bilindustrien

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe frivillige som attenåringen Hala.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Tirsdag overleverer mediemangfoldsutvalgets leder Knut Olav Åmås utvalgets anbefalinger for om, og i så fall hvordan, en kommersiell norsk allmennkringkaster, for øyeblikket i praksis mediehuset TV 2, skal støttes av staten i framtida.

Utvalget har blitt bedt om å vurdere fire mulige modeller: Ingen offentlig støtte til kommersiell allmennkringkasting, offentlig kjøp av allmennkringkastingstjeneste fra én eller flere aktører, en tilskuddsordning hvor ulike aktører kan søke om midler til å produsere eller en ordning med kompensasjon for redaksjonelle kostnader.

Det er den andre modellen her utvalget særlig ser på; at kommersielle aktører skal kunne kompenseres for å yte allmennkringastingstjenester. Nullstøttealternativet anses som å innebære risiko for at mediemangfoldet svekkes.

Nye virkemidler

Og utvalget åpner altså for at kommersielle aktører skal kunne kompenseres for såkale allmennkringkastingstjenester som nyheter, aktualitet og annet innhold som ikke produseres for ren kommersiell verdi.

«Dersom staten vil være sikker på at en kommersiell allmennkringkaster utenfor Oslo-området opprettholdes, tilsier det at staten etablerer nye virkemidler for å videreføre dette», står det å lese i delrapporten.

Samtidig tar utvalget til orde for å legge vekk tanken på noe krav om at en kommersiell allmennkringkaster må holde til i Bergen:

«Etter utvalgets syn kan lokalisering også andre steder enn Bergen bidra til mediemangfoldet og tilby et alternativ til Oslo-dominansen innen riksdekkende medier. Utvalget vil peke på at et krav til lokalisering i Bergen i høy grad vil begrense søkergrunnlaget ettersom det er betydelige etableringshindre for aktører uten tung tilstedeværelse i regionen.»

Utvalget understreker at de forutsetter at søkere til allmennkringkasterstatus lager allmennkringkastingsinnhold til minst én åpent tilgjengelig lineær tv-kanal.

Hastearbeid

Disse anbefalingene har blitt kraftig framskyndet, etter at kulturministeren beordret utvalget til å levere en delrapport allerede i høst. Den offentlige utredningen utvalget setter sammen skal overleveres 1. mars neste år.

Utvalget har hatt fire uker på seg for å utarbeide delrapporten. Under utleveringen var Åmås tydelig på at dette er svært kort tid, og at det har vært krevende å behandle dette ene temaet løsrevet fra resten.

- Hvis det er et mål å skape en helhetlig mediepolitikk, hadde man vært mer tjent med å behandle dette som en helhet, sa Åmås.

Det bemerkes da også i selve delrapporten at utvalget mener den korte fristen har hatt konsekvenser for kvaliteten:

«Ideelt sett ville det, av hensyn til kvaliteten på utvalgets vurderinger, vært sterkt tilrådelig å avvente utvalgets endelige og helhetlige innstilling.»

Ulike innspill

Regjeringen skal legge fram stortingsforslag om det framtidige forholdet til en kommersiell allmennkringkaster allerede før jul.

Hele diskusjonen rundt en eventuell kompensasjon fra staten til kommersielle allmennkringkastere startet da TV 2 meldte at de ikke kom til å søke på regjeringens utlysning om allmennkringkasteravtale fordi den ville kostet dem for mye.

Det har allerede kommet ulike innspill på bordet: Frps mediepolitiske talsmann Ib Thomsen har foreslått at alle allmennkringkastere deler på potten i NRK-lisensen.

Gode tider for reklame-tv

Utvalget som skal ta stilling til framtidas allmennkringkasting har innslag av toppledere i flere mediebedrifter: Både kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og TV 2-direktør Olav T. Sandnes sitter i utvalget, samt blant annet Nettavisen-sjefredaktør Gunnar Stavrum og Dagbladets teknologi- og utviklingsredaktør Hildegunn Soldal.

Tirsdag legges også Medietilsynets årlige rapport om medieøkonomien fram, med den konklusjon at kommersielle tv-kanaler så langt klarer seg bra i kampen om reklamekroner og brukerbetaling. Omsetningen til de kommersielle kanalene har økt med 21,5 prosent de siste fem år.

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe frivillige som attenåringen Hala.

fra RØDE KORS

BERGEN (Dagbladet): Prisen ble utdelt av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie under Arbeidsmiljøkongressen i Bergens storstue Grieghallen.

- Prisen i år går til en reporter og gravende journalist som i årevis har jobbet fokusert og systematisk med spørsmål knyttet til arbeidsmiljø og sosial dumping, leste juryens leder Kjetil A. Vedøy fra juryens begrunnelse.

Gunnar Thorenfeldt har jobbet lenge med å belyse pågående arbeidsmiljøkriminalitet i Norge og internasjonalt.

- Han har vært en sentral bidragsyter til at hans arbeidsgiver Dagbladet utrettelig har bidratt til å sette søkelys på arbeidsmiljøutfordringer, kriminalitet og helseskader i arbeidslivet. I tillegg har han gjennom sitt arbeid vist hvilke byråkratiske hindringer som må adresseres for å kunne håndheve lovverk og rettigheter på en bedre måte for både norske og utenlandske arbeidstakere i norsk arbeidsliv, forklarte direktør Vedøy.

- Kriminell virksomhet

Han la til at årets prisvinner ikke bare får prisen for sitt utrettelige og vedvarende arbeid for å sette søkelys på arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet i Norge.

- Vi har spesielt lagt merke til hans evne til å sette fokus på ulike miljøer og grupperinger som driver kriminell virksomhet og utnytting av arbeidstakere i et internasjonalt perspektiv.

- Mange ofre for farlige og uverdige arbeidsforhold i Norge er utenlandske statsborgere. I sitt arbeid for å avdekke kritikkverdige forhold har årets vinner flere ganger gjennomført reportasjereiser til Øst-Europa og Mongolia for å finne ofrene og dokumentere hvordan kriminelle utenlandske nettverk er aktive i norsk arbeidsliv.

Juryen peker også på at journalist Gunnar Thorenfeldt gjennom sitt arbeid gjennom flere år har satt søkelys på politiske og byråkratiske myndigheters beslutninger på arbeidslivsfeltet i Norge.

- Resultatet av hans arbeid er økt kunnskap i det norske samfunn om hvordan arbeidslivskriminalitet påvirker mange sider ved samfunnet vårt.

Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet sier at Gunnar Thorenfeldt har grunnlagt en ny journalistisk sjanger.

- Svært viktig

- Å skrive om arbeidsmiljø handler ikke lenger om bare politikk og rettigheter. Det handler i 2016 i like stor grad om å avdekke organisert kriminalitet, menneskehandel og internasjonale kriminelle nettverk. Det som en gang var politisk journalistikk og rettighetsjournalistikk, er også blitt kriminaljournalistikk, sier Markussen.

- Resultatene av denne type gravende journalistikk er svært viktig for oss som jobber med arbeidsmiljøutvikling. Vi trenger denne kunnskapen om hva som faktisk foregår i norsk arbeidsliv for å kunne ta riktige beslutninger som skal kunne verne norske og utenlandske arbeidstakere mot kriminell utnyttelse og overgrep. Både på norsk jord og i utlandet, sier direktør Kjetil A. Vedøy ved Arbeidsmiljøsenteret.

- Dette er utrolig hyggelig. Først og fremst ville ikke dette vært mulig uten de nærmere hundre personene som har stått fram og turt å fortelle sine historier. Flere har blitt truet, og flere av dem som har stilt opp i Dagbladet har mistet jobben sin. Derfor er vi nettopp så glade for at de har turt å fortelle sin historie, og ta den omkostning det er ved å stå fram. Det er det som er kjernen i prosjektet, å gi en stemme til de som blir utnyttet og misbrukt i Norge, sier Gunnar Thorenfeldt.

- Må snakke med de det gjelder

Han etterlyser at flere snakker med de som jobber nederst på rangstigen i Norge, og som må ta belastningen med det nye arbeidslivet.

- Jeg har holdt foredrag for både Arbeidstilsynet og andre etater, og da pleier jeg alltid å si det sammen: «Den beste metoden for å oppdage arbeidslivskriminalitet er å snakke med de det gjelder», sier Thorenfeldt.

Han er glad for at Dagbladet både har muskler og vilje til å satse på kvalitetsjournalistikk.

- Dette ville ikke vært mulig uten innsatsen og støtten fra fantastiske kolleger i Dagbladet, spesielt Arve Bartnes som har hatt reportasjeledelse på disse sakene i en årrekke. Derfor regner jeg dette som en pris som går til hele Dagbladet, sier Gunnar Thorenfeldt.

Det er over 50 år siden Den Norske Arbeidsmiljøprisen ble delt ut første gang. Dette er den originale Arbeidsmiljøprisen i Norge, og det var i 1961 at prisen ble delt ut for første gang.

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe frivillige som attenåringen Hala.

fra RØDE KORS

- Jeg blir rett og slett ganske oppgitt av en statsråd som igjen og igjen prioriterer enkle og populistiske poenger. Hvor mange møter opp på jobbintervju i burka og nikab, spør Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk Senter.

Joggebukse og caps

I Dagbladets papirutgave i dag uttaler innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug:

- Vi må kunne stille tydelige krav om at våre nye landsmenn innordner seg det samfunnet de kommer til. Vi forventer at de makter å livnære seg selv. For å få jobb må man være villig til å tilpasse livsstilen sin til norsk levemåte. Skal du på jobbintervju, møter du ikke opp i joggebukse og caps, sier Sylvi Listhaug.

Og fortsetter:

- Alle må tenke over framtredenen sin, og hvordan de opptrer. Derfor bør du heller ikke stille opp i nikab eller burka. Arbeidsgivere vil neppe ansette mennesker de ikke kan se hvem er, sier Sylvi Listhaug.

Vrange og vanskelige

Rune Berglund Steen mener Frp-statsråden gjør den viktige integreringsdebatten til en parodi.

- Det Sylvi Listhaug reelt sett gjør, er å bidra til at det et skapes et bilde av flyktninger og innvandrere som vrange og vanskelige. Samtidig sier hun selvsagt ingenting om det vi vet er et problem, nemlig arbeidsgiverne som ikke engang innkaller folk til et intervju fordi de har et flyktning- eller innvandrerklingende navn, sier Steen.

Stengt dør

Han mener de nevnte arbeidsgiverne trolig bare blir mer skeptiske og mer fordomsfulle av statsrådens negative perspektiv på menneskene som kommer hit.

- Statsråden er simpelthen langt mer opptatt av de svært få i nikab, enn av de mange som møter en stengt dør på grunn av navn, religion og hudfarge, sier Rune Berglund Steen.

Populistisk fokus

Lederen for Antirasistisk Senter legger til:

- Sylvi Listhaugs tabloide og desavuerende måte å snakke på, er dessverre mest egnet til å svekke integreringen. Et så populistisk fokus hos en integreringsminister er slik sett like lite hensiktsmessig som å møte på jobbintervju i burka. Hun kan kalle seg integreringsminister, men det gjør det ikke sant, sier Rune Berglund Steen..

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe frivillige som attenåringen Hala.

fra RØDE KORS

(Dagbladet): Politiet i Østfold går nå ut med en fantomtegning i håp om å oppklare hvem som sto bak et voldtektsforsøk i Fredrikstad for to uker siden, skriver Fredriksstad Blad (FB).

En kvinne i 20-åra ble overfalt i et skogholt i nabolaget Ambjørnrød. Etterforskningen har ikke ledet til noen mistenkt, derfor går politiet nå ut med tegningen.

- Vi har dessverre ikke fått inn så mange tips, derfor er tida inne for en fantomtegning; det skjer relativt sjelden her i Østfold, sier politiadvokat Arild Eikaas til Dagbladet.

I boligstrøk

Eikaas forteller at voldtektsforsøket skjedde i 09.30-tida på formiddagen.

- Hun går på en gangsti i et boligstrøk. På den ene sida er det hus, på den andre sida skog. Ved en grusbane blir hun overfalt og dratt inn i skogen, sier politiadvokaten.

- Voldtekten blir ikke fullbyrdet, da hun biter mannen i nesa. Hun kommer seg så til folk og anmelder hendelsen, sier Eikaas.

Politiet har sikret DNA-spor fra åstedet, og har altså fått laget fantomtegningen.

- Det er en god tegning, som dessverre kan likne på mange. Men sammen med signalementet tror vi det skal være mulig å identifisere riktig person, sier politiadvokaten.

Mulig bitemerke

Signalementet på mannen er som følger:

• Hvit i huden
• Cirka 180 centimeter høy
• Vanlig kroppsbygning
• Mørke øyne
• Mørkt, ganske kort hår
• Mørkt helskjegg
• Stor nese, muligens med skade etter bitt
• Mørk bekledning
• Mørke vanter eller hansker
• Svart hettegenser/jakke med hvit Nike-logo på det ene brystet

I går gikk politiet dessuten ut med en etterlysning av to menn med hunder som ble sett av den fornærmede kvinnen i en undergang like før voldtektsforsøket, skriver FB.

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe frivillige som attenåringen Hala.

fra RØDE KORS

(Finansavisen): I en verden med ekstremt lave renter er det blitt reist spørsmål om Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, bør øke den nåværende aksjeandelen på 60 prosent. I januar opprettet regjeringen et utvalg, ledet av Handelsbank-økonom og professor II Knut Anton Mork, som skulle vurdere fondets aksjeandel.

I dag overleveres rapporten til finansminister Siv Jensen.

Ifølge Finansavisen ser de fleste forvaltere, økonomiprofessorer og investorer gjerne at aksjeandelen blir økt til 65 eller 70 prosent på bekostning av obligasjonsporteføljen. Enkelte vil ha så mye som 80 prosent aksjer.

Andreassen er skeptisk

Men ikke alle vil ha høyere aksjeandel, deriblant sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen.

- Jeg ville vært forsiktig med å øke aksjeandelen nå. Man ønsker en god forventet avkastning, og samtidig unngå for høy risiko. Da tror jeg man må erkjenne at det er syv år siden de globale børsene bunnet. USA-børsene har gått tre-gangeren siden den gang. Med høyt prisede børser og obligasjoner bør man legge seg litt imellom, sier Andreassen til Finansavisen.

Mandatet til Oljefondet er 60 prosent aksjer, 35-40 prosent obligasjoner og inntil 5 prosent eiendom. Ved utgangen av tredje kvartal var fordelingen ifølge Finansavisen 60,6 prosent, 36,3 prosent og 3,1 prosent.

Johnsen vil øke

NHH-professor Tore Johnsen, som tidligere har vært rådgiver for Finansdepartementet som førte til aksjeandelen i 2006 økte fra 40 til 60 prosent, er enig i argumentet om at økt risiko kan sette press på politikerne.

NHH-professoren mener nå som den gang, at aksjeandelen bør ligge mellom 60 og 70 prosent.

Forvalter og leder av Dovre Forvaltning, Stig R. Myrseth, er heller ikke blant dem som fronter at Oljefondet skal øke aksjeandelen.

«Jeg er usikker på om det er riktig å øke aksjeandelen ytterligere. 60 prosent synes jeg i utgangspunktet er et fornuftig nivå. Kanskje kunne 65 eller 70 prosent vært bedre, men jeg ser ikke behov for drastiske endringer», skriver han i en epost til Finansavisen.

Dagens anbefaling

Utvalgets flertall tilrår at aksjeandelen økes fra 60 prosent til 70 prosent. Et mindretall bestående av utvalgsleder Knut Anton Mork tilrår at aksjeandelen reduseres til 50 prosent.

- Valget av aksjeandel er en avveiing mellom forventet avkastning og risiko. Avveiingen må se hen til faren for tap av formue, nivået på samlet risiko i nasjonalformuen og fondets rolle i finanspolitikken. Et lavere rentenivå skal ikke ha betydning for aksjeandelen, sier utvalgsleder Knut Anton Mork i en melding.

Andre økonominyheter:
River hytte til 28 millioner – bygger kjempehytte til 150 millioner
Donald Trump fikk nei – milliardær fra Larvik fikk ja

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

Er det på grunn av Kjartan Sekkingstad eller vår rolle i fredsprossen at Børge Brende tier om president Dutertes massedrap? Eller er det fordi ofrene er rusavhengige?

Bildene fra Filippinene er grusomme. Hver natt dreper maskerte menn mennesker mistenkt for bruk eller salg av narkotika; politiet opererer med lister. Bilder av halvnakne, bakbundne menn skutt til døde er blitt dagligdagse.

Maia Szalavitz har i Washington Post omtalt det som et folkemord, og henviser til Duterte selv, som har uttalt: «Hitler massakrerte tre millioner jøder … det er tre millioner rusavhengige … jeg ville slaktet dem med glede … for å få slutt på problemet landet mitt har og redde neste generasjon fra fortapelse».

Hitler drepte riktig nok over seks millioner jøder, men sammenlikningen burde være nok til å få Norge og Brende til å reagere. Som fredsnasjon og menneskerettighetsforkjemper må vi rette hard og utvetydig kritikk mot Dutertes pågående forbrytelser mot menneskeheten.

Vi har dessverre sett det mange ganger før: Et land med store sosiale problemer møter disse med spørsmålet «hvem har skylden»? En gruppe mennesker blir så identifisert som årsak til problemene, og det manes til frykt og hat overfor gruppen. Deres menneskeverd blir redusert til ingenting, og de gjøres rettighetsløse.

Duterte uttalte sågar i valgkampen at man kunne «glemme menneskerettighetene» hvis han ble valgt. Siden den gang har 700.000 mennesker overgitt seg til myndighetene i frykt og 3600 er så langt funnet drept.

FN har varslet en gransking av landet, og det er bekymring i EU. Duterte har så langt møtt kritikken fra andre land med respektløs avfeiing og fornærmelser: Han har bedt Barack Obama om å dra til helvete, og viste nylig fingeren til EU. Trolig må inngripende sanksjoner iverksettes for at Filippinene skal ta kritikken til følge. Spørsmålet er hvor mange mennesker som må miste livet før vi vil gjøre noe.

Som venn av Filippinene er det spesielt viktig at Norge tar avstand fra det som skjer. Om det skulle utvikle seg til noe som likner et folkemord er det langt mer alvorlig enn gisselsituasjonen som tok slutt tidligere i høst og fredsprosessen vi deltar i.

De pågående massedrapene bør overskygge andre hensyn, særlig sett i lys av presidentens antydninger om at dette bare er begynnelsen på noe langt verre.

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

I forbindelse med kommunereformen har regjeringen fremmet forslag om å overføre tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene.

Tannhelsesekretærenes Forbund, Fagforbundet, Norsk Tannpleierforening og Den norske tannlegeforening mener forslaget mangler helsefaglig grunnlag, og vil svekke den offentlige tannhelsetjenesten.

Forutsetningen for forslaget var etableringen av store og robuste kommuner. Frivillige sammenslåinger tyder på at vi får 392 kommuner, hvor få er store og robuste.

Når den sentrale forutsetningen for overføringen ikke har slått til, er det på tide å snu.

Den offentlige tannhelsetjenesten er i dag organisert i 19 fylker. Organiseringen ble etablert i 1984, etter at tannhelsetjenesten hadde vært kommunenes ansvar.

Bakgrunnen var ønske om enhetlig praksis, samt etablering og utvikling av tyngre faglige miljøer.

Tannhelsetjenesten ble nedprioritert i kommunene, tilbudet varierte og forebyggende arbeid ble i stor grad forsømt.

Overføring til fylkeskommunen var derfor et viktig grep for å sikre en bedre tannhelsetjeneste.

I dag har vi en velfungerende offentlig tannhelsetjeneste som gir et enhetlig tilbud uavhengig av kommuneøkonomi. Det er etablert gode faglige miljøer og investert betydelig penger i store klinikker som betjener pasienter utover kommunen klinikken ligger i.

Tilbakeføring til kommunene vil gi et uensartet tilbud, rasere veletablerte fagmiljøer og true det forebyggende arbeidet.

I tillegg vil en rekke toppmoderne klinikker få overkapasitet, mens mindre kommuner må etablere egne klinikker, eller overlate ansvaret til private aktører.

Det er vanskelig å forstå at de samme politikerne som sentraliserer sykehus for å sikre den faglige kvaliteten, ønsker å splitte opp etablerte miljøer innenfor tannhelsesektoren som det har tatt lang tid å etablere.

Forslaget er ikke konsekvensutredet. Til tross for at flytting av ansvaret fra 19 fylkeskommuner til 392 kommuner vil by på store utfordringer og personalpolitiske problemstillinger, forventer ikke departementet at overføringen vil medføre noen økonomiske konsekvenser.

Det er naivt å tro at interkommunale løsninger vil være i stand til å gi den effektivitet og ensartede praksisen dagens fylkeskommuner leverer.

Det blir også vanskeligere å følge opp styringssignaler til nærmere 400 enheter fremfor dagens 19.

Inntil saken er forsvarlig utredet og resultatet av kommunesammenslåingene foreligger, må den offentlige tannhelsetjenesten forbli fylkeskommunens ansvar.

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

Verden har blitt et bedre sted å bo. Flere har fått tilgang til rent vann, flere er løftet ut av ekstrem fattigdom og barnedødeligheten har gått ned for å nevne noe. Men tross den positive utviklingen rammes likevel flere av krig og konflikt. Syria er i dag det verste eksempelet.

Derfor gir det mening at vi gjennom Norges største dugnad, TV-aksjonen, skal ta årets viktigste søndagstur 23. oktober; ringe på hos kjente og ukjente, fylle bøssene og bidra til å sikre hjelp til mennesker som er blitt ofre for krig og konflikt i Syria og mange andre land.

I år går pengene til Røde Kors sitt arbeid. Gjennom TV-aksjonen skal mer enn to millioner mennesker få livsviktig hjelp.

Før krigen i Syria brøt ut, virket verden som et bedre sted. Jeg mintes færre grusomme bilder av lidende barn. Færre historier om desperate mennesker på flukt. Og færre nyhetssaker om mennesker rammet av krigshandlinger. Det lå et håp i luften etter den «arabiske våren».

Men våren ble til «høst» og «vinter», og i Syria fikk vi en blodig borgerkrig.

I dag får vi sterke inntrykk av hvor galt det går. Borgerkrigen og den manglende politiske evnen på høyeste internasjonale nivå påfører daglig uskyldige mennesker ekstreme lidelser. Etter over fem år med krig er 13,5 millioner mennesker i landet avhengig av nødhjelp for å overleve.

Nesten fem millioner syrere er drevet på flukt, og enda flere flykter innad i landet.

Nylig kunne vi lese om det målrettede angrepet mot en konvoi som fraktet nødhjelp til 78.000 mennesker i Syria.

Det rammet de som ikke fikk den hjelpen de sårt trengte, og det rammet flere hjelpearbeidere som ble drept.

Ord som humanitær krise, sivile, uskyldige ofre, tilgang og bistand kan oppleves nokså innholdsløst av oss som lever fjernt fra krigens daglige brutalitet.

Men dette handler om mennesker som blir drept og mennesker som vil dø om vi ikke sørger for hjelp nå.

Røde Kors har gjennom Røde Halvmåne i Syria over 10.000 frivillige, som gjennom midler fra TV-aksjonen vil få opplæring og utstyr. Pengene går således til livsviktig hjelp til blant annet over 600.000 mennesker i landet.

Mange konsekvenser av krigen i Syria forverrer den håpløse situasjonen.

En infeksjon kan ikke behandles når legen er drept. Kvinner dør i barsel fordi sykehus ikke eksisterer eller fungerer. Mangel på rent vann og mat fører til underernæring, sykdom og i mange tilfeller død.

Krig og konflikt er ekstra urettferdig fordi de som rammes hardest er dem som i utgangspunktet hadde minst.

Mange av disse problemene gjelder også for mennesker som lider av konflikter og krig i andre land som Sør-Sudan, Afghanistan, Libanon, Somalia, Myanmar, Honduras, El Salvador og Guatemala.

Gjennom årets TV-aksjon skal Røde Kors sørge for livsviktig hjelp til mennesker i alle disse landene, blant annet til 700.000 mennesker i Somalia, over 200.000 i Myanmar og 17.500 mennesker i Sør-Sudan.

Gjennom Oslosenterets arbeid i disse tre landene vet jeg at mye har utviklet seg positivt i Myanmar, mens det motsatte dessverre har skjedd i Sør-Sudan.

I Somalia går det forsiktig fremover, etter 25 år med nærmest sammenhengende væpnet konflikt. Derfor er det viktig at vi i tillegg til akutt hjelp, også bidrar til å styrke demokratiet og å utvikle godt styresett. Dette reduserer risikoen for konflikt.

Krig som rammer mennesker i andre land berører oss nå mer direkte og utover vår moralske forpliktelse til å gi av vår overflod. Som følge av krigen i Syria og i en rekke andre land tvinges mange til å forlate sine hjem. Vi snakker om flyktningkrise. Ofte anonymiseres mennesker til «flyktninger», «asylsøkere» og enkelte ganger «lykkejegere», og de blir til statistikk.

Men vi må ikke glemme at det er en menneskerett å søke asyl. Mennesker som flykter er mer enn flyktninger, asylsøkere og ofre. De er medmennesker som behøver hjelp i en situasjon som de ville valgt vekk om de kunne.

Tross pågående kriger og humanitære kriser, har mye blitt bedre i verden de siste årene. Mye arbeid er i gang for å forsterke denne positive utviklingen. De nye bærekraftsmålene til FN er verdens felles «plan» for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, og å stoppe klimaendringene innen 2030. I tillegg har vi sett at viktige fredsprosesser har ført frem, selv om man mange steder ikke er i mål. Årets fredspris er et godt eksempel på slik innsats.

La Syria-konflikten bli et skille mellom «før» og «nå». La oss bidra til å hjelpe mennesker i akutt nød, men la oss i tillegg se fremover og arbeide for en mer fredelig og demokratisk verden der færrest mulig rammes av krig og konflikt.

Historisk sett har det norske samfunnet, privatpersoner og bedrifter gravd dypt i sine lommer for å hjelpe mennesker i nød. Gjennom søndagens TV-innsamling kan vi vise vår giverglede på ny. Vi har en stolt tradisjon som bør opprettholdes.

Jeg vet at Røde Kors arbeider effektivt. De når ut med hjelp til millioner av mennesker, og flere steder er de den eneste hjelpeorganisasjonen som kan tilby bistand. Om vi alle bidrar på søndag, kan vi sørge for at livsviktig hjelp gis til dem som trenger det aller mest. Vi kan være med på å redde liv og lindre lidelser.

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

For et år siden skrev jeg et åpent brev der jeg oppfordret deg til en epokegjørende lederskapshandling for klimaet. Jeg hadde et spedt håp om at regjeringen din omsider ville åpne øynene for klimaendringenes realiteter, lytte til kravet fra tusenvis av nordmenn og oppheve 23. konsesjonsrunde, som lar oljeselskaper utvinne massive fossile ressurser i Barentshavet.

Å vise forvalteransvar på denne måten – ved å avbryte et arktisk oljekappløp som setter hele menneskeheten i fare – ville ha reddet Norges omdømme som miljøforkjempernasjon og gitt resten av verden et ambisiøst eksempel til etterfølgelse.

Det ville også ha sikret ettermælet ditt som én av en håndfull politiske ledere som reagerer med handlekraft i den største trusselen sivilisasjonen noen gang har stått overfor.

Mitt håp var åpenbart forgjeves. I løpet av det siste året har regjeringen din ikke bare opprettholdt planene om å lete etter olje i Arktis, men til alt overmål annonsert en 24. konsesjonsrunde. Dette skjedde bare måneder etter at Norge undertegnet Parisavtalen og hyklet sin tilslutning til vår tids moralske imperativ: å holde klimaet innenfor en trygg terskel på 1,5 grader celcius.

I årevis har klimaforskere advart verdens regjeringer om at klimastabilitet ikke kan oppnås med mindre vi lar mesteparten av verdens fossile ressurser bli liggende i bakken.

De demokratiene som har tjent mest på å produsere fossilt drivstoff, må være de første som møter utfordringen. Kull, tjæresand og arktisk olje må være de første ressursene som forblir uberørt i en verden som raskt blir varmere.

En ny rapport fra Oil Change International viser at det simpelthen ikke finnes rom for utvinning fra nye kull-, olje- og gassfelt dersom menneskehetens resterende karbonbudsjett skal overholdes. Som klimaforsker forstår jeg at de verste konsekvensene av klimaendringene ikke vil inntreffe innenfor nåværende valgperiode, men vi risikerer å utløse katastrofale klimaendringer innenfor våre egne barns levetid. Jeg snakker rett fra leveren, statsminister Solberg.

Din regjerings handlinger er fullstendig på kant med den vitenskapelige konsensusen som Parisavtalen bygger på. Norge virker fast bestemt på å sabotere avtalen før den overhodet har trådt i kraft.

Heldigvis kan det finnes en måte å stanse handlingene til det mange begynner å betrakte som en røverstat i klimasammenheng. I løpet av de siste årene har jeg vært i kontakt med norske jurister og klimaaktivister som framholder at storskala oljeproduksjon i Arktis er grunnlovsstridig ifølge norsk lov.

I Oslo de kommende dagene skal jeg treffe venner, allierte og unge mennesker som er i ferd med å reise et søksmål for å stoppe 23. konsesjonsrunde basert på Grunnlovens § 112.

Grunnlovsbestemmelsen sier at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».

Få land har lovfestet fremtidige generasjoners rettigheter på en så kraftfull og bindende måte. Og få land ignorerer disse rettighetene så grovt.

Norges egne per capita utslipp av CO2 fra fossile kilder overgår Sveriges med rundt 70 prosent. Denne overskuddsproduksjon gir en pen inntektsstrøm, men gjør Norge til en uforholdsmessig stor kilde til klimaendringer globalt.

Videre sier § 112 at «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen».

Din regjering har unnlatt å stille slik kunnskap til rådighet for det norske folk, og har følgelig underminert legitimiteten til det arktiske oljekappløpet du selv står i spissen for. I løpet av de neste dagene skal jeg etter beste evne formidle den arktiske oljeutvinningens vanvidd for den norske offentligheten.

Å få kunnskapen ut er et av hovedmålene til søksmålet som nå reises av en bred koalisjon norske borgere. Jeg vil gi dem min helhjertede støtte.

• Innlegget er oversatt fra engelsk av Aleksander Melli.

Bruk to timer søndag 23. oktober på å hjelpe dem og andre sivile rammet av krig og konflikt.

fra RØDE KORS

En ny rapport viser omfattende sextrakassering på norske arbeidsplasser. Men situasjonen er ikke ny. Dette har vi visst lenge.

– Hvis dette stemmer så er det jo forferdelig, sier Hege Skulstad Espe fra Fellesforbundet.

Hun reagerer på at trakasseringen ikke blir rapportert, og ønsker nå å reise en debatt om alkohol på jobbfester.

«Hvis dette stemmer»?

At en representant fra Fellesforbundet er forbauset over volumet av sextrakassering i norsk arbeidsliv vitner om en sjokkerende lav bevissthet. Hvordan har representanten fra Fellesforbundet unngått å få med seg alle avisoppslagene om sextrakassering de siste to årene? Og mer debatt, er det det vi trenger nå?

I Norge finnes det ikke noe vern mot det store volumet av sextrakassering. Loven mot sextrakassering kom så sent som i 2002. Bare seks saker ble ført i retten i perioden 2002 til 2013.

Norske arbeidsgivere svikter sine ansatte. Vi trenger ikke debatt, vi trenger handlinger. Det vi trenger er et Arbeidstilsyn som gjør jobben sin. Vi trenger at Likestillingsombudet gis mandat til å behandle saker om seksuell trakassering, og ikke bare kjønnstrakassering.

Arbeidsgivere svikter massivt ved å ikke ha implementert lavterskel-rutiner for å håndtere sextrakassering av og mot egne ansatte.

Vi lever i et samfunn som ikke tar sextrakassering på alvor, samtidig som vi forventer at de som utsettes skal ha tillit nok til å rapportere. Men til hvem, og hva kan de forvente av oppfølging?

Sextrakassering er politikkens blindsone, og jeg tror det er villet. Dette er problemet ingen gidder ta tak i. Det eneste vi får er festtaler og poserende preik.