Mitt valg handler om hva jeg ønsker å jobbe med fremover, og jeg har kommet til at jeg vil tilbake til næringslivet, hvor jeg har min bakgrunn. Men før den tid skal jeg arbeide videre sammen med resten av organisasjonen her i Operaen, og gjøre mitt beste for en smidig overgang.
Lysø ble utnevnt som administrerende direktør i mars 2014. I august ga han beskjed til styret om at han slutter i stillingen. De ansatte ble informert mandag.
Det er satt ned et utvalg som jobber med å rekruttere ny leder, og stillingen blir annonsert denne uken.
(Dagbladet): – Vi vet at det har vært mye engasjement rundt denne serien i Norge, og er derfor glade for Ã¥ kunne tilby denne til bÃ¥de norske fans og nye seere i hele Norden, skriver administrerende direktør Line Mykland i HBO Nordic i en mail til Dagbladet.
Bakgrunnen for forsvinninga var at rettighetsavtalen rundt gjenbruk av serien var bygget på en gammel modell.
Avtalen baserte seg på at mange flere enn i dag så serier på lineær TV, og gjorde det dermed dyrt for NRK å fortsette å vise serien på sine plattformer.
Men fra og med 19. desember vil den igjen være tilgjengelig, da hos HBO Nordic.
Det er dramasjef Ivar Køhn i NRK storfornøyd med.
- Det er en serie som vi er veldig stolte av, så det er en glede at vi fikk avtale med HBO på plass. Det er en god løsning både for publikum og for serien, sier han.
«Kampen for tilværelsen» er ikke den første NRK-serien som får nytt liv hos en strømmetjeneste. Henholdsvis «Kampen om tungtvannet» og «Lilyhammer» ble plukket opp av HBO-konkurrenten Netflix.
MANUSFORFATTER: Erlend Loe er en av tre manusforfattere bak «Kampen for tilværelsen». Foto: Emelie Asplund / TT / NTB Scanpix Vis mer
Begge disse er imidlertid eksternproduksjoner. «Kampen for tilværelsen» er den første egenproduksjonen NRK selger.
Prislappen for å produsere serien var på 80 millioner. Hva HBO har punget ut med for visningsrettighetene vil verken NRK eller strømmegiganten kommentere.
- Aldri si aldri
HBO vil heller ikke si noe om avtalens varighet.
Skulle imidlertid avtalen utgå kan «Kampen for tilværelsen» risikere å forsvinne igjen.
Ivar Køhn avviser ikke at serien på et tidspunkt kan komme tilbake til NRKs plattformer, men understreker at de ikke har konkrete planer om det akkurat nå.
- Det er en stadig diskusjon rundt arkivpublisering. NRK har et stort arkiv med bra serier som vi gjerne skulle gjort tilgjengelig for publikum, sier dramasjefen.
At nye sesonger vil bli produsert, er imidlertid lite sannsynlig, skal vi tro Køhn:
- Man skal aldri si aldri, men det er ikke noe vi har planlagt nå.
(Dagbladet): Det kom som et lite sjokk og skapte sterke reaksjoner da presidenten i det internasjonale skiforbundet (FIS), Gian Franco Kasper, fortalte til Dagbladet at han er usikker på om Therese Johaugs forklaring er korrekt.
- Jeg har mine tvil. Nå betyr jo ikke tvil noen ting, så vi må få fakta på bordet, sa Kasper, uten å anerkjenne tvilen i samme grad som filosofen Rene Descartes.
Mange nordmenn er selv skyldige i å ikke tro på de mange ulike forklaringene som har vært tilknyttet ulike dopingsaker gjennom historien. Alberto Contadors biff er et av mange eksempler. Den samme skepsisen slår nå tilbake mot den norske leiren.
Skeptiske konkurrenter
Under Blinkfestivalen i Sandnes la Russlands tyske landslagstrener Markus Cramer og Aleksander Legkov fram en stor Power Point-presentasjon i et møterom sammen med blant annet Dagbladet. Formålet var klart: De skulle bevise at Legkov er ren.
Samtidig var Cramer og Legkov tydelige på at de ikke ønsket å uttale seg i saken om Martin Johnsrud Sundby. I et intervju med VG går Legkov nå likevel knallhardt ut mot Therese Johaug.
- Saken er ikke bra for Norge. Jeg skjønner ikke hvordan behandling av såre lepper kan gi en positiv dopingtest. Etter mitt syn har det ikke noe med doping å gjøre, sier Legkov.
Det samme budskapet forvekter Aino-Kaisa Saarinen og Sami Jauhoärvi til Dagbladet.
- Jeg er usikker på om vi kan tro på forklaringen til Johaug med at hun bare skulle pleie et munnsår, sier Saarinen.
- Jeg kjøper ikke leppe-forklaringen helt. Hvordan kan man teste positivt på doping med å ta litt krem på leppene? spør Jauhojärvi.
En rekke utenlandske profiler sår med andre ord tvil om Johaugs forklaring. Også flere lesere har lurt på hvordan man kan teste positivt på doping etter å ha smirt litt krem på leppene. Det er på tide å oppklare spørsmålet som flere lurer på: Hvordan er det mulig?
Tove Ytterbø, leder i Norges Farmaceutiske Forening, forklarer hvorfor det ikke er noen grunn til å betvile at Johaugs positive dopingprøve kan komme av munnsårbehandlingen med kremen Trofodermin.
- Virkestoffene kan tas opp i kroppen på ulike måter, litt avhengig av stoffegenskapene og hvor man ønsker at legemiddelet skal virke. Hvis vi bruker røykeavveningsmiddelet nikotin som eksempel, kan det brukes for eksempel i form av sprøyte, sugetabletter eller plaster. Ved bruk av plaster opptas virkestoffet gjennom huden, forteller Ytterbø til Dagbladet.
- Alle virkestoff kan tas opp i kroppen. Ofte velger man krem eller salve om det ønskes lokal virkning. De fleste virkestoff går inn i blodbanen. Deretter fraktes det rundt med blodet til virkestedet for gi effekt. Kroppen kvitter seg ofte med stoffer via nyrene som skiller det i urinen.
- Hvis man har sår eller skadet hud, tar man opp mer. Da slipper virkestoffet å gå gjennom hudlagene og går raskere til blodbanen. På samme måte som i Johaug-eksempelet.
- SÃ¥ forklaringen til Johaug virker troverdig?
- Ja, men samtidig har vi ikke fått vite hvor store mengdene er ennå, konkluderer Ytterbø.
Dagbladet har vært i kontakt med Halvor H. Byfuglien i Antidoping Norge om hvor stor mengdene er, men heller ikke nå ønsker noen av partene å gå ut med hvor store mengder clostebol som ble påvist i Johaugs positive dopingprøve.
Ikke nok med at banespillet sviktet, men nå får de røde fra Manchester også kritikk for det som skjedde i sekundene etter kampen.
Det er ingen hemmelighet at fotballspillere ofte bytter drakter med motstandere etter kamper Рmen Manchester United-legenden Ryan Giggs (42) slakter scenene som fant sted p̴ Stamford Bridge i g̴r.
- Du kan tape fotballkamper, men nÃ¥r du taper og bytter trøyer… Det er noe jeg absolutt ikke liker. Kall meg gammeldags, sier Giggs, gjengitt av Daily Mirror.
ZLATAN-DRAKT: Chelsea-spiller Willian fikk trøya til Zlatan Ibrahimvoic. Foto: Rogan Thomson/JMP/REX/Shutterstock Vis mer
- GÃ¥ av banen
TV-bildene viste nemlig Chelsea- og United-spillere i hyggelig passiar pÃ¥ gressmatta etter at dommer Martin Atkinson blÃ¥ste av kampen pÃ¥ 4-0. At motspillerne deretter gikk og klemte hverandre – og byttet trøyer, provoserer Giggs.
- Hvis du taper 0-4, så kan du gratulere motstanderen, takke supporterne og gå av banen, sier Giggs.
Waliseren fortsetter:
- Du blir ikke stående på gresset, bytter trøyer og ler sammen med laget som nettopp har slått deg, sier Giggs.
Zlatan Ibrahimovic var blant spillerne som skiftet trøye med motspiller Willian. Svensken ble også stående igjen på gresset i samtale med Chelseas Gary Cahill.
I tillegg fanget tv-kameraene opp United-spiller Mata som ga blant annet Pedro og Eden Hazard en bamseklem ute på banen.
KLEM: Eden Hazard og Juan Mata. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Klubblegende
Ryan Giggs regnes som en av Manchester Uniteds mest lojale spillere med sine 672 Premier League-kamper (963 totalt). Han spilte i Manchester-klubben hele karrieren, fra 1990 til 2013/14-sesongen.
Og Mourinho var en skuffet mann etter tapet mot gamleklubben.
- Kampplanen ble endret med en gang da Chelsea scoret etter et halvt minutts spilt. Vi hadde sjanser til å utlikne, men Chelsea scoret rett etter våre sjanser gang etter gang, sa Mourinho til Sky Sports.
- Du gjør slik på 1-0, ikke på 4-0. Det er ydmykende på 4-0, skal Mourinho ha sagt, noe som skal ha blitt fanget opp av mikrofoner på stadion.
Antonio Conte ville ikke svare på hva Mourinho sa da han ble spurt etter kampen. Manageren sier at han hadde rett til å oppildne publikum og at han rett og slett følte for det.
American Academy of Pediatrics (AAP) står fortsatt fast på at spedbarn skal sove på ryggen på en romslig overflate uten leker eller tepper i nærheten. Disse retningslinjene ble endret på 90-tallet og siden er tilfellene av krybbedød redusert med 50 prosent.
De nye reglene til AAP, som er endret siden forrige rapport i 2011, gÃ¥r ut pÃ¥ at spedbarn bør sove i samme rom som foreldrene, til de er seks mÃ¥nedene til et Ã¥r – men ikke i samme seng.
- Foreldre burde aldri plassere barnet i en sofa eller en myk stol, verken alene eller sammen med en annen person. Vi vet at disse overflatene er ekstremt farlige, sier Rachel Moon i AAP.
Krybbedød er den vanligste årsaken til død blant spedbarn. Mange blir kvelt av sengetøy, leker eller sammentrykt mellom sofaputer. Andre dør av overoppheting, eller stopper å puste av uten åpenbar grunn.
Den 36 år gamle mannen lå på et surfebrettet da haien angrep og prøvde å snu han rundt, sier et vitne. Brettet tok det meste av støyten og mannen kom unna med kun mindre skader i en fot. Dette var det tredje angrepet på en måned i området rundt surfeparadiset Byron Bay, som hundrevis av nordmenn besøker hvert år.
På akkurat samme sted ble en 25 år gammel mann for to uker siden skadd i et annet angrep. Og for en måned siden ble en 17-åring bitt. Mandagens angrep er det 13. angrepet siden våren 2015 da en japansk surfer døde etter et angrep.
Søndag protesterte flere mot regjeringens planer om å sette opp hainett i dette kystområdet. Regjeringen bestemte seg for å sette dem opp etter angrepet på 17-åringen i september.
