Archive for October 19th, 2016

Færre grunner til å velge norske moteblader

Den nervøse raslingen som høres er ikke lyden av klirrende øredobber, men av bristende hegemonier. Denne uken ble det kjent at bladet Henne legges ned av Aller-konsernet (som også eier Dagbladet), etter 22 år i felten. De som tradisjonelt har vært motens portvoktere har sine særegne utfordringer med digitaliseringen. Kanskje er det dét at redaksjonene kunne vente såpass lenge med å ta dem innover seg, som nå gjør omstillingen desto vanskeligere.

For bladene fulle av klær og sko kunne lenge tillate seg å være blaserte. De ble lest som kos og avslapning, på flyet og på stranda, i omgivelser der en skjerm ikke kunne tilby noen fullgod erstatning. De hadde annonsører med dype lommer, som var villige til både å betale for dyre dobbeltsider og for å fly bladets medarbeidere til New York og Paris på presseetisk skurrende oppdrag. Nå er annonsørene blitt vanskeligere å få om bord.

Årsakene til problemene er sammensatte.

For det første lot motebladene nettet lenge ligge vidåpent for bloggere og uetablerte stemmer. Mange moteblader har levd i et vel klamt og avhengig forhold til annonsørene, som har gjort etterspørselen større etter mer uavhengige og personlige perspektiver – som igjen har gjort at annonsørene har strømmet til bloggerne og instagramstjernene. Etter hvert er det kanskje ikke så mye uavhengighet igjen der heller. Men bladene kommer aldri til å få tilbake det tilnærmede monopolet på annonsørmidler.

For det andre har det samme samkvemet gjort at motebladene og annonsørene deres, i motsetning til for eksempel nyhetsmedier, har hatt sammenfallende interesser – nemlig å nøre oppunder lesernes attrå etter en kjole eller et par ankelstøvletter. Det gjør igjen at motehusene og nettbutikkene nå kan gjøre mye av det motebladene pleide å gjøre: Formidle siste nytt på en appetittvekkende måte. Det er verd å merke seg at Vogue og Elles nyeste konkurrent, Porter, er bladet til den luksusorienterte nettbutikken Net-à-porter.

For det tredje har omdreiningshastigheten blitt høyere. Publikum forventer den samme umiddelbarheten når de kjøper klær som når de leter etter en låt eller en film, og vil gjerne kunne kjøpe et plagg ti minutter etter at de har sett det på instagram. På den tiden bladene bruker på å komponere sine kostbare moteserier, er plaggene de viser frem, blitt gammelt nytt.

For det fjerde strever norske moteblader med at motebransjen så til de grader er internasjonalisert og samlet i store konglomerater. Magasiner over hele verden viser frem de samme designervarene, og grunnene til å velge et nasjonalt formidlingsmedium, blir stadig færre.

Klesdesign har verken stor utbredelse eller lange tradisjoner i Norge. Og idet vi har blitt blant klodens mest kjøpekraftige konsumenter, er det nasjonale aspektet blitt bortimot uviktig. Det ser ut til at vi er overlatt til å gjøre det vi alltid har gjort: Surfe på bølgen fra kontinentet. Det er Hennes død et eksempel på.

Wednesday, October 19th, 2016 Bil No Comments

Verdifull supersæd gikk til spille i Sverige

Nedfryst sæd fra topphingsten Irco Mena, bestilt av en stalleier i Boden i Sverige, nådde aldri fram. Nå vil kvinnen har erstatning fra PostNord.

Sæden fra den nå avdøde hingsten hadde vært nedfryst i over 20 år, kostet 25.000 kroner og skulle sikre stalleierens hoppe et verdifullt avkom.

Under frakt har slik sæd holdbarhet i opptil fire døgn, men i stedet for å bli levert direkte til stalleieren, havnet sæden i en hylle på en ICA-butikk.

PostNord hevder de forsøkte å levere sæden direkte på døra hos stalleieren og at de også la et brev i postkassen da de ikke kom i kontakt med henne.

Stalleieren hevder på sin side at det var folk hjemme hele dagen, men at de aldri så noe til bilen fra PostNord og de verdifulle dråpene fra Irco Mena. (©NTB)

Wednesday, October 19th, 2016 Bil No Comments

Oppløst i tårer bar de drakta til Lasse (16) inn i midtsirkelen

(Dagbladet): Natt til tirsdag i forrige uke omkom 16 år gamle Lasse Thuen Nilsen i en trafikkulykke på Åstveit i Bergen.

Ifølge politiet var Thuen Nilsen på vei hjem da ulykken skjedde. Han kjørte lettmotorsykkelen sin utfor veien, og ned en bratt skråning. Politiet var raskt på stedet og startet livreddende førstehjelp, men livet sto ikke til å redde. Det skriver Bergens Tidende.

Thuen Nilsen var aktiv i Tertnes IL, og lørdagen før ulykken hadde han debutert for klubbens A-lag.

I går, litt over ei uke etter ulykka, var det lagkameratene, klubben og tilhengernes tur til å hedre og minnes 16-åringen.

Hedret

Flere hundre mennesker hadde samlet seg på Åstveit idrettspark, og under flomlyset bar juniorlaget, hvor Thuen Nilsen var kaptein, ut den blå drakta hans og la den i midtsirkelen.

Dette var deres første kamp uten spiller nummer ni.

Både med- og motspillere sto samlet rundt drakta, og før avspark hedret de den avdøde 16-åringen med ett minutts applaus.

Ifølge Bergens Tidende skal det ha vært minst fem-seks hundre personer til stede under markeringa.


MINNES: Både med- og motspillere samlet seg rundt midtsirkelen før kampen, og hedret avdøde Lasse Thuen Nilsen med ett minutts applaus. Foto: Karoline Forselius
Vis mer

Lagkameratenes initiativ

Thomas Næss er leder i Tertnes IL. Han forteller til Dagbladet at det var spillerne selv som tok initiativet til markeringen.

- Dette var selvfølgelig avtalt og avklart med familien på forhånd, men spillerne har hatt en tett og god dialog med familien. Det ble et arrangement som mange fra nærmiljøet støttet opp om, sier han.

Næss sier videre at Thuen Nilsen var aktiv på en rekke lag i Tertnes, og at det er mange som har blitt berørt av hans bortgang.

- Han var veldig aktiv, og det har gått inn på de han har spilt sammen med. Lasse spilte på mange lag. Han var kaptein på juniorlaget, og fikk også sin debut på A-laget lørdagen før han døde. Det er veldig mange som har blitt berørt av dette – både venner, klassevenner og folk fra idrettslaget, sier han.


OMKOM: Lasse Thuen Nilsen (16) mistet livet i en trafikkulykke i forrige uke. Foto: Privat
Vis mer

- Et eksempel til etterfølgelse

Næss forteller også Thuen Nilsen hadde en stor kontaktflate i idrettslaget, og at han var en flott gutt.

- Han var en utrolig livskraftig, humørfylt og grei gutt. Han var et eksempel til etterfølgelse, sier han.

Karoline Forselius var blant de som var til stede på markeringen i går. Hun forteller til Dagbladet at det var en fin minnestund.

- Markeringen var en sterk opplevelse, trist og rørende men samtidig verdig og vakker, sier hun.

Wednesday, October 19th, 2016 Bil No Comments

Klar norsk beskjed: Det blir ingen særbehandling av Therese

SELV om Therese Johaug har en spesiell plass hos det brede hjemlige idrettspublikummet, blir denne saken hverken bedømt på følelser eller forståelse. Dagens melding fra påtalenemnda i Antidoping Norge er en tydelig beskjed både til oss og utlandet på det motsatte:

  • De norske antidopingmyndighetene behandler Therese som hvilken som helst anonym styrkeløfter.

Noe annet ville da også vært en skandale og over tid virke ødeleggende både for skiløperen selv og forsøket på å demme opp for dopingsvindel både i nasjonal og internasjonal idrett.

FOR nå gjelder det å gjennomføre et troverdig juridisk prosess samtidig som vi beholder både følelser og forståelse. Det betinger en tydelig grense mellom landslaget og Therese.

Allerede der er det grunn til ettertanke:

  • Det hadde vært enda verre i dag om Therese måtte bli hentet ut av landslagstroppen på Gardermoen fordi hun skulle være med vennene til treningssamling i Alpene.

Der det er naturlig å ville hjelpe og støtte en lagvenninne du stoler på, går det ikke lenger å være medmenneskelig på den måten.

DET var der det glapp i den forrige store norske dopingsaken. Kappgjengeren Erik Tysse fikk hjelp under soning av Olympiatoppens egen treningsekspert fordi personer nær ham ikke kunne tro at han dopet seg med vilje.

Det er det fortsatt lov å tro, men poenget er å være lojal overfor de internasjonale bestemmelsene som regulerer forholdet mellom en utestengt utøver og den organiserte idretten.

Sånt er lett å glemme når vi sammenligner bloddoping avslørt rett etter konkurranse med en leppesalve med et anabolt virkestoff uten prestasjonsmessig effekt, men det går ikke:

  • Ingen av Skiforbundets folk skal hjelpe Therese om hun har krefter igjen til å trene som vanlig.

Det gjelder selvsagt også skiskytternes nye trener, Egil Kristiansen, som nå er Thereses personlige rådgiver. De kan ikke lenger trene sammen.

DISSE reglene er kommet de siste årene for å rydde opp i de verste internasjonale dopmiljøene, og vi har pukket på dem. Da finske doptrenere og dopledere litt etter litt fant tilbake til sporten etter Lahti-skandalen i 2001, var det jo det norske skimiljøet som klaget.

Det er ingen sammenheng mellom et tilnærmet helt finsk VM-lag på dop og den enkeltstående hendelsen med Thereses leppesalve, men nettopp derfor skal norsk idrett være pinlig nøyaktig med å overholde reglene. Her er det virkelig snakk om å sjekke systemet; for å bruke et uttrykk fra de mange som har forsøkt å bruke denne Therese-saken til en systemkritikk.

SKILLET mellom de utestengte og sportsmiljøet deres, drar selvsagt med seg landslagslege Fredrik S. Bendiksen. De nye bredere antidopingkampen har tatt inn over seg at reaksjonene må omfatte både ledere, trenere og leger.

Det skjønte Bendiksen da han trakk seg. Han har formelt sett gitt en landslagsutøver dop selv om mengde og form var uten prestasjonsmessig betydning.

Akkurat det gjør den videre straffeutmålingen også mot ham interessant; om det går an å bruke et sånt ord i en så trist sak.For der vi alle må kontrollere følelsene idet Thereses eget håp om frifinnelse ble betydelig svekket, går det an å beholde all forståelsen.

Det gjelder både for den rettsavgjørelsen som rent juridisk måtte komme, og at dette ikke er en fortelling om en seiersrobot men et medmenneske.

Wednesday, October 19th, 2016 Bil No Comments

Politiet får refs for monstermast-aksjon

Politiet nedla ulovlig forbud mot ferdsel i området der kraftlinjen Sima-Samnanger ble bygd og må tåle kraftig kritikk for sin håndtering av saken.

I sin uttalelse om saken refser Sivilombudsmannen Politidirektoratet og Hordaland politidistrikt. Mannskaper fra politidistriktet rykket ut for å fjerne aktivister som ønsket å stanse arbeidet med de såkalte monstermastene sommeren 2011.

Det utløste et lite ras av kritikkverdige forhold: Først utstedte politiet et ferdselsforbud som var ulovlig, fordi det hadde for lang tidshorisont. Forbudet er heller ikke registrert i politiets operasjonslogg eller andre steder hos politiet.

En av de seks aktivistene klaget forbudet inn for Politidirektoratet. Også oppfølgingen saken fikk der er under enhver kritikk, ifølge Sivilombudsmannen.

«Politidirektoratet har ikke fulgt opp ombudsmannens henvendelser i saken på en tilfredsstillende måte. De fristene som ombudsmannen har satt er ikke overholdt, og det har vært nødvendig med gjentatte purringer. Svarene fra direktoratet har ikke vært tilstrekkelig utfyllende, og flere av ombudsmannens spørsmål er ikke besvart», heter det i uttalelsen. (©NTB)

Wednesday, October 19th, 2016 Bil No Comments

Her knuser Ed (72) verdensrekorden for sin aldersklasse. 13 år etter har han tatt en ny maratonrekord

(Dagbladet): Tre timer og drøyt 56 minutter.

Det var tiden Ed Whitlock brukte da han løp maraton i Toronto søndag, en tid som er over en halv time raskere enn den forrige rekorden for 85-åringer.

- Jeg trodde dette skulle bli en katastrofe, sier den engelskfødte løpsmaskinen til Olympic Channel i etterkant av løpet.

Bruker 20 år gamle sko

Selv er han ikke så imponert over sitt eget løp, kanskje ikke så rart med tanke på hans tidligere bragder.

Whitlock er den eldste personen noensinne som har løpt et maraton på under 3 timer.

I 2003 løp han den 42 195 meter lange distansen på to timer og 54 minutter – en rekord som står fortsatt, ifølge CBC.

- Jeg har på meg de samme joggeskoene som jeg hadde den gangen. De har vel gått ut på dato, men jeg liker ikke designet på moderne sko, sier Whitlock ifølge CBC.

- Skal løpe så lenge jeg kan

Whitlock forklarer at han startet å løpe som tenåring, men at han ikke tok det opp igjen før etter fylte førti.

Siden den gang har han blitt en ikke ubetydelig skikkelse i det internasjonale løpemiljøet.

Overfor radioprogrammet Metro Morning sier den kanadiske statsborgeren at å slå sine jevnaldrende holder ham gående.

Han kan imidlertid ikke sette noen dato på når det skjer neste gang.

- Det kommer an på hvordan treningen går. Man kan aldri vite når man har løpt sitt siste løp, men jeg skal løpe så lenge jeg kan, sier Ed Whitlock.

Wednesday, October 19th, 2016 Bil No Comments

Rekordstor norsk alpintropp til Sölden

For første gang i historien stiller Norge med ti herrekjørere i storslalåmåpningen i Sölden til helgen.

Sammen med Østerrike har Norge dermed med flest storslalåmkjørere i den tradisjonelle verdenscupåpningen på herresiden.

Sportssjef Claus Johan Ryste sender mange av de etablerte herrene, mens også flere kjente nye fjes får sjansen til søndagens renn. I lørdagens storslalåmrenn stiller Norge med tre kvinnelige kjørere.

De siste årene har alpinlandslaget ladet opp til Sölden i østerrikske Pitztal, men i år har laget ladet opp på Juvassbreen ved foten av Galdhøpiggen.

– Galdhøpiggen Sommerskisenter fortjener en stor takk for å ha lagt forholdene svært godt til rette for oss. Sölden er et spesielt renn ettersom rennet er det eneste som går på en isbré, men vi har hatt en superbra oppkjøring. Vi har fått trene i ro å fred på breen, og har hatt en god oppladning til helgens renn, sier landslagstrenerne Christian Mitter og Tim Gfeller.

Peder Dahlum Eide og Patrick Haugen Veisten er begge debutanter i verdenscupen.

Troppen: Leif Kristian Haugen (Lommedalens IL), Kjetil Jansrud (Peer Gynt Alpin), Henrik Kristoffersen (Rælingen Skiklubb), Aleksander Aamodt Kilde (Lommedalens IL), Rasmus Windingstad (Bærums Skiklub), Bjørnar Neteland (Fana IL), Axel William Patricksson (Ingierkollen og Rustad SL. KL), Marcus Monsen (Aaron Skiklubb), Eide (Lommedalens IL), Veisten (Nero Alpin), Ragnhild Mowinckel (Sportsklubben Rival), Nina Løseth (Spjelkavik IL) og Maren Skjøld, (Gjøvik Skiklubb). (©NTB)

Wednesday, October 19th, 2016 Bil No Comments

Da bør du sjekke ut Michelle Obama.

Eg har aldri sett så mykje valkamp som no. Kvar dag ser eg innslag frå debattar, les sitat og kikkar på bilete. Problemet er berre at det meste eg ser aldri har skjedd. Alt saman er tøys og tull. Eg har sett Hillary og Donald synge ballade når dei eigentleg debatterer. Eg har sett så mange memes og gifs at når eg slumpar til å sjå ein av kandidatane framføre eit samanhengande resonnement vert eg positivt overraska. I min feed, i mitt hovud er dei begge revyfigurar frå Saturday Night Live.

Denne vettlause konsumeringa av internetthumor er uheldig for mitt intellekt. Det er eit potensielt demokratisk problem. Men, som me gjerne seier her på internett «pytt sann, er det no så nøye?» Eg har uansett ikkje røysterett, eg vil berre bli underhaldt og oppdatert.

Heldigvis er det ein muligheit for å bli underhaldt utan at det er manipulering med i biletet. Og det av ein reell aktør i valkampen. Løysinga heiter Michelle Obama.

Førstedama har i det siste «burnt internet to the ground», som talkshow-vert Stephen Colbert sa det nyleg. Han viste då til eit ferskt bilete av ekteparet Obama, tatt av magasinet Essence. Det er eit vakkert foto av ekteparet føre eit vindauge. Det er ikkje spektakulært, men har ei stille over seg. Kanskje var det difor Twitter eksploderte i hyllest.

Presidentfrua bruker det siste året på jobben til å lage virale hits. Då ho vitja Colbert imiterte ho Obama og kalla presidenten keisam. Ho har vore med Ellen DeGeneres på ein Youtube-vennleg apotektur, fått sin eigen Snapchat-konto og gaula Beyonce i det internettberømte konseptet «Carpool Karaoke». Sistnevnte med 11 millionar syningar.

Førre veke fekk ho mange av oss, minst fem millionar, til å sjå ein seriøs tale om kvinnesak. Talen var så god at eg gløymte å gå av bussen og den republikanske kommentatoren Glenn Beck meinte talen kunne ha ein øydeleggjande effekt på heile den konservative rørsla.

For oss som ikkje er retorikarar er det eitt påfallande trekk med talen frå New Hampshire. Det verker som ho faktisk bryr seg om det ho seier. Det er ein sånn tale du ser på film der kandidaten kastar manuset i siste liten og bestemmer seg for at «nei, no vil eg seie det slik eg eigentleg meiner det». I røynda fungerer det jo aldri slik. Talen flyt på ein god fleirkameraproduksjon og var garantert nøye innøvd og planlagt. Utan at det hindrar innhaldet i å gripe deg.

For sjølv om det er mykje moro med Michelle har ho også, som Washington Post nyleg påpeika, ein eigen evne til å smugle inn bodskap og produkt i alt ho gjer utan at det går på bekostning av underhaldningsverdien. Den fnisete, men ansvarlege rolla ho tok i butikken med Ellen DeGenereres, at ho kallar Obama keisam rundt middagsbordet.

Ja, demokratane er seriøse aktørar. I motsetnad til andre. Tala om kvinnesak går rett heim, fordi det harmonerer med den (relativt) ufarlege tematikken ho har arbeidd med før. Under Carpool Karaoke dukka Missy Elliot plutseleg opp i baksetet og rappa låta førstedama lanserte i forbindelse med hennas «Let Girls Learn»-intiativ.

Michelle Obama mestrar kunsten å underhalde samstundes som ho snakkar bodskap. Slik klarar ho å leve viralt utan å bli offer for lipsync. Det er ei verkeleg bragd. Neste år er ho arbeidsledig. Ho burde definitivt teste ut content marketing-bransjen. Eller eventuelt, politikken.

Wednesday, October 19th, 2016 Bil No Comments

Advarsel: Thereses leppesalve er en bitte liten brikke i et stort spill

DET var en av de mannlige kollegaene mine som sa det:

- Hun er jo jente.

Det var ikke garderobeprat; bare et ganske alminnelig hverdagslig hint om at det hender at jentene av og til bruker litt mer tid og tanke på å se ok ut, og at det burde være mulig å skjønne at selv verdens beste skiløper har guarden nede en høstmorgen i Italia der treningene skal unnagjøres før neste modelloppdrag blir i Serbia på vei hjem..

Forøvrig er et blødende munnsår vondt nok for oss alle, og redningen rask å gripe om familiedoktoren kommer forbi med lindrende salve og beroligende ord mens vi fortsatt sitter ved frokostbordet.

Er den fortalte historien det sanne bildet av det som skjedde med Therese Johaug 4.september, er denne anabole leppesalven en bitte liten brikke i et stort spill.

En uoppmerksomhet der og da krever i seg selv ingen «skamstraff»; som den svenske forfatteren Lena Andersson i Dagens Nyheter forleden så presist analyserte proposjonen i Thereses mulige regelbrudd.

DET å kaste esken uten å se advarselen mot doping eller å glemme å sjekke stoffene i salven, er riktignok en yrkesfeil som toppidrettsutøver og vil nok bli straffet. Men glippen må måles mot feil vi alle gjør i våre egne jobber, og den er såvisst er ingen skam.

Dersom fortellingen blir stående, hefter dette ikke ved Thereses omdømme. Det er vi som må evne å se forskjell på det å bruke dop for å svindle konkurrentene og det i mer eller mindre vanvare plutselig å ha et dopstoff i kroppen.

Er historien sånn, er det bare det juridiske spillet som blir vanskelig for henne.

FOR Therese Johaugs positive dopingtest kommer ikke i et vakum. I den hjemlige skisporten er dette hendelse nummer tre på like mange måneder. Det har forvirret oss såpass at det er fritt fram for de fleste agendaer selv rundt denne tilsynelatende enkeltstående og helt unike Therese-saken.

Min egen agenda er å fremme en mest mulig dopingfri idrett, der kultur og konsekvens er lik uansett land. Jeg har skrevet om det i Dagbladet gjennom noen tiår, og før de aller siste månedene har det ikke akkurat vært kø av lignende meninger i spaltene:

  • Det med doping har vært de andres moralske brist; utlendingenes svindel som rammer Norge.

Mangel på norsk selvinnsikt har for eksempel gjort at det kunne være dopingmiljøer i norske friidrettsklubber og lag inntil for noen år siden, og at det aldri kom noe nasjonalt oppgjør med det faktum at vi selv sendte dopdømte utøvere med tunge straffer til OL.

Derfor har jeg vært opptatt av å vise at doperne like gjerne kan være oss om vi ikke tar vare på en nasjonal idrettskultur der det å dope seg til bedre prestasjoner er sånn «du bare ikke skal gjøre». Altså en skam.

DET med skam er i seg selv ikke noe bra. Det dreper livsglede, og holder oss ofte unødvendig nede. Sånn er det i seg selv destruktivt at en internasjonal toppidrett med flere styrke -og utholdenhetsgrener infisert av dop, ikke har andre effektive botemidler enn maksimal utestengelse.

Men dette er situasjonen nå:

  • Den mulige konsentrasjonsglippen hos verdens beste kvinnelige skiløper skal bedømmes samtidig som langrennsporten behandler en av sine største dopskandaler.

I løpet av noen måneder må det internasjonale Skiforbundet (FIS) bestemme seg for om sporten skal utestenge Russland fra Lathi-VM på grunn av de funnene om statlig russisk svindel som ble dokumentert i McLaren-rapporten i sommer.

OM Thereses hjemmepublikum kan synes at det er en himmelropende forskjell på å bruke feil leppesalve og det å praktisere et statlig dopopplegg for langrennsløpere, har nordmenn et poeng. Men vi har ingen stor rettslig innflytelse.

For idrettsretten er et globalt felleseie, og må være det. Det innebærer at endringene skjer langsomt, og at et hjemmepublikum sjelden får bestemme utfallet.

Dessuten er straffetrenden den stikk motsatte:

  • For et anabol som det Therese har fått i kroppen, har strafferammen akkurat blitt økt fra to til fire år.

Jeg har selv heiet fram denne innskjerpingen nettopp for å beskytte de rene utøverne. I noen idretter som for eksempel sykling, er det mulig å ane at de lange utestengelsene allerede kan ha en effekt. På samme vis som det hadde hjulpet om landene selv holdt sine dopingdømte utøvere borte fra prestisjestevner som OL.

Men da må vi også klare å se hva som er bevisst doping og hva som er vanvare.

AKKURAT det blir mer og mer en felles samfunnsoppgave fordi den internasjonale idretten hverken vil eller klarer å bekjempe den utstrakte dopingen. De siste årene har de viktigste avsløringene da også skjedd på grunn av arbeidet til politi eller presse. Mer og mer overtar de enkelte lands juridiske myndigheter og den vanlige lovgivningen.

Over tid vil det bety at idrettens domsrett blir utfordret. Kanskje endres den grunnleggende skyldforståelsen som gjør at det er Therese Johaug som må overbevise idrettens dommere om at det forbudte stoffet kom inn i kroppen hennes uten at hun selv ønsket det.

Foreløpig har imidlertid idretten mer enn nok med å avklare hvem som skal lede selve dopingjakten. For en stund siden så det ut som om den internasjonale olympiske komite (IOC) ville bruke den sterke økonomien sin til å overta kontrollen fra Verdens Antidopingbyrå (WADA); altså at idretten tvers igjennom skulle vokte seg selv. Så ble heldigvis planene endret til å legge et mer uavhengig kontrollorgan under WADAs ledelse,

MEN WADA driver heller ikke antidopingarbeid i et vakum. Organisasjonen reflekterer nasjonale politiske interesser. For eksempel Norges.

For nå jobber regjeringen for at vår kulturminister skal bli visepresident i WADA, og da teller det visst ikke at den samme ministeren for noen måneder siden ikke ville mene noe om hvorvidt det var god nasjonal kultur å sende en norsk utøver til OL selv om vedkommende tidligere var dømt for bloddoping.

Meningene er jo også i spill, og i den forvirringen kan en anabol leppesalve bli et alvorlig juridisk problem.

Men den bringer foreløpig ingen skam.

Wednesday, October 19th, 2016 Bil No Comments

Skandale i USA: Clintons valgarbeider trakk seg etter denne videoen: – Det er ingen kunst å få disse folka til å klikke

(Dagbladet): Robert Creamer, som jobbet for Democracy Partners – en organisasjon involvert i Hillary Clintons valgkamp, har trukket seg.

Dette i etterkant av at den konservative aktivisten James O’Keefe publiserte en video tatt med skjult kamera. Videoen antyder at Creamer aktivt har gått etter republikanske valgarrangementer, ifølge CNN.

- Jeg ønsker ikke å bli en distraksjon for valgkampanjen til Hillary Clinton. Derfor har jeg fortalt partiet at jeg trekker meg, sier Creamer som omtaler samtalene i klippet som «hypotetiske samtaler om ting som aldri hendte».

Diskuterte vold

CNN skriver at klippene også viser samtaler der Scott Duval i Americans United for Change, en organisasjon brukt av Creamer, diskuterer måter å stimulere til vold på Trump-valgstevner.

- Det er ingen kunst å få disse folka til å klikke. Det handler om å dukke opp på valgstevnene i en t-skjorte der det står «Planned Parenthood». Eller «Trump er en nazist», sier Duval i klippet.

Creamer kaller Duvals uttalelser for feilaktige.

- De har ikke hold i virkeligheten. Vi har tatt ekstreme forholdsregler for å hindre at vold inntreffer på våre motdemonstrasjoner, sier Robert Creamer, ifølge CNN.

Demokratene tar avstand

Demokratene har på sin side tatt avstand fra videoen til O’Keefe.

De omtaler den konservative aktivisten som «en dømt kriminell med en lang forhistorie der han har feilredigert videoer for å fremme sin egen sak».

Ifølge CNN er han dømt flere ganger i forbindelse med sin aktivisme.

- Praksisen beskrevet i videoen av den daværende regionale underleverandøren (Duval) har ingenting å gjøre med vår helhetlige valgkampsstrategi, skriver Donna Brazile, midlertidig leder for den demokratiske valgkampskomitéen.

Også Hillary Clintons valgapparat benekter at de har oppmuntret til vold på Trumps valgstevner.

De omtaler imidlertid videoen som forstyrrende.

- Språket og taktikken som blir diskutert er ikke bra, selv om ordene aldri har blitt til handling, skriver Zac Petkanas, talsmann for Clinton, i en pressemelding.

Wednesday, October 19th, 2016 Bil No Comments
 
October 2016
M T W T F S S
« Sep   Nov »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  

Recent Comments