(Dagbladet): I Colombia stemmer folket i natt over fredsavtalen mellom regjeringen og geriljagruppen FARC.
Nå er det klart at Colombias velgere har vendt tommelen ned til den historiske fredsavtalen mellom regjeringen og FARC-geriljaen, ifølge de offisielle resultatene når nær alle stemmene er talt opp, melder NTB.
Avtalen må godkjennes av det colombianske folk før den er gyldig.
Ingen plan B
Resultatet er stikk i strid med de regjeringen ventet skulle bli utfallet og president Juan Manuel Santos har gjort det klart at det ikke finnes noen plan B dersom det colombianske folket avviser den historiske avtalen mellom regjeringen og Farc-geriljaen, hvilket de første rapportene nå hevder er tilfellet.
- Dette er en katastrofe for Colombia. En avtale som det har tatt fire år å forhandle seg fram til, har nå blitt verdiløs. Dette er et veldig stort tilbakeskritt, og freden virker nå mer uoppnåelig enn den har gjort på mange år. Jeg ser ikke lenger for meg en løsning de nærmeste årene, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i hjelpeorganisasjonen Caritas Norge i en epost til NTB.
Minst 13 prosent av de rundt 35 millioner menneskene som er stemmeberettiget – 4,5 millioner – måtte stemme ja for at avstemningen skal være gyldig.
Holmås: – En utrolig skuffelse
SVs Heikki Holmås var blant dem som var med på å forhandle fram avtalen, og innrømmer overfor Dagbladet at han er en skuffet mann i dag.
-For alle som har vært hardest rammet i den lengstvarende borgerkrigen i latinamerika er dette en utrolig skuffelse. Særlig ofrenes organisasjoner som har vært avgjørende for fredsavtalen kom på plass, må se på at fred og et lenge etterlengtet rettsoppgjør nok en gang blir utsatt, sier Holmås til Dagbladet.
Den tidligere utviklingsministeren nekter likevel å vende freden i Colombia ryggen. Han oppfordrer nå verdenssamfunnet til vedvarende støtte, og advarer mot at det er krigshisserne som tjener på fortsatt kaos.
-Det er helt nødvendig at Norge og resten av verden støtter opp om det splittede colombianske folket og at landets ledere og opposisjon snur hver stein for å se hva som skal til for å bygge videre på det som er oppnådd gjennom fredsprosessen, og samles om en løsning som kan få flertall i folket. Alternativet er antakelig en enda blodigere og mer uforsonlig fremtid. Det er det bare krigshissere som tjener på, sier Holmås videre.
- Colombias «Brexit»
I Colombia er naturlig nok ikke alle like skuffet som Holmås.
- Dette er Colombias «Brexit», sier lederen av nei-kampanjen i landet, Francisco Santos, til NRK etter resultatet ble klart.
- Dette er en tydelig beskjed til landets politikere og det internasjonale samfunnet om at vår standard for rettferdighet er høyere enn det regjeringen ga oss, sier Santos videre.
52 år gammel konflikt
Det var i september at Latin-Amerikas største geriljagruppe FARC undertegnet en fredsavtale med myndighetene i Colombia. Dette markerte et foreløpig punktum for en over 52 år lang konflikt.
Konflikten mellom regjeringen og landets største geriljagruppe har pågått siden 1964. Over 220 000 mennesker er drept og 6 millioner drevet på flukt som følge av den langvarige konflikten.
FNs generalsekretær Ban Ki-moon, USAs utenriksminister John Kerry og utenriksminister Børge Brende (H) og en rekke andre ledere var til stede da avtalen ble undertegnet i den colombianske havnebyen Cartagena.
Ikke tøff nok
Nei-siden i Colombia hevder at Farc-opprørerne har fått uakseptable innrømmelser fra myndighetene.
De som har begått mindre alvorlige lovbrudd under konflikten, skal få amnesti, mens de som tilstår alvorlige forbrytelser mot menneskeheten som massakrer eller tortur, kan slippe fengsel, men dømmes til mangeårig samfunnstjeneste, ifølge den nå nedstemte avtalen.
Kritikerne sier også at det er urimelig at en gruppe som er stemplet som terrorister, nå skal ønskes velkommen inn i det politiske systemet.
Norge var lederposisjon
Norge var med å lede fredsforhandlingene mellom FARC og myndighetene.
- Avtalen tar sikte på å løse noen av de største utfordringene i Colombia, som tilgangen til jord for fattige bønder og behovet for et mer inkluderende politisk system, sa Børge Brende da avtalen ble signert.
EU har lovet Colombia en hjelpepakke verdt 600 millioner euro, tilsvarende rundt 5,4 milliarder kroner, når avtalen er i havn.