Toget kjørte inn i en steinblokk, ifølge Helgelendingen. Dette skal være årsaken til at toget gikk av skinnene, ifølge NSB.
De fikk meldingen rundt 21.50.
Siste nytt fra politiet på Helgeland på Twitter er at to personer skal være lettere skadd, og at et togsett fra Mosjøen er på vei for å ivareta passasjerer.
Togsett på vei fra Mosjøen for å ivareta passasjerer. Luftambulanse tar nå hånd om de 2 personene som er opplyst å være lettere skadd.
- Det er snakk om et tog som går mellom Bodø og Mosjøen. Det er 14 personer ombord, og tilstanden til disse blir undersøkt, sier Håkon Myhre, pressevakt for togselskapet.
Toget var på vei fra Bodø til Mosjøen da det traff en steinblokk på cirka en kubikkmeter.
Myhre legger til at passasjerene blir hentet med et tog som kommer fra Mosjøen.
- Når situasjonen er avklart, vil Jernbaneverket berge toget, sier Håkon Myhre.
Vet du noe om saken? Har du tips, innspill, bilder eller video? Last opp videoen din til DBTV-desken, ring oss på 24 00 00 00, send SMS/MMS til 2400 eller skriv til oss på 2400@dagbladet.no.
Har kolombianerne nå dømt seg til evig borgerkrig, ved å avvise en fredsavtale etter 52 års borgerkrig? Colombia har hatt flere muligheter til fred, men det har alltid vært noen som har ønsket å krige videre og greid å hindre fredsforsøkene. Borgerkrigen har hatt så veldig mange deltakere. Flere gerilja-bevegelser, regjeringsstyrkene, narko-baroner og dødsskvadroner på ytre høyre fløy, som tidvis spilte på lag med store landeiere eller narko-bander eller regjeringsstyrkene, har gjort landets nyere historie like blodig som forvirrende innfløkt.
Da gerilja-bevegelsen Colombias Væpnede Revolusjonære Styrker (FARC) begynte sin krig i 1964 var det et opprør fra fattige bønder, til dels oppmuntret av revolusjonen på Cuba fire år før. Men dette var på mange vis en fortsettelse av borgerkrigen mellom de konservative og de liberale, kalt «La Violencia» – «Volden» – som begynte med mordet på den liberale president-kandidaten Jorge Eilécer Gaitán i april 1948 og varte til 1958.
Med et latinamerikansk uttrykk har Colombia vært landet «der blodet renner ut i elva». Det er som om kolombianerne er dømt til å oppfylle en profeti i romanen «Hundre års ensomhet» av deres egen største forfatter, Garbriel García Márquez, som utspiller seg på en bakgrunn fra «La Violencia».
50,2 prosent stemte søndag for å avvise fredsavtalen mellom president Juan Manuel Santos og FARC, som det har tatt fire år å forhandle om i Havanna på Cuba, med Norge og Cuba som tilretteleggere. 49,8 prosent stemte for fred. Utfallet kom som en enorm overraskelse. Meningsmålingene hadde spådd rundt 60 prosent for ja til avtalen.
Men det skilte bare om lag 63 000 stemmer. Og 62,6 prosent av velgerne deltok ikke i valget. En orkan med oversvømmelser på den karibiske kysten i nord, hvor fredsavtalen har stor oppslutning, gjorde det vanskelig å stemme der.
Colombia er delt helt på midten, når det gjelder det mindretallet som fant det bryet verd å stemme. Det klare flertallet holdt seg hjemme, i den grad de har noe hjem. Politikk i Colombia drives i stor grad av høvdinger med hver sine flokker av stemmekveg, og når det ikke sto noe personlig på spill for høvdingene, brydde de seg i mindre grad å sette opp busser for å få velgerne til stemmeurnene.
Colombia er et land som med denne fredsavtalen, kunne ha oppfunnet seg på nytt, lyder flere kommentarer fra analytikere. Men så er ikke Colombia noe land i vanlig forstand. Statens nettverk av domstoler, politi, skoler, lærere, sjukehus, leger, veier og telenett strekker seg ikke utover det store landet. Loven har ikke lang nok arm. Derfor stiller mange folk seg fremmede til statsanliggender.
Svært mange står igjen som tapere etter dette. Fremst blant dem er president Juan Manuel Santos. Fredsavtalen skulle være hans politiske livsverk. FARC og deres leder, Rodrigo Londoño, med krigernavnet «Timochenko», har nå fått se hvor lite støtte bevegelsen har igjen i folket og hvor mye frykt og hat mot dem som finnes. FARC kunne rundt tusenårsskiftet ha fått en bedre fredsavtale med daværende president Andrés Pastrana, men valgte da å forsøke å styrke seg militært for å ha bedre forhandlingskort. Nå har velgerne avvist en dårligere avtale for FARC.
Så godt som hele verdenssamfunnet, med Norge og Cuba i spissen, er tapere. Utsendinger fra mange land var til stede i Cartagena de las Indias på den karibiske kysten da Santos og Londoño undertegnet avtalen 26. september. Men verken presidenten i USA, Barack Obama, eller presidenten på Cuba, Raúl Castro, klarte å overtale velgerne i Colombia. Pave Frans ga full støtte til Santos to dager før folkeavstemninga ved å love å komme til Colombia «når fredsavtalen er godkjent». Heller ikke det hjalp. Den katolske kirka i Colombia nektet å uttale seg til fordel for avtalen. De evangelisk-protestantiske prestene oppfordret til å stemme nei.
Vinneren er Álvaro Uribe, som var president fra 2002 til 2010 og hadde nåværende president Santos som sin forsvarsminister. Først var han helt imot å forhandle med FARC; han gikk inn for å fortsette krigen. Nå er han for fred, men han vil forhandle fram en ny og bedre avtale, noe regjeringsforhandlerne sier er umulig. Uribe har skremt en del velgere med at fredsavtalen åpner døra til statsmakt for kommunistene i FARC.
- Det er hundre ganger mer trolig å se FARC bli nyliberalere enn å se landet stemme kommunistisk, ironiserer filosofi-professoren Luis Gama.
Tidligere president César Gaviria (1990 til 1994) tilskriver Uribe et stort ego: «Álvaro Uribe vil ikke ha denne fredsavtalen fordi det ikke er han som har forhandlet den fram.»
Men hva er nå den juridiske verdien av fredsavtalen fra Havanna? Og hva skal skje med sendelaget fra FN som skulle avvæpne FARC? Hva slags handlingsrom har Santos etter dette nederlaget?
Nå kan det virke som kolombianerne er dømt til den profetien som García Márquez har skrevet i siste setning av «Hundre års ensomhet»: «Fordi de stammene som er dømt til hundre års ensomhet ikke hadde en andre mulighet på jorda».
Men Santos nekter å bøye seg for dystre profetier, uansett om alt nå er i det blå. «Jeg gir meg ikke, jeg skal fortsette å søke fred til siste minutt av mitt mandat», lovte han etter å ha fordøyd utfallet. Han har gitt ordre til sine forhandlere om å dra tilbake til Cuba. Det samme har FARC gjort. Og de norske tilretteleggerne har fått liknende ordre fra utenriksminister Børge Brende. Der blir det et vanskelig rådslag. Santos har også sammenkalt landets politiske ledere, ikke minst motstanderne av fredsavtalen, til et møte tirsdag, for å drøfte hva som nå bør skje.
Den gjensidige våpenhvilen mellom regjeringsstyrkene og FARC står ved lag. «FARC gjentar å være villig til å bruke ord som våpen for å bygge framtida. Det kolombianske folket som drømmer om fred, kan regne med oss. Freden vil seire», het det fra Londoño.
Alt er brått i det blå. En borgerkrig er mye lettere å sette i gang enn å avslutte. Men kolombianerne kan umulig være dømt til hundre års borgerkrig uten en ny mulighet til fred.
En av Norgesgruppens store høstlanseringer er veganske alternativer til kjøtt fra den svenske produsenten Oumph!.
Oumph har en serie kjøtterstatninger basert på soya-protein som er strukket og brettet – under trykk – til det får en konsistens og tyggemotstand som kan sammenlignes med for eksempel kylling.
Solgte bedre enn Grandiosa
Så langt har satsingen vært en ubetinget suksess.
- Den første uken etter lanseringen solgte vi fire ganger så mye Oumph! som Grandiosa i Meny-butikken på Ringnes Park, sier Vegard Kjuus, administerende direktør i Meny, til Dagbladet.
NYSGJERRIGE: Bjørnar Leknes og Elin Johansen vil gjerne velge grønnere, men uten å gi slipp på konsistensen fra animalske proteiner. Vis mer
Nå bruker de nettoppp Ringnes Park som spysdspiss for sin nye vegetarsatsning.
I tillegg til at Grünerløkka-hipstere skal ha et av Norges største utvalg i frosne og tørre vegetarprodukter, blir det også ferske vegetaralternativer.
Vegetarisk ferskvare
Fra før har Meny-butikker tre-fire ulike ferskvaredisker; kjøtt, fisk, ost – og en deli-seksjon. Nå er det grønt, eller kjøttfritt, som gjelder.
I vegetardisken skal du finne en blanding av ulike salater og tilbehør – samt fullverdige måltider med erstatningsprodukter.
- Det er Oumph! som regjerer også her, men vi har også ferdige Tzay-spyd, forteller Kristina Halkidis, ansvarlig for vegetardisken.
Tzay lager også soyabaserte kjøtterstatningsprodukter med instagramvennlige navn som «cute soy bits» og «happy soy skewers».
Disse kommer for normalt salg hos Meny i løpet av oktober, men enn så lenge serveres grillspydene i vegetardisken.
I ferskvaredisken var det tolv produkter, hvorav ni var veganske på åpningsdagen torsdag. Dette vil variere noe.
Fleksetarianere
Man må ikke være vegetarianer eller veganer for å velge grønt. Stadig flere velger å kutte ned – ikke kutte ut kjøttforbruket.
Bjørnar Lekes og Elin Johansen dro ens ærend til Grünerløkka for åpningen av den nye vegetardisken – til tross for at ingen av dem er vegetarianere.
- Vi prøver å lære oss litt, for vi bor med veganere, forteller Bjørnar. Han synes erstatningsproduktene er spesielt spennende. – Vi prøver å gjøre det likt, og lager mat som vi pleier, bare uten kjøtt.
KYLLING ELLER SOYABØNNER? Vi har smakt oss gjennom noen av de nye erstatningsproduktene, testen kan du lese på Dagbladet i morgen. Vis mer
Er vegetardisken en suksess vil konseptet prøves ut i flere butikker i hovedstaden, og så videre via de andre store byene til resten av landet.
- Modellen er alltid den samme når vi prøver noe nytt. Vi prøver oss frem med én butikk der vi ser kundegruppen passer, så spisser vi det der, før vi tar det videre, sier Kjuus.
Mer populær enn hamburger
Meny er ikke alene om å merke økt etterspørsel etter vegetariske og veganske produkter.
Coop har valgt å lansere en egen merkevareserie, Vegetardag. Før sommeren slapp dagligvarekjeden de to første produktene, to vegetarburgere.
For nyvegetarianere, -veganere eller -fleksetarianere an læringskurven være bratt. I vegetardisken på Meny blir veien til mens de går.
Halkidis forteller om den thai-inspirerte nuddelsalaten som på prøvestadiet i forkant av åpningen ble saltet på tradisjonelt vis, med fiskesaus.
Til åpningen av vegetardisken var dette selvsagt byttet ut med andre saltkilder – men det var fortsatt rom for forbedring. En oppmøtt veganer ønsket seg nudler uten egg i. Det får hun.
- I morgen blir thaisalaten vegansk – med nudler uten egg, lover Halkidis. – Det er en bratt, men morsom læringskurve.
(Dagbladet): Det internasjonale fotballforbundet FIFA ville neppe gjort fullt hus på noen form for omdømmekåringer, og selv etter at Gianni Infantino erstattet utskjelte Sepp Blatter har stormen og kritikken fortsatt.
Men Infantino virker ikke å la seg prege nevneverdig av kritikken av fotballens øverste og mektigste organ, og i dag fremmet han et nytt kontroversielt forslag.
48 land
Reuters skriver at FIFA-sjefen, som tidligere har tatt til orde for at fotball-VM bør bestå av 40 lag, nå ytrer et ønske om at enda flere skal få være med på den største festen. 48 land.
Likevel sier han at han ser for seg at gruppespillet skal bestå av 32 nasjoner som i dag, men at 32 lag skal møtes i en innledende utslagskamp.
16 lag skal med andre ord reise hjem etter én vinn-eller-forsvinn-kamp på starten av mesterskapet.
Infantino luftet forslaget under en seanse på et universitet i Colombias hovedstad Bogota, og fortalte videre at den endelige avgjørelsen vil bli tatt på et møte i januar.
- Vi fremmer disse ideene for å komme fram til den beste løsningen. Vi vil diskutere alle forslagene denne måneden, og så vil vi treffe den endelige beslutningen i 2017, skal Infantino ha sagt.
En talsperson for forbundet bekrefter uttalelsene overfor Reuters.
«Meningsløst»
Selv om dette, unektelig, vil øke Norges sjanser for å bli med i VM-sluttspill i overskuelig framtid, er det ikke noe som faller i god jord hos norske fotballeksperter.
Dagbladet fotball-kommentator Morten Pedersen betegner forslaget som «meningsløst».
- Verden er stor, FIFA prøver å omfavne den, men dette er meningsløst, sier han.
- Jeg ser det økonomiske aspektet og at dette vil generere inntekter vi aldri har sett maken til, men hallo, et VM-sluttspill er fotballens mest eksklusive turnering. Å vanne den ut med å gi de som ikke har en sjanse til noe som helst en eneste kamp er ikke en VM-turnering verdig.
Synes VM er stort nok
Lars Tjernås sier seg enig med Pedersen, og trekker fram mange av de samme poengene.
- Jeg synes det er et helt sjanseløst forslag. VM skal være eksklusivt og oversiktlig. Dette reduserer begge deler, sier Tjærnås til Dagbladet.
- Tommel ned for dette forslaget. VM er stort nok som det er.
Ifølge myndighetene har de ti vært i kontakt med IS-folk i Syria og Irak, og de mistenkes for å ha planlagt terroraksjoner i Marokko.
IS-krigerne de har kommunisert med skal for det meste ha vært mannlige slektninger, opplyser innenriksdepartementet i Rabat.
Under pågripelsene av de ti kvinnene ble det funnet kjemikalier som politiet tror skulle benyttes til bomber.
Fredag holder Marokko valg til ny nasjonalforsamling og myndighetene har skjerpet sikkerhetstiltakene og gjennomført mange pågripelser av antatt militante islamister i forkant av valget.
Rundt 1.500 marokkanere skal ha reist til Syria og Irak for å slutte seg til IS de siste årene.
Historien om sjuårige Bana Alabed publiseres nå i medier verden over, som BBC, The Guardian, Quartz og mange andre. Den siste tida har jenta og mammaen hennes, Fatemah, publisert meldinger på twitterkontoen @alabedbana, som nå har fått over 7000 følgere i løpet av et par uker.
«Hei verden, vi er fremdeles i live. Våknet opp levende i morges. – Fatemah #Aleppo», er meldingen Banas mamma, Fatemah, sendte ut i formiddag.
- Vil ikke dø i natt
For å våkne opp med livet i behold i det opprørskontrollerte Øst-Aleppo er ikke selvsagt i dag. Kampen om Aleppo har rast for fullt siden starten av juli, og over 200 000 sivile syrere har vært sperret inne i byens østlige del. Fra oven slippes bombene, av russiske og syriske fly.
«Bomb bomb bomb… vi vet ikke om vi vil dø i natt, vær så snill og be for oss, jeg lover å fortsette å tvitre hele natta- Fatemah # Aleppo», tvitret mammaen i går kveld.
Fatemah er Banas mamma, som også er lærer og engelskutdannet. Hun hjelper til med å skrive meldingene, som alle er på engelsk. BBC har pratet med mora, som sier at datteren hennes, Bana, genuint ønsker at «verden skal få høre stemmen hennes».
Håper på hjelp
- Hun sier «mamma, hvorfor hjelper ikke noen oss», forteller Fatemah ifølge BBC.
Øverst på Twitter-kontoen er det mest delte innlegget:
«God ettermiddag fra #Aleppo Jeg leser for å glemme krigen», er innlegget som møter deg idet du går inn på Twitter-kontoen. Sjuårige Bana sitter ved et for stort skrivebord. Hun holder en bok, og ser inn i kamera.
Den blodige borgerkrigen i Syria har nå vart i over fem år, og har tatt over 400.000 menneskeliv. Derfor finnes knapt journalister eller andre i landet, som kan verifisere de mange opplysningene som kommer ut.
Vil bli lærer
Men kildene inne fra Syria er mange, og å lese Bana og moras Twitter gir et hjerteskjærende innblikk i virkeligheten til innbyggerne i Øst-Aleppo. Der 100 000 av de sivile innbyggerne er barn, som Bana.
- Hun har sett alt her. Hun så vennen sin bli drept og huset vårt bli bombet. Hun så skolen sin bli bombet. Det har påvirket henne, sier Fatemah til BBC.
Bana ønsker å bli lærer, som sin mor, når hun blir stor. Hun håper også å undervise i engelsk. Men på grunn av krigen, har ikke Bana vært på skolen det siste året. Hun håper å gjøre det, og hun håper å leke med vennene sine.
Propaganda
«Krigen er som denne dinosauren og håpet er blitt fortid», er en av meldingene til Bana #Aleppo.
En rekke Twitter-kontoer skriver meldinger om at Banas Twitter-konto er falsk, og at moren bruker dattera for å driver propaganda. Mange kritikere mener at sjuåringens engelsk er for god til å kunne være sann.
- Ordene kommer fra hjertet. Alt er sant. Vi er ikke terrorister. Vi er ikke IS. Vi er alle uskyldige her, sier mora ifølge BBC.
Nær hundre barn drept
De siste ukene har hjelpeorganisasjoner og FN slått alarm om situasjonen i det østlige Aleppo. Minst 96 barn er ifølge Unicef blitt drept siden fredag.
- Mer enn 200 er skadd, sier Kieran Dwyer, organisasjonens talsmann i Syria.
Fortsetter:
- Det er mer enn 100.000 barn i Øst-Aleppo. Når angrepene treffer de tett befolkede delene av byen, er barn svært sannsynlige ofre. Barn og familier gjemmer seg ofte i kjellere når angrepene kommer, men dette er nå svært farlig siden våpnene som tas i bruk er stadig kraftigere. Det finnes ingen trygge steder for barn i Øst-Aleppo, sier Kieran Dwyer.
Venter på bomben
For Fatemah, Bana og resten av familien er livet vanskelig. Bydelen har vært beleiret siden begynnelsen av juli, og det er lite mat, medisiner og alt mulig annet i byen. Familien har satt opp solcellepanel for å få strøm, og prøver å leve et så normalt liv som mulig. Bana har følgende melding til verden:
- Vi er barn. Vi elsker livet og vi vil at verden skal høre oss, sier hun ifølge The Guardian, som også har pratet med Fatemah og Bana.
Ifølge mor Fatemah, har krigen nå knust «alt som kan kalles et liv». Nå handler det bare om å overleve til neste dag.
- Om noen minutter vil en bombe sannsynlig treffe noen i nabolaget, sier mora til The Guardian.
HJELP OSS: Bana og mora Fatemah bruker Twitter for å få verden til å hjelpe de rundt 200 000 sivile syrerne som er sperret inne i det opprørskontrollerte Øst-Alappo. Foto: Bana Alabed / Twitter Vis mer
(Dagbladet): Minst sju personer skal være drept etter at en bombe eksploderte på et sykehus i Aleppo i Syria.
Et fly skal ha sluppet bomben over sykehuset, melder CNN.
Den amerikanske TV-stasjonen har snakket med aktivister.
Sykehuset, som er byens største, har blitt bombet tre ganger de siste seks dagene.
Onsdag var første gang sykehuset ble bombet. Sist gang var lørdag.
800 drept
Ifølge CNN skal to av de som døde være medisinsk hjelpearbeidere ved sykehuset og fem skal være anleggsarbeidere som har forsøkt å bygge opp sykehuset igjen.
Bombingen av sykehus i Syria har ført til at totalt 115 medisinske medarbeidere har blitt drept i landet, ifølge hjelpeorganisasjonen UOSSM en pressemelding
Nesten 800 medisinsk hjelpearbeidere har mistet livet siden konflikten startet, opplyser de videre.
Samtidig som bombingen skjer i Syria, er det ett år siden Leger Uten Grensers sykehus i Kunduz, Afghanistan ble bombet.
42 mennesker ble drept, både pasienter og leger på jobb.
Krigsforbrytelse
To andre sykehus har også blitt bombet i Aleppo. Ifølge Leger uten grenser, er det nå kun to sykehus som det går an å utføre kirurgi på per nå.
Angrepet mot Øst-Aleppos to største sykehus er en krigsforbrytelse, mener FN-rådgiver Jan Egeland. Han får følge av FN-sjefen som kaller krigføringen for verre enn et slakterhus, ifølge NTB.
- La oss være helt klare: De som bruker stadig mer destruktive våpen, vet nøyaktig hva de gjør. Forestill dere et slakterhus. Dette er verre. Selv et slakterhus er mer humant, sier FNs generalsekretær Ban Ki-moon, ifølge internasjonale nyhetsbyråer.
(Dagbladet): Det skulle antakeligvis bare være et vanlig tv-opptak til en vanlig episode av det britiske musikktalentprogrammet «X-Factor», men det har handlet om noe helt annet.
For etter at helgas episode var unnagjort, er det ikke musikken det snakkes mest om.
Derimot har seerne bitt seg merke i det faste panelmedlemmet Simon Cowell (56), og hans noe uheldige sittestilling på tv.
Tå eller penis?
Musikk- og tv-mogulen ante trolig fred og ingen fare der han satt tilbakelent og barbeint i en sofa mellom «Spice Girls»-kvinnene Melanie Brown (41) og Emma Bunton (40) – som utgjorde kveldens dommerpanel.
Cowell hadde trukket det ene beinet opp i sofaen, og ved første øyekast var det kanskje lett å ta feil av hva som faktisk stakk opp like ved buksesmekken på den løstsittende dongeribuksa hans.
Og selv om svaret lander på Cowells storetå, og ikke hans edlere deler, har det ikke stoppet internett fra å leke seg med synsbedraget.
Bildene går sin seiersgang i sosiale så vel som tradisjonelle medier i dag – med overskrifter som: «Koser Simon seg litt for mye på audition?» og «Noen trodde de så Simon Cowells penis i helga».
- Flau
På Twitter har blant andre Cowells tv-kollega, «Britain’s Got Talent»-dommer David Walliams (45), kastet seg på.
- Hyggelig å se «lille-Simon» igjen, skriver Walliams på Twitter.
Cowell tok selv bladet fra munnen i ettermiddag.
- La meg oppklare denne tå-greia. Det var bare tåa mi. Jeg ble ganske flau da jeg så bildene på nettet, men det er faktisk bare tåa mi. Jeg har en veldig stor tå, forteller Cowell i eget program, gjengitt av avisa Independent.
56-åringen har akkurat sparket i gang sin trettende sesong med «X-factor», programmet han selv hadde ideen til i 2004. Cowell er også en tydelig profil i talentshow som «American Idol» og «Britian’s Got Talent», og i tv- og musikkbransjen for øvrig.
Far og blogger Terje Goa går til hardt angrep i Dagbladet, og framstiller det som om Barneombudet er motstander av delt bosted for barn når foreldrene går fra hverandre. Det er vi selvsagt ikke.
Delt bosted fungerer godt for mange barn, og det synes jeg er veldig bra. I tråd med FNs barnekonvensjon advarer jeg mot at barn blir presset til én bestemt løsning. Derfor er jeg svært glad for at Regjeringen har gått bort fra forslaget om at delt bosted skal være utgangspunkt ved samlivsbrudd, slik Goa argumenterer for i sin tekst.
Jeg er opptatt av at lovverket signaliserer tydelig at det viktigste er at foreldre ved et samlivsbrudd velger den bostedsordningen som er best for deres barn. Jeg er mot å legge føringer på hvilke løsninger foreldre skal velge, og på den måten svekke barnets rett til en individuell vurdering. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å bli enige om dette midt oppi et samlivsbrudd. Derfor bør det også legges til rette for at foreldre får hjelp i en slik situasjon. Foreldre som går fra hverandre bør få tilbud om flere timer hos familievernet, og barna må også få tilbud om en egen time. De bør også ha minimum tre timers mekling hos familievernet før man kan ta en sak til domstolen.
Barneombudet har flere ganger vist til at samværsordninger og avtaler om bosted er noe som opptar mange barn. Som Goa også skriver, får vi henvendelser om dette på svartjenesten «Spør Barneombudet». I tillegg får vi henvendelser på epost, telefon og direkte når vi er på skolebesøk. Goa tar feil når han hevder at «Dette fremholdes som et argument mot delt omsorg som utgangspunkt, og for å beholde situasjonen som i dag». Poenget er at barn henvender seg til oss fordi de ikke er fornøyde – det gjelder både delt bosted og andre løsninger. Et fellestrekk for dem som ikke er fornøyde er at de opplever å ikke bli hørt. Det gjelder både dem med delt bosted og andre løsninger.
Siden Goa bruker begrepene «delt bosted» og det tidligere begrepet «delt omsorg», er det viktig å påpeke at det er mulig å ha delt bosted uten at barna oppholder seg like mye hos begge foreldrene. Foreldrene kan bli enige om hvor mye tid barna bor hos hver av dem, og likevel ha ordningen «delt bosted» i den forstand at foreldrene bestemmer like mye. Det ligger i dagens ordning.
Delt bosted som utgangspunkt ved loven vil være i strid med FNs barnekonvensjon som tydelig sier at barn har rett til en individuell vurdering av hva som er best for seg. Vi må derfor finne andre måter å høre barna på, enn å påtvinge dem delt bosted ved samlivsbrudd, slik Goa argumenterer for.
Nettopp fordi samlivsbrudd er noe som preger mange barns liv i Norge, laget Barneombudet i 2012 rapporten «Barnas stemme stilner i stormen».
Denne rapporten lagde vi i samarbeid med en gruppe barn som selv har opplevd foreldres samlivsbrudd. Rapporten fremhever også barnas råd. Ett av rådene er å la barna selv snakke med mekleren på familievernkontoret. Barna ønsker også en oppfølgingstime etter en viss tid, for å snakke om hvordan avtalen fungerer.
Goa viser til et intervju der jeg uttrykker at i noen tilfeller kan barnet ha det bra selv om det ikke ser den ene forelderen ofte. I intervjuet snakker jeg om barn som lever med foreldre i høy konflikt. Å leve med foreldre i høy konflikt, som ikke klarer å skjerme barnet for konfliktene, kan være alvorlig for et barn. En kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet viser at det i verste fall kan påføre barna store helseplager.
Til slutt: Goa viser til en frykt vi tror han deler med flere skilte foreldre uten delt bosted, at en av foreldrene kan ta med seg barnet og flytte langt unna den andre. Regjeringen foreslår at det skal innføres en utvidet varslingsplikt, og en meklingsplikt, for foreldre som ønsker å flytte med barna. Dette kan føre til at foreldrene tar bedre valg for barna sine, noe vi er veldig glade for, og håper derfor at Stortinget går inn for denne løsningen.
Vi tror at i saker hvor foreldre ikke blir enige seg i mellom er det aller viktigste å ha gode og fleksible meklingsordninger og et familievern som kan hjelpe foreldre og barn til å komme til gode ordninger.
ALBUM: Det første som slår en med dette albumet er at, til Opeth å være, er låtene ganske korte. Bare tre av dem strekker seg over seks minutter. Det betyr flere sanger og mer variasjon.
Opeth
Nesten der.
Plateselskap
Er det noe denne plata viser, så er det bredden i sjefsprogger Mikael Åkerfeldts låtskriverpenn. Selv om han ikke trekker helt ut på death metal-flanken lenger. Det innebærer kortfattede og lavmælte akustiske låter, progga instrumentaler i sigøynermoll og monumentale metal-låter.
Betyr det at alt er velstand? Både ja og nei.
Opeth er flinke til å ikke bli for innoverskuende. Arrangementene og låtene er for det meste fint disponerte, produksjonen er upåklagelig og Mikael har fortsatt et godt melodilag. Men likevel er det et eller annet som mangler her.
Spenning, er det første som slår en – det blir tidvis litt temperaturfattig mellom de to bautaene med «Sorceress» på den ene siden og «Era» på den andre.
Du må med andre ord være hjemmehørende blant «Damnation»-dyrkerne om du skal kunne nyte denne fullt ut.
