Mange styrer unna brunost fordi det er et pålegg med mye sukker, fett og kalorier. Men visste du at brunost er rik på kalsium, og at brunost faktisk er en svært god kilde til jod?
Noen skiver grovt brød med brunost innimellom er derfor ikke å forakte, faktisk er det å anbefale for deg som står i faresonen for å få i deg for lite jod.
Brunost mot jodmangel
I gamle dager var jodmangelsykdommer som struma utbredt blant både barn, voksne og husdyr på innlandet i Norge.
Mødre som hadde struma i svangerskapet, fikk tilbakestående barn som følge av jodmangel.
Fordi kuene også hadde struma, begynte man å gi jod til kuenes kraftfôr, noe som resulterte i at det ble mer jod i melken. Dermed ble jodmangel i Norge nærmest utryddet over natten.
Siden den gang har man fortsatt med å tilsette jod til kuenes kraftfôr, noe som gjør at melk og andre meieriprodukter er vår viktigste kilde til jod. Fisk og fiskeprodukter er også gode kilder til jod, særlig hvit fisk.
Men nå har jodmangel på nytt blitt et problem i Norge, antakelig fordi mange spiser lite fisk og meieriprodukter.
Får du i deg 3 porsjoner meieriprodukter per dag, noe som også er anbefalt for å sikre inntaket av kalsium, og i tillegg spiser fisk 2-3 ganger i uken får du i deg nok jod.
Mange at brunost inneholder jern, men det stemmer nok ikke.
I gamle dager fikk brunost et naturlig innhold av jern, fordi brunost ble laget i jerngryter slik at noe av jernet smittet over i brunosten under koking.
Etter hvert som brunost ble industrifremstilt, fortsatte man å tilsette jern fordi folk var vant til at brunost var en god jernkilde og fordi grupper i befolkningen hadde behov for ekstra jern.
I dag er det nye regler om berikning, og derfor er det ikke lenger tillatt å tilsette jern i brunost.
Selv om brunost inneholder en del viktige næringsstoffer, ikke minst jod, er det ingen hemmelighet at denne osten også er rik på sukker, fett og kalorier.
For de som spiser variert, og som prøver å passe vekten, er brunost et pålegg som kan spises innimellom, men kanskje ikke på flere brødskiver om dagen. Da er det lurere å velge egg og fisk som de viktigste kildene til jod.
Har du derimot et småspist barn, som er glad i brunost, er dette pålegget et godt alternativ både fordi det får barnet til å spise opp brødskiven sin, og fordi det er en kilde til kalsium og jod.
Slik har vi gjort testen
I denne testen har vi sett på et utvalg brunost som finnes i de største dagligvarekjedene.
For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av produktene, har vi sett på hvor mye sukker, protein, mettet fett, kalsium og jod de inneholder.
Sukker og mettet fett trekker ned, mens protein, jod og kalsium trekker opp. Vi har latt jod telle dobbelt ettersom flere får i seg for lite av dette næringsstoffet.
Siden brunost er en kilde til jod og kalsium, som begge er næringsstoffer som mange får for lite av, har vi valgt å gi terningkast 3-5, til tross for at brunost også er rik på karbohydrater, fett og kalorier.
Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat. Opplysningen til testene hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker.
Når det er nødvendig henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen.
Vi gjør oppmerksom at på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdater forpakningen. Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.
I dag presenterte TV 2-ledelsen spareplanen «TV 2 2020». 350 millioner kroner skal spares. 177 ansatte må forlate TV 2s lokaler. Samtidig har ledelsen iverksatt flere tiltak. All nyhetsproduksjon skal foretas i regi av TV 2 Nyhetskanalen, og de skal satse ytterligere på den digitale betalingsløsningen Tv 2 Sumo.
Det er dramatiske, men fornuftige valg. La meg foreslå ett til: At TV 2 dropper lobbyvirksomheten opp mot Storting og kulturminister, skrinlegger planene om å skaffe seg en form for statsstøtte før allmennkringkasteravtalen går ut ved nyttår, og nyter full frihet fra og med 1.1.2017.
Da kan kanalen slutte med det ekstremt kostnadskrevende dobbeltløpet det er å drifte redaksjoner i både Oslo og Bergen. De kan kutte ned på det som må være absurd høye reiseutgifter, skjære ned på dobbeltarbeid og reisedøgn, spare miljøet for mildt sagt unødvendige flyutslipp.
Bare fuglene vet hvor mye penger TV 2 ukentlig kaster ut av flyvinduet mellom Oslo og Bergen.
Med ett hovedkontor kan TV 2 konsentrere seg om det som var det opprinnelige formålet for opprettelsen av kanalen i utgangspunktet: Å lage et kommersielt og godt alternativ til NRK.
Men for TV 2 er dette kaoset tilsynelatende ikke kanalens problem.
Det er statens.
«Vi har ett klart mål», sa TV 2-sjef Olav T. Sandnes under pressebriefingen tidligere i dag. «Å fortsatt sikre at vi er kommersiell allmennkringkaster i framtida». Og gjentok kanalens ønske om en «relevant motytelse» fra staten for å få dette til.
Det er altså de, eller rettere sagt vi, som skal hoste opp millionene TV 2 skal kunne kaste ut av flyvinduet i framtida.
Er Bergen virkelig verdt det?
Eller er det på tide å innse at hele ideen om en kommersiell allmennkringkaster med base i Bergen ikke fungerer lenger.
Tysk politi har pågrepet en 29 år gammel butikksjef som anklages for å ha banket opp en butikktyv så kraftig at han døde av skadene.
Offeret, en 34 år gammel mann fra Moldova, ble tatt i en matbutikk 17. september og anklaget for å ha stjålet varer. I stedet for å bli overlevert til politiet, ble mannen mishandlet.
To dager senere oppsøkte 34-åringen en lege med alvorlige skader i ansiktet, og deretter ble han i all hast innlagt på sykehus. Dagen etter døde han av hodeskadene han var påført.
Butikksjefen ble pågrepet tirsdag og siktet for kroppsskade med døden til følge.
(Dagbladet): Cristiano Ronaldos privatfly krasjet under landing på flyplassen El Prat i Barcelona mandag denne uka. Det melder både spanske AS og Marca.
Ronaldo var ikke om bord på flyet som fikk mindre skader under landingen som ikke gikk helt som planlagt. Spanske aviser rapporterer at landingsutstyret kollapset og at flyets understell fikk skader.
Ingen personer ble skadd, men rullebanen der uhellet skjedde ble stengt for en kort periode.
RÃ¥dyrt
Ronaldos kjøpte flyet av typen Gulfstream G200 for 15 millioner euro – 135 millioner kroner – i fjor. Ifølge lokale medier er var flyet leid ut til et firma da uhellet skjedde.
Flyet tar åtte personer er av den lukseriøse typen. Det har internettforbindelse, sovemuligheter, mikrobølgeovn og kjøleskap.
Ronaldo var midt i forberedelsene til Champions League-kamp i Tyskland da han trolig fikk rapportene.
Legia Warszawa må spille for øvrig spille hjemmekampen mot Real Madrid i Champions League uten tilskuere.
Det er straffen for Legia-fansens oppførsel i 0-6-tapet mot Borussia Dortmund tidligere i måneden.
Enkelte supportere var i klammeri med sikkerhetsvakter på stadion, mens andre kastet bluss ut på banen. I tillegg er det blitt rapportert om antisemittisk tilrop.
Det europeiske fotballforbundet (UEFA) har også gitt den polske klubben en bot.
Årets gruppespill er Legias første i Champions League på 20 år. Tirsdag ble det 0-2-tap borte mot Sporting Lisboa.
(Dagbladet): I dag falt dommen i saken der komiker Kristian Valen var tiltalt for trusler mot offentlige tjenestemenn, og for å ha vært i besittelse av et et plombert våpen på offentlig sted.
Retten vurderer at Valen i begge tilfeller har opptrådt straffbart.
Ifølge dommen dømmes Valen til 21 dagers ubetinget fengsel, han må også betale saksomkostninger på 15 000 kroner. Retten anser trusselen mot de to polititjenestemennene som som det alvorligste. Fra dommen blir det trukket seks dager som Valen allerede har sittet i varetekt.
Valen anker dommen. Det skriver Valens forsvarer, John Kristian Elden i en SMS til NTB.
– Han er sterkt uenig i at han har framsatt trusler, og det er uforståelig at noen skal puttes i spjeldet for å legge ut bilder på Facebook, skriver Elden i en SMS til NTB.
To forhold
Det ene forholdet Valen er dømt for stammer fra fredag 5. februar i år, da Valen la ut bilder av to politibetjenter som hadde rykket ut og bistått ambulansetjenesten på hans bopel.
På Facebook skrev han: «10 000 kr til de som kjenner og vet hvor disse politifolka bor» og «Neste gang tror eg de vil angre».
I tillegg var valen tiltalt for å ha oppholdt seg på offentlig sted med våpenetterligning. Denne hendelsen skjedde lørdag 17. september, da komikeren ble pågrepet i kamoklær og med en pistol på Aker brygge.
- Ikke for å true
Da den kjente komikeren og artisten møtte i Oslo tingerett 26. september, erkjente han ikke straffeskyld for noen av forholdene han var tiltalt for.
Han forklarte i retten at han ikke mente å true noen.
- Jeg skrev ikke Facebook-meldinga for å skremme eller true noen. Jeg var fortvilet. Politi og ambulansepersonell tok med seg kjæresten min mot sin vilje. Hun ville ikke dra uten meg, men jeg fikk ikke lov til å være med, fortalte Valen om Facebook-reaksjonen.
VÃ¥pensamling
Valen har også tidligere hatt problemer med politiet. I 2007 ble politiet møtt med automatvåpen da de ankom leiligheten hans. Valen forklarte i sin forklaring at han har en stor våpensamling.
- Jeg har i dag en stor vÃ¥pensamling, men ingen fungerer – de er en del av mine rekvisitter, sa han før han fortsatte:
- Jeg har alltid hatt respekt for politet, men har også hatt store utfordringer med politiet etter at jeg flyttet til Oslo.
Før politiet ankom Valens adresse i 2007 hadde han skutt med en MP5-maskinpistol for å skremme en person han skimtet i leiligheten sin på St. Hanshaugen i Oslo. Skuddet knuste et dusjkabinett.
Det resulterte i at politiet beslagla i alt 25 tidligere militærvåpen i leiligheten hans, og tok dem med seg for å sjekke om Valen hadde våpenkort på dem. Flere av våpnene skal ha vært av en type som svært få privatpersoner i Norge får tillatelse til å oppbevare.
Han ble da siktet for brudd på våpenloven og episoden førte til at Valen måtte betale en bot på 10.000 kroner.
Det har ikke lykkes Dagbladet i å få en kommentar fra Valens forvarer, John Christian Elden.
(Finansavisen): Europas største investeringsbank, og Tysklands største bank, Deutsche Bank, har fått mye oppmerksomhet i det siste, skriver Finansavisen i dag.
Banken har slitt med et svakt makroklima og derav svak inntjening. Resultat etter skatt i 2. kvartal 2016 var på skarve 20 millioner euro, ned fra 818 millioner euro i samme kvartal i fjor. Netto inntekter falt samtidig fra 9.177 millioner euro til 7.386 millioner euro.
Aksjen har falt med over 67 prosent siden toppen i april i fjor, og de siste ukene har vært ekstra tunge for aksjonærene.
Det siste kursfallt ble trigget av et krav fra amerikanske myndigheter på 14 milliarder dollar, som skriver seg subprimelån som ble pakket inn som verdipapirer og solgt i årene før finanskrisen i 2008 inntraff.
Investorer frykter at selv om banken klarer å forhandle seg frem til et forlik på kun en tredjedel av kravet, kan det likevel føre til at banken trenger å hente kapital, skriver avisen.
Deutsche Bank (DB) er ingen hvilken som helst bank. I tillegg til å være Europas største investeringsbank, er den Europas tredje største bank målt i totale eiendeler etter HSBC og BNP Paribas.
Banken har verdens nest største derivatportefølje og i juni fastslo IMF at DB er den banken i verden som utgjør den største systemrisikoen.
DNB verdt 37 mrd mer
Basert på dagens kurs på Deutsche Bank, etter en oppgang på 0,65 prosent på børsen i Frankfurt i dag, en børsverdi på ca. 136 milliarder dollar. Til sammenligning har DNB, etter en oppgang på 2,6 prosent i dag, en børsverdi på 173 milliarder kroner.
Og selv om man slår sammen børsverdien på de to største bankene i Tyskland er de to til sammen bare verdt 20 prosent mer enn DNB.
DNB har dermed en børsverdi som er 37 milliarder kroner høyere enn den største banken i Tyskland. Og dette har skjedd til tross for at DNB har falt 26 prosent på Oslo Børs siden april i fjor.
Aksjekursen på Deutsche Bank har imidlertid falt hele 67 prosent, fra 33 euro i april i fjor til 10,86 euro i dag, og dermed har man den litt snodige situasjonen at den største banken i Tyskland er mye mindre verdt enn Norges største bank.
Og sammenlignet med DNB er DBs balanse seks ganger større og bokført egenkapital er tre ganger så stor. Likevel er DB nå altså mindre verdt enn vår egen DNB, delvis på grunn av usikkerheten rundt bankens evne til å betale boten, snakk om at banken trenger tilførsel av kapital og at den kan gå over ende hvis den ikke får inn mer penger, skriver Finansavisen.
- Ta ned risiko
Deutsche Bank er hovedfokuset til Swedbanks kredittanalytiker Pål Ringholm om dagen. Han tror ikke at en eventuell kollaps vil få så store smitteeffekter at det starter en ny finanskrise.
– Men dette er uansett øverst på bekymringslisten min. Min anbefaling på kredittsiden er å ta ned risikoen, sier kredittanalytikeren, til avisen.
Raw Air er navnet på den norske hoppuka i mars. Med 16 tellende hopp på rad og ingen fridager blir det en intens turnering på tampen av sesongen.
– Dette blir en fantastisk sjanse til å ta sporten et steg videre. Vi blir enda råere og tøffere, og en slik turnering kan utvikle sporten, sier landslagstrener Alexander Stöckl til NRK.
Torsdag ble planene for nyvinningen presentert. Hopprennene skal gå i fire norske bakker i løpet av ti dager. I tillegg skal resultatene fra laghopp og kvalifiseringsomgangene telle med i konkurransen.
Det største
I alt blir det dermed 16 strake hopp av betydning. Turneringen har oppstart 10. mars, som betyr at hopperne kommer rett fra VM i Lahti.
– Raw Air blir det største Hopp-Norge har sett på lang tid. Vi er stolte og ydmyke over å få skape et så viktig arrangement i Norge. Dette blir trolig Norges største idretts- og kulturarrangement og vil få stor oppmerksomhet også utenfor våre landegrenser, sier arrangementssjef Arne Åbråten i Norges Skiforbund.
Det skal hoppes i Holmenkollen, Lillehammer, Trondheim og Vikersund.
– Vi er godt i gang med planleggingen og vet at logistikken blir svært viktig. Heldigvis har vi erfarne arrangører og ikke minst frivillige med oss på laget, forteller Åbråten.
Stolt
Daglig leder for Holmenkollen Skifestival, Kristin Vestgren Sæterøy, ser fram til å innlede hoppuka.
President Stig Hamstad i Skiflyvning Vikersund følger opp: – Vikersund-publikumet, og ikke minst de tusen frivillige i Vikersund, vil uten tvil sette sitt preg på den nye turneringen allerede fra første år.
(Dagbladet): I 1984 oppdaget forskere fra Ohio State University noe overraskende på Antarktis.
1600 meter over havet, på den transatlantiske fjellkjede, fant de spor av alger, som ellers befinner seg på havbunnen.
Spørsmålet var: Hvordan hadde de kommet helt opp dit?
I 2002 fulgte en verden sjokkert med mens hele Larsen-breen på Antarktis forsvant på bare en måned. 3000 kvadratkilometer isbre løste seg opp i havet.
Samtidig har FNs klimapanel fått kritikk for at de rådende klimamodellene ikke tar hensyn til alt som påvirker isbreene, blant annet observasjoner om kalving på isbreene på Øst-Antarktis de siste årene. Forsker og professor Reed Scherer fra Norhern Illinois University og hans kolleger mener nå å ha funnet en modell som passer bedre med terrenget.
Og konsekvensene er skremmende.
- Kan utslette store byer
På nittitallet fulgte forsker Scherer, som da var bachelor-student, debatten rundt hva som egentlig skjedde i Pilocen-epoken for tre millioner år siden. Skillet gikk mellom dem som trodde algeavtrykkene de fant på 1600 meters høyde skyltes at isen på Øst-Antarktis på et tidspunkt hadde kollapset og dermed falt ned, før den seinere var løftet opp. Og dem som mente det var helt utenkelig, at det istedet måtte være vind som hadde fraktet fossilene opp på isfjellet.
Sammen har de publisert en artikkel i tidsskriftet Nature, først omtalt i Washington Post med sin nye modell. Implikasjonene får andre klimaforskere til å ta fram de store ordene.
- Under høyutslippsscenarioet vil det 22. århundret bli et helvete. Det vil være en utenkelig stigning av havet. Det kan utslette mange store byer og noen nasjoner fra kartet. Det vil bli århundret for exodus fra kysten, sier Ben Strauss, som leder et program om havnivå ved Climate Central i New Jersey til Washington Post.
HAR PUBLISERT NY MODELL: Reed Scherer er tilknyttet Universitetet i Illinois, men har også forsket ved Uppsala i Sverige. Foto: Norhern Illinois University Vis mer
Dersom den nye modellen stemmer kan det altså bli verre.
Ny modell hevdes å forklare bedre
Modellene er basert på anslag om temperatur i atmosfæren og i havene. I 2007 påpekte også norske klimaforskere at observasjonene ikke stemte med modellene.
«Det er observert økt kalving rundt kanten av både Grønland og Antarktis de siste årene. Flere fysiske prosesser som tar del i denne istransporten er ennå mangelfullt forstått. Derfor har en ikke realistiske modeller som kan beskrive det som skjer», skrev Ina Kindem og Sigbjørn Grønås i en kronikk på forskning.no.
SMELTET: De røde feltene angir områder forskerne tror ikke var islagte en periode i Pliocen. Vis mer
Hovedsynderen når det gjelder stigningen av havnivået, har man antatt var utvidelse av vannet i havet, som skjer fordi det blir varmere. Som den nest største synderen har man regnet smelting av breene utenfor polene. Grønlandsisen og Antarktis har derimot blitt regnet som ganske stabile.
I studien publisert i Nature, har forskerne (primært David Pollard) utviklet en modell for å reprodusere prosessene de mener skjer når isen smelter.
Ifølge deres modell vil isen på Antarktis smelte såpass at havnivået stiger mer enn en meter før 2100 og mer enn 15 meter i 2500. Og det med dagens nivå av global oppvarming.
- Enten var dataene feil, eller så var modellen feil.
Dagbladet får fatt i Reed Scherer mens han er i bilen på vei til Lamont Earth Observatory som tilhører Columbia University i New York.
- Enten var våre data feil, eller så var modellen feil. Nå sammenfaller det bedre, sier han til Dagbladet.
- De tidligere modellene hadde ikke med all fysikken som påvirker isen. Is forsvinner ikke bare når det blir så varmt at de kan smelte, det er mye mer komplisert.
Det som skjedde i 2002 var at vann kom ned i sprekkene i breen som allerede var der. Sprekkene ble dypere, helt til store deler av breen løsnet i store biter. Dermed går prosessen fortere enn om ved «vanlig» smelting.
- Poenget er: Det tar lengre tid å smelte is ,enn det tar å få det til å falle i vannet. Det viste utraderingen av Larsen-breen i 2002. Det lærte oss mye om hvordan prosessen fungerer og hva vi skal se etter. Det handler ikke bare om smelting, men om å komme til en terskel.
Det var da funnene fra denne hendelsen ble publisert at Scherer kom på debatten fra han var bachelorstudent.
DIATOM/KISELALGER: Slik ser fossilene av algene som ble funnet langt inn på land på Antarktis ut. Vis mer
- For tjue år siden var det bare noe jeg kunne tegne som en tegning, men nå hadde vi modellen som kunne teste det.
Det som skjer, er en liten seier til den dynamiske leiren. Det tyder nå på at isen er dynamisk og trekker seg svært hurtig tilbake så lenge den er i kontakt med vann, i motsetning til det de i den statiske leiren har trodd.
Ettersom isen trekker seg tilbake og trykket på landmassen under minker, hever den seg langs kysten av Antarktis. Der det tidligere var hav, vil sedimentene som inneholder algene tørke ut, og lettere bli fraktet av vinden opp på isen.
- Jeg vet ikke hvordan han vil ta det
Scherer er spent på tilbakemeldingen fra fagmiljøet.
- Jeg har ikke fått så mye feedback enda. Det er fortsatt noen som mener at Øst-Antarktis ikke forandret seg. Vi får se hva folk sier de neste ukene Dave Harwood var den som først fant algefossilene, og mente tilbaketrekningen av isbreen var større for tre millioner år siden. Jeg vet ikke hvordan han vil ta det. Det jeg sier her, er at han har rett men av feil grunner.
- Dette støtter synet at det ikke trengs så mye oppvarming før isen trekker seg tilbake mye.
Kan ikke stoppes, men sakkes
Nå vi spør om mulighetene for å slippe unna de verste klimaendringene er ikke svaret veldig optimistisk.
- Vi kan ikke stoppe det, men vi kan sakke ned tilbaketrekningen av iskanten.
- Hvor mye bedre må vi bli for å få til det?
- Det spørs hvor mye risiko du vil ha, hehe. Vi kommer ikke til Ã¥ skru av oljekranene, og hvis du hører pÃ¥ Trump skal han utvide kullutvinningen fordi han ikke tror pÃ¥ menneskeskapte klimaendringer. Vitenskapsfolk er de første til Ã¥ si at vi ikke vet alt. … Men det betyr ikke at vi ikke vet mer enn … folk, sier Scherer og ler.
- Men at han sier han vet ting når han ikke vet er veldig frustrerende.
- Hva pleier du å si til folk som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?
- Det første jeg sier er at klimaet bryr seg ikke om din politiske filosofi. Klimaet gjør som det gjør. Og så sier jeg at hvis du er syk, går du til den beste doktoren med den beste utdannelsen som kan mest om sykdommen din. Ikke fyren i enden av baren. Så hvorfor skal du på dette feltet tro på fyren i enden av baren og ikke en som har dedikert livet sitt til å forstå problematikken?
Det andre argumentet han får er «din egen forskning sier at det endrer seg hele tiden. Hvordan kan du da si at det er menneskeskapt?»
- Svaret er at endringen går så mye fortere enn den ville gjort i en verden med mindre karbondioksid. Jeg forsker mest på Vest-Antarktis, ikke øst, og det jeg ser der gjør meg enda mer bekymret. Men denne studien viser at det er grunn til å være bekymret over østsiden også, det er ikke bare en stabil isblokk.
- Hvorfor er du mer bekymret for vestsiden?
- Det meste av isen er under havnivået, og en stor andel er i kontakt med havet, som varmer det opp. Vi har funnet fisk under isen langt fra iskanten, og det skaper bekymring. Men det kommer det mer om i neste artikkel vi publiserer.
Han er ikke veldig optimistisk på vegne av politikere og velgere.
- Vi skal liksom være en intelligent art. Vi har tatt mange dårlige valg, så nå må vi ta noen gode snart.
- Spørsmålet er ikke om det vil skje
Kerim Hestnes Nisanciogluer professor ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen. Han sier IPCC jobber med å ta med de nye estimatene i sine modeller.
JOBBER MED FORTIDSKLIMA: Kerim Hestnes Nicancioglu er ekspert på fortidsklima, isbremodellering og havnivå og er med stort EU prosjekt på temaet. Foto: UIB Vis mer
- Det som er spesielt i Antarktis er at isen er i kontakt med havet. I et varmere klima med mer smelting, oppstår det sprekker med smeltevann, og isen brytes hurtig av og smelter langs kysten. Det er dette som gjør at noen av de nyere estimatene for iskappens bidrag til havnivå er høyere enn de var før. IPCC har ikke inkludert disse prosessene i sine beregninger, men det arbeides nå intenst med dette.
Han forteller at de fra egen forskning på Grønlandsisen ser at is som er i kontakt med vann smelter raskere enn is på land. Dette skjer frodi det blir mer smeltevann på overflaten kombinert med effektiv sprekkdannelse.
- Det vi forskere frykter er at det vi ser i dataene om havnivået i Pliosene kommer til å bli realiteten i et varmere drivhusklima, gitt at dagens nivå med 400ppm CO2 i atmosfæren vedvarer, sier han til Dagbladet.
- Spørsmålet er ikke om vi får ti meter eller mer havnivåstigning, men heller hvor raskt det vil skje.
«Egon restaurantene (sic) benytter de beste råvarer fra norske leverandører», heter det på nettsidene til Egon.
Peppes Pizza «er stolte av å kunne tilby de beste kvalitetsingredienser», mens Big Horn Steak House presiserer at de bruker «førsteklasses norske råvarer».
Matkontrollens smakspanel kan avsløre at de serverer ferdigmat.
Hemmelighold
Matkontrollen har gjentatte ganger spurt restaurantene om å få komme inn på kjøkkenet deres, men hverken Peppes eller Egon vil slippe dem inn, primært av «konkurransemessige hensyn».
Big Horn slapp matkontrollen inn, og hvordan det ser ut på kjøkkenet deres kan du se på Matkontrollen på TV2 i kveld klokken åtte.
- Dersom de virkelig hadde hatt så gode råvarer som de hevder, ville de stolt vist det frem. At de ønsker å skjule det er veldig urovekkende, sier Eriksen til Matkontrollen.
- Da lurer jeg på hva de holder på med bak lukkede dører. Det er viktig med åpenhet, og spesielt for sluttforbrukeren som betaler penger for dette.
- Det er ofte noen kjennetegn for mat som er halv- eller halvfabrikata. Det brukes gjerne mer konserveringsmidler, mer salt og annet for at maten skal tåle å ligge lenger, sier matanmelder Blomberg-Nygård.
- Hvis råvarene har blitt for sterkt varmebehandlet, som kan skje industrielt, kan det lett skilles fra mat som har blitt laget i et godt restaurant-kjøkken, sier matforsker Eklund.
Konklusjonen til ekspertpanelet er at restaurantene lover for mye.
- De bruker ord som «mat lagd med kjærlighet», «hjemmelaget» og «beste råvarer». Jeg synes faktisk begge restaurantene faller gjennom på alt det, sier Mohn Gaustad.
- Har de for dårlig tid? Tas det snarveier? Er kravet til fortjeneste for høyt? Det blir i alle fall jukset underveis, sier restaurantanmelder Blomberg-Nygård. Han reagerte spesielt på de fløtegratinerte potetene fra Egon.
- Potetene hadde det jeg pleier å kalle «plast-smaken». De smakte vakuum-pose.
Egon: Pose-potere og bakeoffbrød
Egon nekter å møte Matkontrollen for intervju, men i en e-post innrømmer de at de fløtegratinerte potetene er fra vakuumpose. «De markedsføres heller ikke som hjemmelaget», skriver daglig leder i Egon, Dan Robert Halshamn.
De innrømmer også at brødet er laget på fabrikk som såkalt bake-off, og at noen av grønnsakene er maskinkuttet.
De mener derimot at ekspertene hadde feil i at sausene ikke er hjemmelaget, de lages lokalt på hver eneste Egon-restaurant.
- Dersom de sausene er laget fra bunnen av på restauranten, hvorfor? For de smaker jo akkurat det samme som du kunne kjøpt, sier matanmelder Blomberg-Nygård.
På spørsmål om de lover for mye i reklamen gir de følgende svar: «Egon får levert sine råvarer fra Norske leverandører som Grilstad på kjøtt, Bama på grønnsaker samt Vestfoldfugl på kylling. Vi har også i år et samarbeid med Trondheim Slaktehus som leverer dryaged svinefilet.»
Peppes: Ferdiglasagna og storkjøkkenpizza
Peppes innrømmer at lasagnen er behandlet sous-vide, altså vakuumpakket slik mange kjenner fra ferdigmatprodusenter som Fjordland.
Lasagnen, og flere retter, er laget på det de kaller et «storkjøkken». Derfra blir de sendt ut til de ulike restaurantene. Pizzadeigen er produsert på et større bakeri, og blir fryst.
- At tre av mine kokkekollegaer ikke liker de tre rettene vi lagde, synes jeg er veldig trist. Vi lager våre retter akkurat på samme måte som du gjør på kjøkkenbenken hjemme med gode råvarer, bare i litt større porsjoner, sier direktør for mat og drikke i Peppes, Morten Myrseth.
(Dagbladet): TV 2 skal kutte 113 årsverk. Disse kommer i tillegg til de 64 medarbeiderne som allerede har takket ja til sluttpakker. Det skriver TV 2 i en pressemelding i dag.
– Vårt mål er å oppnå flest mulig frivillige løsninger. Nå skal vi sammen med tillitsvalgte drøfte den videre prosessen, sier administrerende direktør i kanalen, Olav T. Sandnes i pressemeldingen.
Fram mot dagens møte har spekulasjonene gått høyt om hvorvidt TV 2-ledelsen må ty til oppsigelser for å komme i mål med kuttene, og hvor mange som dermed mister jobben.
Veien mot 2020
I pressemeldingen understreker direktøren at TV 2 i for stor grad er avhengig av lineær-tv, og varsler økt satsning på TV 2 Sumo.
Letingen etter en TV 2 Sumo-direktør som skal bygge den nye organisasjonen er allerede igangsatt. Kanalen har tidgliere antydet et behov for å spare 350 millioner kroner fram mot 2020.
I følge Dagens Næringsliv skal styret ha avgjort kanalens skjebne under en telefonkonferanse mellom styremedlemmene torsdag morgen.
Kommunikasjonssjef i TV 2 Jan-Petter Dahl ønsket ikke å kommentere noe i forkant av allmøtet og pressekonferansen.
Flytter nyhetsproduksjonen
I følge medier24 flytter TV 2 i den nye organiseringen all nyhetsproduksjon til TV 2 Nyhetskanalen.
– I den nye organiseringen vil all nyhetsproduksjon foregå i TV 2 Nyhetskanalen, sier nyhets- og sportsredaktør Jan Ove Årsæther i en melding til medier24.
Nettstedet skriver videre at Karianne Solbrække, i dag redaksjonssjef i «God morgen Norge», blir nyhetsredaktør og sjef for Nyhetskanalen i den nye organisasjonen.
Fortsetter som allmennkrinkaster
I følge pressemeldingen ønsker TV 2 å fortsette som kommersiell allmennkringkaster. De skriver at de vil søke på en avtale om , og er posisjonert for daglige nyhetssendinger og hovedkontor i Bergen mot en relevant motytelse for merkostnadene.
– TV 2 vil ha Norges største redaksjonelle miljø, for NRK. Vi skal levere daglige nyhetssendinger, være en alternativ nyhetsleverandør og bidra til en opplyst samfunnsdebatt. Balansen mellom Bergen og Oslo er opprettholdt i den nye organisasjonen, sier Sandnes.
- Vi velger ikke å søke på utlysningen fordi vi ikke kan påta oss omfattende og kostbare tilleggsoppgaver i en krevende tid som nå, uten at de følges av en motytelse, uttalte direktør Sandnes i august.
Veiskille
TV 2 profil Davy Wathne skriver på sin Twitter-profil at dette er en merkedag i TV 2s historie og et veiskille.
Wathne understreker til Dagbladet at han ikke vil bli berørt av spareplanene, men følger nøye med på bedriften har har viet store deler av sitt yrkesaktive liv til.
- Man blir svært knyttet til kollegaene av å jobbe tett sammen slik som man gjør her i TV 2. Mange har sin første arbeidsplass her og knytter sin identitet opp mot jobben de gjør, sier Wathne.
Dagbladet kommer med mer. Har du tips i saken, kontakt oss på e-post: ifj@dagbladet.no
