bilindustrien

fra OLYMPIATOPPEN

(Dagbladet): – Takk for at dere er her. Disse fire veldig modige kvinnene ville gjerne komme, og det er en ære for oss å hjelpe dem. Jeg tror alle skal komme med en kort uttalelse, så skal vi ha et lite møte før vi sees til debatten, sier Trump omkranset av fire kvinner.

De fire hevder alle at Bill Clinton har misbrukt dem seksuelt. De fire kvinnene var Juanita Broaddrick, Kathy Shelton, Kathleen Willey and Paula Jones. Pressekonferansen ble sendt like før 01.30, bare halvannen time før debattstart.

- Jeg er her for å støtte Trump. Han vil gjøre USA storartet igjen. Han er en flott person. Han er ikke som andre om ham, som Hillary, sa Paula Jones til pressen.

- Jeg er også her for å støtte Trump. Som tolvåring fikk Hillary Clinton meg til å gjennomgå noe ingen bør gjennomgå. Hun sier at hun er for kvinner og barn, sa Kathy Shelton.

Du gikk gjennom mye? spurte Trump.

- Ja, det gjorde jeg.

- Trump har sagt noe stygt, men Bill Clinton voldtok meg og Hillary Clinton truet meg. Det kan ikke sammenliknes, sa Juanita Broaddrick, en av kvinnene.

Pressekonferasnsen ble sendt direkte på Trumps Facebook-side, og ble etter hvert overført på flere TV-kanaler, men kom overraskende på alle.

Saken oppdateres

fra OLYMPIATOPPEN

ST. LOUIS / FAIRVIEW HEIGHTS (Dagbladet): Før debatten i St. Louis handlet det meste om én ting: Skandaleopptaket hvor Donald Trump i 2005 blant annet sier «klå henne i skrittet, du kan gjøre hva som helst». Et av de store spørsmålene var: Hvordan skal Trump klare å snu det, og særlig overfor kvinnelige velgere? Heldigvis for Trump virker mange av tilhengerne hans å kunne tilgi det meste. Og de misliker virkelig Hillary Clinton.

- Hvis jeg må velge, velger jeg Trump. Bare fordi jeg hater Hillary. Jeg synes begge er forferdelige og jeg vil ikke ha noen av dem, men jeg hater Hillary, sier Tammy Ramsey (39) til Dagbladet.

Ettertraktede

39-åringen fra Fairview Heights i Illinois er en av valgkampens mest ettertraktede velgere: Kvinner bosatt i forstadene. Flesteparten av dem stemmer vanligvis republikansk, men i denne valgkampen har flertallet sagt at de foretrekker Clinton framfor Trump, med 43 mot 34 prosent, ifølge en meningsmåling fra NBC News/Wall Street Journal.

Kvinneovertaket kan gi Clinton seieren til slutt. Men det er helt uaktuell for Tammy og Ruth Anne Pruitt (66), Tammys mor, å stemme på henne.

- Hun er uærlig, har lav moral og er for abort. Hun mener det er greit at en mor kan drepe barnet sitt. Jeg må stemme på Trump, sier Ruth Anne Pruitt, før hun fyrer av en tirade mot presidentkandidaten hun kommer til å stemme på:

- Jeg liker ideene hans, men han kommer til å bli en forferdelig president. Han har et grusomt temperament, han eier ikke diplomatisk evner, han viser ikke respekt overfor andre mennesker og han tenker ikke før han snakker. Han kommer ikke til å komme overens med ledere fra andre land, ikke med lederne i vårt eget land heller. Det kommer til å bli en katastrofe. Han er gal, sier Ruth Anne.

Får støtte

Tammy og Ruth Anne er ikke de eneste republikanerne som er villige til å tolerere ganske så mye så lenge de slipper å få Clinton som president. En undersøkelse utført av Morning Consult og Politico etter at Trump-opptaket ble kjent torsdag, viser at bare 13 prosent av de republikanske kvinnene i undersøkelsen mener Trump nå må trekke seg. Blant demokratene i undersøkelsen svart 70 prosent at det nå er nok. Morning Counsult gjør sine undersøkelser i blant velgere i et nettpanel, med et forsøksvis representativt utvalg.

Blant velgerne totalt sier 61 prosent i undersøkelsen at de nå har et mer negativt syn på Trump. Blant republikanerne svarer 48 prosent det samme.

Nate Silver, redaktør i nettstedet Fivethirtyeight og USAs fremste politiske tallknuser, skrev lørdag at det er åpenbart at opptaket vil ramme Trump negativt, og at «bunnen nå kan falle ut» for ham, selv om det på ingen måte er sikkert at så skjer.

Trump selv tvitret søndag morgen at han var takknemlig for all støtten han fikk (med unntak for lederne i Det republikanske parti).

Usikker velger

To som helt klart liker Trump mindre nå enn de gjorde torsdag formiddag, før opptaket ble kjent, er Carrie McDaniel og Laurie Crouch, begge fra St. Louis.

- Jeg tror på politikken hans, så jeg må vel bare svelge en kamel og stemme på ham uansett. Jeg hater det han sa. Men jeg liker ikke Hillary, sier Crouch.

- Jeg er, eller, jeg var, Trump-supporter. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre nå. Jeg har fire døtre, sier McDaniel.

fra OLYMPIATOPPEN

Lenge syntes alt å prelle av på Donald Trump. Han har kommet med utallige sexistiske uttalelser, vært rasistisk og mobbet funksjonshemmete; han har oppfordret til vold mot sine kritikere, ja, til og med mot Hillary Clinton.

I det hele tatt har han opptrådt som en klassisk autoritær mannssjåvinistisk og erkehvit demagog av typen man ikke trodde lenger fantes i Amerika, ikke på dette nivået, ikke i 2016. Og likevel har han sluppet unna med det.

Men så, fredag kveld var det slutt. Og når først grensen var nådd, var den virkelig nådd. Det famøse lydopptaket hvor Donald Trump skryter av å trakassere kvinner, har fått den ene republikanske politikeren etter den andre til å vende ham ryggen. Det startet med unison fordømming blant ledende republikanere allerede fredag kveld, men har i løpet av det siste døgnet utviklet seg til noe langt mer alvorlig og brutalt.

Den ene partifellen etter den andre har rykket ut og sagt de kan ikke lenger støtte ham. De fleste vil ikke gå så langt som til å stemme på Hillary Clinton, men de kan ikke lenger stemme på partiets kandidat til president.

Flukten fra Trump er historisk, mener ekspertene i timene før valgets andre presidentdebatt finner sted i St Louis, klokken tre i natt norsk tid. Det har aldri skjedd før at et partis presidentkandidat så seint i løpet møter en slik massiv motstand fra sine egne. Det handler ikke bare om kritikk, som ville vært oppsiktsvekkende nok – på dette tidspunktet i valgkampen begraver man stridsøkser og slutter rekkene – men det er snakk om partifeller som tar avstand fra og advarer mot partiets kandidat.

Like synlig er det at få av betydning rykker ut og forsvarer ham, eller prøver å stagge opprøret. Bortsett fra evangeliske kristne. Er det ikke pussig at nettopp de forsvarer Trumps sexisme og misbruk av makt og posisjon? Nei, ikke veldig overraskende.

Donald Trump stiller i natt til debatt uten støtte fra sine egne. Han er selvfølgelig fortsatt partiets kandidat, men har mistet støtten alle før ham kunne ta for gitt. Samtidig sakker han etter i målingene. Han var allerede inne i en negativ trend, og dette har forsterket trenden.

Noen trekker på skuldrene og mener Trump-tilhengerne uansett ikke bryr seg. Men så enkelt er det nok ikke. Selv om alle som til nå har sagt de vil stemme på Trump, står ved sin mann, mangler han fortsatt millioner av stemmer for å nå det magiske tallet 270 og vinne valget.

Og kanskje er det karma, men en av de viktigste velgergruppen Trump trenger å lokke over på sin side, er hvite velutdannete kvinner i forstedene. Dette er faktisk en gruppe som tradisjonelt har stemt på republikanerne, selv om de i 2008 skiftet til Hillary og Obama, før de gikk tilbake til Mitt Romney i forrige valg. Sjansen for at de velger Trump over Hillary denne gangen, er betydelig svekket, for å si det forsiktig.

Hvordan vil det påvirke kveldens debatt? Gudene vet, som de fleste svarer. Med Trump vet ingen, kanskje aller minst gudene. Trump tapte første debatt så det sang. Den andre skulle være hans mulighet til å rette opp feilene, fremstå mer presidentaktig, avbryte mindre og konsentrere seg om å få fram motstanderens svakheter, ikke fremheve sine egne.

Allerede før lydopptakene trodde ikke mange han ville klare å endre stil. La Trump være Trump, som støttespillerne hans lenge har sagt hver gang noen vil endre ham.

Han har likevel noen valg. Er han smart legger han ballen død. Han ber om unnskyldning og prøver å fremstå som en angrende synder som har kommet på bedre tanker og mener kvinner også er mennesker.

Det kunne virke, hvis Trump hadde stoppet der. Men han har allerede varslet at han ikke vil det. Han kommer til å angripe Hillary Clinton for Bills kvinnehistorier. Han har blant annet trukket frem en gammel voldtektsanklage mot Bill og beskyldninger om at Hillary prøvde å true Bills kvinner til taushet, en historie som utallige ganger er tilbakevist, men som er en sentral del av konspirasjonsteoriene rundt Clinton-paret, så den går nok hjem hos Hillary-haterne.

Folk som mener kvinner har ansvar for mannens utroskap er uansett fortapt og bortkastet å bruke tid på. Men Hillary er nok godt forberedt på å gi et svar som vinner gjenklang hos kvinner ikke minst.

Kveldens debatt er et såkalt torgmøte, og spørsmålene fra publikum er utvalgt på forhånd og vil trolig handle om andre ting; slik som jobber, økonomi og kanskje sikkerhet.

Hillarys eposter vil garantert være tema igjen etter at Wikileaks kom med nye lekkasjer som druknet i fredagens Trump-skandale. Dette temaet er likevel også blitt betent for Trump etter at Barack Obama formelt har beskyldt Russland for å ha hacket demokratene i hensikt å blande seg inn i det amerikanske valget. Det har blitt antydet at Putin ønsker å skade Hillary, fordi han ønsker seg Trump som president.

Du skulle tro at Donald Trump behersket torgmøter best, men Hillary elsker faktisk torgmøter hvor hun får sjansen til å prate med folk, ikke bare til dem. Trump derimot liker best når han kan snakke alene til store folkemengder uten spørsmål.

Hillary Clinton stiller i St. Louis med en kurv full av ny ammunisjon. Hun trenger ikke en gang å kritisere ham selv, men kan bruke hans egne partifellers utsagn om ham. Alt tyder på at hun har en lettere jobb enn i den første debatten, hvor Trump likevel lot seg terge og mistet kontrollen.

For Donald Trump handler det om å overbevise velgerne om at han tross alle sine feil og mangler er å foretrekke fremfor Hillary Clinton. Hold dere for nesa og stem på meg, alternativet er verre, kan være eneste farbare vei på dette stadiet.

Men kjenner vi gambleren Donald Trump rett, vil han ikke holde tilbake denne gangen heller. Derfor skal i hvert fall jeg sitte oppe i natt også.

fra OLYMPIATOPPEN

(Dagbladet): Kronprins Haakon har i flere år tjent penger på utleieboliger på Skaugum gård i Asker kommune.

Nå kan Dagbladet avsløre at boligene kronprinsen i dag leier ut i «Gartnerbygningene» i Semsveien 188 A-E ikke er tillatt å bruke etter plan- og bygningsloven.

Fasjonable Skaugum gård har gått i arv som bosted for kronprinsene, siden daværende kong Haakon VII og kronprins Olav V kjøpte den av Fritz Wedel Jarlsberg for 120 000 kroner i 1929.

Utleieprins

Etter at kronprins Haakon giftet seg med Mette-Marit i 2001, overdro kong Harald gården til kronprinsen. Fra hovedhuset på Skaugum er det utsikt over Oslofjorden og Asker, og gangavstand til idylliske Semsvannet.

Eiendommen er på 1280 mål og består av flere titalls hus. I tillegg til kronprinsparets residens i hovedbygningen, huser Skaugum også elleve boenheter som leies ut av kronprinsen.

Dokumenter som hittil har vært unntatt offentlighet, og annen informasjon Dagbladet har innhentet, viser at:

• Kronprins Haakon har tatt i bruk og leid ut boligene i Semsveien 188 A-E uten ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er i strid med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og lokale arealplaner, opplyser Asker kommune.

• «Gartnerbygningene» i Semsveien 188 A-E ble ominnredet til fem utleieboliger uten at det ble meldt til Asker kommune.

• Kronprins Haakon hadde i 2015 utleieinntekter på til sammen 1,4 millioner fra elleve boliger på Skaugum.

Forelagt opplysningene, innrømmer kronprins Haakon overfor Dagbladet at han fremdeles ikke har søkt om ferdigattest på utleieboligene i «Gartnerbygningene» på Skaugum.

- Dette har ikke vært i orden og det er mitt ansvar, svarer kronprins Haakon i en e-post, via Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen.

- I juni 2016 satte vi i gang arbeidet med å gjennomføre de nødvendige tiltak, og søknad om ferdigattest for bygningene vil bli sendt kommunen så raskt som arbeidene er ferdigstilt, svarer kronprinsen videre.

Etter at Dagbladet tok kontakt med Slottet, la de i kveld ut en pressemelding om saken på deres nettsider.

Kommunen bekrefter

Seksjonsleder for byggesaker i Asker kommune, Gudbrand Hasvold, bekrefter overfor Dagbladet at kronprins Haakon verken har søkt om eller fått ferdigattest på utleieboligene.

- Er det gitt ferdigattest eller innvilget midlertidig brukstillatelse på tiltakene?

- Nei, svarer seksjonslederen for byggesaker i Asker kommune i en e-post.

I plan- og bygningsloven paragraf 21-10 står det: «Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, som utstedes av kommunen når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse fra tiltakshaver eller ansvarlig søker.»

- Åpenbart ikke lov

I tillegg står det følgende i vedtaket om bruksendring, datert 6. oktober 2014, sendt fra Asker kommune til Det kongelige hoff:

«Tiltaket kan ikke tas i bruk før det er gitt midlertidig brukstillatelse/ferdigattest.»

Asker kommune ga altså i vedtaket klar beskjed om at kronprins Haakon måtte søke om ferdigattest dersom boligene skulle tas i bruk. Det gjorde ikke kronprinsen, men leide likevel ut boligene på det private markedet.

- Boligene har vært i bruk og utleid av kronprins Haakon uten at ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse har vært gitt. Er det lov eller ulovlig?

- De skal ikke tas i bruk før det har blitt gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er i strid med plan- og bygningsloven, sier seksjonsleder for byggesaker i Asker kommune, Gudbrand Hasvold.

Dagbladet har stilt det samme spørsmålet til advokat og partner i Codex, André Standberg, som har hatt plan- og bygningsrett som spesialområde siden 1999.

- Det er åpenbart ikke lov, skriver Standberg i en e-post til Dagbladet.

Leietakerne bekrefter

Utleieboligene i «Gartnerbygningene» blir disponert av personer som jobber eller har jobbet på Skaugum gård.

Den ene bygningen er et rekkehus med tre boenheter på til sammen 260 kvadratmeter, mens den andre bygningen er en tomannsbolig på til sammen 90 kvadratmeter.

Dagbladet har snakket med noen av kronprinsens leietakere i de aktuelle boligene, som bekrefter at de bor der, men vil ikke svare på ytterligere spørsmål.

- Det har bodd folk i bygningene siden de ble oppført som «verksted, lager, kontor, entrè og værelser» på 1930-tallet. Det bodde folk der da kronprins Harald flyttet inn, det bodde folk der da kronprins Haakon flyttet inn, og det bor folk der nå, skriver kommunikasjonssjef ved Slottet, Marianne Hagen, i en e-post.

Hagen har etter gjentatte forespørsler ikke gitt Dagbladet en fullstendig utleiehistorikk på boligene etter at kronprins Haakon tok over Skaugum. Hun har heller ikke besvart Dagbladets spørsmål om hvor mye kronprinsen har hatt i utleieinntekter på de fem boligene i «Gartnerbygningene».

De samlede utleieinntektene for alle elleve utleieboligene på Skaugum har tidligere blitt oppgitt å ha vært 1,4 millioner for 2015.

Hoffet lønner personell som vedlikeholder utleieboligene og eiendommen rundt. Til tross for at kronprins Haakon tjener penger på utleien, refunderer han ikke hoffets lønnsutgifter til arbeidet. Det har Stortingets saksordfører for bevilgningene til kongehuset, Per Olaf Lundteigen (Sp), tidligere sagt til Dagbladet at er i strid med Stortingets forutsetninger. Leder av Kontroll og konstitusjonskomiteen, Martin Kolberg (Ap), har betegnet praksisen som uryddig.

Ber om redegjørelse

Asker kommune varsler at de nå vil be om en redegjørelse fra kronprins Haakon.

- Hvis vi får tips om forhold som kan være i strid med regelverket vi forvalter, er det vanlig at vi ber om en redegjørelse fra den det gjelder. Så det vil være naturlig at vi også her tar kontakt og ber om å få en uttalelse, sier Gudbrand Hasvold.

- Kan det være aktuelt med bøter?

- Det får vi se på etterhvert. Vi må først få rede på hvordan situasjonen er, og det er naturlig at vi starter der, sier seksjonslederen for byggesaker i Asker kommune.

Meldte ikke fra

Det har også tidligere vært utfordringer med tillatelser og godkjennelser tilknyttet «Gartnerbygningene» på Skaugum, før kronprins Haakon tok over gården.

I et dokument sendt fra slottsforvalter Ragnar Osnes til Asker kommune i 2013 står det at bygningene ble byggemeldt og oppført som kontor for gartnere, «med lagerrom, snekkerverksted og værelser etc.», for mellom 60-70 år siden.

For cirka 20 år siden, mens kong Harald eide Skaugum, ble byggene oppdelt og ominnredet til fem utleieenheter uten at dette ble meldt fra om til kommunen, står det videre i brevet, som har vært unntatt offentlighet.

Kronprinsen beklager

Etter at slottsforvalter Ragnar Osnes hadde et møte med Asker kommune den 19. november 2013, ble det sendt inn en søknad om bruksendring på de to bygningene 17. mars 2014 av et eksternt firma, Haug og Blom-Bakke AS.

I et vedtak datert 6. oktober 2014 ble søknaden om bruksendring innvilget av daværende seksjonsleder for byggesaker og en saksbehandler i Asker kommune.

Da hadde det gått rundt 20 år siden «Gartnerbygningene» ble ominnredet til fem utleieboliger uten at det var meldt om til kommunen.

- Vi oppdaget ved en gjennomgang av bygningsmassen på Skaugum gård i 2013 at det ikke forelå riktig brukstillatelse. Derfor søkte vi Asker kommune om bruksendring 17.3.2014 og fikk godkjent søknaden i 6.10. 2014. Før sommeren i år, altså lenge før dere spurte om dette, satte vi i gang med å gjennomføre de nødvendige tiltakene for å kunne få ferdigattest fra kommunen. Kronprinsen beklager at dette ikke har vært i orden, skriver kommunikasjonssjef ved Slottet, Marianne Hagen, i en e-post.

fra OLYMPIATOPPEN

Aserbajdsjan – Norge 1-0

SANDVIKA (Dagbladet): Tapet for Aserbajdsjan i VM-kvalifiseringen drev spillere til vanvidd. Etter at dommeren blåste av kampen – og TV-kameraene var utenfor rekkevidde – tok det full fyr.

Dagbladet var først ute til å melde dette lørdag kveld.

Inne i garderoben sparket spillere til kasser med utstyr. Ting ble kastet i vegger og det smalt i dører. Banneordene satt løst. Minuttene etter kampen fortonte seg som et inferno av rabiate utbrudd.

I tillegg er det blitt en sak at midtbanespiller Ole Selnæs og assistenttrener Martin Foyston skjelte ut den israelske dommeren Liran Liani etter noter. Dette skal ha skjedd i spillertunnelen.

- Jeg tar det først og fremst som et tegn på voldsom vinnervilje og engasjement der og da. Så er det viktig å ha mekanismer der det ikke tipper over og slår feil ut i forhold til hvordan du kommuniserer med dommere, sier landslagstrener Per-Mathias Høgmo til Dagbladet.

Ustyrlig stemning

Men hva skjedde egentlig i de innerste gemakker av det norske landslaget denne lørdagen i Baku?

Den israelske dommeren blåste av kampen litt før klokka 20.00, nærmere 22.00 lokal tid. Hjemmepublikum var ustyrlige. Pipekonserten hver gang Norge var i angrep hadde båret frukter. 1-0-seieren i VM-kvalifiseringen ble sett som en solid skalp av røykende og skrålende aserbajdsjanere på tribunen.

For de norske spillerne ble vondt til verre. Nok en gang var norsk fotball plassert i skammekroken – og spillerne hadde skjemmet seg ut for åpen scene.

Blant dem som ikke slapp til et eneste minutt var Tarik Elyounoussi. Overraskende for flere, all den tid han er en spiss/kantspiller som kan komme inn og endre et fastlåst kampbilde. I tillegg til å være skuffet over manglende spilletid, registrerte han hva som skjedde rundt seg da spillerne kom inn i garderoben.

- Stemningen var ikke bra. Folk uttrykker seg på flere måter. Noen er sure. Noen er lei seg. Noen er skuffet, sier han til Dagbladet søndag ettermiddag.

- Ble det knust noen skap?

- Jeg hørte noen greier bak ved doen. Men jeg vet ikke hvem det var, eller hva det var for noe. Men det var tydlig at det var noen som var ganske sinna.

Skuffet og forbannet

- Hva var det du hørte?

- Jeg hørte dører og sånn. Det smalt i noen dører bak ved toalettet.

Pål André Helland følger opp:

- Folk har forskjellig måte å få ut frustrasjon og sinne på. Noen slår og roper litt. Andre sparker i kasser og er forbannet og skuffet. Noen blir helt stille og sitter og tenker for seg selv. Folk har ulikt atferdsmønster.

Rosenborg-profilen fortsetter:

- Gjennomgangsmelodien er at folk er jævlig skuffet og forbannet. Og flaue. Du har ikke lyst til å være med på tap. Du har lyst til å vinne hver fotballkamp du spiller.

Følelser skal ut

Stefan Strandberg forteller at utbruddene fikk utløp rett etter at spillerne kom inn i garderoben.

- Folk var fly forbannet. Du sparker litt i forskjellige ting. Du kaster ting. Det er en del følelser som skal ut. Så får folk gjerne slakte oss så mye de vil. Men vi legger sjela vår i dette. Vi prøver alt for å gjøre vårt beste.

Raseriutbruddene til Selnæs og Foyston er tatt med i dommerrapporten. Hva som blir utfallet er uklart.

- Jeg har ikke fått en endelig rapport i den saken. Jeg har begge sine uttalelser, sier Høgmo.

- Opplevde du selv at dommeren var dårlig?

- Dommeren gjør til enhver tid sitt beste. Han vurderer situasjoner. Så kan du være enig eller uenig. Det hele fotballens natur.

Var klar

Samtidig som spillere kokte over i garderoben, var det andre som var skuffet over at de ikke slapp til. Blant andre Tarik Elyounoussi, som har fått en «ny vår» etter overgangen fra Hoffenheim til Olympiakos.

- Jeg var veldig klar. Jeg satt på benken og hadde lyst til å komme inn. Sånn sett var jeg skuffet over ikke å være en del av det som skjedde.

Han fortsetter:

- Jeg synes jeg hadde fått trent bra den siste uka. Jeg følte meg i form, noe jeg også ga uttrykk for overfor Per-Mathias. Desto større var skuffelsen over ikke å delta.

- Fikk du noen forklaring da det kokte som mest i garderoben etterpå?

- Nei. Det har ikke vært så mye prat etter det som skjedde i går. Men det er ny sjanse igjen på tirsdag – mot San Marino.

Ubalanse

Også Blackburn-spiller Martin Samuelsen mener dette kunne vært en kamp for ham.

- Ja, jeg tror jeg kunne fått noe til å skje. Jeg kunne skapt ubalanse. De hadde noen svake ledd inni der og gressbanen var ganske glatt.

- Så du har ikke mistet farta og dribleferdighetene, selv om du får lite spilletid i Blakcburn?

- Nei, det er der fortsatt. Hvis Per-Mathias ønsker å bruke meg, så er jeg klar.

Norge møter San Marino tirsdag klokka 20.45.

fra OLYMPIATOPPEN

(Dagbladet): Kun én vei skiller to ulike verdener.

Bildet er tatt fra lufta i forstaden Bloubosrand utenfor den sørafrikanske byen Johannesburg.

Venstre side av bildet viser en middelklasseforstad. Store eiendommer med grønn plen, og flere hus har basseng i hagen.

På den andre siden av veien ligger Kya Sands; slummen. Der foregår det ofte bråk og uroligheter. Folk bor tett i tett i små skur.

- Rase og klasseskille

Bildene viser at det fortsatt er et stort skille mellom raser, selv 22 år etter at apartheidsystemet brøt sammen.

Det var den danske avisa Politiken som først omtalte saken.

- Bildene viser at rase og klasseskillene i sørafrikanske byer fortsatt er enorme, sier Marianne Millstein, forsker ved by- og regionforskningsinstituttet NIBR.

Millstein er ekspert på Sør-Afrika og har flere ganger gjort feltarbeid i landet til ulike forskningsprosjekt.

To verdener

Før ble apartheidsystemet avviklet bodde hvite og rike personer stort sett i bedre stilte områder og formelle strøk. Fattige og svarte sørafrikanere bodde i dårlig bygde nabolag, eller slummen, utenfor bykjernen.

Slutten på apartheidtiden var i 1994. Da kunne befolkningen gå til valgurnene for å stemme på en president for første gang. Nelson Mandela ble valgt.

Selv om det er lenge siden raseskillesystemet sammen, bosetter folk seg stort sett likedan.

- Det har vært store utfordringer i Sør-Afrika etter apartheid å gjøre noe med de fysiske og sosiale skillene, som er veldig tydelige i de største byene, forteller Millstein.

Utfordring for politikerne

Hun sier at politikerne har hatt store utfordringer, og ikke satset nok på skillene.

- Mange mener nok at særlig i de største byene, der hvor de har kapasitet og midler, så burde politikerne tatt sterkere grep, sier Marianne Millstein og fortsetter:

- De kunne blant annet bygget sosialboliger i bedre stilte områder, og på den måten bryte skillene, men det er noe med at de lever i den samme liberaliserte økonomien som andre land gjør, og det legger begrensninger på handlingsrommet, sier forskeren.

Millstein legger til at selv om det er forskjeller mellom boligområdene, er det også store forskjeller internt i de ulike boligområdene.

Skillene ikke mindre

Hvor sosialboliger bygges overlates nemlig til til markedet. På grunn av prisen på land i bedre stilte strøk, fører det til at sosialboliger blir bygget der eiendommene er billigst, og det er gjerne i områder der de fattige allerede bor. Skillene blir på den måten ikke mindre, mener Millstein.

Fattigdom i Sør-Afrika er fortsatt et stort problem for landet. Arbeidsledigheten i landet er på rundt 26 prosent og rundt 10 prosent lever på 1,25 dollar dagen.

President Jacob Zuma har selv vokst opp i fattige kår, og representerer på mange måter de fattige i Sør-Afrika.

Landets «sult»

- Fattigdom, ulikhetene og arbeidsledigheten er landets «sult». Vi må fortsette å jobbe med disse problemene og finne løsninger i generasjoner etter generasjoner framover, sa Jacob Zuma til avisa IOL tidligere i år.

Han har blitt kritisert for å blant annet ha brukt mye penger på seg selv. Enkelte hevder at han tjener mer enn Tysklands forbundskansler Angela Merkel og tidligere statsminister i Storbritannia, David Cameron.

- Sørafrikanere kan ikke tro at en mann som aldri gikk på skolen nå er president, og må anklages døgnet rundt av de (pressen) som har mindre innsikt om hva som foregår, sa han til IOL.