Ingen ringere enn Europarådets leder Thorbjørn Jagland viser sine danseferdigheter på bildet president Barack Obama la ut på sin Facebook-side i anledning bryllupsdagen.
For å feire at han og kona Michelle har vært gift i 24 år, publiserte USAs president mandag et bilde som ble tatt på dansegulvet etter festmiddagen samme dag som Obama mottok Nobels fredspris i Oslo i 2009, skriver Nettavisen.
På bildet svinger presidentparet seg på parketten i Grand Hotel – og et lite dansetrinn unna er det den tidligere lederen av Nobelkomiteen som fører an.
«Dancing through 24 years. Happy Anniversary», skriver Obama i teksten som ledsager bildet som i løpet av 17 timer har fått mer enn én million likes.
Jagland forventet for øvrig debatt om tildelingen til Obama i 2009 – etter bare ni måneder i Det hvite hus. Han levnet imidlertid ingen tvil om at presidenten virkelig fortjente prisen.
– Det er sjelden at en person i den grad som Obama har fanget verdens oppmerksomhet og tent et håp blant verdens folk om en bedre fremtid, sa Jagland da prisvinneren ble kunngjort 9. oktober.
En natt med store nedbørsmengder og kraftig vind har allerede ført til skader i Haiti, selv om selve orkansenteret fortsatt er 100 kilometer fra kysten til et av det amerikanske kontinentets fattigste land. I 11 av Haitis 145 kommuner er det oversvømmelser.
Redningstjenesten har imidlertid ikke mulighet til å reise til de oversvømte områdene og vurdere hvor mange boliger som har gått tapt, ettersom områdene fortsatt herjes av sterk vind.
Ved byen Cayes står sjøvannet allerede i gatene, og jordskred har forekommet like utenfor byen.
- Vi har allerede registrert et jordskred mellom Les Cayes og Tiburon sør i Haiti, sier Marie-Alta Jean-Baptiste, sjef for Haitis sivilforsvar.
Krever allerede liv
Så langt har stormen krevd to haitiske liv. En fisker ble funnet død i sjøen sør i landet fredag, og ytterligere en fisker er savnet. En syk, eldre kvinne døde mandag morgen ettersom hun ikke klarte å ta seg til sykehuset i uværet.
Myndighetene har arbeidet på spreng med å evakuere innbyggerne i bydelen Cite Soleil i hovedstaden Port-au-Prince, der 100.000 av de 500.000 beboere står i fare for å få boligen oversvømmet.
Tidligere har uværet også ført til et dødsfall i Colombia og et på St. Vincent og Grenadinene.
På Cuba, der en million mennesker allerede er evakuert, samt Aruba, Colombia og ved den karibiske kystlinjen i Mellom-Amerika er det også utstedt orkanvarsler.
I USA har guvernørene i Florida og Nord-Carolina erklært unntakstilstand, ifølge CNN.
Beveger seg sakte
Ifølge den amerikanske værtjenesten beveger stormsenteret seg sakte og vil trolig passere nær Haiti ved daggry tirsdag, lokal tid.
At stormsenteret beveger seg sakte, betyr også at stormen blir værende i Haiti lenge når den først inntreffer. Orkanen vil blåse oppimot 75 meter i sekundet når den treffer området ved daggry tirsdag.
Det ventes at den roer seg noe før den nærmer seg Cuba og Bahamas senere på dagen.
Værvarslingssentre antar at det vil falle mellom 38 og 63 centimeter regn over Sør-Haiti, og opptil 1 meter i noen isolerte områder.
Utsatt
Det fattige landet regnes som spesielt sårbart under naturkatastrofer, og hjelpeorganisasjoner frykter store ødeleggelser.
- Orkanen Matthew kan føre til enorme skader i Haiti, ettersom landet ikke har opplevd så kraftig storm siden 1954. Folk lider allerede av konsekvensene av tørken som var et resultat av El Nino, og nå vil de sannsynligvis oppleve massiv flom på grunn av stormen, sier Jean Michel Vigreux, landdirektør for hjelpeorganisasjonen CARE i Haiti.
Landet har allerede investert mye penger på det kommende presidentvalget, og trenger hjelp når stormen rammer.
Togsettene på de vanligvis stappfulle lokaltogene Moss – Oslo, Mysen – Oslo og Ski – Oslo blir parkert.
Når streiken trappes opp kommende lørdag vil i alt 118 lokomotivførere være i streik, og alle lokaltogene på Østfoldbanen blir innstilt.
Men det er først etter høstferiehelgen at det store trykket kommer. Og NSB setter fortsatt ikke opp busser som erstatning i en streikesituasjon.
Og 20 000 mennesker skal til og fra Oslo på jobb hver ukedag med lokaltogene som nå blir streikeparkert fordi lokomotivførerne og arbeidsgiversiden krangler om lokførerutdanningen.
- Ikke mange å gå på
- Regiontogene fra Halden til Oslo og videre vil gå etter ordinær ruteplan også når streiken utvides hvis trafikken ikke blir rammet av sykmeldinger eller annet. Det er ikke stort ekstra mannskap å gå i denne situasjonen, sier Håkon Myhre, pressetalsmann for persontog i NSB, til Dagbladet.
Han regner med at Halden-togene vil fylles opp tidligere enn normalt på grunn av streikesituasjon.
- Kommer regiontogene til å stoppe på stasjonene nærmere Oslo hvis de allerede er fulle ?
Kan bli avvist
- Ja, de stopper på stasjonene som vanlig men det er ikke sikkert dørene åpnes for nye passasjerer. Det blir en sikkerhetsvurdering hvor mange passasjerer som kan stappes inn. Derfor kan det skje at passasjerer blir avvist.
- Blir det noen endringer noen endringer for de andre lokalpendeltogene til Oslo ?
- Nei, opptrappingen av streiken berører bare lokaltogene på Østfoldbanen, sier NSBs talsmann.
Rettssaken mot en 16 år gammel gutt som står tiltalt for å ha voldtatt en sterkt utviklingshemmet jente i Trondheim, startet tirsdag.
Hendelsen skjedde i februar i en avlastningsbolig for barn. Den da 15 år gamle gutten tok seg ifølge tiltalen inn gjennom et vindu i boligen og forgrep seg på jenta, som er under 18 år, melder NRK.
Boligen hvor overgrepet skal ha skjedd, er et tilbud fra helse- og avlastningstjenesten i Trondheim kommune til familier som på grunn av barns funksjonshemning har behov for avlastning i den daglige omsorgen.
Det er satt av to dager til rettssaken som går i Sør-Trøndelag tingrett. Aktor er statsadvokat Per Morten Schjetne.
Mina Ghabel Lunde, skribent. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Så kommer en skildring fra Teheran.
«Vi går gatelangs i sentrum av Irans hovedstad. Rundt oss går kvinner tildekket, de fleste med burkaer – noen med nikab», skriver VGs journalist.
Selv er jeg født og delvis oppvokst i Iran, er der minst en gang i året og har nesten hele min familie der. Jeg har aldri sett en kvinne med burka eller nikab i landet. Min mormor som har bodd i Iran i 83 år, har aldri sett en burka og aner ikke hva det er. Nikab har hun sett to ganger, når hun har vært på besøk på landsbygda.
Burka, som ifølge VG de fleste iranske kvinner er kledd i, er ikke-eksisterende. Når det gjelder nikab, er plagget ikke bare uvanlig blant sjiamulsimer generelt og iranere spesielt, det blir også – i de ytterst sjeldne tilfellene det forekommer, gjerne blant arabiske turister – slått ned på av myndighetene. Årsaken er at man ser et plagg som skjuler hele mennesket som en sikkerhetstrussel.
«Når jeg støter på folk som i tillegg har dekket til ansiktet, vet jeg ikke hvor jeg skal se. Jeg tør ikke begynne å snakke med dem. Hvordan kjenner ungene igjen moren sin, lurer jeg på. Ser de det på høyden? For hva slags kjennetegn bruker man egentlig når hverken kan se kroppsfasong, ansikt eller hår?»
Avisen spanderer derimot ikke ett eneste bilde av en kvinne med burka eller nikab fra Teherans gater. Grunnen er enkel: vanlig bekledning for kvinner i den iranske hovedstaden er en lang skjorte og et tørkle på hodet, mens de mest religiøse går med noe som heter chador – et lengre slør, som dekker hele kroppen, men ikke ansiktet.
Nord-Teheran, der VG ifølge seg selv var da observasjonene fant sted, er en særlig sekulær bydel i iransk sammenheng. Der går kvinnene med så lite som mulig, ofte trange og korte trenchcoats og små tørklær på hodet der det aller meste av håret er synlig. Det er knapt noen kvinner i verden som sminker seg mer enn de iranske.
Hvilke motiver avisen har for å vrenge så dramatisk på virkeligheten er ikke godt å si. Men å få journalistvisum til Iran er ikke gjort i en håndvending. Det er årlig mange som søker, også fra norske redaksjoner, men de aller fleste får avslag. Når VG har lyktes med å få inn en journalist, en kommentator og en fotograf, skyldes det trolig at formålet med reisen har vært å dekke Sandbergs fiskerelaterte, og for regimet harmløse, anliggende.
Ikke bare sløser VGs utsendte med denne sjeldne muligheten til å skildre et av verdens mest omdiskuterte land med vestlige øyne og sett fra innsiden, men i en tid der utøvelse av islam og muslimske klesdrakter er gjenstand for de mest opphetede debattene, serverer avisen det norske folk direkte usannheter.
Niklas Dyrhaug synes det er greit at FIS kommer med regelendringer, men mener grensene som er satt er altfor puslete – i hvert fall om FIS skal lykkes med å bremse stakeutviklingen.
- Hvis målet er å bevare klassisk langrenn, får ikke en sånn en regel på 83 prosent noen form for konsekvenser. Det er ingen som bruker så lange staver likevel, sier Dyrhaug til Dagbladet.
- Må sette en skikkelig grense
29-åringen forteller at han ikke kjenner noen løpere i verdenscupen som blir berørt av den nye regelen.
- Folk må i så fall gå med lavere staver for at det skal ha noe å si. Mange har gått opp på stavlengde de siste årene, men det er ingen som er i nærheten av å nå den grensa som er satt. Det er sikkert mange som er uenig med meg, men hvis målet er å bevare klassisk langrenn, så må de heller sette en skikkelig grense i stedet for en grense som ikke får konsekvenser?, sier han.
Det er trolig løperne i Ski Classic – altså langløpene – som blir mest påvirket av regelendringene. Vasalopp-vinner John Kristian Dahl uttalte nylig til NRK at han må gjøre endringer inn mot sesongen.
– Jeg gikk opp på stavlengden sist sesong. Nå må jeg tilbake til den stavlengden jeg brukte før. Det betyr at jeg må begynne å trene med kortere staver igjen, for det er en annen belastning på muskulaturen. Det må tilvennes, sier Dahl til NRK.
SOGNSVANN: Anders Gløersen, Didrik Tønseth, Niklas Dyrhaug, Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby under en treningsøkt mandag. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix Vis mer
- Kan skape kjip situasjon
I fjorårets verdenscupsesong ble to renn vunnet med staking uten smurning. Under 15-kilometer i Toblach var det Martin Johnsrud Sundby som gikk til topps på blanke ski.
Landslagskollega Anders Gløersen håper løperne slipper å komme i kjedelige situasjoner utover i sesongen.
- Jeg tviler på at regelen kommer til å ha noe å si for om vi staker eller ikke, men det jeg ser som negativt, er at man kan bli satt i en situasjon der man for eksempel blir disket for å ha fem millimeter for lang stav. Dette løser altså ingenting, men man kan samtidig skape en kjip situasjon, sier Gløersen til Dagbladet.
Niklas Dyrhaug er klar på at det er viktig å bekjempe stakerevolusjonen. Han tenker spesielt på de som sitter hjemme foran TV-skjermene og følger løpene.
- Staking gjennom en hel femmil tror jeg blir kjedelig i lengden for folk å se på. En av grunnene til at klassisk langrenn er så populært er allsidigheten og variasjonen i bruken av teknikk, sier Dyrhaug.
- Er kutt på staver rett måte å bremse stakeutviklingen?
- Det er vanskelig å si. Men det blir spennende å se. Det er imidlertid ikke noe vits om det ikke får noen konsekvenser, svarer han.
Mannen arbeider for «De hvite hjelmene» – en syrisk, frivillig organisasjon som nylig vant svenske Right Livelihood Award.
Den oppgir også å ha reddet 60 000 mennesker, ifølge The Guardian.
Flere av disse er sivile fanget i det krigsherjede Øst-Aleppo der opprørere tok kontrollen i 2012.
Likevel får «De hvite hjelmene» kritikk.
Blant disse er påstander om nære bånd til Al-Nusra-fronten, en FN-definert terrororganisasjon. Samtidig kaller Assad-regimet dem for vestlige agenter, skriver The Atlantic.
- Har blitt grundig undersøkt
Dette får PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken til å reagere. Harpvikens kontakter i Syria har liten tro på at påstandene stemmer med virkeligheten.
- Dette ser ut som en samordna svertekampanje. I den grad det er noe igjen av ikke-væpnede aktivismen i Syria, så representerer De hvite hjelmene dette, sier Harpviken til Dagbladet.
I krig er det vanskelig å være helt sikker, legger Prio-direktøren til.
Han mener likevel at organisasjonen, som formelt går under navnet Syrian Sivil Defence, er så nøytrale som det er mulig å være i Syria-krigen.
- I krig er det alltid vanskelig å vite, men i dette tilfellet er organisasjonen blitt grundig undersøkt. Jeg har føler meg rimelig trygg på De hvite hjelmene, sier Harpviken som ser på organisasjonen som en sannsynlig vinner av Nobels fredspris.
ARBEIDER I RUINENE: Store deler av Aleppo ligger i ruiner etter flere års krig. Her et bilde fra nabolaget al-Shaar i Øst-Aleppo. FOTO: REUTERS/Abdalrhman Ismail/NTB SCANPIX Vis mer
Dette blant annet fordi det dreier seg om unge syrere som redder menneskeliv i en svært brutal krig.
- De viser også lokalbefolkningens kapasitet til å ordne opp selv. De hvite hjelmene har også en massiv kampanje som kjemper for at de skal vinne prisen. Det gjør organisasjon til en lovende kandidat, sier Kristian Berg Harpviken.
Assad blokkerte nødhjelp
Siden krigen i Syria startet i 2011, har store deler av landet vært kuttet av fra nødhjelp.
Dette mye på grunn av at Assad-regimet hindret hjelp fra utlandet fram til sommeren 2014 – en situasjon som har gitt grobunn for «De hvite hjelmene», ifølge Cecilie Hellestveit.
Hun er Midtøsten-ekspert ved International Law and Policy Institute, og mener det er umulig å operere i Syria-krigen uten å inngå avtaler med aktører med blod på hendene.
- De har operert ved frontlinjene i Aleppo i fire år. For å få tilgang, er du nødt til å gjøre kompromisser og avtaler med de som kriger. Fullstendig nøytralitet er ikke en del av virkeligheten, sier Hellestveit til Dagbladet.
- Ingen hjelp er alternativet
Hellestveit understreker at alternativet er ingen hjelp i det hele tatt. Det ville, ifølge forskeren, vært særlig dårlig nytt i opprørskontrollerte områder.
FLYKTER FRA BOMBENE: En syrisk mann flykter fra bombene i det nordlige Aleppo. Bildet er tatt den 15. august i år. Foto: AFP PHOTO / AMEER ALHALBI/ NTB Scanpix Vis mer
Der har flere sykehus blitt totalødelagt, senest i dag under et bombeangrep på et av de viktigste sykehusene som fortsatt var operativt.
- I Aleppo bombes det vilkårlig, og det er ofte sykehus som rammes. Det er mange årsaker til dette, men resultatet er at De hvite hjelmene blir veldig viktige for et hardt presset helsevesen, sier Hellestveit.
Forskeren tror det er mange grunner til at gruppa blir mistenkeliggjort. Blant disse er kampen for legitimitet i den blodige Syria-krigen.
- Mange har interesse i å spre rykter, og dette er en situasjon som det er vanskelig å forstå ved å skue på overflaten. Likevel er det liten grunn til å tro at dette ikke er mennesker som risikerer egne liv for å redde andres, mener Hellestveit om de rundt 3000 medlemmene til De hvite hjelmene.
Frykter at krigen tar feil retning
Disse er, ifølge forskeren, hovedsaklig unge aktivister som valgte å ikke ta til våpen da krigen startet i 2011.
Hellestveit tror at organisasjonen deres vil fortsette å spille en viktig rolle i tida framover.
Særlig hvis krigen går i feil retning.
- Aleppo blir først løst når hele Syria-krigen går over i en annen fase. Nå tikker klokka mot presidentskifte i USA, og det vil sette forhandlingsarbeidet landet har gjort med Russland langt tilbake, sier eksperten på internasjonal lov og rett.
Hun frykter at krigen vil eskalere dersom det ikke kommer noen god diplomatisk prosess.
- Det kan bli en annerledes krig som forplanter seg i flere land. Da blir krisehåndteringer på lokalt plan, som arbeidet til De hvite hjelmene, bli svært viktig, mener Cecilie Hellestveit.
Byggeprosjektene i forbindelse med utvidelsen av Stortinget skulle opprinnelig koste 1,1 milliarder kroner.
VG skriver tirsdag at sluttregningen trolig ender opp mot 1,8 milliarder, ifølge tall som Stortingets presidentskap har lagt inn i statsbudsjettet for 2017.
Det betyr en budsjettsprekk på 700 millioner kroner.
Stortinget legger ansvaret på selskapet Multiconsult, som vant anbudsrunden om å bli Stortingets totalleverandør av prosjektering og rådgivning gjennom hele byggeprosjektet. Nå varsler Stortinget søksmål for å få dekket merutgiftene.
Kommunikasjonsleder i Multiconsult, Gaute Christensen, bekrefter at de har mottatt et varsel fra Stortinget om at de vil bli stevnet for retten.
Han sier prosjektet har vært langt mer komplisert enn noen hadde trodd på forhånd. Byggearbeidene ser ut til å bli ferdige sommeren 2018, ett år forsinket.
Per Olaf Lundteigen (Sp) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mener derimot at ansvaret for overskridelsen ligger hos stortingspresident Olemic Thommesen og direktør Ida Børresen.
– Det er Stortingets direktør og president som sitter med ansvaret. Og nå er ansvaret enda større gjennom den nye og gedigne overskridelsen som nå blir kjent, sier Lundteigen.
På spørsmål om noen bør gå av som følge av overskridelsen, sier han at de ansvarlige først må få forklare seg før han sier sin mening om dette.
Dagbladet): En mann er funnet skadet på en byggeplass på Skinnsnes i Mandal. Det melder politiet i Agder på Twitter.
Akkurat hva som har skjedd, er foreløpig uklart.
- Det er et bygg som er under oppføring. Vi kjenner navnet på den skadde, men hva som har skjedd vet vi ikke enda. Det kan være et fall, det kan være et innbrudd, eller noe annet. Vi er på stedet for å undersøke det nå, opplyser operasjonsleder Martin Ugland til Dagbladet klokka 8 i morges.
Retten til liv er ikke et privilegium. Og verken land eller regjeringer har rett til å vurdere hvem som har retten til liv.
Likevel lever vi i en tid da en gruppe mennesker valgt i en demokratisk prosess med viten og vilje har som mål å drepe tusenvis i Polen. Regjeringen, som hovedsakelig består av menn som verken vet noe om smerten ved å føde, hvordan det er å være mor, spontanabort, dødfødsel, voldtekt og så videre, bygger et våpen som kommer til å dømme våre mødre, søstre, venner, tanter, kolleger og klassevenninner til døden.
Polens styrende høyreparti kjemper fram noe som så godt som er et totalforbud mot abort.
Hvis jeg blir voldtatt, må jeg føde barnet som minner meg om dette fryktelige. Hvis den som gjorde meg gravid hadde en DNA-overførbar sykdom, må jeg ta ansvaret. Landet mitt vil ikke hjelpe meg. Landet mitt vil tvinge meg til å føde barnet, og ellers etterlate meg til min egen skjebne.
Hvis jeg blir gravid og fosteret utgjør en trussel for meg, vil jeg dø.
Etter loven vil ingen ta prøver for å redde livet mitt. Men jeg vil bli fengslet minst tre måneder, og opp til fem år hvis jeg tar abort for å redde livet.
Tenk på det. Tenk på alle kvinnene rundt deg.
Og hjelp oss! Dette er et rop om hjelp! Vi må finne en måte å stoppe dette på.
