bilindustrien

fra extra

(Dagbladet): I natt barket visepresidentkandidaten Tim Kaine og Mike Pence sammen i det som raskt ble en debatt som ble litt opphetet.

Avbrøt hverandre

De to kandidatene avbrøt hverandre ofte. Ifølge Fox News’ Chad Pergram skal Kaine ha avbrutt Pence 39 ganger, mens Pence avbrøt Kaine 19 ganger.

Mellom alle avbrytelsene brukte de to kandidatene en del tid på å snakke opp sin egen presidentkandidat og ned motstanderens.

- Jeg kan ikke forstå hvordan guvernør Pence kan forsvare en kampanje drevet av fornærmelser og den egoistiske meg-først-stilen til Donald Trump, sa Tim Kaine innledningsvis, da kandidatene skulle fortelle hvorfor nettopp de er godt kvalifiserte til å ta over presidentjobben, dersom det skulle tilstøte presidenten noe.

Pence sa at han stoler på Clinton, han har en sønn som tjenestegjør i det amerikanske militæret, men han stoler ikke på Trump.

- Tanken på Trump som øverstkommenderende skremmer oss til døde, sa Kain.

«Fornærmelsesdrevet» valgkamp

Både Pence og Kain anklaget hverandre for å ha drevet en skitten, «fornærmelsesdrevet» valgkamp.

Kain trakk fram Trumps uttalelser om mexicanere, kvinner, John McCain og for å stille spørsmål ved Barack Obamas fødested, for å illustrere hva han mente.

- Hadde Trump sagt bare litt av det du sier han har sagt, så ville det fortsatt ikke vært en brøkdel av den fornærmelsen Clinton kom med da hun sa at halvparten av våre tilhengere hører til i «en kurv med forkastelige folk», sa Pence.

Kain var rask med å påpeke at Clinton hadde beklaget uttalelsen dagen etter, og etterlyste det samme fra Trump.

- Sa Trump unnskyld for å gjøre narr av noens vekt? For at han sa at afroamerikanere lever i et helvete? Sa han unnskyld for at han beskyldte Obama for å ikke være en amerikansk statsborger? spurte Kain.

Under en replikkveksling om abort anklaget Kain Trump og Pence for å ville frata kvinner abortrettigheter og viste til at Trump hadde sagt at kvinner som tar abort til tross for et forbud burde straffes.

- Han er ikke en polert politiker som deg og Hillary Clinton, så det kommer ikke alltid ut på den måten han mener, repliserte Pence.

- Skyter seg selv i foten

Da debatten dreide seg mot hvorvidt verden hadde blitt et tryggere sted de siste åtte årene, og hvordan man skal takle terrortrusselen i verden, forsøkte Kain å male et bilde av en Trump som uegnet som leder for USAs væpnede styrker.

- Donald Trump kan ikke starte en Twitter-krig med «Miss Universe» uten å skyte seg selv i foten, sa Kain.

Debattleder Elaine Quijano slet debatten gjennom med å få kandidatene til å svare på spørsmålene hun faktisk stilte.

Kain og Pence rotet seg stadig bort i digresjoner som endte i replikkvekslinger om helt andre ting enn det Quijano egentlig spurte om.

Kain uttalte gjentatte ganger at han «ikke kunne tro at Pence kunne forsvare Trumps uttalelser». Pence svarte sjeldent eller aldri direkte på anklagene eller spørsmålene fra Kain, men holdt en rolig tone og anklaget Clinton for å være sjefsarkitekten for en feilslått utenrikspolitikk. En utenrikspolitikk som i Irak skapte et vakuum der IS kunne vokse fram, ifølge Pence.

Som riktignok ga Clinton og Obama ros for at de hadde lyktes i å ta bin Laden, men understreket samtidig at al-Qaida ikke er den største trusselen for øyeblikket.

«The Apprentice»

De to kandidatene diskuterte også økonomi, der Tim Kaine kom med referanser til «The Apprentice», prgrammet Donald Trump var programleder for.

- Pence er Trumps lærling. Vil du ha en «du er ansatt»-president, eller en «du har sparken»-president, slik Trump er. Det er et enkelt valg, sa Tim Kaine, med henvisning til replikken «du har sparken», som Trump brukte flittig i programmet.

Kain anklaget Trump for å ville føre en økonomisk politikk som bare ville komme de rike, og ham selv, til gode.

- Donald Trump har en plan for å få orden på økonomien i dette landet igjen. Om Clinton blir president betyr det tusen milliarder mer i skatter og to tusen milliarder mer i offentlig pengerbruk, sa Pence.

Under hele debatten tvitret Donald Trump ivrig. De fleste av Twitter-meldingene var riktignok retvitringer av folk som mente at Pence var debattens soleklare vinner, men det var også noen stikk mot Kain.

fra extra

Det kom ikke som noen stor overraskelse da det i forrige uke ble kjent at USA hadde økt sitt troppebidrag i Irak med 600 soldater. Forsterkningene skal settes inn i den pågående kampen om den IS-kontrollerte byen Mosul.

DEN IRAKISKE hæren har ved hjelp av bombefly og regulære soldater og spesialstyrker fra USA rykket stadig nordover etter at den såkalte islamske staten, IS, måtte flykte fra den strategisk viktige byen Fallujah i juni. Neste mål var Mosul, Iraks tredje største by, med store oljefelter i provinsen ved samme navn. Mosul ble erobret av IS i 2014.

FOR HALVANNEN UKE siden ble det rapportert at byen og distriktet Sharqat var erobret fra IS. Byen ligger rundt ti mil sør for Mosul. Det skal være enkelte IS-lommer i Sharqat fremdeles, men den irakisk-amerikanske offensiven fortsetter nordover. Flesteparten av de nyankomne amerikanske soldatene vil bli utplassert ved flybasen utenfor oljebyen Qayyara rundt seks mil sør for Mosul. Her hadde IS kontrollen inntil slutten av august. Da de forlot området, gjorde de som Saddam Hussein i Kuwait i 1991 og satte fyr på en rekke oljebrønner.

Frankrike har siden terroraksjonen i Nice i juli deltatt i kampene mot IS med fire artilleriskyts. I forrige uke var det franske hangarskipet «Charles de Gaulle» på plass i det østlige Middelhavet, og før helgen begynte franske jagerfly å bombe IS-kontrollerte områder rundt Mosul, sammen med amerikanske flystyrker.

FRANSKE MYNDIGHETER har ikke minst på grunn av terroraksjonene i Frankrike i år og i fjor et sterkt ønske om å knuse IS. USA har det samme målet, men her spiller tida en viktig rolle. For krigen er også politikk.

Det har lenge vært snakk om at Barack Obama ønsker at Mosul skal erobres fra IS før han forlater Det hvite hus i januar. Men ettersom presidentvalget har nærmet seg og Hillary Clintons forsprang til Donald Trumf har minket, har Obama tydeligvis fått mer hastverk. Hva vil vel være bedre enn å forære Hillary Clinton Mosul som gave under innspurten av valgkampen?

Den konservative avisa The Washington Times har snakket med en tidligere general som gjennom sine militære venner i Bagdad har fått vite at president Obama ivrer for en intensivert offensiv mot Mosul, noe som bekymrer de amerikanske styrkene i Irak. Frykten er at forberedelsene til en så tøff og omfattende kamp ikke er gode nok.

DEN AMERIKANSKE journalisten og analytikeren Joe Lauria skriver fra Erbil, hovedstaden i det selvstyrte kurdiske Nord-Irak, at man der venter at offensiven vil starte i midten av oktober. Lauria har snakket med folk i Mosul som sier at IS-krigerne nesten har forsvunnet fra gatene i Mosul. Om dette er riktig, kan det bety at islamistgruppa forbereder seg på kamp eller at IS-terroristene planlegger flukt, slik det skjedde i Fallujah. Det siste er trolig det minst sannsynlige. For hvis Mosul faller, vil IS miste mye av kontrollen over irakiske områder.

Kurdiske Peshmerga-soldater står både nord, vest og øst for Mosul, og deres slagkraft vil være helt avgjørende når storangrepet på Mosul innledes. Men ingen venter noen lett kamp. Mosul hadde mellom 2 millioner og 2,5 millioner innbyggere før IS erobret byen for to år siden. Trolig er opptil én million igjen. Det antas at IS har mellom 5000 og 10 000 krigere i byen. Flybombing er risikabelt av hensyn til sivile liv, og bakkeangrep mot Mosul kan i verste fall bli rene hus til hus-operasjoner. Obama tar derfor også en sjanse hvis han går til storangrep nå. Mislykkes han militært, kan det føre til økt oppslutning for Trump. Blir mange sivile drept, vil det også kunne gå ut over Hillary Clintons vinnersjanser.

MANGE OBSERVATØRER mener det vil være umulig å sikre seg full kontroll over Mosul før presidentvalget. Og enda flere er bekymret for hva som vil skje når byen blir såkalt frigjort, enten det blir i høst eller neste år. For hvem skal ta kontrollen over Mosul og de rike oljefeltene i provinsen?

Kurderne ønsker å innlemme Mosul i sin selvstyrte stat, men det tillater neppe amerikanerne. Å holde Erbil-regjeringen utenfor all oljegevinst i Mosul vil imidlertid bli vanskeligere. Men også den sjia-dominerte regjeringen i Bagdad ønsker full kontroll over Mosuls oljeforekomster. Derfor er det fare for at innbyggerne i den viktige byen ikke vil oppleve fredelige tilstander selv om IS-terroren er over.

I MELLOMTIDA forbereder FN og humanitære organisasjoner seg på å ta imot flere hundre tusen flyktninger som trolig vil forlate Mosul når det avgjørende slaget er i gang. De ville trolig sett litt lysere på framtida om ikke de hadde hatt det amerikanske presidentvalget å forholde seg til.